Veiledning - Melding og rapportering av ulykker til Sjøfartsdirektoratet m.fl.

  • Publisert: 20.11.2013

Last ned veiledning som pdf

Veiledningen gjelder ved normal drift av fartøy som er omfattet av forskrift 27. juni 2008 nr. 744 om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs, herunder flyttbare innretninger, fiskefartøy og fritidsbåter.

Ulykker knyttet til drift av fartøy skal meldes og rapporteres til Sjøfartsdirektoratet eller annen relevant instans som forklart i veiledningen. For fartøy i næringsvirksomhet er det rederiet eller skipsføreren på fartøyet hvor ulykken inntraff som skal gi melding og rapportere til relevant instans.

1. Melding

Med melding menes muntlig melding uten ugrunnet opphold.

Ved behov for assistanse (evakuering, redning m.m.) eller fare for oljeutslipp gis meldingen til hovedredningssentral eller kystradiostasjon. Hovedredningssentralen vil melde videre til øvrige etater (Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Politi, SHT).

Dersom det ikke er behov for assistanse eller fare for oljeutslipp skal meldingen gis til Sjøfartsdirektoratets beredskapstelefon: +47 52 74 50 00 (bemannet 24 timer i døgnet). Sjøfartsdirektoratet melder videre til øvrige etater (Politi, SHT, Kystverket).

Ved ulykke på fritidsbåt kan melding gis til politiet i stedet for å melde fra til de ovennevnte instansene.

Ved utslipp eller fare for utslipp utenfor norsk sjøterritorium skal melding sendes til nærmeste kyststat med høyest mulig prioritet.

2. Rapport

Med rapport menes skriftlig rapport på fastsatt skjema (KS-0197). Skjemaet er tilgjengelig på Sjøfartsdirektoratets skjematjeneste: https://portal.sjofartsdir.no/ .

Skipsfører eller rederi skal rapportere alle sjøulykker og arbeidsulykker skriftlig til Sjøfartsdirektoratet innen 72 timer etter hendelsen – uavhengig av om det er gitt melding om ulykken eller ikke.

3. Rapportering av nestenulykker

Sjøfartsdirektoratet ønsker at det rapporteres om nestenulykker. Det er viktig for direktoratet å bli kjent med informasjon som kan brukes for å bedre sikkerheten om bord.

4. Plikt til sikring av bevis

Statens Havarikommisjon for Transport har mandat til å granske sjøulykker (alvorlige fartøysulykker og arbeidsulykker), og Sjøfartsdirektoratet utøver tilsyn i etterkant av ulykker.

Av hensyn til slik granskning og tilsynsvirksomhet, skal enhver som er involvert i en sjøulykke samle inn og ta vare på alle bevis som kan være nødvendige for denne granskningen og tilsynet.

Politiet har ansvar for etterforskning av straffbare forhold.

5. Hva informasjonen brukes til

Kunnskap om ulykker og hvorfor de skjer er viktige for sjøsikkerhetsarbeidet. Sjøfartsdirektoratet bruker ulykkesstatistikk og rapporter slik:

  • vurdering av behov for tiltak og oppfølging av fartøy, rederi og skipsfartsnæringen generelt
  • utarbeidelse av faste statistikker
  • som grunnlag for erfaringsoverføring
  • identifikasjon av fokusområder
  • risikovurderinger og analyser
  • samfunnsøkonomiske analyser

I tillegg avgir direktoratet data til en rekke forskjellige formål nasjonalt og internasjonalt.

6. Hvilke ulykker er melde- og rapporteringspliktige?

Type hendelseBeskrivelseMeldingRapportering

Svært alvorlig sjøulykke

  • Fartøyet har gått tapt,
  • noen har omkommet.
  • det er påført betydelig skade på miljøet, eller
  • det har vært umiddelbar fare for noe av dette med et passasjerskip.

JA

JA

Sjøulykke

Betydelig skade på person.

  • Med betydelig skade på person menes en skade som har resultert i tap av normal arbeidsevne i mer enn 72 timer, når tapet av arbeidsevnen gir seg utslag innen 7 dager fra den dato skaden inntraff.

Fartøyet

  • har eller må antas å ha gått tapt,
  • er forlatt,
  • er betydelig skadet. Fartøyet regnes for å være betydelig skadet når skaden påvirker fartøyets strukturelle integritet, ytelse eller operasjon, og dette krever en større reparasjon eller erstatning av en viktig del eller deler, eller skaden krever at fartøyet blir destruert.
  • har grunnstøtt eller vært involvert i et sammenstøt eller hendelse som medfører at det ikke lenger er funksjonsdyktig, og derfor må tas ut av drift.

JA

JA

Alvorlig fartøysulykke

En ulykke hvor det har vært brann, eksplosjon, sammenstøt e.l., ekstreme vær- eller isforhold, sprekker eller feil på skroget mv. og som fører til en av følgende:

  • maskinstans, betydelig skade i innredningen, betydelig strukturell skade, herunder vanngjennomtrengning i skroget, slik at fartøyet ikke er i stand til å fortsette seilasen,
  • forurensning, eller
  • havari som gjør det nødvendig å taue fartøyet eller få assistanse fra land.

JA

JA

Andre fartøysulykker

Grunnstøting og kollisjon som ikke er å anse som alvorlig ulykke, sjøulykke eller svært alvorlig sjøulykker.

Grunnstøting:

Enhver grunnberøring – uavhengig av skadeomfang.

Kollisjon:

  • Kollisjon med andre fartøy uavhengig av skadeomfang.
  • Kollisjon med objekter og installasjoner (fyr, merker, kaianlegg, akvakulturanlegg mv.), dersom kollisjonen medfører skade som forårsaker driftsavbrudd for eget fartøy eller objektet/installasjonen.

JA

JA

Arbeidsulykke

En hendelse i forbindelse med utførelse av arbeid som har medført skade på den som har sitt arbeid om bord.

For å være rapporteringspliktig må skaden

  • ha resultert i tap av normal arbeidsevne i mer enn 72 timer, når tapet av arbeidsevnen gir seg utslag innen 7 dager fra den dato skaden inntraff, eller
  • være av alvorlig art

Skaden kan på et senere tidspunkt vise seg å være mer alvorlig en først antatt. Hvis skaden ikke er meldt tidligere, skal rapport snarest mulig sendes til Sjøfartsdirektoratet.

Punktene nedenfor kan være til hjelp når det skal vurderes om skaden er av en slik karakter at den skal rapporteres:

  • Hodeskade/hjernerystelse (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser)
  • Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingre eller tær)
  • Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.)
  • Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike)
  • Forgiftning (med fare for varige helseskader som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning)
  • Bevissthetstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel)
  • Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent) av kroppsoverflaten)
  • Generell nedkjøling (hypotermi)
  • Skade som krever sykehusbehandling (unntatt enklere poliklinisk behandling)

JA – dersom evakuering nødvendig

JA

Forurensing eller fare for forurensing

  1. Utslipp eller sannsynlig utslipp av olje eller skadelige, flytende stoffer, som overstiger den mengde eller det utslipp som til enhver tid er tillatt etter bestemmelsene i MARPOL 73/78, og uansett av hvilken grunn utslippet skjer,
  2. tap/utslipp eller sannsynlig tap/utslipp av farlige eller skadelige stoffer i pakket form, herunder stoffer i transportabel tank eller tankkjøretøy, samt om det er kjøretøy, fraktcontainer eller andre lastetransportenheter inneholdende pakker, eller
  3. utslipp, eller sannsynlig utslipp av farlige kjemikalier eller farlige flytende gasser.

JA

JA

7. Melding av yrkesskade og yrkessykdom

Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til NAV innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde.

Til toppen