Internasjonalt båtførersertifikat (ICC)

ICC er en forkortelse for International Certificate of Comepetence. Sertifikatet gir deg rett til å føre fritidsbåt i andre land som har akseptert ICC som båtførerbevis.

Det kan også være at private aktører i land som ikke offisielt har akseptert ICC vil kreve dette for å tillate utleie.

For å få ICC, må du bestå den nasjonale båtførerprøven, i tillegg til at du må bestå en praktisk prøve på motorbåt eller seilbåt. Du må også fylle ut en egenerklæring om helse. Hvilket fartøy den praktiske prøven avlegges på vil gjenspeiles i sertifikatet.

Vi anbefaler deg å undersøke om det kreves ICC for å leie eller låne fritidsbåt i landet du skal besøke.

I dag er følgende land tilknyttet ICC:
 
Belgia, Bulgaria, Finland, Hviterussland, Irland, Kroatia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Nederland, Norge, Polen, Romania, Serbia, Slovakia, Storbritannia og Nord-Irland, Sveits, Sør-Afrika, Tsjekkiske republikk, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike.

Det er i tillegg land som ikke er med i ordningen, men som allikevel vil kunne stille krav til ICC eller akseptere det som gyldig førerdokumentasjon.

Sjøfartsdirektoratet anbefaler på generelt grunnlag at personer som skal reise utenlands, og som planlegger å leie fritidsbåt, kontakter det aktuelle lands sjøfartsadministrasjon og utleier, for å avklare eventuelle krav til ICC.

Les hele resolusjon 40 om ICC, nye medlemsland fra 2017 og retningslinjene tilknyttet resolusjonen.

Her finner du en oversikt over Internasjonalt båtførerbevis (ICC), utstedt i andre land.

Det er 3 krav som må oppfylles før man kan søke om ICC:

Dekkoffisersertifikat etter STCW-konvensjonen, D1-D6, kvalifiserer til ICC for motor- og seilbåt.

ICC finnes i to varianter: kystsertifikat og kanalsertifikat, hvor kanalsertifikatet var det opprinnelige sertifikatet.

I Norge er det per i dag kun muligheter for å ta ICC-kystfarvann for motorbåt og/eller seilbåt. Det er foreløpig ikke mulig å ta kanalsertifikatet. Bakgrunnen for dette er at vi ikke har kanaler i Norge som krever kjennskap til CEVNI. Når Norge vedtok resolusjonen i 2011 ble det derfor heller lagt prioritet på kystsertifikatene.

Hvilket fartøy den praktiske prøven for ICC-kystfarvann avlegges på (seilbåt eller motorbåt) vil gjenspeiles i rettighetene på sertifikatet.

Les mer om den praktiske prøven for ICC

ICC gir de samme rettighetene som et vanlig båtførerbevis, altså norske fritidsbåter inntil 15 meter.

Merk at når du er i utlandet må du også forholde deg til regelverket i det landet, og landet er ikke forpliktet til å gi deg de samme rettighetene.

Du bør alltid ta kontakt med myndighetene i det landet du skal besøke for å finne ut hvilke krav til sertifikat som gjelder.

ICC ble opprinnelig opprettet for å tillatte fritidsbåter å navigere langs elvene Rhinen og Donau, som begge går gjennom flere europeiske land. Det var opprinnelig kun et kanalsertifikat der målet var å standardisere kvalifiseringen som trengtes for å navigere i de to store elvene, da hvert av landene som elvene gikk gjennom hadde sine egne sertifiseringskrav.

Senere utviklet ICC seg til å ikke bare gjelde elver, men til å også gjelde kystfarvann. Det finnes altså to ulike typer ICC-sertifikat, et for elver og et for kystfarvann. I Norge er det per i dag kun mulig å ta ICC for kystfarvann. Dette kan tas på motorbåt og/eller på seilbåt. Hvilket fartøy den praktiske prøven avlegges på vil gjenspeiles i rettighetene på sertifikatet.

ICC er utgitt under FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). UNECE er et organ under FN som jobber for et effektivt, harmonisert og trygt pan-europeisk transportsystem.

Det er UNECE sin resolusjon 40 som regulerer ICC, og det er her regelverket rundt sertifikatet ligger, slik som pensumkrav og retningslinjer rundt utstedelse.

UNECEs nettside

Les resolusjon nr. 40 i sin helhet

Når du besøker et annet land blir du i de fleste tilfeller pålagt å følge den maritime lovgivningen til landet du besøker, i tillegg til at du fortsatt må forholde deg til reglene i landet hvor fartøyet ditt er registrert (flaggstaten). Regelverket for fritidsbåter kan variere betydelig fra land til land, og det kan være veldig forskjellig hva som kreves av det enkelte land for utstedelse av nasjonale fritidssertifikater. ICC er ment å bidra til å overvinne vanskelighetene disse forskjellene kan forårsake.

Et ICC-sertifikat utstedt av et land som har vedtatt resolusjon 40, indikerer at innehaveren av sertifikatet har den kompetansen som kreves av resolusjonen for at sertifikatet skal kunne utstedes. Det er med andre ord en forsikring fra en regjering til en annen om at innehaveren av sertifikatet er kompetent til å føre en fritidsbåt, til tross for ikke å inneha det besøkte landets nasjonale sertifikat.

Gyldigheten av ICC er ofte misforstått. ICC er ikke tilsvarende EUs førerkort for biler, som alle land innenfor EU/EØS er forpliktet til å akseptere.

ICC sin gyldighet bestemmes av det besøkte landet, og blir dermed ikke et fullt ut internasjonalt sertifikat. Det er likevel et verdifullt dokument når du ferdes med båt i utlandet, og ICC er det eneste tilnærmede internasjonale sertifikatet vi har for fritidsbåtbrukere i dag.

Noen land godtar kanskje ICC som et alternativ til sine nasjonale krav og sertifikatet. Dette bør imidlertid aldri forventes, da ICC aldri har hatt som intensjon å være et alternativ til flaggstatens egne krav.

Resolusjon 40 setter ingen begrensninger på størrelsen på fartøyet sertifikatet kan brukes på. Dette bestemmes derfor av det landet sertifikatet blir brukt i. Gyldigheten til ICC knyttes oftest opp mot størrelsen til båten, men det enkelte land kan også begrense hvor langt til havs du kan gå, eller hvilken type båt du kan bruke. Landene kan også nekte å godta ICC som gyldig kvalifikasjonsbevis dersom de ikke har vedtatt resolusjon 40.

Det er opp til deg selv å gjøre de nødvendige forberedelsene før du tar ICC i bruk i et annet land. Du anbefales derfor å undersøke om ICC godtas som gyldig kvalifikasjonsbevis i landet du ønsker å besøke, og innenfor hvilke begrensninger sertifikatet eventuelt gjelder.

Det gjøres også oppmerksom på at ICC i utgangspunktet ikke er et krav, og at de landene som har akseptert resolusjonen kan ha ulike regelverk og praksis. Hos enkelte land vil dette i realiteten innebære at det er krav til ICC (uavhengig om du er født tidligere enn 1980). Videre vil utleier, til tross for at et lands sjøfartsmyndighet ikke stiller krav til ICC, allikevel kunne kreve ICC for å leie ut sine fritidsbåter.

Dersom du ønsker å bli godkjent som tilbyder for praktisk prøve ICC må du søke til Sjøfartsdirektoratet. En slik søknad sendes på e-post til post@sdir.no.

Merk e-posten med «søknad som tilbyder av praktisk prøve ICC». Det finnes ikke eget søknadsskjema for en slik søknad, så søknaden kan skrives rett i e-posten med aktuelle vedlegg vedlagt.

Hva skal søknaden inneholde?

Søknaden må inneholde et kvalitetssystem med punktene som er nevnt i dokumentet «retningslinjer kvalitetssystem».

Informasjon som sensors kompetanse og fartøy for avleggelse av prøve, må dokumenteres i søknaden. Dette legges inn i kvalitetssystemet eller som vedlegg.

Før du søker kan det være nyttig å sette seg inn i materialet under:

Retningslinjer for gjennomføring av praktisk prøve

Mal praktisk prøve

Retningslinjer kvalitetssystem

Norge er med i en internasjonal arbeidsgruppe, «Informal Working Group on Recreational Navigation», bestående av representanter fra andre nasjoners maritime administrasjon og representanter fra internasjonale og offentlige organisasjoner.

Hensikten er å opprettholde en dialog om ICC, formidle informasjon om sertifikatet, samt utveksle erfaring rundt praksis og opplæring i fritidsbåt.

Arbeidsgruppen er ledet av UNECE og møtene finner sted på UNECE sitt hovedkontor i Genevè.

Du kan lese mer om arbeidsgruppen her.