Informasjon om CE-merking

Hva er CE-merking?

Fra 16. juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Fra 1. januar 2006 ble det også krav om at motorer skal være CE-merket. Kravet gjelder i hele EØS-området, og viser at produktet er produsert i henhold til EU-regelverket. Det er produsentens ansvar å CE-merke båten. Ved import av brukt båt er importøren ansvarlig for at båten CE-merkes. Reglene om CE-merking finner du i fritidsbåtforskriften. 1

Hvilke fartøy skal være CE-merket?

Fritidsbåter med skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter, skal være CE-merket før disse kan settes på markedet eller tas i bruk for første gang i EØS-området. Fritidsbåter som importeres fra land utenfor EØS-området, må derfor som hovedregel CE-merkes før disse kan settes på markedet eller tas i bruk i Norge.

CE-merking av motorer

Som utgangspunkt aksepteres kun motorer som er CE-merket under produksjonen i henhold til en av de relevante modulene det gis åpning for i forskriftens vedlegg 5 til 13. Dette innebærer at produsenten skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan på tidspunktet for produksjonen av motoren. Motorer produsert før dette tidspunktet anses ikke for å være korrekt CE-merket. For hver motor skal det følge med samsvarserklæring utstedt av motorprodusenten og sertifikat fra teknisk kontrollorgan. Samsvarserklæring utstedt for motorer som er produsert før produsenten ble sertifisert, er ikke gyldig.

Motorer som ikke er korrekt CE-merket kan benyttes i fritidsfartøy som ble tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998.

Hvilke fartøy er unntatt fra krav om CE-merking?

  • Fritidsbåter som er satt på markedet eller tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998
  • Konkurransebåter, merket som sådan av produsenten
  • Historiske båter, båter bygget før 1950 eller tro kopi av slike båter
  • Selvbygde båter for eget bruk, så lenge byggeren eier båten i en periode på 5 år fra den tas i bruk

En uttømmende liste over fartøy som er unntatt krav om CE-merking, finnes i forskriftens § 2.

Import av fritidsbåt

Før fritidsbåter kan settes på markedet eller tas i bruk i EØS-området for første gang, skal disse være CE-merket. Dette gjelder som hovedregel enten båten produseres i EØS-området, eller importeres fra et land utenfor EØS-området (tredjeland), om båten er ny eller brukt. Importeres båten fra et tredjeland, må båten CE-merkes selv om den kun er til eget bruk og selv om det finnes fartøyer av samme type eller modell på EØS-markedet. Fritidsbåter som omfattes av kravene til CE-merking og som importeres
uten CE-merke, vil bli stoppet i tollen 2. Man har da valget mellom å CE-merke båten (gjennomføre etterkontroll), eller sende den ut av EØS-området.

Unntak fra krav til CE-merking ved import:

  • Fritidsbåter som beviselig 3 har vært på markedet eller tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998, uavhengig av hvor båten er produsert
  • Fritidsbåter som er produsert i EØS-området før 16. juni 1998, uavhengig av om disse er satt på markedet eller tatt i bruk i EØS-området
  • Historiske fartøy, merket som sådan
  • Konkurransefartøy, merket som sådan

Avgifter og andre kostnader ved fortolling av fritidsfartøy kan finnes hos Toll- og avgiftsdirektoratet.

Etterkontroll (PCA) av fritidsbåt uten CE-merke

Fra 1. januar 2006 skal importøren sørge for at et teknisk kontrollorgan gjennomfører etterkontroll i henhold til fritidsbåtforskriften § 7 (5). Teknisk kontrollorgan skal blant annet utarbeide en samsvarsrapport (report of conformity) for fartøyet.

Etterkontroll er ofte en omfattende og kostbar prosess. Det skal utarbeides fullstendig teknisk dokumentasjon og foretas beregninger som viser at fartøyet tilfredsstiller kravene til CE-merking. Du må derfor regne med at fartøyet må undergå endringer dersom kravene ikke er tilfredstilt.
Importøren skal utarbeide en samsvarserklæring (declaration of conformity) og sette på eller sørge for påsetting av CE-merke. Dette betyr at importøren bevitner og er ansvarlig for at fartøyet er i samsvar med kravene til CE-merking. Båten kan ikke settes på markedet eller tas i bruk i EØS-området før den er CE-merket.

I en periode fra 1. juli til 31. desember 2005 ble DNV (Det Norske Veritas) og IMCI (International Marine Certification Institute) delegert myndighet til å verifisere den tekniske dokumentasjonen. Dette kan i ettertid ha betydning for båter som er importert i denne perioden, og som enda ikke er ferdigstilt og CE-merket.

Etterkontroll av motorer

Fritidsbåtforskriften § 7 (5) regulerer etterkontroll av produkter som dekkes av forskriften. Denne bestemmelsen må ses i sammenheng med forskriftens øvrige bestemmelser. Forskriftens vedlegg 1 bokstav B og C har krav til eksosutslipp og støy. De vurderinger og godkjenninger som ikke ble utført da motoren ble produsert, må gjøres i ettertid. Dette innebærer at teknisk kontrollorgan må foreta en samsvarsvurdering i henhold til relevante standarder, og deretter utarbeide en samsvarsrapport (report of conformity). På grunnlag av denne rapporten skal importøren utarbeide og signere en egen samsvarserklæring (declaration of conformity) for motoren.

Motor som er montert i fritidsfartøy innfortollet til Norge før 1. januar 2006 er unntatt fra CE-merking.

Hvorfor er det viktig å sjekke om båten er CE-merket?

Det er forbudt å sette på markedet eller ta i bruk en fritidsbåt for første gang som ikke er
CE-merket. Dette er fordi forbrukeren vil løpe en sikkerhetsrisiko, da ikke er gitt noen garanti for at båten er konstruert og utstyrt etter normer utarbeidet på internasjonalt og nasjonalt plan.

I tillegg til at det er forbudt å omsette en slik fritidsbåt uten CE-merke, vil båten være beheftet med en kjøpsrettslig mangel. Dette betyr at en uvitende kjøper vil kunne gjøre innsigelser gjeldende overfor den selger som ikke opplyser at båten ikke er CE-merket. Slike innsigelser kan være retting av mangler, eventuelt prisavslag, erstatning og hevning. Videre vil et forsikringsselskap som hovedregel ikke inngå avtale om skadeforsikring dersom båten ikke er
CE-merket.

Hvordan finner jeg ut om båten er korrekt CE-merket?

Det er viktig å se etter følgende:

  • Har båten et produsentskilt med CE-merke?
  • Har båten identifikasjonsnummer (WIN-kode) på skroget?
  • Har båten brukerhåndbok på skandinavisk språk?
  • Har båten samsvarserklæring?

Produsentskilt

Fritidsbåter skal merkes med et produsentskilt. Skiltet skal være plassert lett synlig, og inneholde følgende opplysninger:

  • Navn på produsenten
  • Største last, inkludert eventuelt utenbordsmotor (kg)
  • Maksimalt antall personer som kan være om bord
  • Konstruksjonskategori A, B, C eller D
  • Symbolet ”CE”
  • Eventuelt nummer til teknisk kontrollorgan, se under
  • Eventuelt merket ”etterkontroll”, se under

Fartøyets identifikasjonsnummer, WIN (tidligere CIN og HIN)

Fritidsbåter som er CE-merket, skal ha et identifikasjonsnummer kalt WIN-kode 4. WIN-koden skal være varig innpreget utvendig i skroget, på styrbord side av akterspeilet. Skilt kan benyttes, dersom dette festes på en slik måte at skiltet ikke kan fjernes uten at dette vil medføre skader i det omkringliggende området i skroget.

WIN-koden er et unikt nummer som gis hvert fartøy som settes på EØS-markedet. Koden opplyser blant annet om hvem som har produsert båten, når den ble produsert og hvilken årsmodell båten er. Koden er derfor ikke et bevis for at båten oppfyller fritidsbåtforskriftens krav til sikkerhet.

For fritidsfartøy bygget i Norge tildeler Sjøfartsdirektoratet produsentidentifikasjon på bakgrunn av søknad fra produsenten. Privatpersoner som skal CE-merke selvbygget skal også søke om å få tildelt produsentidentifikasjon.
 WIN-koden består av i alt 15 tall, tegn og bokstaver.

Eksempel med forklaring:
NO-HXAB7A33G708

  • NO             Produksjonsland (NO for Norge)
  • HXA          Produsentens identifikasjon (MIC)
  • B7A33       Båtens entydige serienummer (bokstavene I, O og Q skal ikke benyttes)
  • G               Produksjonsmåned (A = januar, B = februar, osv.)
  • 7                Siste siffer i produksjonsåret (7 for 2007)
  • 08              De to siste siffer i modellåret (08 for 2008)

WIN-kode for importerte båter

For fritidsbåter som ikke er produsert i Norge og som skal CE-merkes her, gjelder følgende:
Teknisk kontrollorgan utsteder WIN-kode. Koden for produksjonsland blir da koden tilhørende hjemlandet til teknisk kontrollorgan. Produsentens identifikasjon erstattes med teknisk kontrollorgans identifikasjon. For fritidsfartøy innfortollet før 1. november 2007 godtas etter søknad til Sjøfartsdirektoratet at produsentens identifikasjon erstattes med bokstavene ”IMP”, og tre av tegnene i båtens entydige serienummer erstattes av importørens identifikasjonskode.

Eksempel med forklaring hvor IMCI benyttes som teknisk kontrollorgan (TKO):
BE-O6OABC02C808

  • BE      Landskode til teknisk kontrollorgan.
  • O6O     Teknisk kontrollorgans identifikasjon
  • ABC02 Båtens entydige serienummer (siffer eller bokstaver utstedet av TKO)
  • C       Måned for samsvarsvurdering (mars)
  • 8       Siste siffer i året for samsvarsvurderingen
  • 08      To siste siffer i året for samsvarsvurderingen

Hvilken informasjon trenger Sjøfartsdirektoratet for å kunne tildele WIN-kode (Tidligere CIN og HIN-kode)?

Nødvendig informasjon er navn på firma og kontaktperson, eventuelt navn på privatperson, samt adresse og om fartøyet importeres fra område utenfor EØS.
Ønsket bokstavkode kan foreslås, men bokstavene I, O, Q, Æ, Ø og Å brukes ikke.

Brukerhåndbok

Alle fritidsbåter skal ha en brukerhåndbok i samsvar med EN-ISO 10240. Håndboken skal gi de opplysninger som kjøperen trenger for å bruke denne konkrete båten på en sikker måte. Håndboken skal videre angi båtens tekniske spesifikasjoner, forklare hvordan båten og dens utstyr skal betjenes, herunder begrensninger og kapasiteter (blant annet største motorkraft (kW), samt risikoen for brann og vanninnstrømning. Hvis båten blir satt på markedet i Norge, skal håndboken være på et skandinavisk språk. Brukerhåndboken skal følge fartøyet når dette selges.

Samsvarserklæring

Samsvarserklæringen (Declaration of Conformity) er et vedlegg til brukerhåndboken og er produsentens bevitnelse på at fartøyet tilfredsstiller reglene i fritidsbåtforskriften. Dette er et viktig dokument som det må tas godt vare på. Samsvarserklæringen skal inneholde navn og adresse på produsenten, en kort beskrivelse av fartøyet og en opplisting av hvilke standarder / normer fartøyet er produsert etter. Opplistingen av produksjonsstandardene er viktig for deg som forbruker dersom du oppdager en mangel ved fartøyet og ønsker å finne ut av hvilke tekniske krav produsenten erklærer å innfri.

Båtens konstruksjonskategori

Båten skal være konstruert og bygd for å tåle vindstyrke og bølgehøyde som angitt for sin konstruksjonskategori. Det er derfor viktig at du undersøker om kategorien passer for ditt bruk. Fartøyets konstruksjonskategori og hva denne betyr, skal tydelig komme frem i brukerhåndboken.

Konstruksjons-kategori Vindstyrke (Beaufort-skala) Vindstyrke (meter/sekund) Signifikant bølgehøyde* (meter)
mer enn 8 mer enn 20,8 mer enn 4
til og med 8 til og med 20,7 til og med 4
til og med 6 til og med 13,8 til og med 2
til og med 4 mindre enn 7,9 til og med 0,3

* Som en tommelfingerregel kan man multiplisere den signifikante bølgehøyden med 1,8 for å finne den maksimale bølgehøyden som båten er konstruert for.

Teknisk kontrollorgan (TKO)

TKO er en uavhengig tredjepart som vurderer om produktet er produsert iht. relevante bestemmelser i fritidsbåtforskriften (samsvarsvurdering). Dersom TKO har vært involvert i kontrollfasen av selve produksjonen, skal TKOs identifikasjonsnummer fremgå på produsentskiltet.

TKO utpekes av myndighetene i den enkelte EØS-stat. I Norge er Det Norske Veritas utpekt som teknisk kontrollorgan. Produsenten står imidlertid fritt til å velge en annen TKO, såfremt denne er utpekt av sitt hjemland. For en fullstendig liste over utpekte TKOer se denne nettsiden.

Forholdet til andre EØS-stater

Kravene til CE-merking gjelder i hele EØS-området. For nye medlemsland, får reglene anvendelse fra det tidspunkt da landet ble EØS-stat. Dette betyr for eksempel at båter som var i bruk i Polen før landet ble EU-medlem 1.mai 2004, ikke behøver CE-merkes.

Referansedokumenter

Dokument Kommentar
Fritidsbåtforskriften av 2004 Gjennomfører EU- direktivene 94/25/EF og 2003/44/EF.
EØS-vareloven Gjennomfører EUs forordning (EF) nr. 764/2008) og (forordning (EF) nr. 765/2008)
Produktkontrolloven Hjemmelsloven for fritidsbåtforskriften, herunder tvangsmidler og straff.
EUs infoside EUs informasjonsside om CE-merking, herunder direktivene, standarder, TKO, samsvarserklæringer mm
Fritidsbåtdirektivet 94/25/EF Fritidsbåtdirektivet er gjennomført i fritidsbåtforskriften.
Direktiv 2003/44/EF Endringsdirektiv som oppstiller nye sikkerhets- og miljøkrav for fritidsbåter og vannscootere.
CC-dokumentet Kommisjonens forklaringer til fritidsbåtdirektivet. (94/25/EF)
Liste over utpekte tekniske kontrollorganer Gir opplysninger om hvilke tekniske kontrollorganer som kan utføre samsvarsvurderinger.
Harmoniserte standarder Opplisting av standarder som legges til grunn for samsvarsvurderingen, jf. fritidsbåtforskriften § 5. 
RSG- guidelines Recreational Craft Sectorial Group (RSG) er opprettet for å harmonisere utøvelsen av samsvarsvurderinger blant tekniske kontrollorganer. Her finnes blant annet veiledninger og tolkninger til kravene i fritidsbåtdirektivet.
Samsvarserklæring På ICOMIAs nettsider finner du standardiserte format av samsvarserklæringer.
ICOMIAs PD/F-
kalkulator
Indikasjon som viser om produsenten må utføre full “pass-by noise testing” som angitt i NS- EN ISO 8178-1:1996.

Kontakt Sjøfartsdirektoratet

For nærmere informasjon om regelverket rundt CE-merking og dokumentasjon av fritidsfartøy, ta kontakt med Sjøfartsdirektoratet som er tilsynsmyndighet for fritidsfartøy.

Sjøfartsdirektoratet Postboks 2222
5509 Haugesund
Tlf: 52 74 50 00
Faks: 52 74 50 01

postmottak@sjofartsdir.no

www.sjofartsdir.no

Fotnoter

  1. Forskrift av 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. ble obligatorisk fra og med 1.1.2006. Inntil dette tidspunkt kunne forskrift av 14.6.1996 nr. 580 legges til grunn.
  2. Se Lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven)
  3. Bevis på innførsel kan være tollpapirer, skipsskjøte, forsikringspapirer eller lignende.
  4. Craft Identification Number – til og med 1.1.2006 kan id-nummer betegnes HIN-kode (Hull Identification Number)

Fant du det du lette etter?

NB! Ikke skriv inn personopplysninger her.

Vi svarer ikke på henvendelser. Tilbakemeldinger gitt her brukes kun til forbedring av nettsidene.

Til toppen