Språkprofil og klarspråk i Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet har de senere årene hatt mye fokus på klarspråk, særlig i tekster som blir publisert på nettsidene. En undersøkelse i 2017 viser gode resultater.

Diagram som viser tilfredshet med nettsidene
75% av respondentene oppgir at de har et godt eller meget godt inntrykk av nettsidene til direktoratet.

Vi har fått nyttige tilbakemeldinger som vi tar med oss videre

Sjøfartsdirektoratet søkte og fikk tildelt midler fra Direktoratet for forvaltning og IKT til å foreta undersøkelsen, og inngikk et samarbeid med Epinion Norge AS som utførte arbeidet i løpet av våren 2017.

Prosjektet har bestått av to deler: en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse med et utvalg av direktoratets brukere, og kvalitative brukertester med et utvalg brukere bestående av rederiansatte og sjøfolk.

Jevnt over viser undersøkelsene at språket ikke er så verst. Hele 65 prosent oppgir at de synes det er lett eller svært lett å forstå språket på nettsidene. Av de som svarer at språket er vanskelig å forstå, oppgir flertallet at mange regelverkshenvisninger er årsaken. Noen peker også på komplisert språk, særlig ved bruk av forkortelser.

– Alt i alt er resultatet bra, men vi ønsker alltid å bli bedre og har fått nyttige tilbakemeldinger som vi vil ta med oss i det videre klarspråksarbeidet, sier Merete Løberg i klarspråksgruppen i Sjøfartsdirektoratet.

Språkprofil

Siden 2011 har Sjøfartsdirektoratet hatt sin egen språkprofil. Den forteller ansatte hvordan de best skal kommunisere med direktoratets kunder.

Sjøfartsdirektoratets språkprofil kom i 2016 i tredje utgave.

Fant du det du lette etter?

NB! Ikke skriv inn personopplysninger her.

Vi svarer ikke på henvendelser. Tilbakemeldinger gitt her brukes kun til forbedring av nettsidene.

Til toppen