Mindre fartøy skal ha et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med forskrift 16. desember 2016 nr. 1770 om sikkerhetsstyring for mindre lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy mv., jf. § 1. Virkeområde.

I denne veilederen gjengis forskriftens §§ 2-11 med kommentarer om hva Sjøfartsdirektoratet vurderer som tilstrekkelig innhold og omfang i sikkerhetsstyringssystemet for små yrkesfartøy.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilgjengelig, og kan være i papirformat eller være elektronisk (for eksempel lagret på telefon, nettbrett eller PC).

Det skal tilpasses fartøyets eierstruktur, størrelse, driftsform, besetning, tekniske innretninger m.m.

Dette betyr at omfanget av sikkerhetsstyringssystemet vil være større på et fartøy opp mot 15 m med flere besetningsmedlemmer sammenlignet med en liten énmannssjark.

I forskriften er ordet «rederi» brukt gjennomgående. Med dette menes fartøyets eier(e). Der forskriften omtaler både «rederi» og «skipsfører», blir dette én og samme person når eieren er den som jobber om bord.

§ 2. REDERIETS PLIKT TIL Å ETABLERE, GJENNOMFØRE OG VIDEREUTVIKLE ET SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEM

Rederiet skal etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart sikkerhetsstyringssystem i samsvar med denne forskriften.

Rederiet skal, for å sikre forsvarlig drift, definere og dokumentere ansvar og myndighet for alt personell som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet.

§ 3. FORMÅLET MED SIKKERHETSSTYRINGSSYSTEMET

Formålet med sikkerhetsstyringssystemet er å gjøre det lettere for rederiet å vurdere risiko og følge opp de daglige kontrollrutinene ved bruk av en systematisk fremgangsmåte.

Sikkerhetsstyringssystemet skal på denne måten gi bedre oversikt i den daglige driften og ivareta sikkerhet til sjøs, hindre personskader eller tap av menneskeliv, unngå skade på miljøet, særlig havmiljøet, og på materielle verdier.

§ 4. SKIPSFØRERENS PLIKTER OG MYNDIGHET

Rederiet skal definere og dokumentere skipsførerens plikter og myndighet. Skipsføreren har den øverste myndigheten om bord.

Skipsføreren skal medvirke til å gjennomføre og følge opp sikkerhetsstyringssystemet og at sikkerhetsstyringssystemet fungerer etter sin hensikt om bord.

Skipsfører skal be rederiet om bistand når dette er nødvendig.

§ 5. RESSURSER OG DE SOM HAR SITT ARBEID OM BORD – OPPLÆRING OG KOMPETANSEUTVIKLING

Rederiet skal sørge for at skipsføreren er kompetent til å ha kommandoen om bord og er fullt fortrolig med rederiets sikkerhetsstyringssystem.

Videre skal rederiet sørge for at skipsføreren får nødvendig støtte og ressurser til å utføre oppgavene sine på en forsvarlig måte.

Rederiet skal sørge for at hvert skip er tilstrekkelig bemannet med arbeidstakere som innehar rett kompetanse, og som er kvalifiserte, sertifiserte og medisinsk skikket i samsvar med gjeldende regler.

Rederiet skal sørge for at nødvendig opplæring blir gitt, og at en tilstrekkelig grad av familiarisering om bord blir praktisert.

Rederiet skal gi personellet på skipet tilgang til sikkerhetsstyringssystemet på et arbeidsspråk de forstår.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Ansvar for kompetanse og for å være familiær med fartøyet, arbeidsoperasjoner, utstyr m.m. gjelder like fullt for eier av en énmannssjark som for fartøy med flere besetningsmedlemmer.

Dersom fartøyet normalt driftes av én person, men skipsfører unntaksvis eller i perioder har med seg én eller flere personer, må nødvendig opplæring for disse bli gitt.

Det må sørges for at skipsfører og mannskap har nødvendige personlige sertifikater og kvalifikasjoner.

§ 6. OPERASJON OM BORD OG RISIKOVURDERINGER

Rederiet skal utarbeide instrukser, prosedyrer og eventuelle sjekklister som er tilpasset skipets og rederiets drift.

Det skal utarbeides risikovurderinger for operasjoner om bord som påvirker sikkerhet, herunder miljøsikkerhet.

Oppgaver knyttet til disse operasjonene skal tildeles kvalifisert personell.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Omfanget av og detaljeringsgrad i instrukser, prosedyrer, sjekklister og risikovurderinger må tilpasses.

  • Instrukser (normalt kortfattet og lett forståelig) skal utarbeides for forhold som har stor betydning for sikkerheten. Instrukser slås opp om bord om det er krav om det, eller dersom reder mener dette er viktig informasjon for å ivareta sikkerheten. Eksempel: alarminstruks, stabilitetsplakat og varselskilt på steder hvor det er farlig å oppholde seg under arbeidsoperasjoner.
  • Prosedyrer som beskriver arbeidsoperasjoner knyttet til fartøyets drift og vedlikehold skal utarbeides. Dette er de samme arbeidsoperasjonene som skal risikovurderes.
  • Sjekklister kan utarbeides i tillegg for å beskrive konkrete punkt som må sjekkes, for eksempel før avgang. Eksempel: «Sjekk sjarken»-sjekklista som Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet.
  • Risikovurderinger skal være dokumenterbare og gjennomføres i samarbeid med de som jobber om bord (og ev. verneombud). Hensikten er å redusere risikoen for tap av liv, helse, miljø og materielle verdier knyttet til arbeidet.

Gjennomføring av risikovurderinger

Følgende framgangsmåte beskriver hovedtrekkene i en risikovurdering:

  1. Gjennomgå alle arbeidsoperasjoner og aktiviteter steg for steg. Dette omfatter drift og vedlikehold av fartøyet i havn, under fart og på feltet samt ombordstigning på fartøy og entring av kai.
  2. Sett opp en oversikt over farer knyttet til disse arbeidsoperasjonene.
    Eksempel: fall-, slag- og klemfare, fall over bord, brann, eksplosjon, grunnstøting eller forurensning
  3. Finn tiltak som fjerner eller reduserer risikoen for ulykker eller andre uønskede hendelser så godt som mulig.
  4. Gjennomfør tiltakene som vil eliminere eller redusere risikoen for ulykker eller andre uønskede hendelser.

Risikovurderingsverktøy

For å gjennomføre risikovurderinger kan hjelpeverktøy brukes, for eksempel Sjøfartsdirektoratet sitt risikovurderingsverktøy.

Verktøyet er gratis, og hvem som helst kan registrere seg og bruke det. Verktøyet er lett å bruke, og bidrar til å tenke gjennom hvert steg i de ulike arbeidsoperasjonene på en systematisk måte.

Det er ikke påkrevd å bruke et risikovurderingsverktøy, men det kan være til god støtte og nytte for mindre rederi som kanskje ikke har et eget dedikert verktøy for risikovurdering.

HUSK!

  • Det skal sikres at de som har sitt arbeid om bord gis og har forstått nødvendig informasjon om risiko knyttet til arbeidet om bord
  • Risikovurderingen skal til enhver tid være tilgjengelig for de som har sitt arbeid om bord, og skal gjennomgås regelmessig
  • Ny risikovurdering skal gjennomføres ved nytt fartøy, ved endringer i driftsform, arbeidsmetode, arbeidsutstyr, bemanning eller ved læring av uønskede hendelser

§ 7. BEREDSKAP

Rederiet skal innføre framgangsmåter for å identifisere, beskrive og reagere på mulige farer, ulykker og nødsituasjoner om bord.

Rederiet skal lage en plan for opplæring, trening og øvelser i beredskapssammenheng.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Identifiser og beskriv aktuelle farer, ulykker og nødsituasjoner som kan oppstå om bord.

Eksempel: brann, mann over bord, grunnstøting, kollisjon, vanninntrengning, kantring, tap av framdrift, forurensning.

Beskriv hvordan det skal reageres i en nødsituasjon.

Eksempel: varsling og kommunikasjon med nødetater, elektronisk varsling og nødstopp, bruk av redningsflåte, slokkeutstyr, pyroteknisk utstyr og utvendig leider, ta på lett tilgjengelig redningsdrakt.

Det skal på bakgrunn av ovennevnte utarbeides en plan for opplæring, trening og øvelser i beredskapssammenheng.

Planen må beskrive:

  • For hvilke nødsituasjoner det skal gjennomføres opplæring, trening og øvelser
  • Andre situasjoner som krever opplæring, trening og øvelse i beredskapssammenheng.
    Eksempel: nytt fartøy, nytt personell, ny driftsform, nytt utstyr, læring av uønskede hendelser
  • Tidspunkt for gjennomføring av opplæring, trening og øvelser

§ 8. AVVIKS- OG HENDELSESBEHANDLING

Rederiet skal ved hjelp av sikkerhetsstyringssystemet analysere avvik, ulykker og farlige hendelser med det formål å hindre gjentakelse og gjennomføre korrektive og forebyggende tiltak.

Rederiet må kunne dokumentere sin fremgangsmåte for avviks- og hendelsesbehandling.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Registrering av ulykker og farlige hendelser og gjennomføring av tiltak skal bidra til læring og forebygge at alvorlige ulykker og farlige hendelser skjer igjen.

Hendelser som ikke fikk, men kunne ha fått, alvorlige konsekvenser for liv, helse eller miljø skal også registreres.

Som eksempel skal uønskede hendelser som grunnstøting, branntilløp, fall over bord og personskader registreres.

Avvik kan handle om brudd på prosedyrer eller instrukser på fartøyet. Avvik kan resultere i farlige hendelser, men kan også være en farlig tilstand som blir oppdaget i tide.

Eksempel: overlast, åpen luke som kan føre til vannfylling, glemt service på flåte, redningsdrakter eller brannslokkingsapparater, glemt resertifisering av løfteutstyr eller glemt fornyelse av fartøyinstruks.

Sikkerhetsstyringssystemet skal beskrive framgangsmåte for behandling av avvik, ulykker og farlige hendelser, og vise til avviksskjemaet som skal benyttes.

Følgende informasjon må inkluderes i et avviksskjema:

  • Dato og tidspunkt
  • Tittel og beskrivelse av avviket
  • Årsaken til avviket
  • Tiltak for å hindre gjentakelse av avviket
  • Bekreftelse på gjennomføring av tiltak, med ansvarlig og dato
  • Bekreftelse på lukking av avviket (etter at avviket er fulgt opp og tiltak er gjennomført på en god måte), med ansvarlig og dato for lukking

Rapportering av ulykker og hendelser

Sjøulykker og andre hendelser skal rapporteres til Sjøfartsdirektoratet, jf.
Forskrift om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs.

Oversikt over når og hvordan det skal meldes og rapporteres:
Melding og rapportering av ulykker og hendelser.

Rapporteringsskjema for sjøulykker og andre ulykker:
Rapport om sjøulykke, arbeidsulykke og nestenulykke.

§ 9. VEDLIKEHOLD OG KRITISK UTSTYR

Rederiet skal utvikle, følge opp og dokumentere et vedlikeholdssystem som er tilpasset driftsformen til skipet.

Vedlikeholdssystemet skal sikre at skip og utstyr vedlikeholdes i samsvar med gjeldende krav.

Rederiet skal sørge for å identifisere utstyr og tekniske systemer som kan forårsake farlige situasjoner i tilfelle av plutselig svikt.

Sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte tiltak for å forbedre påliteligheten til slikt utstyr eller slike systemer.

Tiltakene skal som minimum omfatte regelmessig prøving av reservesystemer og -utstyr eller av tekniske systemer som ikke er i kontinuerlig drift.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Vedlikeholdssystemet omfatter blant annet å ha rutiner for sjekk av følgende:

  • Hovedmaskineri og hjelpemaskineri med tilhørende systemer som kjølevannspumper, startbatteri, ventiler, filter, gir og hylsearrangement
  • Løfteinnretninger
  • Innhalingsutstyr, kraftblokk, notvinsj, spill m.m.
  • Vaiere, tauverk
  • Redningsflåte
  • Slokkesystem og brannslokkingsutstyr
  • Manøverutstyr
  • Styremaskin
  • Elektrisk anlegg
  • Tanker

Gjennomført vedlikehold skal dokumenteres. Dette kan gjøres ved å lage en oversikt over vedlikehold på aktuelt utstyr og tekniske systemer. Noe av dette vil normalt dekkes i servicehefter, fra for eksempel motorleverandør.

I oversikten skal kontrollintervaller og datoer for gjennomført vedlikehold oppgis. Intervaller må fastsettes i samsvar med myndighetskrav og produsenters eller leverandørers anbefalinger.

§ 10. RELEVANT DOKUMENTASJON TILGJENGELIG

Rederiet skal sørge for at gyldige dokumenter er tilgjengelige på alle aktuelle steder, og at endringer i dokumenter gjennomgås og godkjennes av personer som er tildelt denne oppgaven. Foreldede dokumenter skal fjernes.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Dokumenter må være tilgjengelige på alle aktuelle steder. Det må tas stilling til hvilke dokumenter som er relevante å ha om bord i fartøyet og på egnet sted på land.

For et stort fartøy med flere besetningsmedlemmer er det vanligvis behov for mer dokumentasjon enn for et lite fartøy med få personer om bord.

Eksempel på relevante dokumenter:

  • Instrukser
  • Prosedyrer
  • Risikovurderinger
  • Sjekklister, som for eksempel «Sjekk sjarken»
  • Dokumentasjon på gjennomgått opplæring

Dersom instrukser, prosedyrer, risikovurderinger, sjekklister eller annen dokumentasjon endres, må de gamle versjonene fjernes.

Dette kan for eksempel være aktuelt i forbindelse med nytt fartøy, ny driftsform, nytt utstyr eller nye arbeidsmetoder, eller etter læring av uønskede hendelser.

§ 11. EVALUERING AV SYSTEMET

Rederiet skal ha en årlig, verifiserbar gjennomgang av sikkerhetsstyringssystemet for å vurdere om sikkerhetsstyringssystemet fungerer i tråd med formålet og om det er behov for forbedringer.

SJØFARTSDIREKTORATETS KOMMENTARER:

Hensikten med den årlige gjennomgangen er at sikkerhetsstyringssystemet skal bidra til sikker drift med lavest mulig risiko for ulykker og andre uønskede hendelser.

Det skal ved en slik gjennomgang sjekkes at innholdet i sikkerhetsstyringssystemet fortsatt er tilpasset fartøyet, driftsformen, besetningen, tekniske innretninger m.m.

Den årlige gjennomgangen skal være verifiserbar. Det vil si at det må kunne vises at gjennomføringen er utført, blant annet ved å vise til oppdaterte datoer og revisjonsnummer på aktuelle dokumenter.