Risikovurdering etter helseforskriften[1] bygger like mye på vurdering av arbeidsplassen som helsetilstanden.

Av helseforskriftens § 11 fremkommer det hvilke hensyn sjømannslegen skal ta ved utstedelse av begrenset helseerklæring:

  1. a) helsen til den som har sitt arbeid om bord
  2. b) arbeidsoppgavene som følger tjenesten til den som har sitt arbeid om bord
  3. c) om den som har sitt arbeid om bord, kan fungere effektivt i en nøds- eller ulykkessituasjon
  4. d) om den som har sitt arbeid om bord, utgjør en fare for helsen eller sikkerheten til andre som har sitt arbeid om bord.

Ved søknad om dispensasjon og/eller klage på vedtak er det sjømannslegen som skal forberede saken før den sendes til fagnemnda for helsesaker til behandling.

Fagnemndas oppgave

Ved søknad om dispensasjon vurderer fagnemnda om det er forsvarlig at en arbeidstaker kan fortsette å arbeide til tross for at helsekrav i helseforskriften ikke er oppfylt.

Fagnemnda kan sette særlige begrensinger på helseattesten, og i de aller fleste tilfeller der fagnemnda innvilger dispensasjon, settes det slike særlige begrensinger. Ved klage på sjømannslegens vedtak vil Fagnemnda i tillegg vurdere om sjømannslegen har gjort saksbehandlingsfeil.

Det totale risikobildet

For at fagnemnda skal kunne gjøre så gode beslutninger som mulig, er det viktig med en god beskrivelse av arbeidsplassen, i tillegg til informasjon om arbeidstakerens helsetilstand. Skip og arbeidsoppgaver om bord er mangfoldige. Fartøy har varierende besetning, samt ulike fartsområder og seilingsmønstre.

Rederi og skip har ulikt handlingsrom når det gjelder mulighet for å innføre risikoreduserende tiltak. Dette kan for eksempel skyldes økonomiske og operasjonelle begrensinger, men forståelse og evne til å håndtere risiko vil også variere fra skip til skip.  Alt dette er forhold som påvirker det totale risikobildet, og er informasjon som vil kunne ha betydning for fagnemndas beslutning.

Fagnemndas erfaring er at det oftest er vedlagt tilstrekkelig god dokumentasjon på helsetilstanden til arbeidstakeren, men at arbeidsplassen ofte er mangelfullt dokumentert.

Arbeidsplassbeskrivelse og vurdering av arbeidsevne

Informasjon om arbeidsplassen kan innhentes på ulike måter som hver for seg kan gi ulik informasjon, og sammen vil kunne gi et godt totalbilde:

  1. Beskrivelse av arbeidsoppgaver
  2. Egenevaluering av arbeidsevnen.
  3. Arbeidsevnevurdering fra arbeidsgiver
  4. Risikovurdering gjennomført av arbeidstaker og arbeidsgiver sammen.

Helseforskriften stiller ikke krav til at arbeidsgiver involveres. Selv om arbeidstaker ikke har noen plikt til å gi helseopplysninger til arbeidsgiver, er det likevel ønskelig at arbeidsplassen er godt beskrevet, og at det vedlegges informasjon også fra arbeidsgiver dersom arbeidstaker er enig i dette.

Bakgrunnen for dette er at vi ønsker at saken blir godt opplyst, slik at vedtakene kan bli så treffsikre og gode som mulig.

Vi har forståelse for at mange arbeidstakere kan vegre seg for å involvere arbeidsgiver i egen helse- eller funksjonssvikt. Erfaring tilsier at dialog med arbeidsgiver om funksjonsevne stort sett alltid vil være i arbeidstakerens interesse.

En slik dialog gir rom for å sette inn risikoreduserende tiltak og tilrettelegging av arbeidssituasjonen. Utgangspunktet for disse sakene er at helsekrav ikke er oppfylte på grunn av helse- eller funksjonssvikt, og sjømannslegens beslutning har vært udyktighetserklæring eller begrensing(er) på helseerklæringen.

Dialog og åpenhet vil i de aller fleste tilfeller bidra til en bedre felles forståelse, og kan legge grunnlag for bedre beslutninger i den enkelte sak dersom informasjonen videresendes til Fagnemnda.

Sjømannslegens rolle vil være å gi arbeidstakeren råd og informasjon om nytteverdi ved at arbeidsplassen er godt opplyst i saken. Sjømannslegen bør være forsiktig med å ha direkte dialog med arbeidsgiver, men han kan utstyre arbeidstaker med informasjon om aktuelle helseutfall, som arbeidstakeren kan ta med til arbeidsgiveren som grunnlag for risikovurderingen de bør gjøre i fellesskap.

Risikovurdering gjennomført av arbeidstaker og arbeidsgiver sammen

Det ideelle er om arbeidstaker og arbeidsgiver gjennomfører en risikovurdering sammen, og at denne sendes med sakspapirene til fagnemnda. En slik risikovurdering innebærer en åpenhet om funksjonstap, evt. kunnskap om helsehendelser som kan kunne oppstå på bakgrunn av sykdommen, som kan få betydning for arbeidsevnen.

Eksempler kan være plutselig tap av bevissthet, redusert fysisk funksjon, behov for hvile eller konsentrasjonsproblemer, behov for medisinsk behandling på land, behov for medisiner og tekniske hjelpemidler, smerteproblematikk med mer.

En risikovurdering på arbeidsplassen vil innebære å gå systematisk gjennom alle arbeidsoperasjoner som arbeidstakeren har, inklusive sikkerhetsfunksjoner. For hver arbeidsoperasjon vurderer en hva aktuelle funksjonssvikt, dersom den opptrer, i verste fall kan medføre for arbeidstakeren selv, for sikker drift og for de øvrige om bord.

Deretter identifiseres hvilke tiltak som kan settes i verk som kan bidra til å redusere risiko, og om det er handlingsrom for å kunne få dette gjennomført på denne arbeidsplassen for en periode, eller permanent.  Dersom tiltaket allerede er testet ut, eller er innført, bør en evaluering av om tiltaket har fungert eller ikke, komme frem av risikovurderingen.

Innføring av risikoreduserende tiltak, innebærer en form for tilrettelegging. Noen ganger er det små tiltak som kan bidra til å redusere risiko, andre ganger er det behov for mer inngripende tiltak som vil kunne få større konsekvenser for driften og for de andre om bord.

Hvert fartøy vil ha ulikt handlingsrom for hva som er mulig å få til, og tilrettelegginger for et enkelt mannskap skal ikke gå ut over den totale sikkerheten om bord. Dette er også forhold som er relevant å vurdere og å beskrive i risikovurderingen.

Konklusjon

Dersom det legges ved gode opplysninger om arbeidsplassen når saken sendes til fagnemnda for behandling, kan fagnemnda gjøre bedre og mer treffsikre vurderinger av mulige sikkerhetstruende konsekvenser dersom en medisinsk hendelse skjer og vurdering av risikoreduserende tiltak.

Det er et felles ønske at fagnemndas avgjørelser er så gode som mulige, og informasjon om arbeidsplassen er vesentlig for å nå dette målet. God informasjon om arbeidsplassen vil også være viktig for sjømannslegen som skal gjøre egne risikovurderinger.

Vi viser ellers til veiledningen til helseforskriften kapittel 12, for utfyllende informasjon om øvrig dokumentasjon som skal vedlegges søknad om dispensasjon.

Spørsmål knyttet til fagnemnda for helsesaker kan rettes til Anne Eik: anne.eik@sdir.no

[1] Forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på norske skip og flyttbare innretninger,  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-06-05-805