Generelt om stabilitetsberegninger

Stabilitetskrav for fiskefartøy med største lengde over 15 meter er først og fremst beskrevet i kapittel 3 i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. For fartøy som ble registrert som fiskefartøy før denne forskriften trådte i kraft er det åpning for å bli vurdert etter kravene som gjaldt på byggetidspunktet, med mindre fartøyet har undergått en ombygging som har vesentlig effekt på stabiliteten. Mer om dette finner du lenger ned under "Stabilitet ved ombygging". 

 

Kapittel 3 i forskriften beskriver blant annet stabilitetskriterier og hvilke lastetilstander som det skal være vist at fartøyet oppfyller stabilitetskriteriene i. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på § 3-7, andre ledd, som sier at fartøyet alltid skal oppfylle minstekravene til stabilitet også i lastetilstander som ikke er spesifikt beskrevet i forskriften.

Operasjonelle begresninger 

Det er viktig at fartøyets fører er oppmerksom på de begresningene som stabilitetsberegningene er basert på. Det kan være begresninger i lastekapasistet, maksimal dekkslast, redskapsvekt, bruk av ballastvann og rulledempingstankt eller at fartøyet er avhengig av fylling av RSW tanker for å oppfylle stabilitetskrav. Alle fartøy bør ha en stabilitetsinstruks oppslått på et godt synlig sted i styrhus der disse begresningene er listet opp. For alle fartøy som bruker rulledempingstank og/eller vannballast og/eller er avhengig av RSW tanker krever Sjøfartsdirektoratet at denne instruksen er godkjent. Eksempel på en slik instruks finner du her. 

Foreløpig og endelig stabilitet

Før det er gjennomført krengeprøve på et fartøy som er under bygging, ombygging eller innflagging, har reder anledning til å sende inn foreløpige stabilitetsberegninger. Dersom slike beregninger sendes inn i god tid vil Sjøfartsdirektoratet kunne behandle disse beregningene før krengeprøven blir gjennomført. Dersom krengeprøven så viser at de beregnede lettskipsdataene som ble benyttet i foreløpig stabilitet samsvarer med eller er konservative i forhold til resultatet fra krengeprøven, vil fartøyet i de fleste tilfeller kunne settes i drift på grunnlag av den foreløpige stabilitetsgodkjenningen. Dersom krengeprøven derimot viser at de foreløpige beregningene var basert på et stabilitetsmessig gunstigere lettskip en det som faktisk er tilfellet, vil fartøyet ikke kunne settes i drift før endelig stabilitet er godkjent. Endelige stabilitetsberegninger skal uansett alltid sendes inn senest én måned etter at krengeprøverapporten er godkjent.

Det er inspektør, i samråd med fiskefartøyavdelingen, som avgjør om et fartøy kan settes i drift på grunnlag av foreløpige stabilitetsberegninger og resultatet fra krengeprøven. 

Krengeprøver

Krengeprøve gjennomføres for å fastslå fartøyets lettskipsdata, herunder, vekt, tyngdepuntets plassering og metasenterhøyde.

 

Krengeprøver skal planlegges, utføres og rapporteres av verft, konsulent eller annen kompetent aktør og bevitnes av Sjøfartsdirektoratet. Rapport fra krengeprøven skal sendes inn for godkjenning til Sjøfartsdirektoratet. Tilsyn kan begjæres via skjemakatalogen på våre nettsider. Her kan du også finne mal for rapport om krengeprøve og Sjøfartsdirektoratets prosedyre for gjennomføring. Fartøyet skal være ferdig bygget/ombygget og fritt for stilas, sveiseapparater og annet løst utstyr som ikke tilhører fartøyet før krengeprøve og tanker skal være tilgjengelig for inspeksjon. 

 

Når et fartøy har gjennomført krengeprøve skal det ikke settes i drift før krengeprøverapporten er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og direktoratet har gjort en vurdering av resultatet opp mot fartøyets eksisterende/foreløpige stabilitetsberegninger.

Krengeprøve i forbindelse med ombygging

I utgangspunktet skal det gjennomføres krengeprøve etter ombygginger for å fastslå nye lettskipsdata, jf. § 3-9 (2) i forskriften. Det er likevel i enkelttilfeller åpning for å fravike kravet om krengeprøve og akseptere at lettskipsdata blir oppdatert på grunnlag av beregning, jf. § 3-9 (4) i forskriften. Følgende forhold vil bli vurdert når Sjøfartsdirektoratet tar stilling til om det kan aksepteres at lettskipsdata oppdateres på grunnlag av beregning:

  • Tid siden siste krengeprøve. Dersom det er mer enn 10 år siden siste krengeprøve er det ikke åpning for å fravike kravet om krengeprøve.
  • Ombyggingens omfang. Sjøfartsdirektoratet ser på summen av vekter som tas om bord plus summen av vekter som tas på land. En tommelfingerregel er at dette ikke skal overstige 2% av fartøyets lettskipsvekt, men omfanget sees i sammenheng med de andre faktorene som blir vurdert.
  • Antal komponenter som er berørt og plassering av disse. Ved rene motorbytter eller innlegging av fast ballast er det ofte enkelt å fastslå og dokumentere størrelse og plassering av vektene. I disse tilfellene vil det være aktuelt å akseptere at lettskipsdata oppdateres på grunnlag av beregning, selv om det er snakk om store vekter. Ombygginger i fabrikk derimot består ofte av mange komponeneter, som det er vanskelig å fastslå nøyaktig tyngdepunkt og plassering på. I disse tilfellene vil det vanligvis bli krav om krengeprøve selv om det er snakk om små vekter.
  • Hvor godt størrelse og plassering av vekter er dokumentert vil bli vurdert.
  • Dersom fartøyet tidligere har fått akseptert nye lettskipsdata på grunnlag av beregning vil det bli krav om krengeprøve ved neste ombygging.

10-års krengeprøve

Alle fiskefartøy som er bygget etter 1. juli 2000 skal undergå krengeprøve minst hvert tiende år, jf. § 3-9 (5) i forskriften. I noen tilfeller viser det seg at fartøyenes lettskipsdata har blitt mindre gunstige for stabiliteten enn det som ble lagt til grunn ved siste godkjenning. Typisk går lettskipsvekten opp og plassering av vertikalt tyngdepunkt (VCG) øker. Dersom økningen i lettskip/tyngdepunkt er for stor vil ikke fartøyet kunne settes i fart igjen før oppdaterte stabilitetsberegninger basert på nytt lettskip er godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Stabilitet i forbindelse med nybygg

Sjøfartsdirektoratet anbefaler at foreløpige stabilitetsberegninger utarbeides i god tid før ferdigstillelse av nybygg og at det gjøres en grundig jobb med disse. Det kan være lurt å legge inn en viss margin i lettskipsdataene som legges til grunn i foreløpig stabilitet (høyere lettskipsvekt, høyere tyngdepunkt), slik at det er større sansynlighet for at lettskipsdataene man benytter er konservative sammenlignet med faktiske lettskipsdata ved ferdigstillelse. Dersom foreløpig stabilitet er basert på gunstigere lettskipsdata en det krengeprøven viser, vil fartøyet ikke kunne settes i drift før endelig stabilitet er godkjent. 

Stabilitet i forbindelse med ombygging

I utgangspunktet skal det gjennomføres krengeprøve etter ombygginger for å fastslå nye lettskipsdata. Dersom krengeprøven viser at fartøyet har fått lettskipsdata som er mindre gunstige enn det som ble lagt til grunn i foreløpig stabilitet eller stabilitetsberegningene fartøyet har fra før, vil fartøyet ikke kunne settes i drift før oppdaterte beregninger er godkjente av Sjøfartsdirektoratet.

 

Krav til fartøy som er bygget før 1. juli 2000

Dersom et fiskefartøy som er bygget før 1. juli 2000 bygges om slik at stabilitetsberegningene må oppdateres kan fartøyet vurderes etter kravene som gjaldt på byggetidspunktet, med mindre Sjøfartsdirektoratet finner det rimelig og praktisk at fartøyet skal vurderes etter kravene i forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover. Typiske ombygginger som utløser krav om at 2000-forskriften skal legges til grunn ved vurdering av stabilitet er:

  • Ombygging som medfører økt nedlasting.
  • Endring av undervansskrog, f.eks forlenging.
  • Endringer av oppdriftsgivende volumer som har en ugunstig effekt på stabiliteten.

 

En oversikt over opphevede forskrifter for fiskefartøy kan finnes her: Opphevede forskrifter - Sjøfartsdirektoratet. Stabilitetskrav er beskrevet i de ulike byggeforskriftene.

Stabilitet i forbindelse med innflagging

Ved innflagging skal stabilitetsberegninger sendes inn til Sjøfartsdirektoratet for godkjenning uansett hvilket land det flagges inn fra. Ved vurdering av beregningene vil det året fartøyet første gang ble registrert som fiskefartøy bli lagt til grunn for regelverksanvendelsen, uavhengig av hvilket land fartøyet ble registrert som fiskefartøy i første gang. Dersom fartøyet bygges om i forbindelse med innførselen vil Sjøfartsdirektoratet ta stilling til om nyeste regelverk kommer til anvendelse ved vurdering av Stabiliteten.

 

En oversikt over opphevede forskrifter for fiskefartøy kan finnes her: Opphevede forskrifter - Sjøfartsdirektoratet. Stabilitetskrav er beskrevet i de ulike byggeforskriftene.

Tildeling av lastemerke og fribordsforhold

Sjøfartsdirektoratet tildeler lastemerke til alle norske fiskefartøy med største lengde over 15 meter. Reder er ansvarlig for at lastemerket påføres fartøyets sider og at lastemerket til enhver tid overholdes.

 

Baughøyde

Baughøyde skal måles vertikalt ved forstevnen fra utrimmet vannlinje, jf. § 3-12 i forskriften. Det betyr at det ikke skal korrigeres for akterlig trim ved måling av baughøyden. Når det kommer til forlig trim følger det av § 3-1 at kravene til baughøyde skal være oppfylt under alle de driftsforhold som det vises til i § 3-7. Dette innebærer at det skal korrigeres for trim ved måling av baughøyde dersom fartøyet i en lastekondisjon har forlig trim.

Ballast

Krav til permanent ballast er beskrevet i § 3-2, tredje og fjerde ledd, i forskriften. Det er viktig å være oppmerksom på at det i forskriften bare er fartøy med lengde (L) over 45 meter som har åpning for å benytte variabel ballast, og at disse fartøyene ikke kan være avhengig av ballast for å oppfylle stabilitetskriteriene i lettskipstilstanden (positiv GM) og fullasttilstandene.

RSW-tanker

For fartøy med RSW-tanker er det åpning for å basere seg på fylling av disse ved vurdering av fartøyets stabilitet. Dette er nærmere beskrevet i rundskrivet Stabilitet på fiskefartøy med RSW-tanker.

 

Ballastvannkonvensjonen

Ballastvannkonvensjonen trådte i kraft 8. september 2017. Dette kan du lese mer om her: Ballastvannskonvensjonens betydning for fiskefartøy.

Dokumentasjon om bord

Krav til stabilitetsdokumentasjon som skal oppbevares om bord er beskrevet i § 3-10 stabilitetsopplysninger i forskriften. Av denne paragrafen følger det at følgende stabilitetsdokumentasjon skal oppbevares om bord:

  • Stabilitetsberegninger
  • Hydrostatiske data, krysskurver og eventuelt KG-grensekurver dersom det er krav om dette.
  • Godkjenningsbrev for stabilitetsberegninger
  • Stabilitetsmanual
  • Stabilitetsinstruks oppslått om bord. 
    • Stabilitetsinstruksen skal, avhengig av hva som er relevant, inneholde informasjon om lastekapasitet, fylling av ballast, bruk av rulledempingstank og eventuell annen viktig stabilitetsinformasjon til fartøyets fører.
    • Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en mal for en stabilitets- og lasteinstruks som kan benyttes dersom det er hensiktsmessig. Malen kan finnes her: Stabilitets og lasteinstruks for fiskefartøy - Sjøfartsdirektoratet

Oljevern

Fiskefartøy som skal benyttes i oljevern skal i tillegg til ordinære stabilitetsberegninger for fiskeri også ha stabilitetsberegninger i henhold til § 9 i forskrift 8. februar 2011 nr. 130 om bruk av fartøy i oljevern.