Ballastvannkonvensjonens betydning for fiskefartøy

International Convention for the Control and Management of Ships' Ballast Water and Sediments 2004 (ballastvannkonvensjonen) trådte i kraft 8. september 2017. Konvensjonen omfatter også fiskefartøy bygget for å føre ballastvann og som etter sitt sertifikat kan opererere utenfor norsk økonomisk sone.

Forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger (ballastvannforskriften) stiller krav til håndtering av ballastvann for skip som kommer inn under virkeområdet angitt i forskriftens § 1.

Ballastvannforskriften angir i § 1 at forskriften gjelder for norske fiskefartøy med fartsområde Bankfiske 1 eller større. Videre i paragrafen angis det at forskriften ikke gjelder for fartøy som er sertifisert for operasjon begrenset til norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone og det åpne hav.

Før konvensjonen trådte i kraft 8. september 2017 måtte krav til utskifting av ballastvann være oppfylt (se ballastvannforskriften § 3), eventuelt kan krav til rensing av ballastvann være oppfylt (se ballastvannforskriften § 2). Ballastvannforskriftens § 13 beskriver innfasingsreglene for krav til renseteknologi.

Alle fiskefartøy som fører ballastvann skal ha en plan for håndtering av ballastvann som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet (se ballastvannforskriften § 7) og ballastvanndagbok (se ballastvannforskriften vedlegg 2). Dette gjelder for alle fartøystørrelser. For klassede skip er disse oppgavene delegert til klasseselskapene.

For fiskefartøy på 400 bruttotonn eller mer vil det være sertifikatkrav (se forskrift om sertifikat m.m. for norske skip og flyttbare innretninger § 34a) og tilsynsregime (se forskrift om sertifikat m.m. for norske skip og flyttbare innretninger § 34b). Disse skipene skal ha sertifikat, uansett om de følger utskiftingsregime etter ballastvannforskriften § 3 eller har installert renseteknologi etter ballastvannforskriften mv. § 2.

Fiskefartøy under 400 bruttotonn har ikke sertifikatkrav, men skal følge de operasjonelle kravene i konvensjonen. .

Det er en mulighet at det kan påføres begrensninger i fartsområdene til fiskefartøy. Det vil bety at et fiskefartøy med et fartsområde som i utgangspunktet medfører at det kommer inn under virkeområdet til ballastvannforskriften (Bankfiske I eller større) kan begrense sitt fartsområde til et område som gjør at det kommer utenfor virkeområdet til ballastvannforskriften.

Fiskefartøy kan søke om følgende fartsområdebegrensninger:

• Bankfiske I, begrenset til norsk økonomisk sone

Begrensningen betyr at fartøyet ikke kan operere i Skagerak, utenfor norsk økonomisk sone.

• Bankfiske II, begrenset til norsk økonomisk sone

Begrensningen betyr at fartøyet ikke kan operere i Skagerak, utenfor norsk økonomisk sone. Ly og hvile ved Bjørnøya i perioden 1. mai til 31. august kan fortsatt benyttes.

• Havfiske II, begrenset til norsk økonomisk sone og det åpne hav

Begrensningen betyr at fartøyet ikke lenger kan operere i alle farvann. ‘’Det åpne hav’’ vil omfatte fiskerisonene rundt Svalbard og Jan Mayen, Smutthullet og Smutthavet.

Fartøy med fartsområde Havfiske I må eventuelt justere fartsområdet ned til Bankfiske II, begrenset til norsk økonomisk sone. Det er ikke laget nye fartsområdebegrensninger for fartøy med Isfarvann I og II.

Søknadsprosess

Det kan søkes om begrensning i fartsområdet ved å fylle ut og sende inn skjema KS-1256B Søknad om begrenset fartsområde for unntak fra krav om rensesystem for ballastvann. Dette skjemaet gjelder for fiskefartøy med største lengde på 15 eller mer.

Skjemaet finner du på hjemmesiden vår under menyen Skjema.

For fiskefartøy med bruttotonnasje på 400 eller mer, og som har klasse i et anerkjent klasseselskap, skal en uttalelse fra fartøyets klasseselskap legges ved søknaden.

For fiskefartøy under 15 meter ivaretas oppfølgingen av fartsområdebegrensninger av godkjent foretak ved gjennomgang av kontrollskjema og utstedelse av fartøyinstruks.

Det er ikke nødvendig å søke om nytt bemanningssertifikat på grunn av begrenset fartsområde ettersom reder uansett må forholde seg til det fartsområdet som er det mest begrensende av fartssertifikatet og bemanningssertifikatet.

Etter at søknaden er innsendt og behandlet, vil fartøyet få utstedt et nytt fartssertifikat hvor fartsområdebegrensningen er angitt.

Fiskefartøy skiller seg ut fra andre fartøy ved at flere har installert såkalte RSW-(Refrigerated Sea Water) systemer i lastetankene, til bruk for kjøling av fangst ved hjelp av sirkulerende sjøvann.

Sjøfartsdirektoratet har i rundskriv RSV 1-2020 gitt retningslinjer for stabilitet på fiskefartøy med RSW-lastetanker. Den samme fortolkningen legges også til grunn i forhold til krav som følger av ballastvannkonvensjonen. Sjøfartsdirektoratet anser dermed ikke innhold, eller deler av innhold, i RSW-lastetanker som vannballast, dersom hensikten er å oppbevare fangst i tankene.

Vann i rulledempningstanker defineres heller ikke som ballastvann. Denne type tanker er plassert høyt på fartøyet, har en negativ effekt på stabilitet og innholdet kommer derfor ikke inn under konvensjonens definisjon om hva som er ballastvann.