Stabilitet og fribordsforhold

Stabilitet er et uttrykk for fartøyets evne til å rette seg opp igjen etter en krengning. Flere forskjellige faktorer påvirker et fartøys stabilitet. Generelt kan man si at det er forholdet mellom fartøyets tyngdepunkt og fordelingen av fartøyets oppdrift som avgjør om fartøyet har evne til å rette seg opp igjen etter en krengning.  

STABILITETSGUIDE FOR MINDRE FARTØY

For å få utstedt en fartøyinstruks må i utgangspunktet alle fartøy under 15 meter ha godkjente stabilitetsberegninger om bord. Det finnes noen få unntak for eldre fartøy som skal operere kun i fartsområde fjordfiske, unntakene er nærmere beskrevet i sjarkforskriftens overgangsregler , §105.

Kravet til hvordan stabilitetsberegningene skal utføres og hvilke stabilitetskriterier fartøyet skal oppfylle er nærmere beskrevet kapittel 4 i sjarkforskriften. 

Stabilitetsegenskapene til et fartøy er ikke konstante, tyngdepunktet til fartøyet endrer seg over tid og er avhengig av hvordan et fartøy lastes, ballasteres og hvordan forbrukstanker fylles.

Dersom ikke begrensningene overholdes, kan stabilitetsmarginene bli mindre og manglende stabilitet kan føre til krenging og i verste fall at fartøyet kantrer.

Krav til minimum fribord og fribordsforhold som blant annet lensing av dekk, lukningsmidler og karmhøyder for dører og luker blir kontrollert av godkjente foretak for å sikre at fartøyet er værtett og har tilstrekkelig beskyttelse imot vanninntrengning

Fartøyes stabilitet er avhengig av at fribord og fribordsforhold er ivaretatt.

Krav til fribord, fribordsforhold og nedlastningsmerker på lukket fartøy skal være i henhold til Nordisk Båt Standard (1990) kapittel Y3, Y4, Y5 og Y30.

Hvilken type last et fartøy får godkjenning for avhenger av om det er tatt hensyn til aktuelle type last med tanke på konstruksjon/dimensjonering av lasterom, og i stabilitetsberegningene.

• Dersom fartøyet skal føre flytende last (fangst med innblanding av is og/eller vann) må lasterommet være styrkemessig dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
• Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann og/eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres som bulkrom i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
• Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er dimensjonert for flytende last/bulklast skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

Krengeprøve gjennomføres for å fastslå fartøyets vekt og tyngepunktsplassering uten last.

I stabilitetsberegningene skal det benyttes lettskipsdata fra en godkjent krengeprøve som er utført i henhold til Sjøfartsdirektoratets prosedyre. Her finner du prosedyre for utførelse av krengeprøve.

Når det er utarbeidet stabilitetsberegninger skal det på grunnlag av disse utarbeides en stabilitetsplakat som er en oppsummering av stabilitetsberegningene. Stabilitetsplakaten skal være oppslått i styrehuset og gi en enkel og lettfattelig oversikt over båtens stabilitetsmessige begrensinger i forhold til maksimal fangst i lasterom, fangst på dekk, redskapsvekt og andre opreasjonelle begrensninger; for eksempel bruk av rulledempingstank.

Stabilitetsplakaten skal fylles ut av Godkjent foretak for alle fiskebåter under 15 meter som får stabilitetsgodkjenning. 

Det er satt opp 6 forhåndsdefinerte lastekondisjoner som vi erfarer vil være dekkende i de fleste situasjoner for å illustrere hele driftssyklusen til et fartøy. Lastetilstandene i plakaten skal samlet sett gi et bilde av hele driftssyklusen fra fartøyet forlater havn til det ankommer havn igjen. Plakaten skal representere de ugunstigste tilstandene fartøyet kan opereres i slik at fartøyet alltid kan driftes trygt innenfor de begrensningene som er satt i stabilitetsplakaten.

For et fartøy som driver med flere driftsformer er det tilstrekkelig å kun utarbeide kondisjoner for den stabilitetsmessig ugunstigste driftsformen. 

Her kan du finne mal for stabilitetsplakat.

Fartøy med flere sett med lastekondisjoner for f.eks ulike driftsformer eller med og uten overising

For fartøy der det godkjennes flere sett med lastekondisjoner, for eksempel for ulike driftsformer eller med og uten overising, kan det utarbeides flere stabilitetsplakater dersom det er ulike grenser for fangst i lasterom, fangst på dekk, redskapsvekt eller overising. Dersom det er utarbeidet flere stabilitetsplakater bør dette klart fremgå av godkjenningsbrevet for stabilitet. I hver enkelt stabilitetsplakat føres det inn hvilken driftsform plakaten gjelder for og det kan krysses av for om den plakaten gjelder med eller uten overising.

Det er kjent at en del fiskefartøy i den minste gruppen benytter kran- eller bomarrangement under fiske. Dette gjelder blant annet krabbeteiner og trålsekker som løftes om bord. Ved bruk av kran eller bom blir fartøyet påført vekt og krengemoment som utgjør en stor del av fartøyets totale kapasitet med hensyn til oppdrift og stabilitet. Sjøfartsdirektoratet har derfor publisert Generell informasjon om stabilitet for mindre fartøy med kran og løfteutstyr på våre nettsider.

Alternative stabilitetskriterier for fartøy med «spesiell skrogform» benyttes.

Disse kriteriene kan også benyttes på fartøy under 15 meter. Intaktstabilitetskodens 2008: Part B 2.4.5.2. kan legges til grunn for krav til arealer under GZ-kurven, GZ^min og vinkel for GZ^max. Vær oppmerksom på at krav til minimum GM, GZ mellom 40 og 65 grader samt stabilitetens utstrekning skal være som beskrevet i forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (2) nr. 5, 6 og 7, fordi dette ikke er dekket av de nevnte alternative kriteriene.

I henhold til forskrift 22. november 2013 nr. 1404 er det anledning til å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten. I forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (1) nr. 4 er det åpnet opp for at «fartøy med spesiell skrogform» kan oppfylle krav vist til i forskriftens vedlegg 4, som er intaktstabilitetskodens 2008: Part B 2.4.5.2.

Sjøfartsdirektoratet har ikke knyttet spesielle kriterier til begrepet «spesiell skrogform». Hvis det fra rederi/verft/konsulent er ønskelig å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten kan godkjente foretak i forbindelse med stabiltetsgodkjenning generelt se hen til de alternative kriteriene uten spesiell vurdering eller aksept fra direktoratet.

Reduksjon i krav til ustrekning av GZ-kurve for fartøy som opererer i fartsområde fjordfiske.

På bakgrunn av en rimelighetsvurdering har Sjøfartsdirektoratet bestemt at lukkede fartøy under 15 meter som tilfredsstiller stabilitetskriteriene kun opp til 40 graders krenging kan gis fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske. I utgangspunktet gir ikke en reduksjon i fartsområdet lettelser i krav til stabilitet, men vi har i denne sammenheng sett hen til åpne fartøy, som maksimalt kan operere i fartsområde Fjordfiske, samt til stabilitetskrav for mindre arbeidsbåter.

For å få tillatelse til å operere i større fartsområder enn fjordfiske, skal stabilitetskriteriene for krenging over 40 grader også oppfylles. Stabilitetskriterier for krenging over 40 grader står oppført i § 29, første ledd, bokstav e i forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde og i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter under 15 meter, 1990 (NBS), kapittel Y30, ledd 3-2.

For eldre fiskebåter som både er bygget og registrert som fiskefartøy før sjarkforskriften trådte i kraft 1. januar 2014 er det utarbeidet en del retningslinjer for både utarbeidelse og vurdering av stabilitetsdokumentasjonen. Mer om dette kan man finne på denne siden:

Stabilitetskrav for eldre fartøy