Førstegangskontroll av eksisterende fiskebåter under 10,67 meter

Eksisterende fiskefartøy fra 6 til 10,67 meter som står i fartøyregisteret og som er bygget før 1992 er generelt ikke underlagt byggetekniske krav. Likevel er det krav om at luker og dører skal kunne lukkes værtett for å forhindre at vann kommer inn i fartøyet, jf. § 50 i forskrift om fiskefartøy under 15 meter (heretter kalt forskriften). Luker og dører skal ha pakninger og terser. Kravet om stabilitetsberegninger forutsetter også at godkjent foretak vurderer om oppdriftsgivende volum med lukningsmidler er intakt. Videre må lasterommet vurderes dersom det skal føres fisk i bulk eller fisk i is og vann.

Eksisterende fiskefartøy fra 6 til 10,67 meter som er bygget etter 1.1.1992 har siden denne dato vært underlagt krav i samsvar med Nordisk Båt Standard for yrkesbåter (NBS) tilsvarende som fiskebåter fra 10,67 til 15 meter største lengde. Den nye forskriften medfører ingen skjerpede konstruksjonskrav, men derimot en del lempinger for eksisterende fiskefartøy 8-10,67 meter som skal inn i kontrollordningen. Dette gjelder fiskefartøy bygget i perioden fra 1992 til 2007. Fra 2007 ble det stilt krav om byggebekreftelse for fartøy 6-10,67 m for å kunne få tildelt kvoter og fiskerimerke. Byggebekreftelsen skal bekrefte at fartøyet fullt ut er bygget i samsvar med kravene i NBS.

Selv om det siden 1992 har vært krav om at fiskefartøy fra 6 til 15 meter skal tilfredsstille byggekravene i NBS er direktoratet kjent med at en del fartøy fra 6 til 10,67 meter som står i fartøyregisteret ikke er bygget etter NBS. Dette gjelder antagelig i størst grad de eldste av disse fartøyene, bygget i perioden 1992 til 2007, før det ble krav om byggebekreftelse. Det skal ikke foretas noen verifikasjon av skrogdimensjoner for fartøy fra 8-10,67 meter bygget i denne perioden, kun en ordinær tilstandsvurdering av skroget som på en periodisk inspeksjon. § 4 i forskriften spesifiserer hvilke tekniske krav som skal verifiseres for fartøy bygget etter 1.1.1992. Konstruksjonsmessige krav anses som oppfylt dersom vanntett inndeling, lensesystem, lukningsmidler, lenseportareal, baughøyde og fribord oppfyller kravene i NBS. Med lukningsmidler menes dører og luker, inkludert karmer og terskler, jf. kravene i NBS.

For eksisterende fiskefartøy 6-10,67 meter som er bygget etter 1.3.2007, og som har krav om byggebekreftelse, er det ikke lagt opp til lempinger på byggekravene i NBS.

Fartøy som har sikkerhetsmessige mangler i forhold til de krav som stilles i regelverket må utbedre disse uavhengig av omfang, om det f.eks. er fartøy bygget som fritidsfartøy. Mangelfull drenering av dekk, manglende karmhøyde på luker, manglende tersing på luker og dører, mangler ved dører eller vinduer i dekkshus som gjør at dette ikke uten videre kan tas med som oppdriftsgivende volum i stabiliteten er eksempler på forhold som må utbedres for å kunne sertifisere fartøyet.

Stabilitet

Hvordan skal eksisterende stabilitetsdokumentasjon vurderes?

Vurdering av eksisterende stabilitetsdokumentasjon

Eksisterende stabilitetsdokumentasjon skal godkjennes av et godkjent foretak.

Hva skal dokumentasjonen innbefatte?

Stabilitetsdokumentasjon som skal utarbeides og oppbevares om bord i fartøyet skal innbefatte brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon (herunder skrogdefinisjon), jf. § 102 (6) i forskrift 22.11.2013 nr. 1404 om fiskefartøy under 15 meter største lengde. Det stilles ikke krav om at linjetegning må oppbevares om bord.

Fartøy som er uforandret

For fartøy som har stabilitetsberegninger fra før og som er uforandret skal det ikke gjennomføres ny krengeprøve dersom fartøyeier opplyser at fartøyet er uforandret og dette synes rimelig.

Eksisterende stabilitetsberegninger skal så langt det er mulig benyttes som grunnlag for godkjennelse.

For fartøy som har stabilitetsplakat er ikke denne alene godt nok underlag for å godkjenne stabiliteten. Stabilitetsberegningene som plakaten er basert må i så fall fremskaffes, bl.a. som bevis på at opplysningene på stabilitetsplakaten er riktige.

Fartøy som er forandret

Dersom det er gjort vesentlige endringer med et fartøy må ny krengeprøve avholdes og eventuelle eksisterende beregninger må revideres.

Minimumskrav til stabilitetsdokumentasjon på fartøy som har stabilitetsberegninger fra før

På eksisterende fartøy er det tilstrekkelig med stabilitetsberegninger/lastekondisjoner som er utarbeidet for det aktuelle fartøyet. Godkjent foretak vurderer beregningene opp mot de aktuelle kravene, og ser om beregningene dekker hele driftssyklusen for fartøyet.

Stabiliteten godkjennes på bakgrunn av utarbeidede beregninger, og mangel av krengeprøverapport, krysskurver, skroggeometri og annet dokumentasjonsunderlag vil ikke alene medføre at fartøyets stabilitet ikke kan godkjennes.

Dersom krengeprøverapport mangler må godkjent foretak ta forbehold om at lettskipsdata i beregningene er basert på resultat fra krengeprøve, og tydeliggjøre i godkjenningsbrev at de ikke har blitt forelagt bekreftelse på dette.

Dersom skroggeometri og tegningsunderlag (f.eks. linjetegning) mangler må godkjent foretak ta forbehold om at godkjenningen forutsetter at «tegningsunderlag og definisjon av beregningsmodell er korrekt», og tydeliggjøre at beregningsmodellen/skroggeometri (og ev. tegningsunderlag) ikke har vært fremlagt.

Om krysskurver mangler kan godkjent foretak tydeliggjøre i kontrollskjemaet (anmerkningsfeltet) eller i godkjenningsbrevet at krysskurvene mangler.

Alle fiskefartøy med største lengde fra 8 meter til 15 meter skal ha stabilitetsplakat oppslått om bord.

 

Drenering av åpent arbeisdekk

Lenseporter på fartøy bygget etter 1.1.1992 som har dekk der det dannes brønner, må være i samsvar med Nordisk Båt Standard (NBS) Y5 nr.1, altså plassert langs dekket og tilfredsstille minimumskravet til areal i hver side av fartøyet.

Ved beregning av minimumskrav til lenseportareal kan gjennomsnittshøyde på skansekledning legges til grunn for beregning av volumet V.

Plassering av lenseporter kun akter gir ikke tilstrekkelig lensing av brønner på dekk dersom fartøyet krenger.

Vi vil også minne om at åpent dekk som er beregnet som oppholdsplass for personer må ha skansekledning eller rekkverk i samsvar med kravet i NBS Y13 Personsikring, nr. 2.

Flushluker

Fartøy 8-10,67 meter bygget før 1.1.1992

  • Værtetthet: Alle luker skal kunne lukkes værtett
  • Pakninger: Alle luker skal være arrangert med pakninger
  • Tilsetningsanordninger for alle typer luker: Alle luker skal ha tilsetningsanordninger, f.eks. terser. På luker med størrelse inntil 600x600 mm må det som et minimum være én ters og to hengsler på motstående side. Dersom luka ikke er hengslet kan det være to terser plassert på motstående sider. På luker med størrelse over 600x600 mm må det være arrangert minst 2 terser og 2 hengsler på motstående side, alternativt to terser i stedet for hengslene.
  • Lukekarm: Det stilles ikke krav til minimum karmhøyde for fartøy bygget før 1.1.1992.
  • Spyleprøve for å kontrollere tetthet skal gjennomføres for alle flushluker og luker med redusert karmhøyde som ikke har tilsetningsanordninger i samsvar med Nordisk Båt Standard for yrkesbåter eller DNV sin standard No. 2.21 Craft for certification.

Fartøy 8-10,67 meter største lengde bygget etter 1.1.1992

  • Værtetthet: Alle luker skal kunne lukkes værtett
  • Pakninger: Alle luker skal være arrangert med pakninger
  • Tilsetningsanordninger for alle typer luker: Alle luker skal ha tilsetningsanordninger, f.eks. terser, i samsvar med kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesbåter. På luker med størrelse inntil 600x600 mm må det som et minimum være én ters og to hengsler på motstående side. Dersom luka ikke er hengslet kan det være to terser plassert på motstående sider. På luker med størrelse over 600x600 mm må det være arrangert minst 2 terser og 2 hengsler på motstående side, alternativt to terser i stedet for hengslene.
  • Luker som skal arrangeres med forskriftsmessig karmhøyde
    • Luker til lasterom, lastetanker og andre rom (f.eks. storesrom) som åpnes i sjøen.
  • Luker som kan arrangeres med redusert karmhøyde eller uten karm
    • Luker som ikke er nødvendig å åpne for båtens alminnelige drift. Dette kan f.eks. være luker til maskinrom, ballasttanker og trimtanker.
    • Små luker med areal på maksimalt 0,1 m2.
  • Spyleprøve for å kontrollere tetthet skal gjennomføres for alle flushluker og luker med redusert karmhøyde som ikke har tilsetningsanordninger i samsvar med kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesbåter eller DNV sin standard No. 2.21 Craft for certification.

Fartøy 10,67-15 meter

  • For seilende fartøy med fartøyinstruks skal det ikke foretas kontroll av designet av båten dersom det ikke er foretatt endringer.
  • Det kontrolleres at eksisterende arrangement er i orden

Krav for føring av ulike typer last i lasterom

For fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 30. juni 2014:

  • Dersom fartøyet skal kunne føre flytende last (fangst med mer enn 30 % innblanding av is og/eller vann) må lasterommet være styrkemessig dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
  • Dersom fartøyet skal føre fangst i en blanding av is og vann på inntil 30 % må lasterommet være arrangert og dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasse-institusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott» forutsatt at det kun er ett skott, og at det er arrangert slik at det er «tett». Løsskott skal være arrangert med pakninger og være skrudd/terset fast.
  • Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann og/eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres som bulkrom i samsvar med regler fra anerkjent klasseselskap som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
  • Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er dimensjonert for flytende last eller bulklast skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

For fartøy bygget før 1992:

  • Dersom fartøyet skal kunne føre flytende last (fangst med mer enn 30 % innblanding av is og/eller vann) må lasterommet må være styrkemessig dimensjonert som tank etter bestemmelser som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
  • Dersom fartøyet skal føre fangst i en blanding av is og vann på inntil 30 % må lasterommet være arrangert og dimensjonert i samsvar med regler som gjaldt for dette på byggetidspunktet og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott» forutsatt at det kun er ett skott, og at det er arrangert slik at det er «tett». Løsskott skal være arrangert med pakninger og være skrudd/terset fast.
  • Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres i samsvar med regler som gjaldt for dette på byggetidspunktet og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
  • Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er spesielt dimensjonert for flytende last, bulklast eller fisk med begrenset innblanding av is og vann skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

Redusert krav til utstrekning av GZ-kurve for fartøy som kun opererer i fjordfiske

På bakgrunn av en rimelighetsvurdering har Sjøfartsdirektoratet bestemt at lukkede fartøy under 15 meter som tilfredsstiller stabilitetskriteriene kun opp til 40 graders krenging kan gis fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske. I utgangspunktet gir ikke en reduksjon i fartsområdet lettelser i krav til stabilitet, men vi har i denne sammenheng sett hen til åpne fartøy, som maksimalt kan operere i fartsområde Fjordfiske, samt til stabilitetskrav for mindre arbeidsbåter.

For å få tillatelse til å operere i større fartsområder enn fjordfiske, skal stabilitetskriteriene for krenging over 40 grader også oppfylles. Stabilitetskriterier for krenging over 40 grader står oppført i § 29, første ledd, bokstav e i forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde og i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter under 15 meter, 1990 (NBS), kapittel Y30, ledd 3-2.

Om alternative stabilitetskriterier

På fartøy under 15 meter kan Intaktstabilitetskodens (IMO Res. A749 (18)) pkt.
4.5.6.2.1 til 4.5.6.2.4. kan legges til grunn for krav til arealer under GZ-kurven, GZmin og vinkel for GZmax. Vær oppmerksom på at krav til minimum GM, GZ mellom 40 og 65 grader samt stabilitetens utstrekning skal være som beskrevet i forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (2) nr. 5, 6 og 7, fordi dette ikke er dekket av de nevnte alternative kriteriene.

I henhold til forskrift 22. november 2013 nr. 1404 er det anledning til å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten, ref. § 26 (2). I forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (1) nr. 4 er det åpnet opp for at «fartøy med spesiell skrogform» kan oppfylle krav vist til i forskriftens vedlegg 4, som er intaktstabilitetskodens (IMO Res. A749 (18)) pkt. 4.5.6.2.1 til 4.5.6.2.4.

Sjøfartsdirektoratet har ikke knyttet spesielle kriterier til begrepet «spesiell skrogform». Hvis det fra rederi/verft/konsulent er ønskelig å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten kan godkjente foretak i forbindelse med stabiltetsgodkjenning generelt kan se hen til de alternative kriteriene uten spesiell vurdering eller aksept fra direktoratet.

Krav til stabilitetsdokumentasjon før forskriften tredde i kraft

Fiskefartøy med største lengde fra 6 til 10,67 meter største lengde har hatt krav om stabilitetsberegninger fra 1. januar 1992.
Kravene var gitt gjennom forskrift 15.10.1991 nr. 708 som ble opphevet 1. januar 2014. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra forskriften som gjelder krav til stabilitetsdokumentasjon

§ 8. Bygging, stabilitet og faste installasjoner m.v.

2.5
For lukkede fartøy kan stabilitetskrav i forskrift om bygging av fiske- og fangstfartøy på 15 m Loa og derover, legges til grunn som alternativ til de tilsvarende krav i Nordisk Båtstandard (Y3 og Y30). I så fall skal avmerket fribord midtskips ikke være mindre enn 200 mm, med mindre fribordet kan korrigeres som beskrevet i nr. 2.4, uten at det tas hensyn til trim.

Dokumentasjon

Følgende dokumentasjon/bekreftelse som måtte være aktuell, skal oppbevares om bord, og skal kunne fremlegges ved senere besiktelser/tilsyn:

3. Fartøy som ikke har nordisk godkjennelse.

3.1
Bekreftelse på at fartøyet er bygget i henhold til aktuelle krav i § 8 og § 12. Fartøyets eier er ansvarlig for at hovedprodusent/bygger, herunder bygger av halvfabrikat/selvbygger, samt importør/egenimportør utferdiger slik bekreftelse på skjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, jf. vedlegg 2.

3.2
Veiledning (f.eks. en plakat) om fartøyets maksimale last, eventuell dekkslast samt minimum fribord. Eier er ansvarlig for at slik veiledning blir utarbeidet på grunnlag av stabilitetsberegningene. For dekkede fartøy skal veiledningen slås opp om bord.

§ 11. Kontroll/Besiktelser

3. Fartøy som ikke har nordisk godkjennelse.

3.1
Hovedprodusent, bygger eller importør skal kontrollere og er ansvarlig for at fartøyet tilfredsstiller aktuelle krav i § 8 og eventuelt § 12 nr. 1, samt at aktuelle dokumenter i henhold til § 10 blir levert med fartøyet.

3.2
Ved eiers egenimport eller direkte kjøp av fartøy, er det eier som er ansvarlig for de forhold som fremgår av nr. 3.1 ovenfor.

5. Myndighetskontroll/Uanmeldte tilsyn.

5.1
Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan foreta kontroll av produsentens produksjonsforhold og egenkontrollsystem samt kontroll av selve fartøyet hos produsent/importør. Det kan i den anledning bli forlangt fremlagt tegningsunderlag og dokumentasjon som bekrefter at gjeldende krav er oppfylt. Spesielt må utførlige stabilitetsberegninger påregnes fremlagt.

Kan eldre forskrifter enn sjarkforskriften legges til grunn ved vurdering av stabilitet?

Stabilitetsberegningene skal være utført i henhold til kapittel 4, § 26 i forskrift 22. november 2014 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde.

§ 26 om stabilitetsberegninger er bygget opp på den måten at eldre forskrifter kan legges til grunn avhengig av fartøyets byggeår. Metoder for stabilitetsberegninger beskrevet i de aktuelle forskriftene skal benyttes, uavhengig av virkeområdet for de aktuelle forskriftene. Det vil si uavhengig av fartøyets størrelse (største lengde og tonnasje).

Dette innebærer at:

  • Dersom forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 2015) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til kapittel 3 i forskriften.
  • Dersom forskrift 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fartøy med største lengde på 15 meter og derover legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 2015) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 11 i forskriften.
  • Dersom forskrift 7. januar 1983 nr. 12 om bygging av fiske- og fangstfartøyer legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 1992) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 7.
  • Dersom forskrift 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og fangstfartøy legges til grunn (fartøy bygget i før 1. mars 1983) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 6.