Sikkerhetskultur og risikoforståelse videreført som fokusområde i 2022

  • Publisert: 22.09.2021

Sjøfartsdirektoratets fokusområde for 2022 er sikkerhetskultur og risikoforståelse. Dette er en videreføring av fjorårets fokusområde og et resultat av at en ser behov for å sikre at igangsatte tiltak får større effekt før nytt fokusområde velges.

Sjøfolk som arbeider på dekk.
Sjøfolk som arbeider på dekk.
FOTO: Endre Dommersnes, Fotokonkurransen for sjøfolk

Det tar tid å bygge opp en god sikkerhetskultur.

– Det er flere grunner til at vi har valgt å videreføre innsatsen for sikkerhetskultur og risikoforståelse. Det tar tid å bygge opp en god sikkerhetskultur og risikoforståelse i næringen. Flere av tiltakene Sjøfartsdirektoratet jobber med, er satt i gang, men ikke sluttført, sier fungerende sjøfartsdirektør, Lars Alvestad.

Ta quiz om årets fokusområde her.

Mål om varig endring

Erfaringene med tilsyn på fokusområdet så langt har vist at næringen trenger en fortsatt målrettet innsats over tid for å bli bedre på sikkerhetskultur og risikoforståelse. Vi ønsker at alle rederiene skal lykkes i arbeidet med sikkerhetskulturen og gi næringen tilstrekkelig tid til å sikre et reelt løft i nivået på risikovurderingene om bord.

– At Sjøfartsdirektoratet holder fokus på dette fremover, er en viktig forutsetning for å sikre at rederiene skal lykkes i å høste gevinstene av arbeidet så langt og dermed sikre en varig endring. Derfor viderefører vi sikkerhetskultur og risikoforståelse som en satsing også i 2022, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.

I årsaksanalyser etter ulykker ser vi ofte at ulik forståelse eller oppfatning av risiko er viktige bakenforliggende faktorer. Vi ser ofte at det enten mangler risikovurdering av arbeidsoperasjoner om bord, eller at risikovurderingene som er utført, er mangelfulle. Risikovurderingene skal være styringsverktøy i sikkerhetsarbeidet om bord og skal avdekke farer og beskrive forebyggende tiltak.

Særlig fokus på vedlikehold av kritiske systemer

En god sikkerhetskultur innbefatter også alle sikkerstyringssystemer om bord, inkludert vedlikeholdssystemer. Svikt i kritiske systemer kan være en direkte årsak til mer alvorlige hendelser, for eksempel grunnstøting, kollisjon og kontaktskade. Direktoratet får jevnlig meldinger om fartøy som ligger og drifter, og selv om mange får maskinen i gang igjen, finnes det flere tilfeller hvor dette ikke er tilfellet. Hendelsestypen kan også ha storulykkepotensial, som Viking Sky eller Tide Carrier.

Vedlikehold av utstyr og skip er en viktig barriere for å sikre trygg drift av skip. Stadig færre fartøy kan gjennomføre mer omfattende vedlikehold av maskineri i den daglige driften, og større vedlikehold gjennomføres i all hovedsak når fartøyet er på verksted for sertifikatbesiktelser.

Ikke alle tilfeller av svikt i kritiske systemer skyldes vedlikehold, men med gode vedlikeholdsrutiner skaffer rederiet seg også god kunnskap om maskineriets styrker og svakheter.

Krav til sikkerhetsstyringssystem krever at kritiske system og utstyr er identifisert og vedlikeholdt. Vedlikehold skal være satt i system, og vedlikeholdsarbeid som utføres, skal være sporbart.

Utstyr om bord på nyere fartøy blir også stadig mer avansert og sensorstyrt. Det er derfor viktig å drive systematisk vedlikehold og ha kompetanse på ny teknologi. Eldre fartøy har gjerne ikke like avansert maskineri og utstyr, men alderen gjør at deler blir slitt eller krever ekstra vedlikehold og omtanke.

Slik fartøyene utvikler seg i dag, er en stadig større andel av utstyret integrert og sammenkoblet. Det er derfor i større grad viktig for mannskap å forstå hvordan en feil på et utstyr kan oppstå, og påvirke annet utstyr. Hvert fartøy er til en viss grad unikt og krever spesifikke vedlikeholdsrutiner for sikker drift.

 

Nyttig bakgrunnsinformasjon: 

Risikobilde 2021

Risikovurderinger 2021. 

 

 

Fant du det du lette etter?

NB! Ikke skriv inn personopplysninger her.

Vi svarer ikke på henvendelser. Tilbakemeldinger gitt her brukes kun til forbedring av nettsidene.

Til toppen