Sissel jobber til daglig som senioringeniør på Sjøfartsdirektoratets regionskontor i Ålesund og er en ivrig fritidsbåtbruker.

Til venstre: Sissel Andersen sommeren 2021, da hun var ute og snakket med fritidsbåtfolk om sikkerhet i Sjøfartsdirektoratets kampanje «Trygg i båt»
Til venstre: Sissel Andersen sommeren 2021, da hun var ute og snakket med fritidsbåtfolk om sikkerhet i Sjøfartsdirektoratets kampanje «Trygg i båt» Foto: Sissel Andersen

Sissel har lang erfaring fra livet på sjøen. Allerede i 1991 startet hun som forpleiningsassistent og gikk gradene fra lettmatros og matros til navigatør på ferjer og passasjerbåter, før hun gikk i land i 2013.

Hvilken båt har du, og hvor lenge har du hatt den?

Vi har en cabincruiser på 47 fot, en Atlantis ht. Dette er en middelhavsbåt som ikke passer like godt til den norske vinteren, men vi har hatt mange gode opplevelser i den på sommeren. I fjor var vi på tur i 65 døgn. Da dro vi fra Sula sør for Ålesund, og helt til Kragerø og tilbake.

Vi gikk stort sett i sakte fart og hadde mange stopp. Det var helt herlig. Vi kjøpte båten i juli 2019, men nå ligger den faktisk ute til salgs. Vi er nå på jakt etter en lukket båt slik at vi kan bruke båten året rundt. Det kan jo være både lave temperaturer og dårlig vær store deler av året her på Vestlandet.

Sissel sin fritidsbåt i Geiranger
Sissel sin fritidsbåt i Geiranger Foto: Sissel Andersen

Hva gjør du for å planlegge båtturene?

Man har jo ofte en tanke om hvor man skal, så det aller første jeg gjør er å se på værmeldingen og bølgevarselet for å legge opp seilasen der det er minst utsatt, f.eks. en bestemt side av en fjord. Jeg har jo bakgrunn som navigatør, så tenker nok litt ekstra på dette.

Stoler du på værmeldingene da?

Jeg kryssjekker alle leverandører av værtjenester, jeg. Når vi er ute og seiler, står maritim radio på kanal 16/lyttekanalen. Når de melder om værendring, går jeg inn i kanalplan og ser hvilken radiokanal jeg må inn på for å få det lokale vær- og bølgevarselet. På de lokale kanalene får man også sikkerhetsmeldinger. Si at det f.eks. ligger en kontainer og flyter i sjøen, da kan det være farlig for båter i området. Da kan man få mer informasjon for å unngå kollisjon.

Det høres lurt ut. Hvilke værtjenester bruker du ellers da? 

Jeg går inn på både yr.no, storm.no, pent.no. Jeg synes også at værtjenesten på telefonen er god. Hvilke hensyn tar du ellers, med tanke på vær og bølger? Dersom vi skal over et åpent havområde på Vestlandet, f.eks. «Sletta» nord for Haugesund, unngår vi å gå over om det er sørvest eller vestlig kuling. Er det østlig vind og vinden blåser fra land og ut over havet, er det ofte ganske stilt der. Det er viktig å skaffe seg lokalkunnskap. Man bør forstå både vindretninger, strøm og tidevann og hvordan dette påvirker båten, spesielt når man skal over åpne havområder. Det er også viktig å kunne lese sjøkartene, og vite hvor det er skjær og grunner.

Hvilke typer kart har dere om bord? 

Vi har oppdaterte elektroniske kart på kartplotteren. Det koster noen få kroner å oppdatere kartene, men det er verdt det. Plutselig har det kommet en ny stake, oppdaget en ny grunne, kommet et nytt lakseanlegg eller lignende. Da er det greit å vite om dem. Vi har karttjenester på iPad og telefon og i tillegg og bruker vi ofte en app som heter «På sjøen». Jeg har så mange apper på den stakkars telefonen at den nesten kneler. 

Har du tenkt noe mer på muligheten for kommunikasjon med omverdenen?

Vi bruker jo VHF aktivt, i tillegg har vi alltid mobiltelefon med. Jeg vil nevne en spesiell ting her; i fjordene har vi opplevd at det er dødsoner for VHF, der man ikke har dekning. Da er det lurt å ha en helt oppladet telefon med seg, og ikke bruke opp all strømmen på å sjekke Facebook, hehe. Vi har også en «Distressknapp» på VHF-en som sender nødsignal med posisjon og klokkeslett. Her kan man også velge type nød, f.eks. kantring eller mann over bord. Har man litt ekstra tid kan dette vært lurt, så vet nødetatene hva som eventuelt venter dem. Det er viktig å bruke litt tid på å bli kjent med utstyret man har om bord.

Godt poeng. Noen ganger kan det jo ta litt tid før hjelpen når frem. Har du noen gang vurdert mulighetene for nødhavn? 

Det vurderer vi hele tiden vi er ute. Vi ser hvor vi kan komme oss inn tilfelle problemer; alt fra å strandsette båten til å komme seg til kai. Vi ser også på kartet før vi skal ut på seilas og planlegger hvor vi skal gå. Etter hvert som vi blir kjent med områdene, blir det mindre detaljplanlegging.

Hvordan orienterer du deg på sjøen? 

Sjøveisreglene bestemmer jo hvordan vi skal forholde oss til andre båter. Det er litt som på landeveien, at høyreregel bestemmer. Det finnes jo også bestemmelser for hvordan man skal opptre i møte med både seilbåter og nyttetrafikk. Det kan ta litt tid å forstå at større skip trenger mye mer plass og tid for å svinge unna eller stoppe. Jeg passer derfor på å gi tydelige og sikre tegn på hvor vi går, for å unngå misforståelser. Man må være tydelig.

Har du opplevd noen skumle situasjoner i møte med næringsfartøy? 

Ikke i fritidsbåt, men det er sikkert litt på grunn av at vi går med redusert fart og tar oss god tid. Jeg arbeidet tidligere på en ferje som gikk utaskjærs. Da opplevde jeg noen ganger at folk lekte seg med åpne båter altfor nært ferja. Det var ubehagelig. Kajakker og kanoer uten lys eller radarreflekterende materiale, var også skummelt. De forsvant i det store havet for oss som var om bord på ferja.

Har du ellers tenkt gjennom at det kan skje uforutsette hendelser på sjøen? 

Å, ja! Når vi går over lengre turer går vi alltid to båter sammen. Vi har også flytedresser liggende klare slik at det bare er til å hoppe i dem om det skulle bli behov for det. De har stramme strikker rundt armer og bein, og en god hette som også gir oppdrift. Hetta har faktisk mye og si for å holde varmen. De er litt varme å ha på seg hele tiden, de er jo laget for å forebygge nedkjøling om man skulle havne i sjøen, så, til vanlig har vi på oss flytejakker eller -vester. I dag finnes det fine flytevester som nesten ser ut som et vanlig klesplagg. Disse er fine å ha på seg en sommerdag når man skal gå rundt i havneområdet og gå mye til og fra land.

Ja, vi ser jo at mange ulykker skjer nettopp når båten er fortøyd. Er det ellers noen tiltak dere gjør for at det skal være trygt i havn? 

En ting jeg alltid gjør, er å sette badestigen ut når vi er i havn. Ofte må folk gå over vår badeplattform for å komme seg til sin egen båt, så da blir dette en ekstra sikkerhet. Leideren vår er faktisk veldig god. Det finnes et lite håndtak i vannflaten, så det er enkelt å bikke opp luka og få ut stigen. Den stikker ganske langt ned i sjøen og har en god vinkel, slik at jeg tror de fleste ville ha klart å klatre opp, selv med våte, tunge klær. Når vi skal fortøye båten har vi tauverk med strekkfisker på for å hindre rykking tilfelle det er mye «jag» i sjøen. Om båten rykker til på grunn av en bølge og tauverket plutselig strammes opp kan dette forårsake ulykker. Anker og dregg har vi også, med nok kjetting.

Ved Slinningsodden på St.Hans
Ved Slinningsodden på St.Hans Foto: Sissel Andersen

Vi ser at i mange ulykker som skjer, så er promille involvert. Har du tenkt noe over dette? 

Når man kommer til havn er det ikke uvanlig at folk tar seg litt øl eller vin. Det er vel ofte når folk skal tilbake i båten at ulykkene skjer. Vi bruker derfor oppdriftsklær i havneområdet. Når det har regnet, kan det være skikkelig sleipt på gamle trekaier. Treverket på flytebrygger kan være skjære skøytebanen. Jeg har selv ramlet i sjøen fra en slik gammel kai, og da var jeg klinkende edru. Jeg har lagt merke til at flere og flere setter ut stiger. Det er lurt!

Etter en tur ut en sommerkveld, er det mange båtfolk som skal hjem igjen. Har du erfaring fra nattseilas, og er det noe du tenker er spesielt viktig da? 

Skal jeg ut på kveldstid så tar jeg ned på farten, slik at jeg hele tiden vet hvor jeg er. Jeg sjekker opp mot kartet og tar peilinger og passer på at lanternene er på. Å gå uten lanterner blir litt som å kjøre bil uten lys. Vi tar lanternene på i dårlig sikt også, som f.eks. regn eller lav sol. Det har skjedd at jeg har truffet på båter uten lanterner. De kan være vanskelige å se, de forsvinner i sjøen på en måte. Hva med fart på sjøen, har du opplevd noen utfordringer her? Jeg har generelt opplevd lite utfordringer med fart, men jeg tenker at det er viktig å avpasse farten etter forholdene, følge med på fartsbegrensningene og se etter der folk bader. Man må ha tid til å reagere dersom noe skulle endre seg. Jeg mener også at vannscootere i lek bør holde god avstand til andre.

Hva med vedlikehold av båt og motor, er dette er en viktig del av seilasplanleggingen? 

Ja, absolutt. Vi sjekker alltid filtrene før vi skal ut på lengre turer. Om noen av dem tetter seg, så kan det bli ganske kjedelig når man er på et åpnet havstykke. Ellers følger vi leverandørens anbefalinger på vedlikehold. Vi tar båten opp en gang i året for å sjekke skroggjennomføringer, akslinger, dyser osv. Vi planlegger også en storsjau på begge motorene og generatoren snart. Vi har en mekanikersønn, så vi er heldige der. I tillegg har vi lensepumpe som passer på, og alarmer som går av dersom skulle ta inn vann.

Hvert år hører vi om fritidsbåter som har tatt fyr. Har dere sikret dere mot brann? 

Vi har røykvarslere i båten. De er koblet opp mot hverandre, og høres godt. De skremmer hele småbåthavna om de blir utløst, hehe. Da vi kjøpte båten oppdaget jeg at brannslukkingsapparatene ikke var byttet siden båten var ny i 2008. Da måtte vi gå til innkjøp av nye. Når vi er i havn bruker vi vifteovner med veltesikring som skrur ovnen av hvis den velter.

Noen gode råd til slutt, spesielt til nye båtfolk: 

Det er mye å tenke på når man skal på sjøen. Det er viktig med opplæring. Båtførerbeviset er viktig å ta, også for oss som er født før 1980. Et godt råd er å ha med seg et menneske på sjøen som har vært i båt før, og få hjelp til å forstå ting. Både jeg og mannen min har vært sjøfolk før så vi har både kompetanse og kunnskap. Likevel valgte vi å ha med oss en person som hadde seilt mye i området da vi skulle hente båten vår hjem fra Drammensfjorden i 2019. Øv i nærområdet, bli kjent med båten med tanke på drivstofforbruk, kjøring og hvordan den reagerer i sjøen under ulike forhold.