Modul 6 - Fatigue - Administrasjonen og havnestatsmyndigheter

  1. Modul 6 inneholder praktisk informasjon tiltenkt administrasjonen (som betyr flaggstaten/styresmakten i den staten som fartøyet rettmessig fører flagget til) og havnestatsmyndigheter (som viser til styresmakten i den staten hvor anløpshavnen ligger). Denne modulen gir råd om hvordan fatigue kan hensyntas i forbindelse med krav som havne- og flaggstaten stiller, betydningen deres virksomhet har for å påvirke fatigue hos sjøfolk og hvilke tilnærmingsmåter og overveielser som bør foretas for å begrense fatigue om bord på skip. Det anbefales også at administrasjoner og havnestatsmyndigheter gjør seg kjent med modul 1 til 5.

    Fatigue og administrasjonen

  2. Administrasjoner spiller en vesentlig rolle for å begrense og håndtere risikoene for fatigue til sjøs.

    .1 Implementering og håndheving av internasjonale regler som har direkte innvirkning på begrensningen og håndteringen av fatigue. Her gjelder følgende:

         .1 I henhold til kravene i STCW-konvensjonen av 1978, med endringer, skal det tas hensyn til den risikoen/faren som fatigue utsetter sjøfolk for, særlig for dem som er pålagt arbeidsoppgaver knyttet til sikker og trygg drift av skipet.

         .2 Det skal tas hensyn til prinsippene for minste sikkerhetsbemanning (Principles of minimum safe manning, resolusjon A.1047(27)) ved fastsettelse av sikkerhetsbemanningsnivået for skip som fører administrasjonens flagg.

         .3 Sørge for at administrasjonens skip er hensiktsmessig bemannet slik at alle aspekter ved sikker drift om bord ivaretas, og at dens skip drives i samsvar med ISM-kodens punkt 6.2.

         .4 Sørge for at alle identifiserte risikoer (innbefattet risikoen for fatigue) tilknyttet administrasjonens skip, personell og miljø er gjennomgått og vurdert, og at egnede sikkerhetsforanstaltninger er etablert slik ISM-koden påkrever.

         .5 Sørge for at gjeldende forskrifter og krav som har betydning for begrensning og håndtering av utmattelse/fatigue, f.eks. beboeligheten, utformingen og miljømessige kontrolltiltak, er oppfylt.

         .6 Sørge for at SOLAS-krav som har betydning for begrensning og håndtering av utmattelse/fatigue, f.eks. når det gjelder støy og vibrasjon, er ivaretatt i forbindelse med godkjenning av design- og konstruksjonsløsningene.

    .2 Vurdere virkningene på utmattelse/fatigue hos sjøfolk som følge av kravene som pålegges driftsoperasjoner om bord og sjøfolk. Dette gjelder innvirkningen av både:

         .1 eksisterende fastsatte krav for driftsoperasjoner og sjøfolk om bord

         .2 foreslåtte nye krav til driftsoperasjoner og sjøfolk om bord

         .3 Disse retningslinjene skal videreformidles til alle aktuelle parter: Sjøfolk, rederier, skipsingeniører/skipsdesignere, undervisnings- og opplæringspersonell, ansatte i administrasjonene og andre berørte parter.

         .4 Styrke bevisstheten, utdanningen og opplæringen om årsakene til og konsekvensene av fatigue og hvordan de aktuelle partene kan håndtere risikoen (sjøfolk og rederier, erfaringsoverføring/læring av hendelser osv.).

         .5 Vurdering av fatigue skal innlemmes i granskninger av ulykker/hendelser. Basert på informasjon innhentet fra granskning av ulykker til sjøs bør administrasjonene følge opp med jevnlig evaluering av hvorvidt deres fatigue-forebyggende innsatser er virksomme, og eventuelt justere disse på bakgrunn av erfaringer og læring av hendelser.

         .6 Oppfordre rederier med skip som fører administrasjonens flagg om å innarbeide fremgangsmåter for å begrense og håndtere fatigue.

         .7 Oppfordre klasseselskaper (RO) med delegert ansvar om å ta hensyn til internasjonale retningslinjer og forskrifter som omhandler begrensning og håndtering av fatigue, der det er hensiktsmessig.

    Fatigue og havnestatsmyndigheter

  3. Havnestatsmyndigheter kan også ha en medvirkende rolle for å begrense fatigue hos sjøfolk. Havnestatsmyndigheter oppfordres til å ta hensyn til den potensielle påvirkningen som mengden inspeksjoner og rapporteringskrav i en større skala kan ha på utmattelse/fatigue hos sjøfolk.

  4. Havnestatsmyndigheter skal vurdere hvilken innvirkning som inspeksjoner, tilsyn, revisjoner og andre typer skipsbesøk har på utmattelse/fatigue hos sjøfolk. Dette betyr:

    .1 å ta hensyn driftsoperasjoner om bord og arbeidsordninger ved planlegging av inspeksjoner, tilsyn, revisjoner og andre typer skipsbesøk

    .2 å ha en holdning til at inspeksjoner, tilsyn, revisjoner og andre typer skipsbesøk skal gjennomføres på en måte som minst mulig forstyrrer driftsoperasjoner og sjøfolkene om bord

    .3 å slå sammen eller koordinere inspeksjoner, tilsyn, revisjoner og andre typer skipsbesøk, også mellom ulike aktører, for å minimere forstyrrelser av driftsoperasjoner og sjøfolkene om bord

  5. Havnestatsmyndigheter skal vurdere hvordan rapporteringskrav og meldeplikter virker inn på utmattelse/fatigue hos sjøfolk. Dette betyr å vurdere:

    .1 hensyn til driftsoperasjoner og sjøfolkene om bord ved fastsettelse av rapporteringsplikt og informasjonsinnhenting fra skip og sjøfolk

    .2 tilnærminger for å innhente rapporter og opplysninger fra skip på en måte som minimerer påvirkning på driftsoperasjoner og sjøfolkene om bord

    .3sammenslåing eller koordinering av rapporterings- og opplysningsplikten mellom ulike aktører, for å minimere påvirkning på driftsoperasjoner og sjøfolkene om bord

    .4 samordning og utvikling av systemer som kan redusere byrden som følger av rapporteringskrav og meldeplikter som er lagt på skip og sjøfolk