Modul 2 - Fatigue og rederiet

1. Modul 2 gir veiledning rettet mot rederiets arbeid med å vurdere, forebygge og håndtere risikoen for fatigue i operative arbeidsmiljø.
   
   

   Er fatigue en viktig problemstilling for driftsoperasjoner om bord?

2. Fatigue har blitt erkjent som en viktig yrkesrelatert helse- og sikkerhetsutfordring for sjøfolk. Fatigue kan potensielt sterkt øke risikoen for ulykker og skader på arbeidsplassen. Tilstanden forstyrrer døgnrytmen og kan føre til fordøyelsesproblemer, forvirring, sløvhet, luftveisproblemer, depresjon og irritabilitet. Fatigue har en negativ effekt på sjøfolks yteevne. Tilstanden går utover oppmerksomheten og konsentrasjonen, nedsetter fysiske og mentale reflekser og svekker evnen til å ta rasjonelle beslutninger.
   
   
3. Forskning har dokumentert en klar sammenheng mellom fatigue og ulykker til sjøs. Å ta grep om denne utfordringen burde derfor åpenbart ha en positiv effekt på besetningens sikkerhet, samt gi rederiet rom for å kutte kostnadene ved at personskader og ødeleggelser av store verdier og miljøet reduseres.
   
   
4. Fatigue utgjør en risiko for enhver stilling om bord, men spesielt for de som har ansvar for kritiske sikkerhets- og sikringsoppgaver. Hvis en person ikke klarer å utføre en tildelt oppgave pga. fatigue, er det risiko/fare for at det vil oppstå en hendelse som kan true sikkerheten. Enhver risikostyringsstrategi må ta sikte på å forebygge slike farer ved å ta tak i årsakene til fatigue. Systemer og arbeidsprosedyrer må gjennomgås nøye for å avdekke og rette opp svikt og mangelfulle forhold som kan bidra til fatigue. Rederiet skal sørge for tilstrekkelig bistand og støtte slik at risikoer knyttet til fatigue kan håndteres både på organisasjonsnivå og på operativt nivå.
   
   

   Hvilke fatigue-fremkallende betingelser kan rederiet ha innflytelse over?

5. Selv om det er umulig for rederiet å regulere og overvåke søvnvanene til ethvert besetningsmedlem på hvert et skip, er rederiet kapabel til å begrense fatigue gjennom valg av skipsdesign, driftsmessige føringer og bemanningspolitikken. Prinsipper for minste sikkerhets-bemanning (IMO resolusjon A.1047(27)) lister opp skipsbesetningens oppgaver, plikter og ansvarsområder som skal vurderes for å sikre at bemanningsnivåene som fastsettes til enhver tid er tilstrekkelige for å etterleve alle betingelser og krav, herunder ta høyde for ekstra arbeidsbelastende situasjoner og nødssituasjoner. Hviletiden styres av en normgivende formel som fremgår av kapittel VIII i Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STWC), 1978, med endringer. Når hviletiden styres etter disse intervallene, er det viktig at ledere er bevisste på at det samtidig er viktig å følge med på virkningen av døgnrytme og søvnunderskudd for å sikre at hvileperiodene har god kvalitet. Det kan heller ikke understrekes sterkt nok at hviletid faktisk betyr tid for hvile, og ikke skal avløses med annen form for arbeid. Tilstrekkelig bemanning, ressurser, prosesser og retningslinjer må være på plass slik at fatigue kan håndteres på en måte som støtter opp under en sikker og effektiv drift som er i samsvar med regelverket. Det er viktig at rederiets kontrolltiltak for oppfølging av fatiguerisikoen kan:
   
   .1 identifisere og vurdere risikoer for fatigue
   
   .2 vurdere om driftsbehovet/arbeidsmengden er i samsvar med Prinsipper for sikkerhetsbemanningen (IMO-resolusjon A.1047(27))
   
   .3 sikre at bemanningen og ressursene som settes inn er tilstrekkelig og tilgjengelig for å dekke alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av skipet
   
   .4 sikre at alle i rederiet kjenner til og er bevisste på risikoen for fatigue
   
   .5 sikre et helsefremmende miljø om bord
   
   
6. Figur 1 nedenfor kan benyttes som grunnlag for å vurdere risikoer/farer forbundet med fatigue og ulike strategier for å begrense risikoen for fatigue.
   
                   Figur 1: Rammeverk for begrensning av risikoen for fatigue
   
   
7. Rederienes planer for arbeids- og hviletiden skal til enhver tid vurderes for å sikre samsvar med krav i regelverket. Det finnes planleggingsverktøy som tar hensyn til den cirkadiskedøgnrytmen. Bruken av slike planleggingsverktøy kan hjelpe rederiene med følgende:
   
   .1 Analysere planlagte arbeidsrutiner for å kartlegge risikoen for fatigue.
   
   .2 Overvåke arbeidstimer om bord på skipet for å finne ut hvorvidt eventuell økt risiko for fatigue skyldes arbeidsordningen eller andre avvikende situasjoner som kan ha oppstått.
   
   .3 Analysere og sammenholde informasjon knyttet til arbeidstimer for å finne ut om anvendte rutiner er hensiktsmessige sammenlignet med andre alternativer.
   
   
8. Det er viktig at rederiet vedtar en forebyggings- og kontrollstrategi for fatigue som er skreddersydd de enkelte operasjonelle driftsbehovene.
   
   

   Hvordan kan rederiet sikre at driften skjer på en måte som forebygger fatigue?

9. Rederiet bør ta følgende hensyn:
   
   .1 følge ISM-kodens tydelige og konsise retningslinjer for driftsrutiner om bord
   
   .2 sørge for tilstrekkelige ressurser, herunder bemanningsnivåene;
   
   .3 fremme en sikkerhetsrapporteringskultur med åpen kommunikasjon og uten frykt for represalier
   
   .4 behovet påmønstrende sjøfolk har for å bli tilstrekkelig uthvilte før de pålegges arbeidsplikter
   
   .5 planlegge og sette av tid til forsvarlig avløsning ved mannskapsskift og -bytte
   
   .6 reiselengde, antall timer i havn, varighet av tjenesten og forholdet mellom arbeid og fri
   
   .7 multikulturelle utfordringer, språkbarrierer, sosial, kulturell og religiøs isolasjon
   
   .8 mellommenneskelige forhold, stress, ensomhet, kjedsomhet, sosial tilbaketrekning og økt arbeidsbyrde som følge av fåtallige besetninger
   
   .9 tilrettelegge for landlov og rekreasjonsmuligheter om bord, og kommunikasjon med familien
   
   .10 vaktordningene
   
   .11 jobbrotasjon, hvis det er praktisk mulig
   
   .12 tilfredsstillende køyer og innredning
   
   .13 ernæringsriktig kosthold av tilfredsstillende kvalitet og mengde
   
   .14 lese andre moduler i disse retningslinjene og få ytterligere styringsverktøy som kan bidra i begrensningen av fatigue
   
   .15 forbedre nåværende skipsdesign eller fremtidig design der det er nødvendig
   
   
10. Opplæring i og bevisstgjøring om fatigue er nødvendige kompetansekomponenter. Rederiet skal sikre at alt personell har fått riktig opplæring. Dette omfatter også personell på land som tar beslutninger som kan påvirke håndteringen av fatigue (f.eks. personer involvert i ressursplanleggingen som gjelder skipets bemanningsnivå og beslutninger knyttet til skiftplanleggingen) samt fatigue-relaterte prosesser. Dette er viktig ettersom beslutningene deres kan påvirke graden av fatigue hos sjøfolk og følgelig sikkerheten om bord.
    
    
11. Grunnleggende opplæring om fatigue bør starte med å etablere et felles forståelsesnivå blant sjøfolk og personell på land om dynamikken mellom søvnmangel og restitusjon, effekten den biologiske klokken har på døgnrytmen, påvirkning fra arbeidsbyrden og måtene disse faktorene i samspill med driftskravene kan medføre fatigue (dette dekkes i modul 1). I tillegg er det nyttig for alle sjøfolk å være informert om hvordan de kan håndtere sine egne personlige fatigue- og søvnutfordringer (dekkes i modul 3).
    
    
12. Denne prosessen bør, som med all annen trening og opplæring, pågå kontinuerlig. Derfor bør opplæringen gjennomføres både som grunnleggende innføring og gjentakende basis. Opplæringsintervallene bør fastsettes av rederiet ut fra driftsoperasjonens egenart og analysering av opplæringsbehovet.
    
    
13. Det er nødvendig å fremme en sikkerhetskultur som oppmuntrer til å si fra. Rederiet bør sikre at prosedyrer er etablert slik at sjøfolk har mulighet til å varsle om situasjoner der arbeidstakeren er ute av stand til å få tilstrekkelig søvn, eller føler seg i faresonen for å gjøre fatigue-relaterte feil, spesielt hvis det er sikkerhetskritiske oppgaver som utføres. Denne prosedyren skal tillate åpen kommunikasjon og varsling mellom sjøfolk, deres ledere og rederiet, og bør forby enhver gjengjeldelse mot en arbeidstaker som har varslet eller rapportert.
    
    

    Tilstrekkelige ressurser (gjelder også skipets bemanningsnivå)

14. Tilstrekkelige ressurser når det gjelder bemanning er en av de mest avgjørende faktorene for sjøfolks arbeidstid, arbeidsbyrde, skiftplan, gjennomsnittlig hviletid/fritid og andre nøkkelfaktorer som kan påvirke eller forverre fatigue. Rederiet skal sørge for at det er nok ressurser tilgjengelig med hensyn til fordeling av ulike påkrevde arbeidsoppgaver samt håndtering av uventet merarbeid, slik at risikoen for fatigue reduseres på tvers av driftsoperasjoner om bord.
    
    
15. Bemanningsnivåene skal være i samsvar med driftsbehovet/arbeidsbyrden om bord og arbeidsmengden bør styres på en effektiv og formålstjenlig måte. Den operasjonelle arbeidsbyrden fastsettes på bakgrunn av rederiets vurderinger.
    
    
16. Selv om skipsføreren er øverste leder for skipet og dets besetning, skal rederiet sørge for at skipsføreren har nok støtte og ressurser til at driftsoppgaver og operasjoner om bord blir utført på en sikker og hensiktsmessig måte.
    
    
17. Målrettet og helhetlig driftsplanlegging er avgjørende for å sikre at tilstrekkelige ressurser, herunder nok bemanning, er tilgjengelig til enhver tid for å sikre at driften og andre krav som blir stilt til skipet og dets besetning, blir håndtert på en sikker og hensiktsmessig måte. Planleggingen skal ta høyde for følgende:
    
    .1 varierende premisser for arbeidet og oppgavene i løpet av èn eller over flere dager, for eksempel antall timer det tar for skipet å seile gjennom trange og sterkt trafikkerte farvann i forhold til mindre trafikkerte åpne farvann
    
    .2 seilingsmønstre, dvs. antall havneanløp – jo flere havneanløp, desto større arbeidsbyrde
    
    .3 ta mulige forstyrrelser med i beregningen, f.eks. vær, skipsforflytninger i havn, forsinkelser i havneankomst eller -avgang, havnekontroller og inspeksjoner
    
    .4 sikre at tilstrekkelig bemanning er tilgjengelig for å kunne dekke planlagte og ikke planlagte omstendigheter som opplæring, helseproblemer, skader, og sykdom
    
    .5 se til at rederiets kommersielle oppdrag eller interesser ikke går ut over eller påvirker sikkerheten på noen som helst måte
    
    
18. Rederiet skal vurdere strategier for å håndtere perioder med høy arbeidsmengde og tilrettelegge deretter. Passende strategier kan omfatte følgende punkter:
    
    .1 Å fastsette besetningens størrelse ut fra periodene når belastningen er størst og mest krevende, er en grunnleggende forutsetning for å minimere eksponeringen for risikoen som er forbundet med forlenget arbeidstid. Planleggingen av bemanningens størrelse, sammensetning og kvalifikasjoner skal baseres på forutberegnet driftsbehov som tar høyde for driftsmessige variasjoner på daglig, ukentlig og månedlig basis.
    
    .2 Sørge for at skipsføreren er godt forspent med ressurser og støtte til å kunne dekke alle oppgaver om bord på en sikker måte og kunne ta hånd om ekstraordinære situasjoner og overordnede driftsforhold når det er påkrevet.
    
    .3 Sikre at det er tilstrekkelig bemanningsressurser tilgjengelig slik at oppgaver om bord kan fullføres uten at det stilles urimelige krav til sjøfolkene.
    
    .4 Legge til rette for økt landbasert støtte eller ekstra hvile når skipet ligger til kai, for eksempel under lasting og lossing og inspeksjoner i havn for å sikre at besetningen får tilstrekkelig tid til hvile og søvn og er skikket til tjeneste igjen når skipet forlater havnen.
    
    .5 Sørge for å gi støtte til administrative oppgaver om bord eller iverksett tiltak som kan lette den administrative merbelastningen som følger av mengden papirarbeid.
    
    .6 Gi ekstern bistand til besetningen der det er gjennomførbart i forbindelse med papirarbeid og beregninger vedrørende lasting/lossing.
    
    .7 Gjøre bruk av alternative løsninger for å bemanne oppgavene, f.eks. bruk av havnekapteiner og/eller landbasert personell.
    
    .8 Planlegge ankomst og avgang (tidevann i havner, forsinkelser pga. værforhold, losbording osv.) slik at besetningen får nok søvn og hvile.
    
    
19. Et viktig uttrykk som trenger en utdyping, er "overordnede driftsforhold". I samsvar med avsnitt B-VIII/1 i STCW-koden skal uttrykket "overordnede driftsforhold" forstås slik at det bare omfatter absolutt nødvendig arbeid om bord i skipet som av hensyn til sikkerheten og miljøet ikke kan utsettes, eller som ikke med rimelighet kunne ha vært forutsett ved reisens start. Dette betyr at slike forhold ikke bør opptre regelmessig. Planlegging, bruk av risikovurderingsverktøy og praktisk erfaring kan foregripe slike mulige forstyrrelser eller forsinkelser, f.eks. vær, inspeksjoner i havn, opphopning av trafikk ved avgang/ankomst samt sykdom hos sjøfolk.
    
    

    Helsefremmende miljø om bord

20. Sjøfolk skal ikke bare arbeide, men også bo om bord. Derfor er det viktig å sikre et helsefremmende miljø om bord for å minimere risikoene for fatigue. De viktigste standardene omfatter:
    
    .1 Sunt kosthold: Sunn og ernæringsrik mat skal være tilgjengelig om bord i tillegg til ubegrenset tilgang til drikkevann.
    
    .2Styrkende søvn: Sovemiljøet om bord skal legge til rette for komfortabel og god kvalitetssøvn (sengetøy, puter, madrasser, tilstrekkelig lysregulering osv.).
    
    .3 Trening og mosjon: Tilstrekkelige treningsfasiliteter skal være tilgjengelig (f.eks. et velutstyrt og godt utformet treningsrom og utendørsområder) for å sikre at sjøfolk kan opprettholde en sunn livsstil om bord.
    
    .4 Stress: Passende tiltak skal være på plass for å oppdage og sikre tilstrekkelig oppfølging av sjøfolk som er rammet av stress.
    
    
21. Videre er skipets grunnleggende utforming og design av stor betydning for å sikre et helsefremmende arbeids- og bomiljø. (se modul 5).
    
    

    Tilrettelegging av soveforholdene

22. En virkningsfull håndtering av fatigue handler først og fremst om å sikre at sjøfolk er gitt muligheten til å få tilfredsstillende søvn.
    
    
23. Det er ikke riktig å forutsette at en gitt hvileperiode borte fra arbeidet er ensbetydende med en bestemt mengde søvn og dermed restitusjon. Hvileperiodens varighet er kun én av flere nøkkelfaktorer. Sammenhengen mellom restitusjonsgraden i hviletiden og den faktiske søvnmengden man klarer å få i miljøet om bord, viser seg å være svært kompleks. Som beskrevet i modul 1, er god søvnkvalitet og søvnmengde (som må til for å gi gjenoppbyggende effekt) avhengig av at man får sove uforstyrret. Jo mer oppstykket søvnen blir grunnet oppvåkninger, desto mindre restituerende verdi har søvnen når det gjelder hvordan sjøfolk føler seg og fungerer når de er på vakt.
    
    
24. Ytre faktorer om bord som påvirker søvnen omfatter utformingen av skiftplanen, dvs. lengde på og tidspunkt for vaktperioder, lengde på og tidspunkt for pauser i løpet av og mellom vaktperioder. Videre spiller miljøet inn, f.eks. varme, luftfuktighet, støy, vibrasjon, belysningen, skipsrutiner og kosthold. Alt dette kan virke negativt inn på hvor lenge sjøfolk får sovet i sin tildelte hviletid i en 24-timers periode.
    
    

    Vakt og skiftplanlegging

25. Vakt- og skiftplanleggingen er en nøkkelfaktor når det gjelder håndtering av fatigue. Derfor er rederiet ansvarlig for å sikre at skiftplanen tilrettelegger for tilstrekkelige muligheter for nok søvn.
    
    
26. Rederiene må som et minimum overholde regel VIII/1 i STCW-koden.
    
    
27. Fra et praktisk synspunkt, er det viktig å klarlegge om en gitt skiftplan gjennomgående tilrettelegger for tilstrekkelig søvn. Det er syv primære hensyn som må vektlegges i skiftplanleggingen. Disse er:
    
    .1 Arbeidstid (arbeidsperioder): Som vist til i modul 1, er det slik at når en forhåndsbestemt arbeidsperiode forlenges, reduseres den påfølgende søvnmuligheten. Forskning har vist at utover redusert arbeidsytelse, kan forlenget arbeidstid også knyttes til redusert individuell trivsel, redusert organisasjonsengasjement/involvering og dårligere helse. Administrativt arbeid, øvelser om bord, opplæring, lasting og lossing av skipet er alle oppgaver som kan påvirke sjøfolks muligheter til å få nok hviletid og søvn. Disse forholdene har i sin tur blitt koblet til nedadgående produktivitets- og sikkerhetsnivå.
    
    .2 Hviletid (hvileperioder) mellom arbeidsperioder: Dette er et begrenset tidsrom mellom arbeidsperiodene, og det må tas hensyn til at sjøfolkene ikke sovner så snart de går av vakt og våkner rett før de skal tilbake på vakt. Sjøfolk har, i likhet med arbeidere på land, mange aktiviteter og ansvarsområder som må tas hånd om mellom arbeidsperiodene, som å spise, dusje, sosialisere seg med andre besetningsmedlemmer, slappe av, lese og skrive til og kommunisere med familiemedlemmer og venner der hjemme. Fatigue-tilstanden øker etter hvert som antall hviletimer reduseres. Derfor må hviletiden tilrettelegges slik at det er nok tid til å få tilstrekkelig søvn, kunne utføre nevnte private gjøremål og tid til at hver enkelt sin cirkadiske døgnrytme kan tilpasses og ta høyde for effekten av søvninerti (søvndrukkenhet) ved oppvåkning igjen. Derfor bør intervallet mellom to påfølgende arbeidsperioder være lang nok til at vedkommende får nok søvn før neste arbeidsperiode starter.
    
    .3 Nattevakter eller nattarbeid: Som det ble vist til i modul 1, kan sjøfolk som jobber om natten, og spesielt rundt tiden for bunnpunktet i døgnrytmen, i starten oppleve at yteevnen er alvorlig svekket. Hvis arbeidstakeren har en regelmessig skiftplan, er det mulig å tilpasse seg over tid. Men det forutsetter at sjøfolkene som jobber om natten gis gode sovemuligheter i et tilrettelagt sovemiljø på dagtid.
    
    .4 Korte hvilepauser i løpet av arbeidsperioden: Korte hvilepauser bidrar til å bedre ytelsen og holde årvåkenheten oppe. Som utdypet i modul 1, er oppgavens varighet (dvs. hvor lenge en holder på med én og samme arbeidsoppgave) en av de viktigste avgjørende faktorene for fatigue. Hyppige, korte pauser er fordelaktig for å opprettholde yteevnen og det gir endra bedre resultater i forebyggingen av fatigue hvis det kan være opp til den enkelte å avgjøre når man trenger å ta pausen. Selv om dette ikke alltid er mulig å gjennomføre om bord, er det dog viktig å være klar over at den negative effekten av langvarig jobbing med enkeltoppgaver kan reduseres i løpet av arbeidsperioden ved å rotere eller skifte på type arbeidsoppgaver.
    
    .5 Smålurer/høneblunder: En kort lur kan være et effektivt tiltak mot fatigue og utmattelse etter lang arbeidstid og begrenset søvn. En liten lur enten før en forventet kort nattesøvn, eller i etterkant, kan bidra til å forbedre yteevnen og oppmerksomheten og forsinke fatigue-fremkalt svekkelse av prestasjonene. Sett under ett har forskning vist at fordelene med planlagte smålurer veier opp for den potensielle risikoen forbundet med søvninerti (døsighet/desorientering etter oppvåkning.
    
    .6 Restituerende søvn: Tilrettelegging av tilstrekkelig restitusjonstid etter perioder med søvnunderskudd er viktig. Det må understrekes at bestemmelsene om minste hviletid ikke reflekterer i tilstrekkelig grad den kritiske rollen som menneskets cirkadiske døgnrytme (den biologiske klokken) har for hvor raskt fatigue bygger seg opp, og tiden det tar å hente seg inn igjen. For å kunne jobbe trygt og sikkert gjennom hele sin vakt/arbeidsperiode og deretter komme tilbake tilstrekkelig uthvilt til neste arbeidsperiode, må sjøfolk få nok mengde med kvalitetssøvn mellom arbeidsperiodene. Muligheter for å sove i løpet av bunnpunktet i døgnrytmen er å foretrekke, fordi søvn i denne perioden gjør at man gjenvinner seg best.
    
    .7 «Tilbakestillingspause»: Ettersom risikoen for uttretting øker i takt med flere påfølgende arbeidsdager med søvnunderskudd, virker det logisk at noe av gjeninnhentingen må strekke seg over flere hviledager. Men dette er en typisk utfordring å klare til sjøs da sjøfolk blir pålagt krevende arbeidsordninger som spenner over lengre tidsrom (utover både syv dager og noen ganger hele måneder) uten mulighet for tilstrekkelige innhentings-perioder underveis. Man har avfunnet seg med at det er praktiske vanskelig å løse denne utfordringen om bord på et skip, men det er uansett en aktuell faktor som bør tas med i vurderingen når skiftordningene skal fastsettes.
    
    
28. Rederiene bør overveie å innordne smålurer og korte hvilepauser i håndteringen av fatigue, der dette er praktisk gjennomførbart.
    
    
29. Rederiene bør også i sin planlegging og organisering av oppgaver og aktiviteter om bord, ta hensyn til at søvninerti svekker oppmerksomheten, og bør derfor, når det er mulig, gi sjøfolk tilstrekkelig tid til å våkne skikkelig før de skal arbeide med kritiske oppgaver.
    
    

    Verktøy for å vurdere fatigue i skiftplanleggingen

30. Ved å planlegge og fastsette vaktplaner basert på vitenskapelig kunnskap om fatigue, i tillegg til de operasjonelle kravene/driftsbehovene, åpnes muligheten for å identifisere og forutse fatiguerelaterte risikoer/farer. Et slikt utgangspunkt bidrar til at det avsettes passelige hvileperioder som gir mulighet for tilgang på tilstrekkelig søvn.
    
    
31. Det finnes i tillegg nyttig verktøy for å begrense og kontrollere fatigue, for eksempel:
    
    .1 Risikovurderingsverktøy for fatigue: Graden av risiko knyttet til en bestemt vaktplan kan beregnes ved hjelp av en risikokalkulator for fatigue.
    
    .2 Programvare for fatigue-prognose: modeller og medfølgende programvare som kan forutberegne graden av fatigue for bestemte operasjoner, kan være nyttige tilleggsverktøy for håndtering av fatigue risikoer, som nevnt i avsnitt 7.
    
    
32. Slike verktøy skal ikke brukes alene eller danne hovedgrunnlaget for beslutninger knyttet til skiftplanleggingen, fordi de ikke klarer å omfatte alle sider av fatigue-relatert risiko. De skal alltid sees i sammenheng med andre driftsdata. Hovedformålet med tilleggsverktøyet bør avgrenses til å identifisere fatigue-fremkallende vaktplaner eller sårbare punkter i planen, og bidra til at det tas bedre beslutninger i valg av vaktplaner. Dette er fordi en rekke uforutsette omstendigheter kan forårsake endringer i planene, f.eks. værforhold, uventede tekniske problemer eller sykdom i besetningen. Fatigue hos sjøfolk er resultatet av det som faktiske ble den reelle arbeidsbelastningen, ikke hva som var planlagt. En annen proaktiv tilnærmingsmåte for å identifisere fatigue-risikoer/farer kan derfor være å analysere de faktiske skiftplanene som er i bruk.
    
    

    Styring av arbeidsbyrden

33. Som drøftet i modul 1, kan de mentale og fysisk arbeidskravene bidra til at sjøfolk svekkes av fatigue på ulike måter. Det å konsentrere seg i lengre perioder om gangen, utføre repeterende eller monotont arbeid og gjøre arbeid som krever kontinuerlig fysisk anstrengelse, kan øke risikoen for fatigue. Det skilles mellom mental og fysisk fatigue, men sjøfolk kan oppleve begge typer samtidig. Det er viktig å være klar over hva som er en arbeidstakers optimale arbeidsbelastnings- og stressnivå og ha realistiske innstillinger til disse nivåene. Forståelse for at mennesker er forskjellige og reagerer ulikt på stressende situasjoner (f.eks. nødssituasjoner, problemer i familien på hjemmearenaen, jobbrelaterte problemer), er avgjørende for å kunne gripe inn på en hensiktsmessig måte. Av den grunn er det viktig å ha vedvarende kommunikasjon med sjøfolkene og overvåke og observere enhver atferd som kan indikere endring i arbeidstakerens fatigue som følge av arbeidsbelastningen (se listen over tegn og symptomer på fatigue i modul 1) .
    
    
34. Typiske fremgangsmåter for å styre arbeidsbyrden på en vakt innbefatter å prioritere oppgaver, delegere oppgaver, rotere på oppgaver, rotere på besetningen og sette til side oppgaver. En rekke risikobegrensende strategier kan brukes for å styre arbeidsbyrden, for eksempel å:
    
    .1 nøye vurdere typen oppgave ut fra arbeidsmengde og tilgjengelige ressurser når det gjelder bemanning
    
    .2 redusere antall timer sjøfolk må bruke på å utføre vedvarende fysisk og mentalt krevende arbeid (f.eks. tankrengjøring, navigering i sterkt trafikkerte farvann
    
    .3 håndtere arbeidsmengde og endringer i arbeidstempoet forårsaket av maskinstans samt planlagt og uplanlagt fravær pga. sykdom og helseplager
    
    .4 minimere rutinemessige og administrative oppgaver der det er praktisk mulig, eller gjøre om på dem slik at sjøfolk kan konsentrere seg om kjerneoppgavene i løpet av arbeidstiden sin
    
    .5 minimere repeterende eller monotone oppgaver ved hjelp av oppgaverotasjon der dette er praktisk mulig
    
    .6 om nødvendig, og når det er praktisk mulig, utsette arbeid som ikke er presserende for å gi tilstrekkelig tid til hvile og gjeninnhenting
    
    

    Arbeids og bomiljø

35. Arbeids- og boomgivelsene er viktig for å sikre gode muligheter for søvn, og bør ses nøye på. Fordi søvn av god kvalitet er så viktig, bør rederiene utvikle prosedyrer for å minimere forstyrrelser som gjør at sjøfolk får søvnen sin avbrutt. Mulighetene for å iverksette mottiltak på dette området spenner over alt fra forhold i det fysiske miljøet til prosedyrer og driftsmessige endringer om bord. De fleste miljømessige forhold, f.eks. støy, er det enklere å få løst på skipsdesign-stadiet (se modul 5). Imidlertid finnes det kontrolltiltak som rederiet kan iverksette for å bidra til å redusere støynivået i soveomgivelsene.
    
    
36. Miljømessige, prosedyremessige og driftsmessige tiltak kan strekke seg fra rimelige løsninger, som ventilpersienner/gardiner og støyisolering av dørene, til mer kostnadskrevende løsninger som å forbedre eller utstyre skipet med nye løsninger for avtrekksventilasjon eller klimaanlegg.
    
    
37. Drifts- og prosedyremessige endringer kan være å utarbeide retningslinjer for korte innhentingspauser eller fastsette tidsbolker (hvileperioder) der sjøfolk ikke skal forstyrres med mindre det er en nødssituasjon. Disse skjermede innhentings- og hvilemulighetene må gjøres kjent og bli respektert av alt relevant personell. Avhengig av den rådende situasjonen, bør tiltak settes inn på de områdene som antas å gi størst uttelling, og etter en påfølgende evaluering deretter vurdere om det er andre endringer som må til.
    
    
38. Miljømessige kontrolltiltak kan blant annet omfatte (uten å være begrenset til) følgende:
    
    .1 tilfredsstillende fasiliteter for hvile, søvn og måltider og andre essensielle behov, f.eks. bad og personlig oppbevaringsplass
    
    .2 gjøre soveområdene mørkere, stillere og mer komfortable og forbedre belysningen i visse områder av skipet, for eksempel:
    
         .1 sørge for en avdempet mørklagt soveatmosfære ved å bruke lystette gardiner foran ventiler/lugarvinduer eller køyeplasser i soveområdene
         .2 montere lydisolering rundt dørkarmene i lugarene
         .3 forbedre airconditioning (omgivelsestemperatur) og luftstrømmen
         .4 sørge for komfortable senger med madrasser og puter av god kvalitet
    
    .3 prioritere utforming og plassering av soveområdene, både ved ombygginger og nybygging
    
    .4 sikre at det er tilstrekkelig oppbevaringsplass til besetningens personlige eiendeler.
    
    
39. Prosedyre- og driftsmessige kontrolltiltak kan blant annet være å:
    
    .1 forbedre tilgangen til sunnere kostalternativ ved å sørge for servering av ernæringsriktig mat om bord
    
    .2 gi informasjon og råd om helsefordelene med sunt kosthold og god fysisk form
    
    .3 sørge for at treningsapparater og treningsrom er tilgjengelig for sjøfolk
    
    .4 tilrettelegge og opprettholde en dempet atmosfære som fremmer god søvn, fremme en holdning om ikke å forstyrre sjøfolk som sover
    
    .5 når det er praktisk mulig bør øvelser planlegges og gjennomføres slik at de i minst mulig grad griper inn i hvileperiodene, ettersom de kan være ekstremt forstyrrende
    
    .6 legge inn korte pauser i vaktperiodene, samt legge føringer for bruk av disse innhentingspausene
    
    .7 sørge for at skipets rutiner, f.eks. tidspunkt for måltidene, er tilpasset sjøfolkenes arbeidsordninger, blant annet sikre at personell som arbeider om natten også får gode måltidsalternativ
    
    .8 gi tilbud om rådgivningstjenester for å hjelpe i tilfeller der eventuelle problemer oppstår som følge av påkjenninger i personlige, familiære eller sosiale forbindelser og forhold om bord, og implementere et metodisk oppfølgingsprogram for stresshåndtering
    
    .9 ha på plass retningslinjer for å gi bistand til sjøfolk som føler seg nedtynget av økt arbeidsbelastning
    
    .10 hvis mulig, unngå å tildele arbeidsoppgaver til sjøfolk om bord som er sjøsyke eller syke/dårlige
    
    .11 dersom mulig, gi alle sjøfolk tilgang til telefon, internett og e-post om bord
    
    .12 dersom mulig, sørge for at vedlikeholdsarbeid ikke forstyrrer personell som sover
    
    

    Tilfredsstillende søvnoppnåelse

40. I tilfeller der søvnmangel er hovedårsaken til fatigue, bør rederiet klarlegge hvorvidt tilstrekkelig søvn har vært oppnåelig.
    
    
41. Det kan oppstå situasjoner der sjøfolk som i utgangspunktet har mulighet for tilstrekkelig søvn, likevel ikke får nok søvn. Selv om premissene for tilstrekkelig søvn er til stede og gir en indikasjon på hvor mye søvn det er sannsynlig å få, er det viktig å vite sikkert hvorvidt tilstrekkelig søvn faktisk er oppnådd. Sjøfolk skal ha anledning til å varsle om situasjoner der de har vært ute av stand til å få nok søvn eller føler de utgjør en risiko for å begå fatigue-relaterte feil, uten at det skal få noe etterspill for dem.
    
    
42. I alminnelighet er sjøfolk selv ansvarlige for å bruke adekvate søvnmuligheter på en fornuftig måte, slik at de er våkne og klare til å utføre tildelte oppgaver om bord på en sikker måte. Det finnes imidlertid en rekke årsaker til at sjøfolk kanskje likevel ikke får nok søvn. Alle omstendighetene listet opp nedenfor kan påvirke hvor mye og hvor godt sjøfolk får sovet:
    
    .1 sjøfolk som jobber om natten, kan ha problemer med å få søvn av god kvalitet
    
    .2 nylig påmønstrede sjøfolk kan ha problemer mens de tilpasser seg hviletiden
    
    .3 sjøfolk som har tilbakelagt lang reise til skipet, bør ikke være forpliktet til å stille på vakt før de er tilstrekkelig uthvilt
    
    .4 udiagnostiserte og ubehandlede søvnforstyrrelser som beskrevet i modul1
    
    .5 emosjonelt stress
    
    .6 sovemiljøet (komfort, støy, lysdemping, skipets bevegelser, privatliv, plassering av soverom) gir kanskje ikke gode nok vilkår for tilstrekkelig søvn
    
    .7 type mat som konsumeres
    
    .8 medisinering eller bruk av foreskrevne eller reseptfrie legemidler eller naturlegemidler
    
    .9 bruk av sentralstimulerende midler som for eksempel koffein og amfetamin
    
    .10 bruk av personlige elektroniske enheter rett før sovetid kan forsinke innsovningen og føre til at man ikke får tilstrekkelig søvn
    
    
43. Uansett hvilke omstendigheter som fører til utilstrekkelig eller dårlig kvalitet på søvnen, bør de helst identifiseres ved hjelp av proaktive tiltak og behandles som en potensiell risiko/fare om bord.
    
    

    Hvilke regler og forskrifter er på plass for å forhindre og håndtere fatigue (internasjonalt, nasjonalt og innen rederiet)?

44. Det vises til instrumentene nevnt i modul 1.
    
    

Referanser

1. Akerstedt, T., Anund, A., Axelsson, J., and Kecklund, G., (2014). Subjective sleepiness is a sensitive indicator of insufficient sleep and impaired waking function. Journal of Sleep Research, 2014(23): s. 242-254.
   
   
2. Dawson, D., Noy, Y. I., Härmä, M., Åkerstedt, T. and Belenky, G., Modelling fatigue and the use of fatigue models in work settings, Accident Analysis & Prevention, Vol. 43, Issue 2 (March 2011), s. 549–564.
   
   
3. Dawson, D. and McCulloch, K., (2005). Managing fatigue: It's about sleep. Sleep Med Rev, 9(5): s. 365-380.
   
   
4. Gander, P., Hartley, L., Powell, D., Cabon, P., Hitchcock, E., Mills, A., and Popkin, S. (2011). Fatigue risk management: Organizational factors at the regulatory and industry/company level. Accident analysis and Prevention, 43(2): s. 573-590.
   
   
5. Grech, M. R. (2016) Fatigue Risk Management: A Maritime Framework, International Journal of Environmental Research and Public Health, Vol. 13, No. 2 (2016), s. 175-184.
   
   
6. Johnson, J. V. and Lipscomb, J., (2006). Long Working Hours, Occupational Health and the Changing Nature of Work Organization. American Journal of Industrial Medicine, 49: s. 921-929.
   
   
7. Philips, R. (1998). Fatigue Among Ship's Watchkeepers: A Qualitative Study of Incident at Sea Reports in Managing Fatigue in Transportation: 3rd Fatigue in Transportation Conferences, Fremantle, Western Australia: Elsevier.
   
   
8. Rosa, R. R., (2012). Long work hours, fatigue, safety, and health, in The handbook of operator fatigue, Matthews, G., Desmond, P. A., Neubauer, C., and Hancock, P. A., Editors. Ashgate Publishing Ltd: Surrey.
   
   
9. Tucker, P., (2003). The impact of rest breaks upon accident risk, fatigue and performance: a review. Work and Stress, 17(2): s. 123-137.
   
   
10. Tucker, P. and Folkard, S., (2012). Work Scheduling, in The handbook of operator fatigue, Matthews, G., Desmond, P. A., Neubauer, C., and Hancock, P. A., Editors. Ashgate Publishing Ltd: Surrey.
    
    
11. Williamson, A. and Friswell, R., (2011). Investigating the relative effects of sleep deprivation and time of day on fatigue and performance. Accident analysis and Prevention, 43(3): s. 690-697.