Praktisk informasjon for de som driver opplæring og bevisstgjøring om fatigue.
Modul 4 - Fatigue bevisstgjøring og opplæring
- Denne modulen bygger på de forrige modulene og inneholder praktisk informasjon om hvordan en kan bevisstgjøre og undervise om fatigue rettet mot de som er involvert i å bevisstgjøre om fatigue og gi opplæring tilknyttet dette. Det anbefales at de som er delaktig i bevisstgjøring og opplæring om fatigue gjør seg kjent med de øvrige modulene i disse retningslinjene.
Hva er formålet med å bevisstgjøre og undervise om fatigue?
- Opplæring i og bevisstgjøring om fatigue er grunnleggende komponenter for å kunne håndtere fatigue på en hensiktsmessig måte. Opplæringen i håndtering av fatigue må gjennomføres slik at sjøfolkene kan forstå og relatere det til seg selv personlig. Sjøfolk vil på et eller annet tidspunkt bli nødt å ta driftsmessige beslutninger basert på deres egen kunnskap om fatigue. Derfor bør tilpasset opplæring gis til alle besetningsmedlemmene på skipene, i tillegg til personell på land som deltar i rederiets fatigue-håndtering.
- Noen strategier for forebygging av fatigue om bord ligger utenfor de fleste enkeltpersoner sin makt å gjøre noe med (for eksempel bemanningsnivået på skipet, omlegging av vaktordningene, endring av skipsdesignet eller justering av seilingsplanen). Derfor bør bevisstgjøringen om fatigue og opplæringen ikke avgrenses til sjøfolk, men også omfatte landbasert rederipersonell som er involvert i overordnet driftsmessig risikovurdering og ressurstildeling, innbefattet bemanningsnivåene, på skip.
- Innholdet i opplæringen om fatigue-håndtering bør tilpasses etter hva slags kunnskap og ekspertise som kreves for de ulike gruppene. Alle grupper bør få undervisning om den grunnleggende dynamikken som ligger bak søvnmangel og restitusjon, hvordan kroppens biologiske døgnrytme spiller inn, hvordan arbeidsbyrden virker inn og måtene disse faktorene interagerer med driftsmessige forhold slik at det utvikles fatigue. I tillegg er det nyttig for alle grupper å ha kjennskap til hvordan de kan håndtere sine personlige fatigue og søvnutfordringer.
- Formålet er å:
.1 skape bevisstgjøring om fatigue og en aksept for at alle kan oppleve fatigue – det er ikke en personlig mangel eller svakhet
.2 gi kunnskap om kortsiktige og langsiktige tegn og symptomer på fatigue, samt følgene av fatigue og mulige forebyggende og begrensende tiltak
.3 opparbeide evnen til å utvikle og iverksette strategier for å håndtere fatigue for å forebygge eller minimere fatigue om bord
Hvilke tilnærmingsmetoder og teknikker er vellykkede i undervisningen om håndtering av fatigue?
- Opplæring i årsaker til og håndtering av fatigue strekker seg fra grunnleggende vitenskap (modul 1) til begrensning, kontroll og overvåking (modul 2, 3 og 5). Det undervises som del av eksisterende maritime opplæringskurs, f.eks. grunnleggende opplæring, ressursstyring i maskinen, ressursstyring på broen eller som korte spesialkurs. Opplæringen kan skje på land eller om bord. Den kan inkluderes i et oppfrisknings- eller repetisjonskurs.
- En del av opplæringen bør være å sikre at sjøfolk samt personell på land som bidrar i håndteringen av fatigue, forstår nødvendigheten av å få regelmessig hvile og søvn, og mulige følger av å være rammet av fatigue (både på egne vegne og med hensyn til sikkerheten til skipet og/eller de som arbeider sammen med dem).
- Opplæringen skal gjøre deltakerne i stand til å gjenkjenne symptomer på fatigue og utvikle forebyggende tiltak og avhjelpingsteknikker for å begrense fatigue. Foregående moduler skal brukes for å skreddersy opplæringen til respektive mottakere. Opplæringen bør dekke områder som gjelder årsaker, symptomer, følger, forebygging og begrensning samt regler og forskrifter som omhandler fatigue.
- Virksomheten med fatigue-relatert opplæring bør innledes med å etablere et felles grunnleggende forståelsesnivå blant sjøfolk og rederiansatte på land om både årsaker til fatigue og svekkelsene som tilstanden medfører. Denne opplæringen skal gis til alle sjøfolk samt personell på land som er delaktig i ressurstildelingen og bemanningsfastsettelsen.
- Opplæringen skal som et minimum bestå av følgende temaer:
.1 fatigue, hva som forårsaker tilstanden og mulige konsekvenser (bidragsytere, konsekvenser og høyrisikosituasjoner)
.2 søvn (cirkadisk døgnrytme, biologisk klokke, søvnprosess, bunnpunkt i døgnrytmen, søvnmangel, søvnforstyrrelser, nattarbeid og vakthold)
.3 mottiltak mot fatigue (f.eks. strategier for begrensning, styring av søvnvaner, koffein, nikotin, alkohol, ernæring, trening, høneblunder og hvilepauser)
.4 grunnleggende informasjon om søvnforstyrrelser og behandling av dem, hvor man kan søke hjelp om nødvendig og ethvert av kravene som gjelder skikkethet for tjeneste
.5 en forståelse av reglene og bestemmelsene som omhandler fatigue (MLC-konvensjonen 2006 og STCW-konvensjonen), og en erkjennelse av at disse utgjør én av forsvarslinjene i håndteringen av risikoen for fatigue
.6 hvordan gjenkjenne fatigue hos seg selv og hos andre
.7 personlige metoder sjøfolk kan bruke for å forbedre søvnen sin og minimere sin egen, og samtidig andres, risiko for fatigue mens de er i tjenesten
.8 rederiets ansvar for å sørge for, og sjøfolks ansvar for å benytte seg av, tilrettelagte hvileperioder
.9 sjøfolks ansvar for å rapportere om situasjoner der de ikke har fått nok søvn eller føler det er risiko/fare for å gjøre fatigue-relaterte feil
.10 rederiets ansvar for å ha på plass retningslinjer for hensiktsmessig hånd-tering av fatigue-risikoer, inkludert policyer mot gjengjeldelse ved varsling
- Beslutninger knyttet til vaktordninger kan fremkalle fatigue. Derfor bør opplæring og bevisstgjøring om forhold som bidrar til fatigue, herunder hvor avgjørende utformingen av skift- og vaktplanene er for fatigue-håndteringen, være del av en mer omfattende opplæring. Denne opplæringen skal rettes mot sjøfolk på ledelsesnivå om bord og personell i rederiet som er delaktig i tildelingen av ressurser og bemanningen.
- Som et minimum bør undervisningen av dette personellet bestå av:
.1 opplæring av sjøfolk om fatigue, som nevnt ovenfor
.2 deres roller når det gjelder å identifisere farer for fatigue, risikovurdere, evaluere og rapportere
.3 hvordan planlegging påvirker muligheten for nok søvn og kan forstyrre den biologiske klokken, hvilken risiko for fatigue som dette kan fremkalle, og hvordan den kan begrenses ved forsvarlig planlegging av arbeidet (spesielt når det gjelder disponering av tiden i vakt- og skiftplaner, skiftenes varighet, lengden på restitusjonstid mellom vaktperiodene og hvilke mulige innvirkninger som ikke-planlagte eller planlagte endringer kan ha for fatigue)
.4 bruken av og begrensningene ved ethvert skift- og vaktplanleggingsverktøy og modeller når det gjelder håndtering av fatigue
.5 utvikling av retningslinjer og fremgangsmåter som gjøre det mulig å varsle om fatigue-situasjoner uten at det får negative konsekvenser
.6 tilgang til fasiliteter og ressurser som beskrevet i andre moduler (lysforhold, mat/kosthold, miljømessige faktorer osv.) for å håndtere fatigue
Hva kan læres av erfaringer?
- Læring av erfaringer er nyttig for å utvikle virkningsfulle strategier som kan forebygge eller avhjelpe fatigue. Underviseren bør gjennomgå tidligere utvekslede personlige erfaringer og styre diskusjonen mot læring av hendelser eller strategier, sett fra deltakernes eget ståsted. Søkelyset bør settes på relevante eksempler («case studies») basert på konkrete opplevelser fra sjøfolkenes arbeidsplasser for å vise hvilke fatigue-håndteringsmetoder som kunne vært brukt.
- Lærlinger ("traineer") vil ha sine egne personlige erfaringer og oppfatninger av fatigue og hvordan det kan begrenses. Det er viktig å dele en felles forståelse når det gjelder fatiguerelaterte utfordringer og hvordan de skal håndteres. Det ideelle er hvis denne innsikten og kunnskapen kan omsettes til praksis på arbeidsplassen.
Referanser
- Cardiff University, Seafarers Fatigue Film: https://www.youtube.com/watch?v=ua-ppReV684.
- Grech, M. R., (2015). Working on Board: Fatigue, in Human Performance and Limitations for Mariners, Squire, D., Editor. The Nautical Institute: London. p. 96.
- IMO – Training Course for Instructors.
- IMO Model Course 1.21 Personal Safety and Social Responsibilities (2015 Edition).
