Modul 3 - Fatigue og skipsarbeideren

1. Modul 3 inneholder praktisk informasjon tiltenkt skipsarbeideren (skipsførere, offiserer, menige sjøfolk og alt annet personell) som arbeider om bord i skipene. Før denne modulen gjennomgås, anbefaler vi sterkt at alle sjøfolk først gjør seg kjent med modul 1 (Fatigue). Sjøfolk på ledelsesnivå (skipsførere og offiserer) bør også gjøre seg kjent med modul 2 (Fatigue og rederiet).
   
   
2. Selv om rederiet er hovedansvarlig for å utforme og tilrettelegge et arbeids- og bomiljø som minimerer fatigue-relatert risiko, er sjøfolkene selv ansvarlige for å sikre at tiden som er avsatt til hvile og søvn brukes på en hensiktsmessig måte, og at egen atferd ikke skaper eller øker risikoen for fatigue.
   
   
3. Virksomheten i den maritime næringen varierer mellom mange forskjellige arbeidsplaner og ordninger i et bredt spekter av ulike driftsmiljøer, noe som betyr at de fleste sjøfolk med stor sannsynlighet vil oppleve fatigue på et eller annet tidspunkt. Fatigue påvirker alle individer, uavhengig av evner, rang, kunnskap eller opplæring.
   
   

   Hvordan oppdager man fatigue (tegn/symptomer)?

4. Personer med fatigue er dårlige til å bedømme sin egen grad av fatigue og yteevne, ettersom fatigue påvirker dømmekraften og evnen til å løse komplekse problemer.
   
   
5. Fatigue-relaterte tegn og symptomer er ofte inndelt i tre kategorier: kognitive, fysiske og atferdsmessige (se tabell 1 i modul 1). Sjøfolk kan gjenkjenne noen av disse hos andre, og etter hvert kan man lære seg å gjenkjenne noen av dem hos seg selv. Disse tegnene og symptomene på fatigue kan brukes for å klarlegge et individs grad av årvåkenhet.
   
   
6. Noen av de mer synlige tegnene og symptomene kan være:
   
   .1 kognitive:
        .1 fokuserer på et trivielt problem og neglisjerer de som er viktigere
        .2 langsom eller manglende reaksjon på normale, unormale eller farlige situasjoner
        .3 oppmerksomhetssvikt
        .4 dårlig til å bedømme avstand, hastighet, tid osv.
        .5 glemmer å fullføre en oppgave eller deler av en oppgave
        .6 vanskeligheter med å konsentrere seg og tenke klart
   
   .2 fysiske:
        .1 manglende evne til å holde seg våken (f.eks. hodet bikker fremover eller dupper av ufrivillig)
        .2 problemer med øye-hånd-koordineringsevnen (f.eks. betjening av brytere)
        .3 taleproblemer (sløret, langsom/slepende eller fordreid tale
        .4 økt tendens til å miste gjenstander, som verktøy eller deler
        .5 fordøyelsesproblemer
   
   .3 atferdsmessige:
        .1 mindre tolerant og/eller antisosial oppførsel
        .2 unormale/atypiske humørsvingninger (f.eks. irritabilitet, trøtthet og/eller depresjon)
        .3 ignorerer vanlige kontroller/sjekkpunkt og/eller prosedyrer
        .4 økende grad av mangler, feil og/eller uvørenhet
   
   
7. Søvnmangel over tid kan på sikt føre til hjerte- og karsykdommer, sykdommer i mage og tarm, psykiske problemer og stress.
   
   
8. Jo flere tegn og symptomer sjøfolk ser hos andre og/eller opplever selv, desto mer sannsynlig er det at årvåkenheten er kraftig redusert. Fatigue er ikke den eneste årsaken til slike symptomer, men når flere av symptomene inntreffer samtidig, er de sannsynligvis indikasjoner på en fatigue-relatert svekket tilstand. Det er viktig at sjøfolk varsler kolleger og arbeidsledere når de merker at de selv eller andre besetningsmedlemmer er svekket av fatigue. Åpen dialog mellom sjøfolk, besetningsmedlemmer og arbeidsledere er viktig for å forebygge og oppdage fatigue. Rederiets strategi for å begrense risikoene for fatigue skal gjøre det lettere med åpen kommunikasjon og varsling mellom sjøfolk, deres arbeidsledere og ledelsen når det gjelder forebygging og påvisning av fatigue, og den skal forby enhver gjengjeldelse rettet mot arbeidstakeren som har varslet eller rapportert.
   
   

   Hva kan sjøfolk gjøre for å hjelpe til med å redusere og håndtere risikoen for fatigue på skip?

9. Få nok søvn: Den mest effektive strategien for å bekjempe fatigue er å skaffe seg tilstrekkelig søvn med god kvalitet, mengde og som er sammenhengende. Som nevnt i modul 2, skal rederiet sørge for at sjøfolk får gode nok muligheter til å sove tilstrekkelig slik at de blir uthvilt. Utilstrekkelig søvn flere døgn etter hverandre vil svekke årvåkenheten. Det er kun søvn som kan opprettholde eller gjenopprette ytelsesnivåene.
   
   
10. Søvn er aller mest verdifull hvis man får sovet uavbrutt. Selv om en kort sovepause eller høneblund kan gi et kraftig løft i årvåkenheten, erstatter det ikke behovet for lengre perioder med søvn.
    
    
11. Det kan finnes tilfeller der sjøfolk ikke får tilstrekkelig med søvn, selv om det er tilrettelagt for tilstrekkelige sovemuligheter. Omstendighetene nevnt i punktene nedenfor kan påvirke hvor mye og hvor godt sjøfolk får sovet:
    
    .1 sjøfolk jobber om natten og er kanskje simpelt hen ikke i stand til å sove om dagen
    
    .2 sjøfolks søvn kan bli avbrutt av kolleger, uforutsette hendelser eller pålagte oppgaver
    
    .3 sjøfolk kan lide av en søvnforstyrrelse eller har andre helsemessige eller fysiske problemer som holder dem våkne
    
    .4 følelsesmessige stress på grunn av personlige forhold som gjelder familiære problemer hjemme
    
    .5 manglende evne til å sovne på grunn av uro knyttet til arbeidet eller andre bekymringer
    
    .6 sovemiljøet (komfort, støy, mørke, skipets bevegelser, privatliv) muliggjør ikke tilstrekkelig søvn
    
    .7 typen mat som er konsumert
    
    .8 medisinering eller bruk av foreskrevne, reseptfrie eller naturlegemidler
    
    .9 bruk av sentralstimulerende midler som koffein, amfetamin og energidrikker
    
    .10 inntak av alkohol
    
    .11 bruk av elektroniske enheter som avgir blått lys (f.eks. smarttelefoner, nett-brett og dataskjermer) har vist seg å ha negativ innvirkning på innsovingen
    
    .12 tilpasning til en ny vaktplan og innhenting etter jetlag
    
    .13 sosiale aktiviteter eller overstadighet rett før leggetid
    
    
12. Uansett hvilke omstendigheter som fører til utilstrekkelig eller dårlig kvalitet på søvnen, bør de helst identifiseres ved hjelp av proaktive tiltak og behandles som en mulig risiko/fare om bord.
    
    
13. Rederiet bør ha på plass fremgangsmåter som gir sjøfolk muligheten til å rapportere situasjoner der de ikke har vært i stand til å få tilstrekkelig søvn, eller hvis de føler de er i risikosonen for å gjøre fatigue-relaterte feil, spesielt ved hvis de utfører sikkerhetskritisk arbeid, og uten frykt for represalier. Dette kan være så enkelt som å melde fra muntlig til sine arbeidsledere, skipsledelsen og/eller skipets vernetjeneste/arbeidsmiljøutvalg.
    
    
14. Her er noen generelle råd om hvordan du kan innarbeide gode søvnvaner:
    
    .1 Ha faste sovetider hvis det er mulig, f.eks. legge seg til samme tid hver dag.
    
    .2 Legg opp til og følg en fast rutine før leggetid som gjør det lettere å falle i søvn, for eksempel en varm dusj, lese/lytte til beroligende litteratur eller bare lage deg et eget ritual som innstiller på leggetid.
    
    .3 Få nok god søvn, spesielt før en periode der tilgangen på tilstrekkelig søvn kanskje ikke er mulig.
    
    .4 Unngå stimulerende aktiviteter før du skal sove, f.eks. trening, TV og filmer.
    
    .5 Tilrettelegg sovemiljøet på en måte som fremmer søvn (et mørkt, stille og svalt miljø og en komfortabel seng tilskynder søvnen). En lydenhet som lager hvit støy eller ørepropper kan være til hjelp for noen. Steng ute så mye lys som mulig, f.eks. ved hjelp av lystette gardiner, rullegardiner, kraftige persienner, eller et rimelige alternativ som bruk av svart plast. En sovemaske kan også benyttes.
    
    .6 Sørg for, så langt som mulig, at det ikke blir noen avbrudd i løpet av søvnperioden din.
    
    .7 Unngå alkohol, koffein og andre sentralstimulerende midler før du skal sove (husk at kaffe, te, cola, sjokolade og enkelte legemidler, som for eksempel forkjølelsesmedisin og hodepinetabletter, inneholder alkohol og/eller koffein). Koffein bør unngås i minst fire timer før leggetid.
    
    .8 Avslapningsteknikker, som for eksempel meditasjon, kan hjelpe.
    
    .9 Unngå å ta en høneblund/lur hvis du har problemer med å sove gjennom din normale soveperiode.
    
    .10 Unngå å spise rett før du skal sove.
    
    .11 Begrens bruken av elektroniske enheter som avgir blått lys før leggetid.
    
    

    Opprettholde skikkethet for tjeneste

15. Det er viktig å passe på at sjøfolk er skikket til tjeneste og i stand til å opprettholde sikker grad av årvåkenhet og yteevne. Å ta ansvar for sjøfolks skiftplaner og hvileperioder – og sørge for et tilbakemeldingssystem til deres arbeidsledere, skipsledelsen og rederiet – er viktige for å sikre at sjøfolk har fått best mulig utgangspunkt for å holde seg skikket til tjeneste.
    
    
16. Noen ganger kan det være behov for å overvåke og vurdere sjøfolks fatiguenivå før oppstart av planlagt arbeid for å forsikre seg om at de er i stand til å utføre oppgavene på en sikker måte. Det finnes en rekke verktøy som kan brukes for å vurdere hvordan sjøfolk føler seg før og under skiftet, f.eks. egenmålinger eller vurderingsverktøy for fatigue. Det er viktig å rapportere (til sjøfolks nærmeste overordnede og/eller ledelsesnivå) om ethvert tilfelle der sjøfolk føler at sikkerheten kan ha vært eller vil være truet på grunn av at en selv eller kolleger er svekket av fatigue.
    
    
17. Her er noen generelle råd som kan hjelpe sjøfolk å holde seg skikket for tjeneste:
    
    .1 Ta strategiske høneblunder (den meste effektive luren varer i rundt 20 minutter).
    
    .2 Utnytt planlagte pauser.
    
    .3 Når det er mulig, følg med på og styr søvnen på en hensiktsmessig måte.
    
    .4 Pass på at du er i stand til å bevare og følge med på egen skikkethet for tjeneste, som innbefatter helsemessig skikkethet.
    
    .5 Rapporter enhver fatigue-forekomst hos deg selv eller andre som muligens kan påvirke sikkerheten om bord.
    
    .6 Registrer og rapporter faktisk gjennomført arbeidstid og hviletid i henhold til MLC- og STCW-konvensjonen.
    
    .7 Spis regelmessige velbalanserte måltider.
    
    .8 Tren regelmessig.
    
    .9 Begrens bruken av legemidler som kan påvirke graden av årvåkenhet og yteevne, innbefattet sjøsykemedisiner (hvis slike legemidler benyttes, skal arbeidsleder om bord informeres om dette).
    
    
18. Det finnes en rekke mottiltak som har vist seg å gi en viss avhjelping i håndteringen av fatigue. Men det må understrekes at disse mottiltakene ikke vil gjenopprette årvåkenheten hos den enkelte. De vil kun ha øyeblikkelig og kortvarig virkning og i realiteten bare være en forbigående kamuflering av fatigue-symptomene. Til syvende og sist må man ha søvn for å kunne gjenvinne seg fysisk og mentalt. Følgende liste omfatter enkelte av disse kortvarige mottiltakene:
    
    .1 Korte hvilepauser i løpet av arbeidsperioden
    

    Mulighet for et pusterom utenom hviletiden kan legges inn i form av korte pauser eller variasjon i oppgavene i løpet av arbeidsperioden. Hvilepauser kan være nyttige hvis yteevnen skal opprettholdes over en lengre periode. Faktorer som påvirker behovet for hvile er varigheten og intensiteten knyttet til aktiviteten før en pause eller endring i oppgaven, hvor lenge pausen varer eller hva den nye aktiviteten går ut på. Selv om en må erkjenne at det ikke alltid er så lett å få det til om bord, bør likevel korte pauser planlegges lagt inn i arbeidsperioden så langt det er mulig.

    
    .2 Strategiske høneblunder (powernap)
    En liten dupp eller en kort lur kan hjelpe mye på årvåkenheten. Forskning har vist at strategiske høneblunder er en kortvarig innhentings-teknikk som hjelper å opprettholde yteevnen over lengre perioder med våkenhet. Blunder så korte som 10 til 15 minutter har vist seg å gi merkbar virkning. Høneblunder er nyttige for å kunne opprettholde yteevnen dersom man tidvis går glipp av en tilstrekkelig lang søvnperiode. Mest virkningsfull er høneblunden hvis den varer cirka 20 minutter. Det anbefales at sjøfolk får tatt høneblunder slik de mener passer dem best. Det bør oppmuntres til at høneblunder gjøres til en planlagt aktivitet for å håndtere og forebygge fatigue. Det betyr at hvis sjøfolk har muligheten til å ta seg en lur, skal de benytte seg av denne. Imidlertid er det noen aber med høneblunder: Hvis luren varer mer enn 30 minutter kan den forårsake søvninerti (søvndrukkenhet) der situasjonsbevisstheten er svekket (personen vil føle seg omtåket og/eller desorientert i opptil 20 minutter etter oppvåkning). Den kan også forstyrre søvnen på et senere tidspunkt (samme person er kanskje ikke trøtt når han/hun senere skal sove i sin egentlige hvileperiode).
    
    .3 Koffein
    En annen velkjent fremgangsmåte for å motvirke utmattelse/fatigue er strategisk bruk av koffein (som finnes i kaffe og te og til en viss grad i cola og sjokolade) som stimulerende middel. Koffein kan forbedre årvåkenheten midlertidig, men det er ingen erstatning for nok søvn og hvile. Effekten av koffein inntreffer etter 15 til 30 minutter, og koffeinnivået halveres hver femte til sjette time. Effekten kan vare lenge etter inntak og kan forstyrre nødvendig søvn. Det er imidlertid viktig å vite at personer reagerer ulikt på koffein både når det gjelder virkning, toleranse og avhengighetsutvikling. Unngå koffein før leggetid. Vit også at regelmessig bruk over tid reduserer den stimulerende virkningen av koffein, og kan føre til økt trøtthet og redusere evnen til å sove. Koffeinbruk kan også forårsake andre bivirkninger, f.eks. høyt blodtrykk, hodepine, humørsvingninger og angst.
    
    .4 Ernæring og væskebalanse
    Tilstrekkelig ernæring og væskebalanse er viktig for å håndtere og forebygge fatigue. Ideelt sett bør man ha et balansert kosthold, spise regelmessig, ha sunne mellommåltider, planlegge måltider, drikke vann regelmessig og unngå måltider like før leggetid (fordi spising rett før leggetid fører til treg fordøyelse). Anbefalt daglig vanninntak er to liter eller åtte glass. Ved å passe på å drikke nok vann er det mulig å optimalisere oppmerksomheten og våkenheten.
    
    .5 Omgivelsesmiljø (belysning, temperatur, luftfuktighet og lyd)
    Sterkt lys, kald og tørr luft, påtrengende eller høy musikk eller andre irriterende unormale lyder kan føre til forbigående økt årvåkenhet.
    
    .6 Fysisk aktivitet
    Fysisk velbefinnende består av en rekke viktige nøkkelkomponenter, spesielt trening, kosthold, væskebalanse og søvn. Enhver form for fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde årvåkenheten, både løping, gåing, uttøyning og til og med tyggegummitygging kan stimulere graden av årvåkenhet. Trening kan dessuten bidra til bedre søvn. Å ta godt vare på egen kropp kan gi en rekke positive utfall, blant annet en form for energireserve i arbeidsperioden, et grunnleggende godt søvnmønster, lengre konsentrasjonsspenn og en tilfredsstillende følelse av å kjenne seg sunn og sprek. Fordelene med regelmessig trening er bedre humør, bedre stresshåndtering og forbedret selvfølelse og velvære.
    
    .7 Sosial samhandling
    Sosial samhandling (konversering) hjelper når man skal holde seg våken. Samtalen bør imidlertid gå begge veier for at den skal ha gjensidig effekt.
    
    .8 Jobbrotasjon hvis praktisk mulig
    For å bryte opp monotont arbeid kan det være lurt å bytte om på rekkefølgen på oppgavene. Det kan være fordelaktig å veksle mellom oppgaver som krever mye fysisk eller mental arbeidsinnsats og mindre krevende oppgaver.
    
    
19. Når sjøfolk opplever fatigue, er det noen grep de selv kan ta for å dempe trøttheten, f.eks. en rusletur, få i seg koffein eller stimulerende midler, for å redusere sannsynligheten for fatigue-relaterte feil. Men fatigue kan imidlertid forekomme i så sterk grad at det ikke hjelper med slike individuelle avhjelpingsmåter. Derfor er det nødvendig at sjøfolks ledelseslinje, med støtte fra rederiet, kan gripe inn med hurtige, konsekvente og tilpassede tiltak hver gang en arbeidstaker trolig ikke er skikket til tjenesten. Dette innbefatter bruk av avvergende tiltak, f.eks. oppgaverotasjon og ytterligere støtteressurser, for å håndtere fatigue-relaterte risikoer. Målet skal være å opprettholde og fremme sikkerheten.
    
    

    Hva er sjøfolkenes ansvar i håndteringen av fatigue-risikoen om bord?

20. Fordi fatigue utgjør en så spesiell og sammensatt sikkerhetsrisiko/fare, har rederi og sjøfolk et felles ansvar for å håndtere fatigue og fatigue-relatert risiko om bord. Som fremhevet i andre kapitler, finnes det en rekke tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for fatigue. Mange av tiltakene er dessverre utenfor den enkelte sin mulighet til å påvirke. Det gjelder for eksempel seilingsplanen, skipets konstruksjon og arbeidsordningene.
    
    
21. Sjøfolks ansvar omfatter å:
    
    .1 gjøre sitt beste for å stille til tjenesten med et godt utgangspunkt for å jobbe hele den planlagte arbeidsperioden og utføre tildelt arbeid om bord på en sikker måte
    
    .2 følge med på og benytte hviletiden effektivt
    
    .3 rapportere om fatigue-relaterte risikoer/farer som berører sikkerheten
    
    .4 sørge for å ha et godt og åpent kommunikasjonsmiljø om sikkerhet
    
    .5 være oppmerksom på fatigue og hvordan man kan motvirke effekten av fatigue
    
    .6 utnytte tilgjengelige hvileperioder best mulig i tillegg til å bruke sine egne personlige fatigue-begrensende forholdsregler/metoder
    
    
22. Sjøfolk har et eget ansvar for å følge med på og finne frem til behandlingsmåter for eventuelle helsemessige forhold som kan påvirke deres skikkethet for tjeneste. Sjøfolks allmenntilstand kan påvirkes av en rekke faktorer som favner blant annet fysisk og psykisk helse, genetiske disposisjoner, ernæring, væskebalanse og søvnproblemer. Et bredt spekter av søvnvansker kan ha innvirkning på fatigue, den biologiske klokken (cirkadiske rytme), søvnlengden og søvnkvaliteten. Rekken av ulike søvnforstyrrelser er nærmere utdypet i modul 1.
    
    
23. Modul 2 inneholder anbefalte strategier som rederiene bør følge i håndteringen av fatigue-risikoen til sjøs. Noen viktige områder knyttet til rederiets innflytelse og ansvar er å:
    
    .1 utarbeide retningslinjer og fremgangsmåter for håndtering av fatigue-relaterte risikoer som en del av skipets sikkerhetsstyringssystem
    
    .2 utarbeide arbeidsplaner som forhindrer høye fatigue-nivåer i løpet av arbeidsperioden
    
    .3 utarbeide arbeidsordninger som gir mulighet for tilstrekkelig lang hvile-/restitusjonsperiode mellom arbeidsperiodene (hvis mulig bør hoved-hvileperioden ha en varighet på syv til åtte timer)
    
    .4 iverksette egnede og sikkerhetsmessig gode skift/vakt-ordninger der det tas hensyn til den cirkadiske døgnrytmen
    
    .5 sørge for et tilfredsstillende sovemiljø på skipet
    
    .6 sørge for at alle sjøfolk har fått opplæring og er bevisst på årsakene til og konsekvensene av fatigue
    
    .7 fremme en sikkerhetsrapporteringskultur med åpen dialog uten å frykte for represalier
    
    .8 kontinuerlig vurdere, kontrollere, overvåke og evaluere fatigue-relaterte risikoer/farer.
    
    

    Hva kan sjøfolk på ledelsesnivå gjøre for å redusere og håndtere risikoen for fatigue blant sjøfolk på skip?

24. Nedenfor følger en liste med anbefalinger over viktige styringsstrategier for å kontrollere og redusere risikoen for fatigue om bord, og som er innenfor det sjøfolk på ledelsesnivå har innflytelse over og/eller kan iverksette:
    
    .1 Sikre, som et minimum, at reglene om minste hviletid og/eller lengste arbeidstid etterleves.
    
    .2 Bruke uthvilte besetningsmedlemmer til å steppe inn for nylig påmønstrede personer som har reist langt, dvs. gi de nye tid til å bli uthvilt og bli familiarisert med fartøyet.
    
    .3 Styre antall timer sjøfolk må bruke til å arbeide sammenhengende med fysisk krevende og mentalt stressende arbeidsoppgaver (f.eks. tankrengjøring, navigering i sterkt trafikkerte farvann).
    
    .4 Sikre at det serveres ernæringsriktige matalternativer om bord og at sjøfolk alltid har tilgang på drikkevann.
    
    .5 Sørge for at personell som arbeider om natten har gode måltidsalternativer.
    
    .6 Ivareta samhandlingen mellom landorganisasjonen og skipsledelsen med hensyn til bevisstgjøring og forebygging av fatigue om bord i skipene.
    
    .7 Legge til rette for et åpent kommunikasjonsmiljø der det tydeliggjøres for besetningsmedlemmene hvor viktig det er å informere sine overordnede når fatigue svekker egen eller andres arbeidsevne, og sørge for at slik rapportering ikke blir tatt ille opp og gjengjeldt.
    
    .8 Sikre at utpekte sjøfolk er i stand til å gjennomføre jobben de er tildelt for å forhindre eventuell fatigue hos andre medlemmer i besetningen.
    
    .9 Forbedre betingelsene om bord for å sikre at når det er en mulighet for å sove, kan besetningsmedlemmer dra nytte av denne uten forstyrrelser, f.eks. ved å planlegge øvelser og rutinemessige vedlikeholdsoppgaver på en slik måte at de griper minst mulig forstyrrende inn i sove/hvileperioder, samt sørge for at alle sjøfolk det angår er kjent med og tar hensyn til disse skjermede hvilemulighetene.
    
    .10 Etablere ledelsesteknikker om bord som bidrar til at planleggingen av arbeidsoppgavene og hviletiden om bord og planleggingen av arbeidsutførelse/praksis og fordeling av arbeidsoppgaver skjer på en mer effektiv og hensiktsmessig måte.
    
    .11 Hvis praktisk mulig, fordel arbeidet ved å mikse oppgaver for å bryte ensformighet og kombiner krevende arbeid med høyt fysisk eller mentalt press med oppgaver som ikke er så krevende (jobbrotasjon).
    
    .12 Unngå å legge potensielt farefylte arbeidsoppgaver til tidsrom der involverte sjøfolk vil ha sitt bunnpunkt i døgnrytmen, hvis praktisk mulig.
    
    .13 Tilby sjøfolk bistand til å kunne gjenkjenne og håndtere virkningene av fatigue gjennom opplæring om bord, hvis behovet tilsier det.
    
    .14 Understreke sjøfolks eget ansvar for å sove i løpet av hvileperioder for å sikre at de skaffer seg tilstrekkelig søvn.
    
    .15 Ta seg tid til å overvåkee om alt personell får nok søvn.
    
    .16 Sikre at de fysiske forholdene om bord som sjøfolkene selv har påvirkning på, holdes i god stand, f.eks. at varme- og ventilasjonssystemene virker slik de skal, at lyspærer/lysstoffrør skiftes samt at kilder til unormal støy blir tatt hånd om ved første anledning.
    
    .17 Revurdere arbeidsmønstre og ansvarsområder om bord for å danne et grunnlag for mest mulig effektiv bruk og disponering av ressursene (f.eks. ved å fordele arbeidet i forbindelse med langvarige laste-/losseoperasjoner på alle dekksoffiserer i stedet for det tradisjonelle mønsteret, og bruke uthvilt personell til å avhjelpe de som har reist i mange timer før påmønstring.)
    
    .18 Fremme et godt samarbeidsklima om bord (god moral) og ta tak i interne konflikter mellom sjøfolk.
    
    .19 Etablere fremgangsmåter om bord for å håndtere fatigue-situasjoner og lære av erfaringer, for eksempel som en del av sikkerhetsmøtet.
    
    .20 Øke bevisstheten om fordelene med en sunn livsstil, f.eks. mosjon, avkobling og sunt kosthold.
    
    .21 Rederiet, ansvarshavende om bord og andre interessenter må være koordinert slik at planlagte aktiviteter skjer når de skal.
    
    .22 Legge inn tilstrekkelig tid til kommunikasjon ved avløsning av vakt/ arbeidsoppgaver.
    
    

    Hvilket regelverk er på plass for å styrke håndteringen av fatigue?

25. Oversikt over aktuelle instrumenter finnes i modul 1.
    
    
26. I tillegg til de internasjonale standardene kommer rederiets og flaggstatens regler og standarder som i noen tilfeller kan være strengere, og som skal følges om bord på alle skip.
    
    

Referanser

1. Allen, P., Wadsworth, E., and Smith, A., (2008). Seafarers' fatigue: A review of the recent literature. International Maritime Health, 591(1-4): s. 81-92.
   
   
2. Allen, P., Wellens, B. T., McNamara, R., and Smith, A. (2005). It's not all plain sailing. Port turn-arounds and seafarers' fatigue: A case study. in Contemporary Ergonomics. Hatfield, UK.
   
   
3. Dawson, D. and Reid, K., (1997). Fatigue, alcohol and performance impairment. Nature, 388(6639): s. 235.
   
   
4. Grech, M. R., (2015). Working on Board: Fatigue, in Human Performance and Limitations for Mariners, Squire, D., Editor. The Nautical Institute: London. s. 96.
   
   
5. International Transport Workers Federation, (2006). Seafarer Fatigue: Where next? A summary document based on recent research from the Centre for Occupational and Health Psychology, Cardiff University.
   
   
6. Marcus, O., Baur, X., and Schlaich, C., (2010). Occupational Risks and Challenges of Seafaring. Journal of Occupational Health, 52(2010): s. 249-256.
   
   
7. Oldenburg, M., Jensen, H., Latza, U., and Baur, X., (2009). Seafaring stressors aboard merchant and passenger ships. International Journal of Public Health, 54(2): s. 96-105.
   
   
8. Wadsworth, E. J. K., Allen, P. H., Wellens, B. T., McNamara, R. L., and Smith, A. P., (2008). Patterns of fatigue among seafarers during a tour of duty. American Journal of Industrial Medicine, 49(10): s. 836-844.