Søppelet omfatter alle typer husholdningsavfall og avfall fra normal drift av et skip. Typiske eksempler er papirprodukter, filler, glass, metall, flasker, plastikk, forpakningsmateriale, osv.

Søppel fra skip kan være like skadelig for livet i sjøen som olje eller kjemikalier. Den største faren er relatert til plast, som kan flyte i årevis. Fisk og marine pattedyr kan i noen tilfeller forveksle plast med mat, eller de ​​kan bli fanget i garn, nett, plastposer og andre plastprodukter.

En god del av søpla som skyldes opp langs kysten kommer fra folk på land – turister som etterlater seg søppel på stranda eller fiskere som kaster avfall over ripa. Enkelte byer rundt om i verden dumper søppel i elver eller i havet. En god del av søpla kommer også fra passerende skip som finner det praktisk å kaste søppel over bord i stedet for å ta det med til mottaksanlegg på land.

En lang stund trodde man at havene kunne absorbere alt som ble kastet i dem, men denne holdningen har endret seg i takt med større bevissthet om miljøet. Mye søppel kan brytes ned i havet, men denne prosessen kan ta måneder eller år.

I Norge har vi regler om søppel fra skip i miljøsikkerhetsforskriften. Reglene tar inn de internasjonale reglene om søppel fra skip som finnes i MARPOL vedlegg V.

Miljøpåvirkning

Større biter av avfall, for eksempel flak av plast, kan forårsake kvelning av bunndyr og planter i tidevannssonen. Plastprodukter kan også skade og ta livet av fugler og marine pattedyr som delfiner og seler ved at de enten svelger eller vikler seg inn i søppel. Kasserte fiskegarn og liner kan gjøre stor skade. Enkelte organismer har vent seg til å leve på flytende «søppel-øyer», og disse vil fungere som et transportmiddel slik at artene spres til områder de ikke hører hjemme i.

Juridiske krav

Strenge regler vil bidra til mindre marin forsøpling og dermed et renere hav.

MARPOL vedlegg V

Det reviderte vedlegg V i MARPOL trådte i kraft 1. januar 2013. Det innebærer endringer i forhold til det gamle vedlegg V.

Med det gamle MARPOL vedlegg V var utgangspunktet at utslipp av avfall var tillatt med mindre det eksplisitt var sagt at den konkrete typen avfall var forbudt å slippe ut. Med det reviderte MARPOL vedlegg V er utgangspunktet motsatt, slik at utslipp av avfall er forbudt med mindre det eksplisitt er sagt at den konkrete typen avfall kan slippes ut.

I tillegg er det som hovedregel innført krav om at skipet ved tillatte utslipp av avfall må være «en route» (underveis) og så langt fra land som praktisk mulig, med angitt minimumsavstand fra land. Det finnes skjerpede krav til utslipp i spesielle områder.

Blant konkrete avfallstyper som er regulert er:

  • Matrester. Utslipp utenfor spesielle områder er tillatt utenfor 12 nautiske mil fra land. Dersom avfallet er kvernet er utslipp tillatt utenfor tre nautiske mil fra land.
  • Lasterester. Utslipp utenfor spesielle områder er tillatt utenfor 12 nautiske mil fra land, så lenge stoffene ikke anses som miljøskadelige.
  • Dyreskrotter. Utslipp utenfor spesielle områder er tillatt, men skal skje så langt fra land som mulig.
  • Vaskemidler og tilsetningsstoffer i vaskevann. Utslipp utenfor spesielle områder er tillatt så lenge stoffene ikke anses som miljøskadelige.

IMO har også gitt ut reviderte retningslinjer:

  • for implementering av vedlegg V, se resolusjon MEPC.219(63) «2012 Guidelines for the Implementation of MARPOL Annex V»
  • for utarbeidelse av avfallshåndteringsplan, se resolusjon MEPC.220(63) «2012 Guidelines for the Development of Garbage Management Plans».

Skipsavfallsdirektivet

EU-direktiv 2000/59/EC av 27. november 2000 omhandler mottaksanlegg for skipsavfall i havner, herunder skipets plikt til å levere avfall og til å gi forhåndsvarsel om avfallslevering.

Målet med direktivet er å redusere mengden av avfall som slippes ut til sjø. Direktivet følger samme mål som MARPOL-konvensjonen om hindring av forurensning fra skip. Men, i motsetning til konvensjonen som regulerer utslipp fra skip i sjøen, fokuserer direktivet på skipets drift i EU-havner. Det går i detalj inn på det juridiske, økonomiske og praktiske ansvaret for ulike aktører som er involvert i levering av skipsavfall og lasterester.

I Norge har vi også regler om søppel fra skip i miljøsikkerhetsforskriften.