Når marint liv som alger og bløtdyr fester seg til skroget, senker skipets fart og forbruket av drivstoff øker.
Den internasjonale konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip ble vedtatt i 2001. Den definerer AFS som "et belegg, maling, overflatebehandling, overflate eller enhet som brukes på et skip for å kontrollere eller hindre begroing av uønskede organismer".
I tidligere tider brukte man kalk og arsenikk til å belegge skipsskrog, inntil moderne kjemisk industri utviklet effektivt bunnstoff som hindrer begroing ved hjelp metallforbindelser. Disse forbindelsene lekker langsomt ut i sjøvannet og dreper rur og annet marint liv som er festet til skroget.
De mest effektive bunnstoffene, som ble utviklet på sekstitallet, inneholder organiske tinnforbindelser (TBT). Studier har vist at disse stoffene vedvarer i vannet. De skader miljøet, dreper sjøliv og går muligens inn i næringskjeden.
Det antas at TBT-basert grohemmende bunnstoff benyttes på 70 til 90 prosent av verdensflåten. FNs sjøfartsorganisasjon IMO anbefalte i 1990 at bunnstoff med en utvasking på over 4 mikrogram TBT per cm2/dag bør elimineres.
Du kan lese mer om AFS på IMO sine nettsider.
Miljøpåvirkning
Utslipp av TBT fra bunnstoff er kjent for å ha en innvirkning på flere marine organismer. Det er i hovedsak de skadelige effektene av TBT på purpursneglen og andre nært beslektede arter som har blitt dokumentert så langt.
TBT er blant de stoffene som etterligner effekten av hormoner i kroppen, og har vist seg å føre til forstyrrelser i produksjonen av kjønnshormoner.
Dette kan tydelig observeres hos purpursnegler ved at hunner utvikler penis og sædledere. Det etterfølges av sterilitet ved at egglederne blokkeres, og mange dør. Sterile purpursnegler finnes nå langs hele norskekysten med unntak av Finnmark.
Blåskjell er også påvirket av dette toksinet. Dvergvekst og hemmet vekst i utviklingen av larver er symptomer på kontakt med TBT. Den skadelige effekten på østers er godt dokumentert gjennom omfattende skader på franske østers på begynnelsen av 1980-tallet.
Studier av snegler og blåskjell tyder på at toksiske effekter kan forekomme i konsentrasjoner så lavt som 1 ng/l. Konsentrasjonen av TBT i norske kystfarvann er for det meste rundt 5-50 ng/l.
Forskere mener også at TBT påvirker immunforsvaret til større pattedyr. Man har funnet døde havotere og delfiner med TBT-konsentrasjoner i leveren på opp til 10 mg/kg.
Videre har atferdsendringer blitt observert i stingsild som har vært utsatt for aktive tinnforbindelser i skipsmaling. Fiskens evne til å flykte fra rovdyr syntes å ha blitt alvorlig svekket. Effektene av TBT på fisk og pattedyr studeres fortsatt.
Juridiske krav
Den internasjonale konvensjonen om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip forbyr bruk av skadelige organiske tinnforbindelser i bunnstoff for skip og etablerer en mekanisme for å hindre potensiell fremtidig bruk av andre skadelige stoffer i bunnstoff.
Partene i AFS-konvensjonen er pålagt å forhindre og begrense bruken av skadelig bunnstoff på skip som seiler under deres flagg, samt skip som opererer under deres myndighet og alle skip som kommer til en havn, et skipsverft eller en offshore-terminal under deres havnestatsmyndighet.
Bunnstoff som skal bli forbudt eller kontrolleres, er listet i et vedlegg til konvensjonen.
Vedlegg I sier at alle skip ikke må påføre eller repåføre organiske tinnforbindelser som virker som biocider i bunnstoff. Dette gjelder for alle skip, samt faste og flytende plattformer, flytende lagringsenheter og flytende laste- og losseenheter.
Konvensjonen inneholder en klausul som sier at et skip skal ha rett til erstatning dersom det blir utilbørlig tilbakeholdt eller forsinket på grunn av inspeksjon for mulige brudd på konvensjonen.