Variasjonen blant påvekstorganismer er svært mangfoldig og strekker seg langt utover feste av rur og tang. Organismer kan akkumuleres i stort antall, noe som kan resultere i korrosjon og forurensning, eller en reduksjon i effektiviteten av bevegelige deler.

Det mest umiddelbare problemet med begroing på et skip er korrosjon av skroget, men allerede før korrosjon oppstår kan begroing øke ruheten på skroget, og derved redusere manøvrerbarhet og øke vannmotstanden. Dette fører til at skipets forbruk av drivstoff øker betraktelig, noe som kan ha store økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Organismene som lever på skroget "haiker" fra et økosystem til det neste. Invasjoner kan oppstå når disse frigjøres i en ny havn eller slipper larver og egg i nye farvann. På lik linje med utslipp av urenset ballastvann vil disse da kunne etablere seg, fortrenge lokale arter og spre seg til nærliggende områder innenfor dette økosystemet.

Faktorer som påvirker begroing på skip:

  • skrogets design og konstruksjon, spesielt av skjulte nisjeområder
  • skipets operasjonsprofil: hastighet
  • tid underveis sammenlignet med tid oppankret
  • tid i havn eller oppankret
  • lokasjon der skipet er ankret opp når det ikke er i drift
  • hvilke ruter som benyttes
  • havner skipet anløper
  • vedlikehold; type, alder og tilstand til skipets AFS-system
  • frekvens og rutiner for tørrdokking/skrogrengjøring

Miljøpåvirkning

Begroing på skip er en viktig faktor når det gjelder drivstofforbruk og utslipp til luft, og utgjør sannsynligvis en like stor fare som ballastvann når det gjelder spredning av fremmede organismer i sjøen. Arter blir fraktet til nye steder, ikke bare inne i skipets tanker, men også festet på skroget.

For å hindre spredning av marine skadedyr er det svært viktig at fartøy blir godt vedlikeholdt og at begroing minimaliseres.

Gode rutiner for håndtering og kontroll med begroing kan:

  • hindre overføring av skadelige organismer
  • forbedre skipets hydrodynamiske ytelse, det vil si spare drivstoff
  • gi økt energieffektivitet og reduksjon av utslipp til luft

Juridiske krav

AFS-konvensjonen

AFS-konvensjonen (International Convention on the Control of Harmful Anti-fouling Systems on Ships) fokuserer på å forhindre skadelige effekter av begroingshindrende systemer (bunnstoff) på skip.

Den omhandler mulige skadelige miljøeffekter av biocider som AFS-systemene inneholder og setter forbud mot bruk av organiske tinnforbindelser på skip. Konvensjonen trådte i kraft i 2008. EU-forordning 782/2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip gjelder som norsk forskrift (FOR 2003-11-20 nr. 1388).

AFS-konvensjonen omhandler imidlertid ikke overføring av skadelige fremmede organismer på skipsskrog.

Retningslinjer for kontroll og håndtering av begroing på skip

I forbindelse med arbeidet med AFS- og ballastvannkonvensjonene, erkjente man i IMO at mulig overføring av skadelige organismer fra begroing på skip var et problem man måtte ta tak i.Parallelt med arbeidet med ballastvann, har man i IMO arbeidet med å utvikle regelverk som skal forhindre spredning av organismer gjennom begroing.

Resultatet er i første omgang frivillige retningslinjer for kontroll og håndtering av skips begroing for å minimere overføring av fremmede akvatiske arter (Guidelines for the control and management of ships' biofouling to minimize the transfer of invasive aquatic species (Res. MEPC 207(62)).

Retningslinjene har et globalt virkeområde og gjelder alle typer skip, men er frivillige. De viktigste kapitlene i retningslinjene er:

  • loggbok og plan for håndtering av begroing
  • bunnstoffsystem; installasjon og vedlikehold
  • inspeksjon og skrogrengjøring
  • design og konstruksjon
  • opplæring og utdanning

En plan for håndtering av begroing inneholder:

  • informasjon om skipet (navn, flagg, IMO-nummer osv.)
  • beskrivelse av skipets AFS-system (type, leverandør/produsent, levetid, vedlikehold, AFS-sertifikat)
  • skipets operasjonsprofil (hastighet, trafikkområder og -ruter, planlagt dokking osv.)
  • beskrivelse av områder på skipet som er særlig utsatt for begroing og tiltak for å håndtere slik begroing
  • sikkerhetsprosedyrer
  • opplæring

For å kunne vurdere effekten av de frivillige retningslinjene, har IMO etablert en prosedyre for å evaluere disse (MEPC.1/Circ.811).

Det er også utarbeidet et eget veiledningsdokument for fritidsbåter under 24 meter basert på retningslinjene beskrevet ovenfor (MEPC.1/Circ.792).

Dette veiledningsdokumentet har et enklere språk enn «IMO-engelsk». Et sentralt mål er å bevisstgjøre eiere av fritidsbåter om problemområdet, samt å gi forslag til tiltak.