Fiskefartøy som opererer i polare farvann

Polarkoden består av to hoveddeler. Del I (sikkerhetsdelen) er bygget opp som tilleggskrav til skip som har SOLAS-sertifikater. Hvis vi ser bort fra fiskefartøy som også er sertifisert som lasteskip med SOLAS-sertifikater, trenger ikke fiskefartøy et eget polarskipssertifikat som kreves i sikkerhetsdelen. 

Sikkerhetdelen viser til opplæringskrav med sertifikater for offiserene ombord. Så lenge SOLAS og STCW ikke gjelder for fiskefartøy vil heller ikke kravene til opplæring være obligatoriske for denne fartøykategorien.

Vi vil likevel oppfordre alle rederier til å gjøre seg kjent med innholdet i sikkerhetsdelen i Polarkoden, da disse kan være relevante for å øke sikkerheten for mannskapene på fartøyene.

Sikkerhetsdelen kan leses her: https://lovdata.no/static/SF/sf-20161123-1363-01-01.pdf?timestamp=1587914056000

Miljødelen følger virkeområdet til de ulike vedleggene i MARPOL, og gir tilleggskrav til MARPOL vedlegg I (oljeforurensning), vedlegg II (skadelige flytende stoffer i bulk), vedlegg IV (kloakkforurensning) og vedlegg V (avfallsforurensning). Fordi miljødelen følger virkeområdet til MARPOL gjelder en del av kravene for alle skip, også fiskefartøy.

Miljøkravene i polarkoden er i stor grad operasjonelle, og gjelder hovedsakelig både nye og eksisterende skip. Polarkoden del II-A kapittel 1 stiller enkelte konstruksjonskrav for noen grupper nye kategori A og B skip:

1. Polarkoden II-A kapittel 1 nr. 1.2.1:

«For skip av kategori A og B bygget 1. januar 2017 eller senere, som har en samlet brennoljekapasitet på mindre enn 600 m3, skal alle brennoljetanker være separert fra den ytre kledningen med en avstand på ikke mindre enn 0,76 m. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på små brennoljetanker med en maksimal individuell kapasitet på 30 m3 eller mindre.»

MARPOL vedlegg 1 kapittel 3 regel 12a har allerede regler for skip med samlet brennoljekapasitet over 600m3. Det som kommer i tillegg med polarkoden er at det også er krav for nye skip med samlet brennoljekapasitet under 600m3, likevel slik at tanker med kapasitet 30m3 eller mindre ikke omfattes.

2. Polarkoden II-A kapittel 1 nr. 1.2.4:

«For skip av kategori A og B bygget 1. januar 2017 eller senere skal alle tanker for oljerester (slam) og alle lensetanker for oljeholdig bunnvann være separert fra den ytre kledningen med en avstand på ikke mindre enn 0,76 m. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på små tanker med en maksimal individuell kapasitet på 30 m3 eller mindre.»

Punkt 1 og 2 over gjelder altså for nye kategori A og B skip, også fiskefartøy.

Miljødelen i Polarkoden kan leses her: https://lovdata.no/static/SF/sf-20120530-0488-p2-01-01.pdf?timestamp=1593193860000

Kategori A skip defineres i koden som skip som er utformet for operasjon i polare farvann i minst middels førsteårsis, som kan inneholde inneslutninger av gammel is. Middels førsteårsis er definert som førsteårsis som er 70-120 cm tykk.

Kategori B skip defineres i koden som skip som er utformet for operasjon i polare farvann i minst tynn førsteårsis, som kan inkludere inneslutninger av gammel is. Tynn førsteårsis er definert som førsteårsis som er 30–70 cm tykk. Skip som opererer i områder med førsteårsis, men hvor istykkelsen ikke overstiger 30 cm tykkelse eller inkluderer flerårsis, vil da være kategori C skip og ikke ha krav om minimum 0,76 m avstand fra tank til ytre kledning.

Kategoriseringen av fartøyet er altså knyttet til isforholdene i operasjonsområdet, og det er rederiet som må vurdere og ta stilling til dette for sitt skip. Fiskefartøy som har til hensikt å operere i polare farvann hvor isforholdene kan overstige 30 cm tykkelse eller inkludere flerårsis må oppfylle det nevnte konstruksjonskravet, og det skal da framgå av IOPP-sertifikatet for skip som skal ha dette i henhold til MARPOL vedlegg 1.

For fiskefartøy som skal ha IOPP-sertifikat (skip med bruttotonnasje på 400 eller mer) skal det framgå av sertifikatet hvorvidt skipet oppfyller de ovennevnte konstruksjonskravene i polarkoden II-A kapittel 1 nr. 1.2. Det ikke nødvendig for eksisterende fiskefartøy å erstatte IOPP-sertifikatet før dette utløper.

For øvrig innfører polarkoden II-A og endringene i MARPOL flere operasjonelle krav. Eksempler på slike operasjonelle krav i polarkoden er strengere regler om utslipp av  oljeholdige væsker, skadelige flytende stoffer, kloakk og avfall i polare farvann. Også operasjonelle krav kan påvirke hvilke valg man tar når det kommer til design.

F.eks. vil det for nye kategori A og B skip være forbudt å slippe ut kloakk i polare farvann med mindre skipet har et godkjent (rattmerket) kloakkrenseanlegg. Med andre ord, selv om kravet er operasjonelt (forbud mot utslipp av kloakk) kan det påvirke utforming og installasjoner om bord, og slike forhold må rederiet ta stilling til for sitt skip.

For fartøy som opererer i polare farvann skal dette beskrives i rederiets sikkerhetsstyringssystem. Beskrivelsen bør som et minimum omfatte alle relevante vurderinger knyttet til operasjon i polare farvann, herunder vurdering av isforhold opp mot operasjonsområde og etterlevelse av de relevante kravene i MARPOL og polarkoden del II (miljødelen).

I Antarktis er polare farvann havområdet sør for 60° sørlig bredde.

Polare farvann i Arktis er nord for en linje fra 58°00.0´ N og 042°00.0´ W til 64°37.0´ N, 035° 27.0´ W, og derfra i en loksodromlinje til 67° 03.9´ N, 026° 33.4´ W, og derfra i en loksodromlinje til 70° 49.56´ N og 008° 59.61´ W (Sørkapp, Jan Mayen) og langs sørkysten av Jan Mayen til 73° 31.6´ N og 019° 01.0´ E ved Bjørnøya, og derfra i en storsirkellinje til 68° 38.29´ N og 043° 23.08´ E (Cap Kanin Nos), og derfra langs nordkysten av det asiatiske fastland øst til Beringstredet og derfra vestover til 60° N til Il'pyrskiy og videre langs den 60. nordlige breddegrad øst til Etolinstredet og videre langs nordkysten av det nordamerikanske kontinentet så langt sør som til 60° N og videre østover langs den 60. nordlige breddegrad til 056° 37.1´ W og så til 58° 00.0´΄N, 042° 00.0´ W.