Har dere tenkt noe på risikobildet i Nordsjøen med tanke på gasslekkasje og droneobservasjoner de siste dagene ?

Svar: Svaret på dette spørsmålet ditt er definitivt ja. Vi samarbeider også bredt med andre etater og sektorer og har en kontinuerlig vurdering av situasjonen. Vi viser i denne sammenheng til saken om økt årvåkenhet som ble publisert på sdir.no 28. september.

Store aktører som Equinor har økt sin beredskap. Som rederi kan også vi være sårbare om noen ønsker å ramme aktivitet. Hvordan vurderer dere dette?

Svar: Vi mottar ulike vurderinger fra ulike kilder for å følge med på sikkerhetsituasjonen. Per nå foreligger det ikke informasjon om konkrete trusler mot norske skip, installasjoner eller havner. Som en følge av blant annet dette, er ikke ISPS-nivået hevet i havner og på skip i Norge. Det er, som dere erfarer, andre beredskapsnivå som ikke nødvendigvis styrer ISPS-nivået som trer i kraft. Men som nevnt vurderes dette fortløpende, og vi er forberedt på å iverksette tiltak.

Vi ser at dere ber oss om å øke vår årvåkenhet, og som dere er kjent med har ulike aktører kommet med sine anbefalinger. Hva betyr dette for oss?

Svar: Som et ISPS-sertifisert skip har dere allerede en grunnsikring som til enhver tid er gjeldende og som kan skjerpes ved behov. Det er viktig at dere opererer i henhold til en oppdatert og relevant risikovurdering (SSA) og sikringsplan (SSP). Dersom man erfarer en økt sårbarhet, kan en gjennomgang av planverket og aktiv bruk av øvelser være en måte å skape trygghet hos mannskapene. Vi står overfor en ny situasjon, selv om det pr nå ikke foreligger informasjon om økt trussel mot norske skip eller installasjoner.

Havnene som har forhøyet sikringsnivå krever at skip skal gå opp på ISPS nivå 2 ved ankomst, men er det ikke bare Sjøfartsdirektoratet som kan fastsette sikringsnivået på norske skip?

Svar: ISPS regelverket og sikkerhetsforskriften er klar på at norske skip skal minst operere i henhold til beredskapsnivået som fastsettes av norske myndigheter, med mindre havnestaten krever et høyere sikringsnivå. Det er Kystverket som har ansvaret for å fastsette gjeldende maritimt sikringsnivå for norske havner og havneanlegg og ivaretar havnestatens interesser og forpliktelser i denne sammenheng.  Dette betyr at alle skip som er omfattet at kravet til ISPS, uten forsinkelse, skal følge havnens krav til samsvarende sikringsnivå.

I hvilke situasjoner vil Sjøfartsdirektoratet regulere opp det maritime sikringsnivået?

Svar: ISPS-koden ble etablert for å bedre sikringen av skip og havner som benyttes i internasjonal handel mot forsettlig ulovlige handlinger som f.eks. piratvirksomhet og terrorhandlinger. Sjøfartsdirektoratet har definert flere internasjonale havområder som høyrisikoområder for forsettlig ulovlige handlinger. Eksempler på dette er Vest-Afrika og Adenbukta. Det har imidlertid vist seg at ISPS-koden også kan anvendes til å sikre skip i andre sammenheng også, og vi har eksempler på definerte høyrisikoområder der hevingen av sikringsnivået er relatert til den sikkerhetspolitiske situasjonen og handlinger som er utløst av konflikter. Et eksempel på dette er situasjonen i Svartehavet og Azovhavet.

Situasjonen i de definerte høyrisikoområdene blir overvåket og vurdert kontinuerlig av norske myndigheter. Sjøfartsdirektørens beslutning om å heve eller opprettholde et forhøyet sikringsnivå for norskflaggede skip som seiler og operer i et høyrisikoområde evalueres med jevne mellomrom og støtter seg på et bredt samarbeid med beredskapsavdelingen i rederiforbundet, departementer og annen ekspertise innen fagfeltet risiko og beredskap.

Informasjon om de definerte høyrisikoområdene for norskflaggede skip kan finnes på våre hjemmesider Sikringsnivå for norske skip - Sjøfartsdirektoratet.