Ofte stilte spørsmål om kontroll av fiskefartøy under 15 meter

  • Publisert: 04.01.2012

Her finner du avklaringer om kontroll og regelverk for fiskefartøy under 15 meter.

Svar på ofte stilte spørsmål

Drenering av åpent arbeisdekk

Lenseporter på fartøy bygget etter 1.1.1992 som har dekk der det dannes brønner, må være i samsvar med Nordisk Båt Standard (NBS) Y5 nr.1, altså plassert langs dekket og tilfredsstille minimumskravet til areal i hver side av fartøyet.

Ved beregning av minimumskrav til lenseportareal kan gjennomsnittshøyde på skansekledning legges til grunn for beregning av volumet V.

Plassering av lenseporter kun akter gir ikke tilstrekkelig lensing av brønner på dekk dersom fartøyet krenger.

Vi vil også minne om at åpent dekk som er beregnet som oppholdsplass for personer må ha skansekledning eller rekkverk i samsvar med kravet i NBS Y13 Personsikring, nr. 2.

Installasjon av «ikke godkjent» brannsikringsutstyr

Sjøfartsdirektoratet kan akseptere at det installeres brannsikringsutstyr om bord i fartøyet som ikke er godkjent forutsatt at dette utstyret er i tillegg tilkravene som stilles i forskriften og at utstyret ikke under noen omstendigheter kan medføre skade på mennesker eller miljø. «Ikke godkjent» utstyr som installeres i tillegg til påkrevd utstyr må ikke redusere virkningen av det påbudte brannsikringsutstyret.

Om « ikke godkjent» utstyr installeres, skal brukerveiledninger, vedlikeholdsrutiner og retningslinjer fra fabrikant/produsent følges, og dokumentasjonen skal oppbevares om bord. Det skal kunne fremlegges dokumentasjon (datablad etc.) på at utstyret ikke medfører fare for helse og eller miljø under noen omstendigheter.

Flushluker

Fartøy 8-10,67 meter bygget før 1.1.1992

  • Værtetthet: Alle luker skal kunne lukkes værtett
  • Pakninger: Alle luker skal være arrangert med pakninger
  • Tilsetningsanordninger for alle typer luker: Alle luker skal ha tilsetningsanordninger, f.eks. terser. På luker med størrelse inntil 600x600 mm må det som et minimum være én ters og to hengsler på motstående side. Dersom luka ikke er hengslet kan det være to terser plassert på motstående sider. På luker med størrelse over 600x600 mm må det være arrangert minst 2 terser og 2 hengsler på motstående side, alternativt to terser i stedet for hengslene.
  • Lukekarm: Det stilles ikke krav til minimum karmhøyde for fartøy bygget før 1.1.1992.
  • Spyleprøve for å kontrollere tetthet skal gjennomføres for alle flushluker og luker med redusert karmhøyde som ikke har tilsetningsanordninger i samsvar med Nordisk Båt Standard for yrkesbåter eller DNV sin standard No. 2.21 Craft for certification.

Fartøy 8-10,67 meter største lengde bygget etter 1.1.1992

  • Værtetthet: Alle luker skal kunne lukkes værtett
  • Pakninger: Alle luker skal være arrangert med pakninger
  • Tilsetningsanordninger for alle typer luker: Alle luker skal ha tilsetningsanordninger, f.eks. terser, i samsvar med kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesbåter. På luker med størrelse inntil 600x600 mm må det som et minimum være én ters og to hengsler på motstående side. Dersom luka ikke er hengslet kan det være to terser plassert på motstående sider. På luker med størrelse over 600x600 mm må det være arrangert minst 2 terser og 2 hengsler på motstående side, alternativt to terser i stedet for hengslene.
  • Luker som skal arrangeres med forskriftsmessig karmhøyde
    • Luker til lasterom, lastetanker og andre rom (f.eks. storesrom) som åpnes i sjøen.
  • Luker som kan arrangeres med redusert karmhøyde eller uten karm
    • Luker som ikke er nødvendig å åpne for båtens alminnelige drift. Dette kan f.eks. være luker til maskinrom, ballasttanker og trimtanker.
    • Små luker med areal på maksimalt 0,1 m2.
  • Spyleprøve for å kontrollere tetthet skal gjennomføres for alle flushluker og luker med redusert karmhøyde som ikke har tilsetningsanordninger i samsvar med kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesbåter eller DNV sin standard No. 2.21 Craft for certification.

Fartøy 10,67-15 meter

  • For seilende fartøy med fartøyinstruks skal det ikke foretas kontroll av designet av båten dersom det ikke er foretatt endringer.
  • Det kontrolleres at eksisterende arrangement er i orden.

Hva er kravene for føring av ulike typer last i lasterom?

Hvilken type last et fartøy får godkjenning for avhenger av om det er tatt hensyn til aktuelle type last med tanke på konstruksjon/dimensjonering av lasterom, og i stabilitetsberegningene.

For fartøy bygget etter 1. juli 2014 (nye fartøy):

  • Dersom fartøyet skal føre flytende last (fangst med innblanding av is og/eller vann) må lasterommet være styrkemessig dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
  • Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann og/eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres som bulkrom i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
  • Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er dimensjonert for flytende last/bulklast skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

For fartøy bygget i perioden 1. januar 1992 til 30. juni 2014:

  • Dersom fartøyet skal kunne føre flytende last (fangst med mer enn 30 % innblanding av is og/eller vann) må lasterommet være styrkemessig dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasseinstitusjon som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
  • Dersom fartøyet skal føre fangst i en blanding av is og vann på inntil 30 % må lasterommet være arrangert og dimensjonert som tank i samsvar med regler fra anerkjent klasse­institusjon, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott» forutsatt at det kun er ett skott, og at det er arrangert slik at det er «tett». Løsskott skal være arrangert med pakninger og være skrudd/terset fast.
  • Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann og/eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres som bulkrom i samsvar med regler fra anerkjent klasseselskap som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
  • Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er dimensjonert for flytende last eller bulklast skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

For fartøy bygget før 1992:

  • Dersom fartøyet skal kunne føre flytende last (fangst med mer enn 30 % innblanding av is og/eller vann) må lasterommet må være styrkemessig dimensjonert som tank etter bestemmelser som gjaldt på byggetidspunktet, og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan ikke være arrangert med «løsskott».
  • Dersom fartøyet skal føre fangst i en blanding av is og vann på inntil 30 % må lasterommet være arrangert og dimensjonert i samsvar med regler som gjaldt for dette på byggetidspunktet og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott» forutsatt at det kun er ett skott, og at det er arrangert slik at det er «tett». Løsskott skal være arrangert med pakninger og være skrudd/terset fast.
  • Dersom fartøyet skal føre fisk i bulk (avsilt fangst uten vann eller is) må lasterommet arrangeres og dimensjoneres i samsvar med regler som gjaldt for dette på byggetidspunktet og det må være tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene. Slike lasterom kan være arrangert med «løsskott».
  • Dersom det ikke er tatt hensyn til fri væskeoverflateeffekt i stabilitetsberegningene eller lasterommet ikke er spesielt dimensjonert for flytende last, bulklast eller fisk med begrenset innblanding av is og vann skal lastetype i lasterom begrenses til last i kasser eller kontainere, dvs. sikret last.

Vil en større ombygging kunne få betydning for når fartøyet skal inn i kontrollordningen?

Det er fartøyets byggeår som avgjør når fartøyet skal inn i kontrollordningen. Selv ved ombygginger av vesentlig omfang, f.eks. forlengelse, endring av oppdriftsgivende volum, ny innredning o.l., vil ikke ombyggingstidspunktet bli gjeldene i denne sammenheng.

Hvis ombyggingen som er utført er av et vesentlig omfang skal fartøyet vurderes i forhold til regelverk gjeldene på ombyggingstidspunktet, ikke byggeåret, når fartøyet skal inn til kontroll.

Frist for kontroll når fartøyet kun om sommeren blir bruk i Bankfiske

Regelverk:

Dersom du benytter fartøyet ditt i Fjordfiske eller Kystfiske, og kun i perioden 15. mai til 30. september opererer i Bankfiske, skal du følge tabell basert på byggeår og med Fjordfiske eller Kystfiske som fartsområde for å finne dato for når fartøyet skal ha Fartøyinstruks, jf. §§ 33, 47 og 102 i forskrift 1404.

Vi gjør oppmerksom på at en utvidelse av fartsområdet sommerstid betinger at fartøyet utrustes med det utstyr som kreves for fartsområdet.

Det fremgår av en veiledning om fartsområdebegrensning (KS-0325) hvilket utstyr som kreves i tillegg når fartsområdet utvides.

Veiledningen finnes her.

Krav til fartøyinstruks ved samfiske

Fiskeridirektoratet stiller som vilkår for ervervstillatelse og registrering i merkeregisteret at alle fiskefartøy oppfyller sikkerhetskrav stilt av Sjøfartsdirektoratet (ref. forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv.). Derfor skal også inaktive samfiskefartøy ha fartøyinstruks. Dette gjelder både om én fartøyeier samfisker med seg selv eller om to fartøyeiere samfisker. Sjøfartsdirektoratet har ikke gitt noen utsettelse på tidsfrist for når fartøy skal inn i kontrollordningen. Fiskeridirektoratet har oversikt over hvilke fartøy som lander fangst og som ev. deltar i samfiskeordningen.

Dokumentasjon som skal oppbevares om bord

Innførsel av tidligere norsk fiskebåt 8-10,67 meter

Dersom båten har vært benyttet som fiskebåt i Norge, er uforandret siden den gang den var norsk og det kan fremlegges dokumentasjon på at den tidligere har stått i fartøyregisteret kan denne båten betraktes på lik linje med en båt som står i fartøyregisteret slik at kontrollskjema for seilende fiskefartøy kan benyttes.

Tegninger og dokumentasjon for fartøy som skal inn i kontrollordningen

Det er generelt en utfordring at eksisterende fiskefartøy (bygget før 1. juli 2014) mangler dokumentasjon som skal vise at et fartøy oppfyller aktuelle tekniske krav.

Det er vår erfaring at også relativt nye fartøy som har byggebekreftelse (krav fra 2007) ikke har den underlagsdokumentasjonen som gjennom tegningslista kreves.

Ved kontroll av fartøy som har en byggebekreftelse kan denne generelt legges til grunn som bevis på at et fartøy er bygget i samsvar med kravene i Nordisk Båt Standard for yrkesbåter.

Når det er utstedt en byggebekreftelse er det en bekreftelse på oppfyllelse av krav på et gitt tidspunkt. Det betyr at det er en hel del forhold som i alle tilfelle må vurderes på nytt. Vi vil her nevne stabilitetsdokumentasjon spesielt. Godkjent foretak vurderer og tar stilling til om eksisterende dokumentasjon kan legges til grunn eller må korrigeres eller suppleres. Det må blant annet tas stilling til om driftsform er endret. Er det gjort vektmessige endringer som påvirker stabiliteten (tyngre innhalingsutstyr, tyngre not, installasjon av kraner m.m.)? Må det avholdes ny krengeprøve?

Kontrollskjema skal i alle tilfelle gjennomgås i sin helhet for å kontrollere om et fartøy oppfyller aktuelle krav.

Når det gjelder konstruksjonsmessige krav kan byggebekreftelsen legges til grunn uten at det utarbeides detaljerte tegninger og beregninger for å sjekke om fartøyet oppfyller konstruksjonskravene. Dette fritar imidlertid ikke fartøyene fra de kravene de er, og har vært, underlagt.

Merk at kapittel 2 i forskrift om fiskefartøy under 15 meter største lengde gjelder fartøy bygget etter 1. januar 1992. Bestemmelsene i § 4 om byggekrav gjelder således fra denne datoen. Det betyr at § 4 (3) omfatter fartøy bygget fra 1992 og fram til 2007.

Direktoratet har bestemt at fartøy som har byggebekreftelse, skal behandles på samme måte som fiskefartøy bygget før 2007 hva angår krav til dokumentasjon. Tegningslista synliggjør dette.

Hvilken sjekkliste skal brukes for eksisterende fiskebåter som skal inn i kontrollordningen?

Fiskefartøy 8-10,67 meter som står i Fiskeridirektoratets fartøyregister skal kontrolleres med kontrollskjema for seilende fartøy – KS-0319. Dette finnes på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside, her.

Fartøy som ikke har vært registrert i registeret over norske fiskefartøy tidligere skal gjennomgå kontroll med utgangspunkt i kontrollskjema for førstegangskontroll – KS-0322. Dette gjelder således alle fartøy som flagges inn samt alle norske fartøy som konverteres fra annen fartøytype.

Førstegangskontroll av eksisterende fiskebåter under 10,67 meter

Det har vært reist spørsmål om hvilke krav som stilles til eksisterende fiskefartøy 8-10,67 meter største lengde som skal inn i kontrollordningen.

Fartøy som står i fartøyregisteret til Fiskeridirektoratet skal betraktes som eksisterende fiskefartøy, hvilket betyr at de skal kontrolleres på grunnlag av hvilket år de er bygd. Alle andre fartøy i denne størrelsesgruppen, herunder importerte fiskefartøy som ikke har vært norsk og har stått i fartøyregisteret, skal betraktes som nye fiskefartøy.

Eksisterende fiskefartøy fra 6 til 10,67 meter som står i fartøyregisteret og som er bygget før 1992 er generelt ikke underlagt byggetekniske krav. Dog er det krav om at luker og dører skal kunne lukkes værtett for å forhindre at vann kommer inn i fartøyet, jf. § 50 i forskrift om fiskefartøy under 15 meter https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-22-1404 (heretter kalt forskriften). Luker og dører skal ha pakninger og terser. Kravet om stabilitetsberegninger forutsetter også at godkjent foretak vurderer om oppdriftsgivende volum med lukningsmidler er intakt. Videre må lasterommet vurderes dersom det skal føres fisk i bulk eller fisk i is og vann.

Eksisterende fiskefartøy fra 6 til 10,67 meter som er bygget etter 1.1.1992 har siden denne dato vært underlagt krav i samsvar med Nordisk Båt Standard for yrkesbåter (NBS) tilsvarende som fiskebåter fra 10,67 til 15 meter største lengde. Den nye forskriften medfører ingen skjerpede konstruksjonskrav, men derimot en del lempinger for eksisterende fiskefartøy 8-10,67 meter som skal inn i kontrollordningen. Dette gjelder fiskefartøy bygget i perioden fra 1992 til 2007. Fra 2007 ble det stilt krav om byggebekreftelse for fartøy 6-10,67 m for å kunne få tildelt kvoter og fiskerimerke. Byggebekreftelsen skal bekrefte at fartøyet fullt ut er bygget i samsvar med kravene i NBS.

Selv om det siden 1992 har vært krav om at fiskefartøy fra 6 til 15 meter skal tilfredsstille byggekravene i NBS er direktoratet kjent med at en del fartøy fra 6 til 10,67 meter som står i fartøyregisteret ikke er bygget etter NBS. Dette gjelder antagelig i størst grad de eldste av disse fartøyene, bygget i perioden 1992 til 2007, før det ble krav om byggebekreftelse. Det skal ikke foretas noen verifikasjon av skrogdimensjoner for fartøy fra 8-10,67 meter bygget i denne perioden, kun en ordinær tilstandsvurdering av skroget som på en periodisk inspeksjon. § 4 i forskriften spesifiserer hvilke tekniske krav som skal verifiseres for fartøy bygget etter 1.1.1992. Konstruksjonsmessige krav anses som oppfylt dersom vanntett inndeling, lensesystem, lukningsmidler, lenseportareal, baughøyde og fribord oppfyller kravene i NBS. Med lukningsmidler menes dører og luker, inkludert karmer og terskler, jf. kravene i NBS.

For eksisterende fiskefartøy 6-10,67 meter som er bygget etter 1.3.2007, og som har krav om byggebekreftelse, er det ikke lagt opp til lempinger på byggekravene i NBS.

Fartøy som har sikkerhetsmessige mangler i forhold til de krav som stilles i regelverket må utbedre disse uavhengig av omfang, om det f.eks. er fartøy bygget som fritidsfartøy. Mangelfull drenering av dekk, manglende karmhøyde på luker, manglende tersing på luker og dører, mangler ved dører eller vinduer i dekkshus som gjør at dette ikke uten videre kan tas med som oppdriftsgivende volum i stabiliteten er eksempler på forhold som må utbedres for å kunne sertifisere fartøyet.

Måling av største lengde på fiskefartøy

Direktoratet har registrert at det har vært en praksis å få målt fartøy uten at konstruksjoner som skrus eller sveises på etterpå, f.eks. baug eller notbinge, blir målt med i største lengde. Dette er ikke tillatt.

Største lengde skal måles fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget. Direktoratet har laget en egen veileder om dette. Denne finnes her.

Tidsfrister for fartøy 8-10,67 meter som skal i kontrollordningen før 1. januar 2019

For fiskefartøy fra 8 til 10,67 meter som skal inn i kontrollordningen er det slik at fartøy bygget etter 1983 skal ha gyldig fartøyinstruks innen 1. januar 2019. Det samme gjelder eldre fartøy dersom de skal ha fartøyinstruks for fartsområde Bankfiske I.

Fartøy bygget før 1992 som normalt (størstedelen av året og i vinterhalvåret) skal opereres i fartsområde Fjordfiske eller Kystfiske, dvs. i perioden 1. oktober til og med 14. mai, kan opereres i fartsområde Bankfiske I i perioden 15. mai til 30. september uten at dette påvirker fristen for kontroll hos godkjent foretak. Disse fartøyene skal sertifiseres etter de frister som gjelder for deres «normal fartsområde».

En oversikt over når ulike fartøy, avhengig av byggeår og ønsket fartsområde, skal inn i kontrollordningen finnes i egenbrosjyre.

For fartøyeiere som kun har ett fartøy, og dette er inaktivt og heller ikke i en samfiskeordning, vil krav om fartøyinstruks ikke gjelde før fartøyet skal benyttes i fiske.Fartøyet kan da ligge til kai eller i opplag uten fartøyinstruks. Kravet til fartøyinstruks gjelder fra den dagen fartøyet skal benyttes til fiske.

Godkjent foretak sin rapportering til Sjøfartsdirektoratet etter kontroll av fartøy

Etter at et fartøy har gjennomgått kontroll rapporterer Godkjent foretak til sjøfartsdirektoratet ved å sende inn et meldingsskjema. Dette skal gjøres senest 10 dager etter kontroll.

Nautisk

Fartsområde Fjordfiske

Regelverk

Fjordfiske er definert i § 21 i forskrift om fartsområder:

Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over 5 nautiske mil (jf. vedlegg III), eller åpent farvann inntil 3 nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann.

Vedlegg III dekker hele kysten og drar linjer mellom geografiske punkt. Alt innenfor disse linjene er Fjordfiske.

Andre del av § 21, havn eller annet beskyttet farvann, er et beskyttet område som kan brukes til havn eller søke ly (nødhavn), og behøver ikke begrenses til en havn som definert i havne- og farvannsloven der det foregår havnevirksomhet. Det betyr at fartøy som er mindre enn tre mil fra havn eller annet beskyttet farvann, også er i fjordfiske selv om dette området er utenfor linjene i vedlegg III.

Skipsmedisin/Førstehjelpsutstyr fartøy under 15 meter

Regelverk:

Fartøy som opererer innenfor 20 nautiske mil av grunnlinja

Disse fartøyene kan velge ett av alternativene under:

  • Skipsmedisinenhet for Fartøygruppe C som samsvarer med vedlegg 1 og 2 i forskrift om skipsmedisin.
  • Fartøyet utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr, jf. §§ 4, 9 og 20 i forskrift om skipsmedisin. Reder må vurdere hva som er nødvendig utstyr, og det bør bl.a. tas hensyn til antall personer om bord, reisens varighet, fartsområde og type arbeid som utføres om bord. Det er ikke krav til at førstehjelpsutstyr skal kontrolleres årlig av lege/farmasøyt, men utstyret skal etterses, jf. § 20 i forskrift om skipsmedisin. Førstehjelpsutstyret bør bl.a kunne stoppe blødninger, nedkjøle hud ved brannskader (dersom det ikke er umiddelbar tilgang til kaldt vann) og skylle øyne ved kjemikaliesprut.

20 nautiske mil tilsvarer fartsområdene Fjordfiske, Kystfiske og deler av Bankfiske I.

Fartøy som opererer utenfor 20 nautiske mil av grunnlinja

Sjøfartsdirektoratet vil akseptere Skipsmedisinenhet for Fartøygruppe C også for fartøy under 15 meter som operere utenfor 20 nautiske mil.

Ifølge forskrift om skipsmedisin skal disse fartøyene ha en Skipsmedisinenhet for Fartøygruppe B, jf. § 9 og vedlegg 1 og 2. Vi ser flere utfordring med dette i praksis.

Kravene til medisin og utstyr er uavhengig av fartøystørrelse, og passer dårlig til mindre fiskefartøy.   Skipsmedisinenhet for Fartøygruppe B inneholder medisiner og utstyr som forutsetter medisinsk opplæring utover det mannskap om bord i mindre fartøy har krav til i dag.

 Formelt sett har ikke Sjøfartsdirektoratet mulighet for å innvilge fraviksøknader fra krav i skipsmedisinforskriften. Vi er i dialog med Helsedirektoratet om dette, men det er per i dag ikke avklart.

 Slik dette fungere nå må fraviksøknader sendes til Helsedirektoratet. Teksten her kan brukes i en eventuell søknad.

 

Stabilitet

Hvordan skal eksisterende stabilitetsdokumentasjon vurderes?

Vurdering av eksisterende stabilitetsdokumentasjon Godkjennelse

Eksisterende stabilitetsdokumentasjon skal godkjennes av et godkjent foretak.

Hva skal dokumentasjonen innbefatte?

Stabilitetsdokumentasjon som skal utarbeides og oppbevares om bord i fartøyet skal innbefatte brev vedrørende kontroll av stabilitetsberegninger, stabilitetsplakat og øvrig stabilitetsdokumentasjon (herunder skrogdefinisjon), jf. § 102 (6) i forskrift 22.11.2013 nr. 1404 om fiskefartøy under 15 meter største lengde. Det stilles ikke krav om at linjetegning må oppbevares om bord.

Fartøy som er uforandret

For fartøy som har stabilitetsberegninger fra før og som er uforandret skal det ikke gjennomføres ny krengeprøve dersom fartøyeier opplyser at fartøyet er uforandret og dette synes rimelig.

Eksisterende stabilitetsberegninger skal så langt det er mulig benyttes som grunnlag for godkjennelse.

For fartøy som har stabilitetsplakat er ikke denne alene godt nok underlag for å godkjenne stabiliteten. Stabilitetsberegningene som plakaten er basert må i så fall fremskaffes, bl.a. som bevis på at opplysningene på stabilitetsplakaten er riktige.

Fartøy som er forandret

Dersom det er gjort vesentlige endringer med et fartøy må ny krengeprøve avholdes og eventuelle eksisterende beregninger må revideres.

Minimumskrav til stabilitetsdokumentasjon på fartøy som har stabilitetsberegninger fra før

På eksisterende fartøy er det tilstrekkelig med stabilitetsberegninger/lastekondisjoner som er utarbeidet for det aktuelle fartøyet. Godkjent foretak vurderer beregningene opp mot de aktuelle kravene, og ser om beregningene dekker hele driftssyklusen for fartøyet.

Stabiliteten godkjennes på bakgrunn av utarbeidede beregninger, og mangel av krengeprøverapport, krysskurver, skroggeometri og annet dokumentasjonsunderlag vil ikke alene medføre at fartøyets stabilitet ikke kan godkjennes.

Dersom krengeprøverapport mangler må godkjent foretak ta forbehold om at lettskipsdata i beregningene er basert på resultat fra krengeprøve, og tydeliggjøre i godkjenningsbrev at de ikke har blitt forelagt bekreftelse på dette.

Dersom skroggeometri og tegningsunderlag (f.eks. linjetegning) mangler må godkjent foretak ta forbehold om at godkjenningen forutsetter at «tegningsunderlag og definisjon av beregningsmodell er korrekt», og tydeliggjøre at beregningsmodellen/skroggeometri (og ev. tegningsunderlag) ikke har vært fremlagt.

Om krysskurver mangler kan godkjent foretak tydeliggjøre i kontrollskjemaet (anmerkningsfeltet) eller i godkjenningsbrevet at krysskurvene mangler.

Stabilitetsplakat

Når det er utarbeidet stabilitetsberegninger skal det på grunnlag av disse utarbeides en stabilitetsplakat som er et resyme av stabilitetsberegningene. Denne skal gi en enkel og lettfattelig oversikt over båtens stabilitetsmessige begrensinger i forhold til maksimal fangst i lasterom, maks. fangst på dekk og maks. redskapsvekt.

Stabilitetsplakaten skal fylles ut for alle fiskebåter under 15 meter som får stabilitetsgodkjenning.

Det er satt opp 6 forhåndsdefinerte lastekondisjoner som vi erfarer vil være dekkende i de fleste situasjoner for å illustrere hele driftssyklusen til et fartøy.

For et fartøy som driver med flere driftsformer er det tilstrekkelig å kun utarbeide kondisjoner for den stabilitetsmessig ugunstigste driftsformen.

Reduksjon i krav til ustrekning av GZ-kurve for fartøy som opererer i fartsområde fjordfiske.

På bakgrunn av en rimelighetsvurdering har Sjøfartsdirektoratet bestemt at lukkede fartøy under 15 meter som tilfredsstiller stabilitetskriteriene kun opp til 40 graders krenging kan gis fartøyinstruks for fartsområde Fjordfiske. I utgangspunktet gir ikke en reduksjon i fartsområdet lettelser i krav til stabilitet, men vi har i denne sammenheng sett hen til åpne fartøy, som maksimalt kan operere i fartsområde Fjordfiske, samt til stabilitetskrav for mindre arbeidsbåter.

For å få tillatelse til å operere i større fartsområder enn fjordfiske, skal stabilitetskriteriene for krenging over 40 grader også oppfylles. Stabilitetskriterier for krenging over 40 grader står oppført i § 29, andre ledd, bokstav e i forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde og i Nordisk Båtstandard for yrkesbåter under 15 meter, 1990 (NBS), kapittel Y30, ledd 3-2.

Kan alternative stabilitetskriterier for fartøy over 15 m med «spesiell skrogform» benyttes?

Ja det kan de også på fartøy under 15 meter. Intaktstabilitetskodens (IMO Res. A749 (18)) pkt.
4.5.6.2.1 til 4.5.6.2.4. kan legges til grunn for krav til arealer under GZ-kurven, GZmin og vinkel for GZmax. Vær oppmerksom på at krav til minimum GM, GZ mellom 40 og 65 grader samt stabilitetens utstrekning skal være som beskrevet i forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (2) nr. 5, 6 og 7, fordi dette ikke er dekket av de nevnte alternative kriteriene.

I henhold til forskrift 22. november 2013 nr. 1404 er det anledning til å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten, ref. § 26 (2). I forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 3-2 (1) nr. 4 er det åpnet opp for at «fartøy med spesiell skrogform» kan oppfylle krav vist til i forskriftens vedlegg 4, som er intaktstabilitetskodens (IMO Res. A749 (18)) pkt. 4.5.6.2.1 til 4.5.6.2.4.

Sjøfartsdirektoratet har ikke knyttet spesielle kriterier til begrepet «spesiell skrogform». Hvis det fra rederi/verft/konsulent er ønskelig å legge forskrift 13. juni 2000 nr. 660 til grunn for vurdering av stabiliteten kan godkjente foretak i forbindelse med stabiltetsgodkjenning generelt kan se hen til de alternative kriteriene uten spesiell vurdering eller aksept fra direktoratet.

Krav til stabilitetsdokumentasjon før ny forskrift trådte i kraft

Fiskefartøy med største lengde fra 6 til 10,67 meter største lengde har hatt krav om stabilitetsberegninger fra 1. januar 1992.
Kravene var gitt gjennom forskrift 15.10.1991 nr. 708 som ble opphevet 1. januar 2014. Nedenfor er det gjengitt utdrag fra forskriften som gjelder krav til stabilitetsdokumentasjon

§ 8. Bygging, stabilitet og faste installasjoner m.v.

2.5
For lukkede fartøy kan stabilitetskrav i forskrift om bygging av fiske- og fangstfartøy på 15 m Loa og derover, legges til grunn som alternativ til de tilsvarende krav i Nordisk Båtstandard (Y3 og Y30). I så fall skal avmerket fribord midtskips ikke være mindre enn 200 mm, med mindre fribordet kan korrigeres som beskrevet i nr. 2.4, uten at det tas hensyn til trim.

§ 10. Dokumentasjon

Følgende dokumentasjon/bekreftelse som måtte være aktuell, skal oppbevares om bord, og skal kunne fremlegges ved senere besiktelser/tilsyn:

3. Fartøy som ikke har nordisk godkjennelse.

3.1
Bekreftelse på at fartøyet er bygget i henhold til aktuelle krav i § 8 og § 12. Fartøyets eier er ansvarlig for at hovedprodusent/bygger, herunder bygger av halvfabrikat/selvbygger, samt importør/egenimportør utferdiger slik bekreftelse på skjema utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet, jf. vedlegg 2.

3.2
Veiledning (f.eks. en plakat) om fartøyets maksimale last, eventuell dekkslast samt minimum fribord. Eier er ansvarlig for at slik veiledning blir utarbeidet på grunnlag av stabilitetsberegningene. For dekkede fartøy skal veiledningen slås opp om bord.

§ 11. Kontroll/Besiktelser

3. Fartøy som ikke har nordisk godkjennelse.

3.1
Hovedprodusent, bygger eller importør skal kontrollere og er ansvarlig for at fartøyet tilfredsstiller aktuelle krav i § 8 og eventuelt § 12 nr. 1, samt at aktuelle dokumenter i henhold til § 10 blir levert med fartøyet.

3.2
Ved eiers egenimport eller direkte kjøp av fartøy, er det eier som er ansvarlig for de forhold som fremgår av nr. 3.1 ovenfor.

5. Myndighetskontroll/Uanmeldte tilsyn.

5.1
Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger kan foreta kontroll av produsentens produksjonsforhold og egenkontrollsystem samt kontroll av selve fartøyet hos produsent/importør. Det kan i den anledning bli forlangt fremlagt tegningsunderlag og dokumentasjon som bekrefter at gjeldende krav er oppfylt. Spesielt må utførlige stabilitetsberegninger påregnes fremlagt.

Kan eldre forskrifter enn sjarkforskriften legges til grunn for vurdering av stabilitet?

Stabilitetsberegningene skal være utført i henhold til kapittel 4, § 26 i forskrift 22. november 2014 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde.

§ 26 om stabilitetsberegninger er bygget opp på den måten at eldre forskrifter kan legges til grunn avhengig av fartøyets byggeår. Metoder for stabilitetsberegninger beskrevet i de aktuelle forskriftene skal benyttes, uavhengig av virkeområdet for de aktuelle forskriftene. Det vil si uavhengig av fartøyets størrelse (største lengde og tonnasje).

Dette innebærer at:

  • Dersom forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 2015) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til kapittel 3 i forskriften.
  • Dersom forskrift 15. oktober 1991 nr. 712 om bygging av fartøy med største lengde på 15 meter og derover legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 2015) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 11 i forskriften.
  • Dersom forskrift 7. januar 1983 nr. 12 om bygging av fiske- og fangstfartøyer legges til grunn (fartøy bygget i før 1. januar 1992) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 7.
  • Dersom forskrift 2. oktober 1968 nr. 8943 om bygging av fiske- og fangstfartøy legges til grunn (fartøy bygget i før 1. mars 1983) skal stabilitetsberegninger utarbeides i henhold til § 6.

  

Gebyr

Hvilke gebyrer må jeg betale dersom jeg har et fiskefartøy som er underlagt kontroll?

Gyldig fartøyinstruks er grunnlaget for å motta årsgebyr og det er er først fra året fartøyet får krav om fartøyinstruks at gebyrplikten utløses. Årsgebyret for fiskefartøy består generelt av:

  1. Et grunngebyr (som betales for alle sertifikatpliktige skip)
  2. Et tilsynsgebyr.

Tilsynsgebyrdelen av årsgebyret faktureres av det valgte godkjente foretaket.

Grunngebyrdelen av årsgebyret faktureres av Sjøfartsdirektoratet og er iht. Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff (FOR 2009-12-21-1738)

  • kr. 3.434,- for fiskefartøy mellom 9 og 10 meter
  • kr. 5.152,- for fartøy mellom 10 og 15 meter.

Jeg har hatt fiskefartøy i mange år uten å ha fått noe årsgebyr fra Sjøfartsdirektoratet, hvorfor får jeg dette først nå?

Sjøfartsdirektoratet har i over 15 år hatt en kontrollordning hvor godkjente foretak har kontrollert fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter. Denne kontrollordningen er i senere tid utvidet til å også innbefatte fiskefartøy og lasteskip ned til 8 meter, noe som utgjør en betydelig økning av antall fartøy som er blitt kontrollplikitge, og pga. dette også blitt gebyrpliktige.

Hvorfor får jeg grunngebyrdelen av årsgebyret?

Følgende kan bl.a. nevnes av hva årsgebyret (grunngebyret) er ment å dekke hos Sjøfartsdirektoratet:

  • Utvikling og revisjon av regelverk, utarbeidelse og revisjon av dokumenter knyttet til kontrollordningen (herunder revisjon/godkjenning av godkjente foretak), utarbeidelse av informasjonsmateriell til fartøyeiere, vedlikehold av nettsider spesielt beregnet for denne fartøygruppen samt holdningsskapende arbeid.
  • Videre blir det foretatt over 100 årlige uanmeldte tilsyn på fiskefartøy under 10,67 meter.

 

Til toppen