Begrepet «næringsvirksomhet» i skipssikkerhetsloven
Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) gjelder generelt for norske skip, se § 2 første ledd første punktum. Begrepet «skip» er en henvisning til det tradisjonelle skipsbegrepet i sjøretten, og omfatter også mindre farkoster. Ot.prp. nr. 87 påpeker i punkt 19.1 at «Selv om loven først og fremst er utformet med hensyn til skip i næringsvirksomhet, er det intet kriterium for å gi loven anvendelse at skipet brukes i næringsvirksomhet.»
Loven gjelder ikke for skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, se § 2 første ledd annet punktum. Næringsbegrepet i skipssikkerhetsloven knyttes ikke opp til annen lovgivnings bruk av begrepet. Dette har trolig sammenheng med skipssikkerhetslovens formål om å trygge liv og helse, miljø og materielle verdier, og at det fra lovgivers side er ønskelig at den skal ha et bredt nedslagsfelt.
NOU 2005:14, punkt. 7.1.3.2 fastslår at vederlagskravet er «et sentralt moment» i vurderingen av om en virksomhet faller inn under næringsbegrepet. Det betyr at også andre momenter kan vektlegges, f.eks. hvem og hvor mange personer virksomheten retter seg mot og om aktiviteten annonseres offentlig.
Næringsbegrepet i skipssikkerhetsloven favner vidt, og omfatter også situasjoner der driften av skipet finansieres ved offentlige tilskudd, medlemskap i foreninger osv. istedenfor ved kontant betaling (NOU 2005:14, punkt. 7.1.3.2). Det er ikke noe vilkår at virksomheten må gå med overskudd, og samfunnsnyttige eller veldedige organisasjoner eller opplæringsinstitusjoner med gode intensjoner er ikke unntatt fra skipssikkerhetslovens virkeområde.