De kalles organiske fordi de inneholder karbon i sine molekylære strukturer. VOC har ingen farge, lukt eller smak, og omfatter et meget stort utvalg av forskjellige substanser, slik som hydrokarboner (for eksempel benzen og toluen), halogener og oksygenholdige forbindelser.
Flyktige organiske forbindelser av hydrokarbon blir vanligvis gruppert i metan (CH4) og ikke-metan VOC (NMVOC). VOC genereres ved forbrenning og håndtering av oljeprodukter.
For skipsfart er sistnevnte den viktigste utslippskilden. I Europa er petroleumssektoren er den største kilden til utslipp på grunn av lasting av råolje på tankskip – en prosess som genererer store mengder VOC.
Når olje lastes på skip fortrenges den opprinnelige tankatmosfæren som inneholder VOC. I tillegg vil varierende mengder VOC frigjøres fra oljen som lastes. Under seilas kan ytterligere mengder gass frigjøres fra lasten og bidra til at trykket i tanken overstiger grensen til trykkavlastningsventilene slik at gass som inneholder VOC slippes ut.
Under lossing tilsettes såkalt «inert» gass til lastetankene. Det vil normalt være svært begrensede eller ingen utslipp av VOC under lossing, men tilsetning av inert gass vil påvirke mengden av VOC i tankene etter at lossingen er ferdig.
Miljøpåvirkning
Global oppvarming
Det meste av solens energi, kalt solstråling, blir absorbert av jorda, men noe blir reflektert tilbake til verdensrommet. Et naturlig lag av atmosfæriske gasser absorberer en del av denne strålingen, og tvinger mye av den tilbake til jorda igjen. Der varmer den jordoverflaten og skaper det som er kjent som «drivhuseffekten». Uten en viss naturlig drivhuseffekt ville jordas gjennomsnittstemperatur vært mye lavere, og planeten ville vært dekket av is.
Forskning viser at drivhuseffekten økes med utslipp av visse gasser i atmosfæren som får jordas temperatur til å stige. Dette kalles «global oppvarming».
Bakkenært ozon (O3)
Ozon blir dannet ved reaksjoner som involverer nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser, kombinert med sollys. Ozon i den øvre atmosfæren beskytter jorden mot skadelig stråling fra solen. Bakkenært ozon derimot, er farlig for både mennesker og miljø dersom konsentrasjonen blir for høy. Høye ozonnivåer kan føre til helseproblemer, redusere jordbruks- og skogbruksproduksjon og forårsake skade på ulike typer materialer.
Korte episoder med høye konsentrasjoner av ozon forårsaker ofte mest ubehag og alvorlige helseproblemer, som for eksempel redusert lungekapasitet, bronkitt og astma, hodepine og irritasjon av øyne og slimhinner. Avlinger, skog og annen vegetasjon blir også påvirket av bakkenært ozon, som påvirker en rekke prosesser i planter. Det bremser ned fotosyntese og vekst, og akselererer aldring og bladfelling. Både kortvarig høy ozonkonsentrasjon og langvarig eksponering for lavere konsentrasjoner kan gi akutte og varige skader.
Juridiske krav
MARPOL
MARPOL 73/78, vedlegg VI, forordning 15, VOC
FNs internasjonale maritime organisasjon IMO jobber kontinuerlig for å utvikle virkemidler som kan redusere forurensing fra skipsfart. Vedlegg VI om forebygging av luftforurensning fra skip trådte i kraft 19. mai 2005, og forbyr utslipp av ozonreduserende stoffer.
Gøteborgprotokollen
Gøteborgprotokollen av 1999 omhandler forurensning som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler, og setter grenser for årlige utslipp av flyktige organiske forbindelser (unntatt metan).