Svoveldioksid (SO2) er en fargeløs, ikke-brennbar gass med en gjennomtrengende lukt som irriterer øyne og luftveier. Den reagerer på overflaten av en rekke luftbårne partikler, er vannoppløselig og kan oksideres i luftbårne vanndråper.

Marint drivstoff har vanligvis et høyt svovelinnhold sammenlignet med drivstoff som brukes på land. I Europa står skipsfarten for omlag 20 % av SOx-utslippene.

Denne andelen forventes å vokse i årene som kommer, ettersom landbaserte kilder reduserer sine utslipp av SOx mer i forhold til hva skipsfarten gjør.

På verdensbasis har IMO overvåket det gjennomsnittlige svovelinnholdet i marint drivstoff siden 1999, etter vedtaket av resolusjon MEPC.82(43) «Guidelines for monitoring the world wide average sulphur content of residual fuel supplied for use on board ships».

Miljøpåvirkning

Sur nedbør

Sur nedbør oppstår når utslippene av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) i atmosfæren reagerer med vann, oksygen og oksidanter og danner sure forbindelser.

Disse forbindelsene faller til jorden enten i form av gass og partikler eller som regn, snø og tåke. De kan bli båret av vinden, hundrevis av mil, på tvers av landegrenser. Før de faller til jorden vil SO2 og NOx-gasser samt svevestøv (sulfater og nitrater) bidra til dårlig sikt.

De kan også påvirke vår helse. De viktigste helsebekymringene knyttet til eksponering inkluderer luftveisproblemer og skade på lungevevet.

I naturen øker sur nedbør surhetsgraden i jord og vassdrag, slik at vannet kan bli uegnet for fisk og andre dyr. Det kan skade trær i høytliggende områder, og det øker også nedbrytningen av menneskeskapte ting som bygninger og skulpturer.

Lokal luftforurensning

Skadelig effekt på menneskers helse oppstår under høy konsentrasjon av SOx i luften. Dette skjer normalt i urbane områder der flere utslippskilder påvirker et begrenset område. SOx-utslipp fra skip i havner kan være en betydelig bidragsyter til urban luftforurensning.

Typiske effekter er såkalt forsert ekspiratorisk volum i lungene (FEV) eller andre problemer med pustekapasitet, økning i luftveismotstand og symptomer som tung pust eller kortpustethet. Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot å overstige en maksimum kortvarig eksponeringsgrense på 500 μg/m3 i snitt over ti minutter, 125 μg/m3 i snitt over 24 timer og 50 μg/m3 i snitt over tolv måneder.

Juridiske krav

MARPOL

SOx-utslipp fra marine dieselmotorer er regulert i MARPOL som er den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip: MARPOL 73/78, Annex VI, forordning14, SOx.

FNs internasjonale maritime organisasjon IMO jobber kontinuerlig for å utvikle virkemidler som kan redusere forurensing fra skipsfart. Annex VI om forebygging av luftforurensning fra skip trådte i kraft 19. mai 2005, og setter grenser for utslipp av svoveloksid og NOx fra skip og forbyr utslipp av ozonreduserende stoffer.

EU-direktiv 2005/33/EC

Direktiv 2005/33/EC omhandler reduksjon av utslipp av svoveldioksid fra bruk av alle flytende drivstoff avledet fra petroleum og som brukes på skip.

Denne lovgivningen gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet endrer og utvider direktiv 1999/32/EF når det gjelder svovelinnhold i marint drivstoff. De viktigste tilleggskravene i forhold til MARPOL er:

  • en 0,1% svovelgrense på drivstoff som brukes av innlands vannveier og av skip ved kai i EU/EØS-havner
  • en 1,5% svovelgrense for marin dieselolje og tungolje som brukes av passasjerskip i faste ruter mellom EU/EØS-havner, med mindre ECA-krav gjelder
  • en 1,5% svovelgrense på marin diesel som selges i EU
  • en 0,1% svovelgrense på marine gassoljer som brukes eller selges i EU.

Gøteborgprotokollen

Gøteborgprotokollen av 1999 omhandler forurensning som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler, og setter grenser for årlige utslipp av svovel, NOx, flyktige organiske forbindelser (unntatt metan) og ammoniakk.

Gøteborgprotokollen ble revidert i 2012. Landene som er med forplikter seg nå til prosentvise reduksjoner innen 2020. Norge skal redusere utslippene med ti prosent i forhold til 2005, og har forpliktet seg til svovelutslipp på maksimalt 22 000 tonn per år. Utslippene har vært lavere enn dette siden 2006.