Utslipp av NOx bidrar til sur nedbør og dannelse av bakkenært ozon, som kan skade dyre- og planteliv. Det kan også føre til alvorlige helseskader hos mennesker – i første rekke skader på lunger og luftveier.
NOx-utslippene i Norge kommer hovedsakelig fra energiproduksjon, veitrafikk og sjøfart. Innenriks sjøfart og fiske står for omtrent en tredjedel av samlet utslipp.
Det er likevel ikke bare norske utslipp som truer vår natur, for NOx-utslipp er av en type luftforurensing som spres over lange avstander, på tvers av landegrenser.
Gjennom den såkalte «Gøteborgprotokollen» har Norge forpliktet seg til å begrense utslippene av NOx til maksimalt 156 000 tonn per år fra og med 2010. Skipsfart har et stort potensiale for reduksjon av NOx-utslipp, ved hjelp av renere forbrenning eller montering av renseutstyr.
For å stimulere til redusert NOx-utslipp, ble det 1. januar 2007 innført en NOx-avgift på blant annet utslipp fra større skipsmotorer. Samtidig ble det besluttet at virksomheter kan få avgiftsfritak ved å inngå en miljøavtale med staten om NOx-reduserende tiltak.
Miljøpåvirkning
Nitrogenholdige oksider (NOx) inkluderer NO, NO2 og andre oksider av nitrogen. Vi snakker i første rekke om nitrogendioksid (NO2) som er en rødbrun, meget reaktiv gass som dannes i luft gjennom oksydasjon av nitrogenoksyd (NO).
De viktigste kildene til menneskeskapte utslipp av NOx er forbrenningsprosesser med høy temperatur. NOx spiller en viktig rolle i dannelsen av bakkenært ozon ved reaksjon med flyktige organiske forbindelser (VOC) under påvirkning av sollys.
Nitrogenoksider bidrar også til dannelse av sur nedbør og til et bredt spekter av miljøskadelige prosesser, herunder potensielle endringer i sammensetningen av visse arter av vegetasjon, dårlig sikt, forsuring av vassdrag og jordsmonn, overgjødsling i elvemunninger og kystfarvann (dvs. eksplosiv algevekst som fører til reduksjon av oksygen i vannet) og økning i nivåene av giftstoffer som kan skade fisk og andre vannlevende organismer.
NOx representerer også en alvorlig helsetrussel for mennesker.
Sur nedbør
Sur nedbør oppstår når utslippene av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) i atmosfæren reagerer med vann, oksygen og oksidanter og danner sure forbindelser. Disse forbindelsene faller til jorden enten i form av gass og partikler eller som regn, snø og tåke. De kan bli båret av vinden, hundrevis av mil, på tvers av landegrenser.
Før de faller til jorden vil SO2 og NOx-gasser samt svevestøv (sulfater og nitrater) bidra til dårlig sikt. De kan også påvirke vår helse. De viktigste helsebekymringene knyttet til eksponering inkluderer luftveisproblemer og skade på lungevevet.
I naturen øker sur nedbør surhetsgraden i jord og vassdrag, slik at vannet kan bli uegnet for fisk og andre dyr. Det kan skade trær i høytliggende områder, og det øker også nedbrytningen av menneskeskapte ting som bygninger og skulpturer.
Bakkenært ozon (O3)
Ozon blir dannet ved reaksjoner som involverer nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser, kombinert med sollys. Ozon i den øvre atmosfæren beskytter jorden mot skadelig stråling fra solen.
Bakkenært ozon derimot, er farlig for både mennesker og miljø dersom konsentrasjonen blir for høy. Høye ozonnivåer kan føre til helseproblemer, redusere jordbruks- og skogbruksproduksjon og forårsake skade på ulike typer materialer.
Korte episoder med høye konsentrasjoner av ozon forårsaker ofte mest ubehag og alvorlige helseproblemer, som for eksempel redusert lungekapasitet, bronkitt og astma, hodepine og irritasjon av øyne og slimhinner.
Avlinger, skog og annen vegetasjon blir også påvirket av bakkenært ozon, som påvirker en rekke prosesser i planter. Det bremser ned fotosyntese og vekst, og akselererer aldring og bladfelling.
Både kortvarig høy ozonkonsentrasjon og langvarig eksponering for lavere konsentrasjoner kan gi akutte og varige skader.
Juridiske krav
MARPOL
MARPOL 73/78, annex VI, forordning13, NOx.
FNs internasjonale maritime organisasjon IMO jobber kontinuerlig for å utvikle virkemidler som kan redusere forurensing fra skipsfart. Annex VI om forebygging av luftforurensning fra skip trådte i kraft 19. mai 2005, og setter grenser for utslipp av svoveloksid og NOx fra skip og forbyr utslipp av ozonreduserende stoffer.
Gøteborgprotokollen
Gøteborgprotokollen av 1999 omhandler forurensning som fører til forsuring, overgjødsling, ozondannelse og dannelse av partikler, og setter grenser for årlige utslipp av svovel, NOx, flyktige organiske forbindelser (unntatt metan) og ammoniakk.
Gjennom protokollen har Norge forpliktet seg til å begrense sine samlede årlige utslipp av NOx til maksimalt 156 000 tonn.
Protokollen ble revidert i 2012, og partene forplikter seg nå til å redusere sine årlige utslipp fram til 2020. Norge er forpliktet til å redusere utslipp av NOx med 23 prosent.