Eldre fartøy og historikk

  • Publisert: 24.01.2014

Med informasjon om de tidligere lokale registrene og eksterne søk etter historisk informasjon.

1. Litt historikk

Det har alltid vært viktig for skipsfartsnasjonen Norge å ha en oversikt over fartøy og eiere av disse.

Kong Christian Den Femtis Norske Lov kom allerede i 1687

Hele 1/3 av loven omhandlet skipsfart. Loven inneholdt bestemmelser om hjemmel, bodmerie (pantsettelse av skip), biilbreve, prioritet, arrest, vitner og verneting.

Frem til 1901 ble pant i fartøy tatt på reders bopel.

"Lov om skipsregistrering" kom først i 1901

Det var da rundt 50 lokale skipsregistre i Norge.
Registrene var plassert hos pantebokførere under domstolene.

I 1972 kom det ny sjølov

Antall lokale skipsregistre ble samtidig redusert til 27. Registrene var fortsatt plassert i domstolene under sorenskrivere/byskrivere.

Sjøloven av 1972 er senere erstattet av ny lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)

Norsk Internasjonalt Skipsregister - NIS ble opprettet 1.juli 1987

NIS ble lagt til Byskriveren i Bergen, som også førte det lokale Bergen Skipsregister.

Skipsregistrene ble opprettet som egen etat 5.mai 1992

Den nye etaten ble underlagt Utenriksdepartementet.

Norsk Ordinært Skipsregister- NOR ble opprettet 1. august 1992

De tidligere 27 lokale, skipsregistrene ble sentralisert til ett EDB basert register.
Det nye registeret ble samlokalisert med NIS i Bergen.

Sammen dannet de "Skipsregistrene".

1996: Skipsregistrene var da underlagt Nærings- og Handelsdepartementet

1.januar 2012: Skipsregistrene slås sammen med Sjøfartsdirektoratet

 

2. Hvilke fartøy må og hvilke kan registreres?

Pliktig registering

  • Ethvert norsk skip med største lengde 15 m eller mer (sjøloven § 11) - dersom det ikke er registrert i annets lands register (sjøloven § 1).
  • Boreplattformer o.l. flyttbare innretninger (sjøloven § 507).

Frivillig registrering

  • Norsk skip med største lengde under 15 m dersom skipets største lengde er minst 7 m.
  • Skip som er merkepliktig etter Lov om registrering og merking av fiskefartøyer (5. desember 1917 nr.1).
  • Skip som utelukkende eller hovedsakelig skal brukes i næringsvirksomhet (uansett lengde).
  • Flytekran, flytedokk, mudderapparat o.a. flytende innretninger samt luftputefartøy (sjøloven § 33).
  • Faste innretninger for undersøkelse etter og utnytting av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum (sjøloven § 39).

3. Hvem kan eie fartøy i NOR?

Eier må fylle nasjonalitetskravene i sjøloven § 1

I 1995 ble det åpnet opp for at EØS-eiere skal likestilles med norske statsborgere. Bestemmelsen har anvendelse både for registrering i NIS og NOR.
Dette innebærer at det ikke lenger er et krav om at eierselskap må være etablert i Norge.
Det stilles krav til norsk drift og rettslig representant.

Tilknytningskravet kan utledes av Havrettstraktaten art. 91 som sier at "Det må være en reell tilknytning mellom flaggstaten og skipet".

4. Drift av skip

For utenlandske eiere gjelder krav om teknisk eller kommersiell drift fra Norge og oppnevnelse av rettslig representant.

  • Med teknisk drift menes bemanning, innkjøp av drivstoff og andre forsyninger, løpende inn- og utbetalinger, organisering av vedlikeholdsarbeidet på skipet mv.
  • Kommersiell drift vil være å sikre skipets beskjeftigelse, herunder forberedelsene av kontraktsforhandlinger, markedsføring og slutning av kortvarige befraktninger. 

5. Om de lokale registrene og historisk arkivmateriell

Oversikt over de tidligere lokale skipsregistrene
Oversikt over hvor arkivmateriell for slettede fartøy før 1.august 1992 er sendt
Historiske skipssøk (eksterne)

Til toppen