MARITIM SIKKERHET: Undersøkelsen er et talerør for de sjøansatte, og hjelper Sjøfartsdirektoratet å forstå «hvor skoen trykker» med tanke på hvordan sikkerhetskultur og ulike vilkår kan påvirke sikkerheten til de som arbeider på sjøen.
Resultatene gir også grunnlag for planlegging av tilsynsarbeidet og utvikling av sikkerhetstiltak. I denne artikkelen gis en overordnet oversikt over funnene i undersøkelsen.
De overordnede funnene er aktuelle for hele bransjen å merke seg. Det er mye godt arbeid både rederier og organisasjoner kan gjøre for å ta tak i en del forhold som ikke er gunstige.
Overordnede funn
Flere av de 13 temaene får en relativt høy score, spesielt temaer som omhandler sikkerheten direkte, som «Sikker arbeidspraksis», «Sikkerhetsprosedyrer» og «Åpen kommunikasjon».
Faktoren «Tilhørighet til yrket» får også en høy score. Laveste score får den nye faktoren om «Fremtidstro automatisering», som måler sjøfolks holdninger til hvorvidt autonome fartøy og økt automatisering vil bedre sikkerheten. Det lave resultatet tyder på at sjøansatte ikke har tro på at høyere grad av autonomi og automatisering vil bidra til økt sikkerhet. En detaljert oversikt med grafer over de overordnede funnene finnes i dette dokumentet.
Oppsiktsvekkende tall om mobbing og trakassering
Blant alle sjøansatte er det ca. 27 prosent som har opplevd en eller flere former for mobbing/trakassering. Mellom fartøytypene (lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy) varierer resultatet fra 19 til 32 prosent.
Innenfor mobbing/trakassering var det temaene seksuell trakassering, utestengelse, personrettet kritikk, påminnelser om tidligere feil, kritikk av arbeidsinnsats, upassende morsomheter på deres bekostning, baksnakking og ryktespredning som var definert.
Det er flest som har opplevd baksnakking og ryktespredning (14 prosent) og personrettet kritikk (11 prosent).
Når det gjelder seksuell trakassering sier 2 prosent av alle sjøansatte at de har opplevd dette de siste 12 månedene. Av de 400 kvinnene som har svart på undersøkelsen, er tallet 15 prosent.
Det er åpenbart et behov for å arbeide med holdninger og arbeidsmiljø generelt for å unngå en del av dette. Det er viktig både for trivsel, psykisk helse, økt sikkerhet, og for å opprettholde rekruttering og det å bli værende i yrket.
Svarene gjenspeiles i ulykkesstatistikken
Undersøkelsen viser en negativ utvikling i andelen sjøansatte som har vært i en situasjon som kunne utviklet seg til en alvorlig hendelse siste 12 måneder. Hele 362 personer svarer ja på dette spørsmålet. Dette stemmer også overens med ulykkesstatistikken for næringsfartøy. Den viser en økning i rapporterte nestenulykker på 9 prosent fra 2021 til 2022.
Videre ser vi en svak negativ endring i andelen sjøansatte som utfører risikovurdering i forkant av risikofylte arbeidsoperasjoner, sammenlignet med tidligere. De to siste årene, i 2021 og 2022, har fokusområdet til Sjøfartsdirektoratet vært sikkerhetskultur og risikoforståelse. Derfor skulle vi heller sett en positiv utvikling på dette spørsmålet.
Det er en liten, men positiv, utvikling i andelen sjøansatte som jobber over 14 timer per døgn ukentlig eller oftere. Det er færre som svarer ja på dette spørsmålet, men likevel så mange som 1269 personer, nesten 18 prosent av de som svarte, som arbeider mer enn det som i utgangspunktet er tillatt.
Anbefaler at ledelsen i rederiene tar tak i negativ utvikling
Resultatene på enkeltspørsmål viser en negativ endring, nedgang for totalt 25 spørsmål sammenlignet med 2021. På 5 av spørsmålene er utviklingen positiv. Noe av dette kan forklares med mindre endringer i spørsmål, og at vi nå ikke lenger er inne i en pandemi.
Det er likevel verdt å merke seg at så mange som 25 spørsmål er besvart signifikant dårligere i 2023, sammenlignet med 2021.
Sjøfartsdirektoratet anbefaler at ledelsen i rederiene går foran som gode eksempler, og øker oppmerksomheten rundt disse utfordringene internt i rederiet. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å informere bedre eller involvere mer, mens det i andre tilfeller trengs en bedre plan for overordnet sikkerhetsarbeid.
Enkeltpåstander med lavest og høyest score
Flere enkelpåstander knyttet til sikker arbeidspraksis, tilgang på sikkerhetsprosedyrer, støtte fra skipsledelsen til å prioritere sikkerhet og samarbeid, og mulighet for støtte i arbeidet, har fått høy score. Det samme ser man for påstander knyttet til tilhørighet til yrket. Dette sier noe om at sikkerhetskulturen i det store og hele er ganske bra.
Her er et eksempel på påstander som hadde best score, alle med et snitt over 4 (av 5):
- Jeg gir beskjed dersom jeg ser farlige situasjoner
- Det hender at kollegaer om bord på fartøyet jeg arbeider er ruspåvirket/i bakrus i jobbsammenheng
- Jeg stopper mitt arbeid dersom jeg mener det kan være farlig for meg eller andre å fortsette
- Jeg har enkel tilgang til sikkerhetsprosedyrer som gjelder mitt arbeid
- Utstyret jeg trenger for å arbeide sikkert er lett tilgjengelig
- Jeg er stolt av å være sjømann
- Jeg er trygg på å få støtte fra skipsledelsen dersom jeg prioriterer sikkerhet i alle situasjoner
- Samarbeidet mellom mannskapet om bord på vårt fartøy er godt
- Sjømannsyrket er en del av min identitet
- Jeg har mulighet til å få støtte fra mine kollegaer når jeg trenger det (eller andre fartøy om i arbeider alene om bord)
I motsatt ende ser vi at det er mest negativ respons på spørsmål knyttet til tro på at autonomi og automatisering skal bidra til økt sikkerhet, og på spørsmål om kvalitet på internett-tilgang og velferdstiltak. Av sikkerhetsaspekter gis det lav skåre på påstander knyttet til ulike språk om bord, uforenlige arbeidsoppgaver og manglende vedlikehold.
Det kan være grunn til å tro at å påvirke det psykososiale positivt også vil ha god påvirkning på sjøsikkerheten.
Her er et eksempel på påstander som hadde dårligst score, alle under 3,2/5:
- Jeg tror autonomi (selvkjørende fartøy) sommer til å gjøre sjøfarten sikrere
- Det er ofte utfordrende værforhold i farvann vi vanligvis seiler
- Økt automatisering om bord vil bidra positivt til sikkerhet
- Det er god nok hastighet på internett for bruk på fritiden på mitt fartøy
- At ikke alle snakker samme språk kan resultere i farlige situasjoner
- Rederiet tilbyr gode velferdstiltak
- På mitt fartøy har vi arbeidsoppgaver som i praksis betyr at vi skal «være flere steder på samme tid» (uforenlige oppgaver)
Manglende kommunikasjon kan føre til ulykker
Undersøkelsen viser at farlige situasjoner kan oppstå på grunn av at det snakkes forskjellige språk om bord. I begynnelsen av 2023 undersøkte havarikommisjonen en dødsulykke etter et fall over bord, og varslet i etterkant om at et felles arbeidsspråk er viktig for å hindre misforståelser.
Resultater for ulike fartøygrupper
I senere artikler vil vi gå dypere inn i tallene for lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy og tilhørende underkategorier av fartøy, men resultatene kan allerede nå leses i vedleggene på denne siden.