– Der vi tidligere brukte 5–7 dager på å behandle et skjema til Skipsregistrene, er målet å kunne tilby den samme tjenesten på like mange sekunder. Det sier noe om ambisjonsnivået, og med ny, skybasert mikrotjenesteplattform stiller vi enda sterkere i arbeidet med å utvikle våre tjenester, sier Rossebø. Sjøfartsdirektoratet har også fått et nasjonalt ansvar for å etablere et system for den søknadsbaserte ordningen for å gi adgang til innreise for utlendinger under Covid-19-pandemien.
– Vi har etablert smidige og effektive utviklingsløp, og samspiller godt med det øvrige offentlige Norge. Vi benytter alle de nasjonale felleskomponentene, som Altinn, der det er mulig, sier Rossebø. Å synliggjøre samfunnsøkonomiske gevinster, særlig i form av tidsbesparelse hos rederier og andre kunder, er en viktig del av dette arbeidet.
Mer effektive tjenester
Blant de som virkelig merker den nye digitale hverdagen er sjøfolk, som er den største brukergruppen av Sjøfartsdirektoratets tjenester. Hvert år søkes det om og utstedes det i underkant av 15 000 personsertifikater. Der sjøfolkene tidligere måtte sende inn underlag i form av kursbevis, attester og lignende, vil disse bli hentet inn automatisk. Resultatet er vesentlig kortere responstid og mye mindre arbeid for den enkelte skipsansatte.
– MinSide Sjøfolk er blant de mest brukte digitale løsningene, og vi er i ferd med å etablere en automatisert utstedelse av personellsertifikater, der informasjon fra rederier, skoler og kurssteder blir rapportert til direktoratet. Personlige sertifikater vil da kunne utstedes nærmest umiddelbart, sier Rossebø.
Andre viktige digitale tilbud omfatter eTinglysning i skipsregistrene, MinSide Fartøy og Elektroniske sertifikater. eTinglysning gjør jobben med eierskifte av fartøy vesentlig mer effektiv enn tidligere, noe som gjør at fartøyet raskere kommer i drift, mens MinSide Fartøy er Sjøfartsdirektoratets kundeportal for fartøyrelaterte tjenester. Her ligger informasjon om det enkelte fartøy, og man kan få varsler om fartøy som man eier, drifter eller bygger.
Elektroniske sertifikater
– Sjøfartsdirektoratet har hatt elektroniske sertifikat for CLC- og CLB-konvensjonene i et par år, forteller Rossebø. Sertifikatene er i henhold til IMOs retningslinjer for digitale sertifikater. Det betyr at sertifikater som utstedes elektronisk av Sjøfartsdirektoratet skal aksepteres av andre havnestater på lik linje som papirsertifikat.
Planene fremover er å utvide tilbudet ytterligere. Nye digitale tjenester er i planleggingsfasen, forteller Rossebø.
– Vi skal utvikle tjenester for å støtte en mer smidig prosess for tilsynsarbeidet og sikre økt åpenhet med våre kunder og samarbeidspartnere. Vi har mål om store tidsbesparelser i tillegg til økt sikkerhet, blant annet som følge av enklere forståelse av gjeldende krav og regelverk. Dette vil forhåpentligvis bidra til å redusere antall person- og fartøysulykker, sier Rossebø. Han er trygg på at digitaliserte tjenester er populære hos kundene.
– Vi måler tilfredshet jevnlig med kundeundersøkelser, og tilbakemeldingene er gode. Kundene er fornøyde, sier Rossebø.
Senest i juni kunne direktoratet presentere en ny digital løsning for rapportering av fartstid og kurs. Den kan du lese mer om her.
Denne saken ble først publisert i dette magasinet fra juni i år. Les flere saker fra Sjøfartsdirektoratet ved å bla i magasinet under.
Skipsfarten: En næring for fremtiden