Skader eller mangler som kan påvirke sikkerheten, og som har innflytelse på sertifikatets gyldighet, skal alltid rapporteres. En melding til direktoratets beredskapsvakt 24/7 ivaretar denne rapporteringsplikten og vil avklare videre prosess.

Direktoratet har også blitt gjort oppmerksomme på at mindre hendelser med personskade eller skrogskade ikke blir innrapportert gjennom KS-0197 Rapport om sjøulykke, arbeidsulykke og nestenulykke slik det skal.

Når skal det rapporteres?

Problemstillingen mange rederier møter er; når skal det rapporteres?

Det er ikke enkelt å lage eksakte grenser for innrapportering. Skrogskader etter kontakt med kaianlegg ser direktoratets inspektører ofte ved tilsyn på bilferger og fraktefartøy, men også andre fartøystyper er representert.

Slike hendelser omtales ofte som kai-kollisjon, sammenstøt eller kontaktskade når de rapporteres inn som interne avvik. Rederi anser gjerne slike hendelser som ikke-rapporteringspliktige, og sender dermed ikke inn melding eller rapport.

Men når et sammenstøt eller hendelse gir visuelle skader, skal melding og rapport alltid vurderes. Er man i tvil kan en melding til direktoratets beredskapstelefon for vurdering være veien å gå.

Digitale hendelser og trusler

Ved økende automatisering og digitalisering av systemer om bord, har risikoen for digitale angrep økt.

Et slikt angrep eller utilsiktet hendelse mot et skip eller rederi vil ikke nødvendigvis direkte angripe eller true skipets fysiske integritet, men ha en intensjon om å forvolde et tap gjennom å trenge inn i rederiets eller skipets digitale infrastruktur.

Digitale hendelser og trusler er dermed blitt en risiko som også rederier og skip må forholde seg til.

Fra og med 1. januar i år er digital sikkerhet spesifikt nevnt som en av risikoen som skal omtales og håndteres gjennom sikkerhetsstyringssystemet (ISM).

Sjøfartsdirektoratet anser derfor også slike hendelser eller mistanke om at en er utsatt for en digital hendelse som del av rapporteringsplikten.

Rapportering av slike hendelser skal gjøres gjennom dette skjemaet.

Øker sjøsikkerheten

Sjøfartsdirektoratet blir ofte gjort oppmerksomme på nestenulykker via media eller andre kilder, og må fra tid til annen etterspørre ulykkesrapport fra rederi som har unnlatt å sende inn.

Et eksempel kan være når skade er påført på spant, eller deformasjon/hull i skrog, kan det gi innflytelse på sertifikats gyldighet. Rederi og fartøy skal ivareta og behandle hendelser i henhold til krav gitt i sikkerhetsstyringssystem og ISM. Målet er å lære, og med det unngå at noe som har skjedd, skal skje igjen.

Direktoratets fokus er å øke sjøsikkerheten. Erfaringer som gjøres etter en hendelse formidles ofte internt i rederiet, men i mange tilfeller er formidling ut over eget rederi også viktig. Det kan Sjøfartsdirektoratet bidra med ved å informere bredt og på tvers av rederigrenser. Eksempel på dette kan være “Sikkerhetsmeldinger” og “Læring av hendelser”, som gir tips og råd som er nyttige å formidle.

Sikkerheten skal ivaretas

Rapportering eller melding til ulike myndigheter for å sikre liv, helse, miljø og verdier er viktig for å se til at sikkerheten er ivaretatt og godkjenninger opprettholdt.

En ulykke, uforutsett hendelse, eller mangel på utstyr om bord kan svekke sikkerheten og forutsetningene for et sertifikats gyldighet. Dette kan kreve at det må gjennomføres tilsyn for å påse at gyldighet på fartøysertifikat eller instruks er intakt.

Etter en ulykke eller nestenulykke skal ulykkesrapport fylles ut på skjema KS-0197 innen 72 timer. Skade og mangler som er nevnt i forskriften om tilsyn, og som påvirker sertifikats gyldighet, vil føre til at det skal begjæres tilsyn.

Nyttige lenker

Regelverk

Sjølovens § 472 a.

Definisjoner, beskriver blant annet sjøulykke i avsnitt 4;

  • 3) det oppstår betydelig skade på skipet, og i
  • 4: ... skipet har grunnstøtt eller vært involvert i et sammenstøt eller hendelse som medfører at skipet ikke lenger er funksjonsdyktig ...

Forskriften om melde/ rapporteringsplikt ved sjøulykker og andre hendelser til sjøs har mellom annet følgende i §4:

Melding om sjøulykke og andre hendelser:

  • Skipsføreren eller rederiet skal uten opphold gi melding om: ...
    1. Alvorlig ulykke, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke, herunder arbeidsulykke som er å anse som sjøulykke.
    2. Grunnstøting og kollisjon, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke eller alvorlig ulykke.
    3. Arbeidsulykke, selv om tilfellet ikke er å anse som sjøulykke, men hvor evakuering anses nødvendig.

Og i §6. i samme forskrift står det:

Skipsføreren eller rederiet skal rapportere følgende forhold til Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema innen 72 timer etter at hendelsen inntraff:

  1. Alle meldingspliktige sjøulykker og hendelser som nevnt i § 4. Arbeidsulykker skal rapporteres uavhengig av om det ble foretatt evakuering av den skadede personen.

Forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger §39 og §40, har også punkter som viser hva som kan være grunn til opphør av sertifikats gyldighet, og medføre rederiets rapporteringsplikt.

  • 40. Rederiets rapporteringsplikt

Rederiet skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet når skipet eller den flyttbare innretningen

  1. a) har vært utsatt for en ulykke eller annen hendelse, eller det oppdages en mangel, som berører sikkerheten på en slik måte at det kan få innflytelse på sertifikatets gyldighet. Når skipet eller den flyttbare innretningen oppholder seg i en annen stats havn, skal relevante myndigheter i den staten også motta rapport.