Innledning

Rundskrivet er en fornyelse av RSV 05-2013. Vi har gjort oppdateringer til redningsforskriften § 25 andre ledd bokstav b og MSC. 81(70)1 .

Det følger av redningsforskriften § 25 andre ledd bokstav b at redningsdrakter skal «kunne snu en bevisstløs person fra enhver posisjon til en posisjon der munn er over vann på maksimalt 15 sekunder, inkludert oppblåsingstid. Sjøfartsdirektoratets prosedyre (testing av selvrettingsfunksjonen ved sertifisering av redningsdrakter til bruk på flyttbare innretninger) skal brukes ved sertifisering».

Innholdsmessig er rundskrivet ment å være som før, slik at sertifikater med henvisning til RSV 07-2006 og RSV 05-2013 vil fortsatt bli akseptert.

Utgangspunkt:

Den komplette redningsdrakten skal benyttes ved relevante tester iht. IMO resolusjon MSC.81(70). Tilleggstester, slik beskrevet under, skal også utføres med komplett drakt.

For drakter som har automatisk oppblåsbar selvrettingsenhet, skal denne enheten testes iht. IMO-resolusjon MSC.81(70) 2.10.1 og 2.10.4 unntatt 2.10.4.7.

Redningsdrakter med andre løsninger til selvretting enn det som er omhandlet i denne prosedyren vil bli vurdert individuelt med hensyn på akseptkriteriene i denne prosedyre eller ekvivalente kriterier.

Testing av selvrettingsfunksjonen:

Selvrettingsfunksjonen verifiseres ved å måle tiden det vil ta å snu en bevisstløs person som ligger med ansikt og mage vendt ned (mageleie) til en posisjon der nese og munn er over vann, og mage vender opp (ryggleie).

Det forutsettes at:

Den komplette drakten benyttes ved hver test. Når testpersoner benyttes, skal disse være som beskrevet i IMO-resolusjon MSC.81(70) 2.7.2.

Testene gjennomføres i omgivelses- og vanntemperaturer som spesifiserte i de enkelte punkt.

Testene viser at redningsdraktene tilfredsstiller gjeldende krav.

Kravene til selvrettingstid er den samme, uavhengig av design av redningsdrakten.

1. Redningsdrakt med fast selvrettingsenhet integrert i drakten:

1.1. Testen skal verifisere:

1.1.1. At redningsdrakten vil snu en bevisstløs person i løpet av 15 sekunder ved vanntemperatur som ikke overstiger +4 °C. Dersom oppdriftsmateriale for selvretting kan bli påvirket i slik grad at selvrettingstid økes ved lavere temperatur og/eller høyere saltinnhold i vannet, skal det dokumenteres at selvrettingstiden er innenfor kravene ved maks +4 °C i saltvann (sjøvann).

1.1.2. Fribord

1.2. Prosedyre:
Prosedyren for utførelse er basert på prEN-ISO 12402-9:2003 5.5.6.3 a) Leg release righting test:

1.2.1. Testpersonen skal flyte stabilt med ansiktet og magen vendt ned (mageleie), men foreløpig med mulighet for å puste. Armene skal være 30 - 60 grader fra hoftene. Bena skal være spredt med én skulderbredde. Testpersonen skal holdes i ro av en medhjelper ved at denne holder i beina.

1.2.2. Når testpersonen flyter stabilt gis vedkommende beskjed om å puste inn, slappe av, la hodet ligge i vannet, og puste (sakte) ut.

1.2.3. Så slipper medhjelperen taket, og selvrettingstiden måles (tiden fra medhjelperen slapp taket til testpersonen har nese og munn over vann, og mage vendt opp).

1.3. Akseptkriterium:

1.3.1. Selvrettingstid skal ikke overstige 15 sekunder.

1.3.2. Stabilt fribord etter selvretting skal være minst 120 mm, ref. IMO-resolusjon MSC.81(70) 3.1.7.

2. Redningsdrakt med automatisk oppblåsbar selvrettingsenhet integrert i drakten:

Deltest A: Utilsiktet oppblåsing

2.1. Testen skal verifisere:

2.1.1. At utløseren ikke aktiveres før selvretting er nødvendig. Automatisk utløsning skal ikke finne sted før kombinasjon av vann og vanntrykk tilsvarende mageleie er tilstede.

2.2. Prosedyre:

2.2.1. Testpersonen flyter i ryggleie.

2.2.2. Medhjelperen trykker overkroppen ned slik at den automatiske utløseren er rett under vannoverflaten (ca. 2 cm) i 10 sekunder.

2.2.3. Alternativt kan pkt. 2.2.1. og 2.2.2. erstattes med en teknisk test av selve utløserenheten, under forhold som kan dokumenteres som likeverdige.

2.3. Akseptkriterium:

2.3.1. Den automatiske utløseren skal ikke bli aktivert ved at den er rett under vannoverflaten (ca. 2 cm) i 10 sekunder.

Deltest B: Oppblåsingstid

2.4. Testen skal verifisere:

2.4.1. Tiden den oppblåsbare selvrettingsenheten (flytelegemet) trenger for å bli fullt oppblåst ved automatisk aktivering.

2.5. Prosedyre:

2.5.1. Det skal gjennomføres en oppblåsingstest med automatisk aktivering med drakt (uten testperson) i saltvann (sjøvann) med maksimum temperatur +4 °C. Drakten skal oppbevares i omgivelser med maksimum temperatur +4 °C i minimum de fire siste timer før test.

2.5.2. I tillegg gjøres en oppblåsingstest med automatisk aktivering med drakt i omgivelser med vann- og lufttemperatur som tilsvarer omgivelsene for testing av selvrettingsfunksjonen.

2.5.3. Tidsmåling startes i det den automatiske utløseren bryter vannflaten (fra tørr til våt tilstand).

2.5.4. Tidsmåling stoppes når selvrettingsenheten er frigjort og fullstendig oppblåst (overtrykksventil blåser).

2.5.5. Dersom resultat fra test i pkt. 2.5.1. avviker fra test i pkt. 2.5.2., skal dette noteres i testresultatene, og ev. ekstratid legges til i resultat fra Deltest C: Selvrettingstest.

2.6. Akseptkriterium:

2.6.1. Oppblåsingstiden skal være slik at total selvrettingstid ikke vil overstige 15 sekunder.

Deltest C: Selvrettingstest

2.7. Testen skal verifisere:

2.7.1. Tiden selvrettingsenheten trenger for å snu testpersonen.

2.7.2. Fribord.

2.7.3. At den oppblåste selvrettingsenheten ikke er til hinder for pust, eller på andre måter er til stort ubehag når testpersonen flyter i ryggleie.

2.8. Prosedyre:

2.8.1. Testpersonen flyter i ryggleie.

2.8.2. Medhjelperen snur testpersonen fra ryggleie til mageleie og slipper så taket. Tidsmåling startes i det den automatiske utløseren bryter vannflaten (fra tørr til våt tilstand).

2.8.3. Tidsmåling stoppes når testpersonen har nese og munn over vann, og mage vendt opp.

2.9. Akseptkriterium:

2.9.1. Total selvrettingstid skal ikke overstige 15 sekunder.

2.9.2. Stabilt fribord etter selvretting skal være minst 120 mm ref. IMO-resolusjon MSC.81(70) 3.1.7.

2.9.3. Den oppblåste enheten er ikke til hinder for pust, eller på andre måter er til stort ubehag når testpersonen ligger i ryggleie.

Deltest D: Funksjonstester

2.10. Testene skal verifisere:

2.10.1. At selvrettingsenheten, tappet for gass etter å ha vært fullstendig oppblåst, ikke er til hinder for pust eller draktens funksjon.

2.10.2. At det er mulig å frigi gass fra selvrettingsenheten med de hansker som følger drakten.

2.11. Prosedyre:

2.11.1. Testpersonen flyter fritt med fullt oppblåst selvrettingsenhet.

2.11.2. Testpersonen slipper ut gass fra selvrettingsenheten i 10 sekunder. Testpersonen skal ha på de hansker som er på drakten.

2.11.3. Testene 3.1.5 og 3.1.12 i IMO-resolusjon MSC.81(70) skal utføres.

2.11.4. Selvrettingsenheten skal så tømmes helt for gass.

2.11.5. Testene 3.1.5 og 3.1.12 i IMO-resolusjon MSC.81(70) skal utføres på ny.

2.12. Akseptkriterium:

2.12.1. Det skal være mulig å slippe ut gass fra selvrettingsenheten med de hansker som følger drakten.

2.12.2. Testene skal gjennomføres med tilfredsstillende resultat, med selvrettingsenheten tappet i 10 sekunder fra fullstendig oppblåst kondisjon.

2.12.3. Testene skal gjennomføres med tilfredsstillende resultat, med selvrettingsenheten fullstendig tappet, etter å ha vært fullstendig oppblåst.

Fotnoter

  1. MSC.81(70) «Revised recommendation on testing of life-saving appliances», konsolidert utgave 2010 som endret ved MSC.295(87), MSC.321(89) og MSC.323(89).