Veiledning knyttet til vakthold

Forebygging av tretthet

1. Ved overholdelsen av kravene til hviletid bør uttrykket "overordnede driftsforhold" forstås slik at det bare omfatter absolutt nødvendig arbeid om bord på skipet som av hensyn til sikkerheten og miljøet ikke kan utsettes, eller som ikke med rimelighet kunne ha vært forutsett ved reisens begynnelse.
2. Selv om det ikke finnes en allment godtatt faglig definisjon av tretthet, bør alle som er involvert i arbeidsoperasjoner på skip, være seg bevisst hvilke faktorer som kan bidra til tretthet, herunder, men ikke begrenset til, slike som er identifisert av organisasjonen^*, og ta hensyn til dem når de tar avgjørelser om arbeidsoperasjoner på skip.
3. Ved anvendelsen av regel VIII/1 skal det tas hensyn til følgende:
   1. bestemmelser som er fastsatt for å forebygge tretthet, bør sikre at samlet arbeidstid ikke er for lang eller urimelig. Særlig bør minstekravene til hviletid som er spesifisert i avsnitt A-VIII/1, ikke tolkes slik at de innebærer at all annen tid kan benyttes til vakthold eller andre plikter,
   2. at hyppigheten og lengden på friperioder, og innvilgelsen av friperiode som avspasering, er vesentlige faktorer for å forebygge at tretthet bygger seg opp over tid, og
   3. bestemmelsene kan variere for skip på korte sjøreiser, under forutsetning av at det etableres særskilte sikkerhetsordninger.
4. Unntak fastsatt i avsnitt A-VIII/1 nr. 9 bør tolkes slik at unntakene fastsatt i ILOs konvensjon om sjømenns arbeidstid og bemanning av skip, 1996 (nr.180) eller konvensjonen om arbeid til sjøs (Maritime Labour Convention), 2006, når den trer i kraft. Partene må definere omstendighetene som slike unntak faller inn under.
5. Administrasjonene bør på grunnlag av opplysninger som fremkommer ved undersøkelse av ulykker til sjøs, kontinuerlig gjennomgå sine bestemmelser om forebygging av tretthet.

Forebyggelse av misbruk av narkotika og alkohol

6. Misbruk av narkotika og alkohol påvirker sjømannens egnethet og evne til å utføre vaktplikter eller plikter som involverer anviste plikter knyttet til trygghet, hindring av forurensning og sikkerhet. Sjøfolk som viser seg å være under innflytelse av narkotika eller alkohol, skal ikke ha tillatelse til å utføre vaktplikter eller plikter som innebærer anviste plikter knyttet til trygghet, hindring av forurensning og sikkerhet, så lenge deres evne til å utføre disse pliktene er redusert.
7. Administrasjonene må sikre at det treffes adekvate tiltak for å hindre at alkohol og narkotika reduserer evnen til personell på vakt til dem som har plikter som omfatter anviste plikter knyttet til trygghet, hindring av forurensning og sikkerhet, og bør opprette sorteringsprogrammer etter behov som:
   1. identifiserer misbruk av narkotika og alkohol,
   2. respekt for verdigheten, privatlivet, fortroligheten og de grunnleggende juridiske rettighetene til de berørte enkeltpersonene, og
   3. ta hensyn til relevante internasjonale retningslinjer.
8. Selskaper må vurdere gjennomføring av en klart formulert politikk for å forebygge misbruk av narkotika og alkohol, herunder forbud mot å innta alkohol fire timer før tjeneste som medlem av en vakt, enten ved å innlemme dette forbudet i selskapets kvalitetsstyringssystem, eller ved å gi sjøfolk adekvat informasjon og utdanning.
9. De som er involvert i å utarbeide programmer for å hindre misbruk av narkotika og alkohol, bør ta hensyn til veiledningen i ILOs publikasjon Program
10. mer for forebyggelse av bruk av narkotika og alkohol i skipsfartsnæringen (en håndbok for planleggere) (Drug and Alcohol Prevention Programmes in the Maritime Industry (A Manual for Planners)^*, med eventuelle endringer.

Selskaper, skipsførere og vaktoffiserer skal ta hensyn til følgende driftsveiledning.

DEL 1 - VEILEDNING OM SERTIFIKATER

(Ingen bestemmelser)

DEL 2 - VEILEDNING OM PLANLEGGING AV REISE

(Ingen bestemmelser)

DEL 3 - PRINSIPPER FOR VAKTHOLD I SIN ALMINNELIGHET 

(Ingen bestemmelser)

DEL 4 - VEILEDNING OM VAKTHOLD UNDERVEIS

Del 4-1 — Veiledning om brovakt

Innledning

2. Særskilt veiledning kan være nødvendig for spesielle skipstyper og dessuten for skip som fører risikofylt, farlig, giftig eller meget brannfarlig last. Skipsføreren bør gi slik driftsveiledning som behovet tilsier.
3. Det er avgjørende at ansvarshavende vaktoffiserer på broen forstår at effektiv utførelse av deres plikter er nødvendig av hensyn til sikkerheten for menneskeliv og eiendom til sjøs og for å hindre forurensning av det maritime miljøet.

Ankervakt

4. Skipsføreren på et skip som ligger på en ubeskyttet ankerplass, på en åpen red eller i nesten hver praktisk forstand er oppankret "i sjøen" i samsvar med kapittel VIII, avsnitt A-VIII/2, del 4-1 nr. 51 i STCW-koden, må sikre at vaktordningene er adekvate for å opprettholde en trygg vakt til alle tider. En dekksoffiser skal til enhver tid ha ansvaret for en trygg ankervakt.
5. Når skipsføreren bestemmer vaktordningene, skal vedkommende ta hensyn til alle relevante omstendigheter og forhold i tilstrekkelig grad til å opprettholde skipets trygghet og sikkerhet samt vern av det maritime miljøet, som f. eks.:
   1. ved å opprettholde en kontinuerlig årvåkenhet basert på syn og hørsel i tillegg til alle andre tilgjengelige midler,
   2. basert på krav til kommunikasjon fra skip til skip og fra skip til land,
   3. basert på fremherskende vær-, sjø, is- og strømforhold,
   4. basert på behovet for kontinuerlig overvåking av skipets posisjon,
   5. basert på ankerplassens art, størrelse og egenskaper,
   6. basert på trafikkforholdene,
   7. basert på situasjoner som kan påvirke skipets sikkerhet,
   8. basert på laste- og losseoperasjoner,
   9. basert på utpeking av beredskapsmannskaper, og
   10. basert på rutinen for å varsle skipsføreren og holde maskinen klar til bruk.

Del 4-2 – Veiledning om maskinvakt

6. Særskilt veiledning kan være nødvendige for særskilte typer av fremdriftssystemer eller hjelpeutstyr om bord på skip og for skip som fører risikofylte, farlige, giftige eller meget brannfarlige materialer eller andre særskilte typer av last. Maskinsjefen bør gi slik driftsveiledning som behovet tilsier.
7. Det er avgjørende at ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt forstår at effektiv utførelse av deres maskinvaktplikter er nødvendig av hensyn til sikkerheten for menneskeliv og eiendom til sjøs og for å hindre forurensning av det maritime miljøet.
8. Før avløsende offiser overtar ansvaret for maskinvakten, skal vedkommende:
   1. være kjent med plasseringen og bruken av utstyret som skal trygge liv i et farlig eller giftig miljø,
   2. forvisse seg om at materiale for besørgelse av medisinsk nødhjelp er lett tilgjengelig, særlig det som kreves for behandling av brannsår og skåldsår, og
   3. når skipet er i havn, trygt oppankret eller fortøyd, være bevisst på:
      1. aktiviteter knyttet til lasten, statusen til vedlikeholds- og reparasjonsfunksjoner samt alle andre operasjoner som berører vakten, og
      2. hjelpemaskineriet i bruk for tjenester knyttet til innkvartering av passasjerer eller mannskaper, lastoperasjoner, driftsrelatert vannforsyning og eksossystemer.

Del 4-3 — Veiledning om radiovakthold

Generelt

9. Radioreglementet foreskriver blant annet at hver skipsradiostasjon skal være autorisert, være under overordnet kontroll av en skipsfører eller en annen person som er ansvarlig for skipet, og bare være betjent under kontroll av personell med passende kvalifikasjoner. Radioreglementet foreskriver dessuten at en nødalarm bare skal sendes når skipsføreren eller en annen person som er ansvarlig for skipet, har godkjent dette.
10. Skipsføreren bør huske på at alt personell som har fått ansvar for å sende en nødalarm, må få instruksjon med hensyn til alt radioutstyr om bord på skipet, ha gode kunnskaper om utstyret og være i stand til å betjene det på forskriftsmessig måte i samsvar med regel I/14 nr. 1.5. Dette bør føres inn i dekksdagboken eller radiodagboken.

Vakthold

11. I tillegg til kravene om radiovakthold bør enhver skipsfører på et seilende skip forvisse seg om at:
    1. skipets radiostasjon er forsvarlig bemannet med henblikk på utveksling av generelle meddelelser - særlig offentlige meldinger, idet det tas hensyn til begrensningene som følger av pliktene til dem som er bemyndiget til å bruke stasjonen, og
    2. radioutstyret om bord, og nødkraftkildene dersom slike er installert, vedlikeholdes i en effektiv driftstilstand.
12. Nødvendig instruksjon og informasjon om bruk av radioutstyr og rutiner for nød- og sikkerhetsformål bør gis regelmessig til alle relevante besetningsmedlemmer av den personen som ifølge alarminstruksen har det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner. Dette bør føres inn i radiodagboken.
13. Skipsføreren på ethvert skip som ikke er omfattet av SOLAS-konvensjonen av 1974, bør kreve at det holdes et forsvarlig radiovakthold slik administrasjonen fastsetter, idet det tas hensyn til radioreglementet.

Drift

14. Før reisen tar til, bør radiooperatøren som har fått det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, forvisse seg om at:
    1. alt radioutstyr til bruk for nød- og sikkerhetsformål samt reservekraftkilden er i effektiv driftstilstand, og at dette er ført inn i radiodagboken,
    2. alle dokumenter som kreves ifølge internasjonal avtale, meldinger til skipsradiostasjoner og ytterligere dokumenter som kreves av administrasjonen, er tilgjengelige og ajourført i henhold til de siste rettingsbilagene, og at enhver uoverensstemmelse rapporteres til skipsføreren,
    3. radioklokken stilles rett i forhold til standardtidssignaler,
    4. antenner er rett plassert, uskadd og skikkelig tilkoplet, og
    5. rutinemessige vær- og farvannsvarsler for området der skipet skal seile, oppdateres sammen med dem skipsføreren ber om for andre områder i den grad det er praktisk mulig, og at slike meldinger overleveres skipsføreren.
15. Når reisen tar til og stasjonen åpnes, bør radiooperatøren på vakt:
    1. lytte på passende nødfrekvenser etter enhver mulig nødssituasjon som kan ha oppstått, og
    2. sende en trafikkrapport (navn, posisjon og bestemmelsessted, m.v.) til den lokale kyststasjonen og enhver annen aktuell kyststasjon som kan ventes å gi generelle meddelelser.
16. Mens stasjonen er oppe, bør radiooperatøren på vakt:
    1. sjekke radioklokken mot standardtidsignaler minst én gang om dagen,
    2. sende en trafikkrapport når skipet seiler inn i og ut av dekningsområdet til en kyststasjon som kan ventes å sende generelle meddelelser, og
    3. sende rapporter til skipsrapporteringssystemer i samsvar med skipsførerens instrukser.
17. Når skipet er på sjøen, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, sikre at følgende fungerer forsvarlig:
    1. radioutstyret med digitalt selektivt anrop (DSC) for nød- og sikkerhetsformål, ved å foreta et testanrop minst én gang i uken, og
    2. radioutstyret for nød- og sikkerhetsformål, ved å foreta en test minst én gang om dagen, men uten å sende noe signal.

Resultatene av disse tekstene bør føres inn i radiodagboken.

18. Radiooperatøren som er utpekt til å håndtere generelle meddelelser, bør sørge for at det holdes effektiv vakt på frekvensene der slike meddelelser med sannsynlighet vil bli utvekslet, og ta hensyn til skipets posisjon i forhold til de kyststasjonene og kystjordstasjonene det kan ventes trafikk fra. Når det utveksles meddelelser, bør radiooperatørene følge relevante anbefalinger fra Den internasjonale telekomunionen (ITU).
19. Når en radiostasjon stenges ved ankomst til en havn, bør radiooperatøren på vakt informere den lokale kyststasjonen og andre kyststasjoner som skipet har holdt kontakt med, om skipets ankomst og om stengingen av stasjonen.
20. Når radiostasjonen stenges, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner:
    1. forvisse seg om at senderantennene er jordet, og
    2. sjekke at reservekraftkildene er tilstrekkelig oppladet.

Nødalarmer og nødrutiner

21. Nødalarmen eller nødanropet prioriteres alltid foran all annen radiotrafikk. Alle stasjoner som mottar slike signaler, skal ifølge radioreglementet straks innstille all annen radiotrafikk som vil kunne forstyrre nødmeldinger.
22. I tilfelle en nødssituasjon som berører eget skip, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, straks påta seg ansvaret for å følge radioreglementets rutiner og relevante ITU-R-anbefalinger.
23. Når en nødalarm mottas:
    1. bør radiooperatøren på vakt varsle skipsføreren og eventuelt radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, og
    2. radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, vurdere situasjonen og straks påta seg ansvaret for å følge radioreglementets rutiner og relevante ITU-R-anbefalinger.

Hastemeldinger

24. I tilfelle hastesituasjoner som berører eget skip, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, straks påta seg ansvaret for å følge radioreglementets rutiner og relevante ITU-R-anbefalinger.
25. I tilfelle meddelelser som gjelder medisinsk rådgivning, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, følge radioreglementets rutiner og holde seg til vilkårene slik de er publisert i relevante internasjonale dokumenter (se punkt 14.2), eller slik de spesifiseres av satellittjenestens leverandør.
26. I tilfelle meddelelser som gjelder legetransporter som definert i vedlegg 1 til protokollen til Geneve-konvensjonene av 12. august 1949 om beskyttelse av ofre i internasjonale væpnede konflikter (protokoll 1), må radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, følge radioreglementets rutiner.
27. Når en hastemelding mottas, bør radiooperatøren på vakt varsle skipsføreren og eventuelt radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner.

Sikkerhetsmeldinger

28. Når det skal sendes en sikkerhetsmelding, må skipsføreren og radiooperatøren på vakt følge radioreglementets rutiner.
29. Når det mottas en sikkerhetsmelding, må radiooperatøren på vakt merke seg innholdet i den og handle i samsvar med skipsførerens instrukser.
30. Bro-til-bro-kommunikasjon bør foregå på VHF-kanal 13. Bro-til-bro-kommunikasjon er beskrevet som "Intership Navigation Safety Communications" i radioreglementet.

Radiodagbok

31. Tilleggsnedtegnelser i radiodagboken bør foretas i samsvar med punkt 10, 12, 14, 17 og 33.
32. Uautoriserte sendinger og tilfeller av skadelig forstyrring bør om mulig identifiseres, føres inn i radiodagboken og gjøres kjent for administrasjonen slik radioreglementet krever, sammen med et relevant utdrag av radiodagboken.

Battervedlikehold

33. Ansvaret for batterier som er kraftkilde for en hvilken som helst del av radioanlegget, herunder slike som er forbundet med uavbrutt kraftforsyning, ligger hos radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, og batteriene bør:
    1. testes daglig med og uten belastning og om nødvendig lades fullt opp,
    2. testes én gang i uken ved hjelp av et hydrometer når det er praktisk mulig, eller ved hjelp av en passende belastningsprøve når det ikke kan benyttes et hydrometer, og
    3. sjekkes én gang i måneden med henblikk på sikkerheten for hvert batteri og dets koplinger og tilstanden for batteriene og batterilommen eller -lommene.