Internasjonal konvensjon

Veiledning knyttet til særskilte krav til opplæring for personell på visse typer skip


Innhold i denne delen


Vis innholdsliste for hele konvensjonen

Avsnitt B-V/1: Veiledning vedrørende opplæring og kvalifikasjoner for personell på tankskip

Person med umiddelbart ansvar

  1. Uttrykket "person med umiddelbart ansvar" som brukt i punkt 3 og 5 i regel V/1-1 og punkt 3 av regel V/1-2 betyr en person som har en beslutningstakerrolle med hensyn til lasting, lossing, omsorg for lasten under reisen, håndtering av lasten, rengjøring av tanken eller andre lastrelaterte operasjoner.

OPPLÆRING OM BORD FOR ALT PERSONELL PÅ TANKSKIP

  1. Alt personell på tankskip bør få opplæring om bord og, når relevant, i land før de settes til å utføre plikter om bord, og opplæringen bør gis av kvalifisert personell med erfaring i håndteringen av og egenskapene til last av olje, kjemikalier eller kondensert gass etter behov og i de aktuelle sikkerhetsprosedyrene. Opplæringen bør minst dekke emnene som er oppført i punkt 3 til 8 nedenfor.

Regler

  1. Kjennskap til skipets regelverk vedrørende sikkerheten til personell om bord på et tankskip i havn og til sjøs.

Helsefarer og nødvendige forholdsregler

  1. Farer ved hudkontakt, innånding og tilfeldig svelging av last, skadelige egenskaper ved lasten som føres, personellulykker og tilhørende førstehjelp, lister over hva som må gjøres/ikke må gjøres.

Forebyggende brannvern og brannslokking

  1. Kontroll med røyke- og matlagingsrestriksjoner, antennelseskilder, brann- og eksplosjonsvern, brannslokkingsmetoder, bærbare brannslokkingsapparater og faste anlegg.

Hindring av forurensing

  1. Rutiner som skal følges for å hindre luft- og vannforurensning, samt tiltak som skal treffes i tilfelle av oljesøl.

Sikkerhetsutstyr og dets bruk

  1. Riktig bruk av verneklær og verneutstyr, gjenopplivingsutstyr, rømnings- og redningsutstyr.

Nødrutiner

  1. Innføring i prosedyrene i beredskapsplaner.

KVALIFIKASJONSBEVIS

  1. Skipsføreren på ethvert oljetankskip, kjemikalietankskip og gasstankskip bør forvisse seg om at offiseren som har det primære ansvaret for lasten, innehar behørig sertifikat, utstedt eller påtegnet eller gitt gyldighet slik regel V/1 punkt 3, regel V/1-1 nr. 5 eller regel V/1-2 nr. 3 eventuelt krever, og har tilstrekkelig nyere praktisk erfaring om bord på den aktuelle typen tankskip for at vedkommende offiser skal være i stand til å utføre sine plikter på betryggende vis.

VEILEDNING OM GODKJENT OPPLÆRING OM BORD

Generelt

  1. Formålet med å klassifisere tjeneste om bord er å gi trening og kunnskap for sikker frakt av bestemte tankskiplaster.
  2. For å få erfaring som står i forhold til deres plikter på den type tankskip de tjenestegjør, omtalt i regel V/1-1 nr. 4.2.2, regel V/1-1 nr. 6.2.2 og regel V/1-2 nr. 4.2.2, må opplæring om bord:
    1. vektlegge praktisk "egenhendig erfaring" og være knyttet til sjømannens arbeid, dvs. at opplæring av dekksavdelinger og maskinavdelinger kan være forskjellig,
    2. stå under tilsyn av personell med kvalifikasjoner og erfaring i håndtering, egenskaper og sikkerhetsrutiner knyttet til last som føres av fartøyet,
    3. skje om bord på tankskipet som fører produkter som er relevante for det dyktighetssertifikatet/den påtegnelsen for tankskip det søkes om, og må være slik at spesialutstyret blir tatt i bruk, men kan være på en ballastreise mellom laster i en del av denne perioden,
    4. delta i minst tre laste- og losseoperasjoner, og*
    5. i det minste dekke spørsmålene omtalt i "Kriterier for opplæring om bord" i punkt 19.
  3. Opplæringsprogrammet om bord må på ingen måte berøre den trygge driften av eller sjødyktigheten til fartøyet.

Program for opplæring om bord

  1. Eleven bør tas med som et overtallig medlem av mannskapet (dvs. at eleven ikke skal ha andre plikter enn gjennomføringen av opplæringsprogrammet og oppgaver i nødssituasjoner).
  2. Programmet med opplæring om bord må ledes og samordnes av selskapet som er driftsansvarlig for skipet der fartstiden skal opptjenes, og være et fartøy utpekt av selskapet som et opplæringsfartøy*.
  3. Eleven bør til alle tider kunne identifisere to personer som har direkte ansvar for ledelsen av opplæringsprogrammet om bord. Den første av disse er en kvalifisert seilende offiser, omtalt som "opplæringsoffiseren om bord", som under skipsførerens overoppsyn skal organisere og forestå opplæringsprogrammet. Den andre bør være en person som er utpekt av selskapet, i det følgende kalt "selskapets opplæringsoffiser", som bør ha et allment ansvar for opplæringsprogrammet og for samordning med opplæringsinstitusjoner.
  4. Eleven bør gis en godkjent opplæringsbok som gjør det mulig å føre en fortløpende samlet oversikt over praktisk opplæring og erfaring til sjøs. Den godkjente opplæringsboken bør utformes på en slik måte at den kan gi detaljert informasjon om oppgaver og plikter som bør ivaretas, og hvordan arbeidet med å fullføre dem skrider frem. Behørig fullført og kontrasignert av skipsføreren vil opplæringsboken gi et klart bevis på at det er fullført et strukturert program for opplæring om bord som fører frem til utstedelse av et relevant for å ha fullført opplæring i ledelse av lastoperasjoner på tankskip.
  5. Under det godkjente opplæringsprogrammet om bord bør eleven instrueres i lasting, lossing, omsorg for lasten under reisen, håndtering av lasten, rengjøring av tanken eller andre lastrelaterte operasjoner på tankskipet for å sikre at eleven får minst den samme erfaringen som vedkommende ville fått under tre måneders normal tjeneste.
  6. Hvis kriteriene på tre lastinger og tre lossinger ikke kan tilfredsstilles innenfor rammen av en opplæringsperiode om bord på en måned, må perioden for opplæring om bord forlenges til disse kriteriene er tilfredstilt.

Kriterier for opplæring om bord

  1. Opplæringen om bord bør i det minste gi kunnskap og erfaring som er relevant for den typen tankskip det gjelder, og i følgende:
    1. Sikkerhet
      1. Alle typer tankskip
        1. Skipets sikkerhetsstyringssystem
        2. Lastspesifikt utstyr og lastspesifikke rutiner for brannvern
        3. Lastspesifikke førstehjelpsrutiner, herunder Medisinsk veiledning for førstehjelp til bruk i ulykker med farlig gods (MFAG)
        4. Skips-/lastspesifikke farer, herunder regler for røyking, oksygenfattige luft, hydrokarbonnarkose og giftighet i lasten
        5. Systemer for risikovurdering
        6. Arbeidstillatelse, herunder rutiner for varmarbeid og lukkede rom
        7. Bruk av personlig verneutstyr
      2. Tillegg for gasstankskip
        1. Farer og forholdsregler knyttet til håndtering og lagring av last ved kryogene temperaturer
    2. Konstruksjon, last, lastetanker og rørledninger
      1. Alle typer tankskip
        1. Konstruksjon av og begrensninger for skrog/tank
        2. Lastforbindelser
        3. Egenskaper og farer knyttet til typene last som føres, herunder bruk av sikkerhetsdatablad for materialet (Material Safety Data Sheets)
        4. Farene som lastoperasjoner (som f. eks. spyling/gassfriiing/rengjøring av tank) kan ha på ventilasjon av oppholdsrom og tiltak for å redusere disse farene
        5. Konfigurasjon av last- og ballastsystem
        6. Pumper og tilknyttet utstyr
        7. Spesialistutstyr knyttet til lastoperasjoner
        8. Særlige egenskaper ved tankskipets konstruksjon og hvordan dette berører lastoperasjonene
      2. Tillegg for gasstankskip
        1. Bruk av segregering, separasjon og luftsluser for å opprettholde gassikre områder
        2. Lasttank, mellombarriere, isolasjonsrom og avlastningsventiler for rørledninger og dampventilasjonssystemer
        3. Lastdampkompressorer og tilknyttet utstyr
    3. Trim og stabilitet
      1. Alle typer tankskip
        1. Informasjon om tankskips stabilitet og beregningsutstyr
        2. Betydningen av å holde belastningsnivåene innenfor akseptable grenser
        3. Farene ved fri overflateeffekt og "skvulpeeffekt"
    4. Lastoperasjoner
      1. Alle typer tankskip
        1. Forhåndsplanlegging av lasting/omsorg i transitt, lossing/ballastoperasjoner
        2. Føring av journaler
        3. Rutiner for oppstart/stansing, herunder nødavstenging
        4. Oppmerksomhet påkrevd for fortøyningsanordninger under lastoperasjoner
        5. Krav til spyling og nøytralisering samt tilknyttede faren
        6. Laste lat, herunder avslutningsoperasjoner
        7. Lossing av last, herunder drenerings- og strippeoperasjon
        8. Overvåking av last under laste/losseoperasjoner, herunder prøvetaking der det er relevant
        9. Systemer for måling av tank og alarm
        10. Farer fra elektrostatisk utlading og forebyggelse av disse
        11. Operasjoner på lasting og lossing av ballast
        12. Krav til vedlikehold, herunder belegginspeksjoner
      2. Tillegg for kjemikalietankskip
        1. Polymerisering, lastkompatibilitet, tankbeleggkompatibilitet og andre reaksjoner
        2. Funksjonene til bufferstoffer og katalysatorer
        3. Spredning av damp/gass
      3. Tillegg for gasstankskip
        1. Polymerisering, lastkompatibilitet, tankbeleggkompatibilitet og andre reaksjoner
        2. Funksjonene til bufferstoffer og katalysatorer
        3. Årsaker til mottrykk og trykkstøteffekter
        4. Bruk av avkokingsgass som drivstoff
        5. Spredning av damp/gass
        6. Spyling og nedkjølingsoperasjoner
        7. Drift og vedlikehold av rekondenseringsutstyr
        8. Forståelse og bruk av overføringssystemet for forvaring
      4. Tillegg for oljetankskip
        1. Systemer for råoljespyling
    5. Spyling/rengjøring av tank
      1. Alle typer tankskip
        1. Systemer for spyling av tank og utstyr monter på tankskipet
        2. Forhåndsplanlagte operasjoner for spyling/rengjøring av tank
        3. Rutiner for rengjøring av tank, herunder spyling og nøytralisering
        4. Kontroll av spillvann/avfallsprodukt
        5. Elektrostatiske farer
        6. Krav til renslighet
        7. Krav til vedlikehold
      2. Tillegg for kjemikalietankskip
        1. Fjerning av bufferstoffer og rester
        2. Bruk av absorbering, rengjøringsmidler og vaskemidler
      3. Tillegg for gasstankskip
        1. Varmgassing/avkoking av væskerester og reforgassifiseringsprosess
    6. Nøytralgassanlegg
      1. Alle typer tankskip
        1. Nøytraliseringssystem(er) og utstyr montert på tankskipet
        2. Farer knyttet til nøytralisering av rom, med særlig referanse til sikker atkomst til tankene
        3. Spyling, opprettholdelse av en nøytral atmosfære og gassfriingsoperasjoner
        4. Krav til vedlikehold
    7. Forebygging og kontroll av forurensing
      1. Alle typer tankskip
        1. Internasjonale regler, flaggstatens og selskapets regler, dokumentasjon og planer
        2. Drift av tankskipets systemer og utstyr for forebygging av forurensning, herunder overvåking av lossing
        3. Drift av tankskipets utstyr for begrensning av forurensning
    8. Utstyr og instrumenter for gassdeteksjon
      1. Alle typer tankskip
        1. Bruk og kalibrering av personlige, bærbare og fastmonterte gassanalysatorer, med særlig referanse til utstyr for overvåking av oksygen og hydrokarbon
        2. Drift, vedlikehold og begrensning av måling av lasttankens nivå, nivåalarm temperaturmålingssystemer
      2. Tillegg for gasstankskip
        1. Drift og vedlikehold av skrogets temperaturmåling
    9. Publikasjoner
      1. Alle typer tankskip
        1. Internasjonale publikasjoner og publikasjoner fra flaggstater og selskaper som er relevante for driften av tankskipet, herunder SOLAS, MARPOL og gjeldende veiledningshåndbøker
        2. Drifts- og vedlikeholdshåndbøker som er spesifikt for utstyret om bord
        3. Etablerte industristandarder og kode for sikker arbeidspraksis (f. eks., ICS, OCIMF, SIGTTO)

Avsnitt B-V/1-1: Veiledning om opplæring og kvalifisering av skipsførere, offiserer og mannskaper på oljetankskip og kjemikalietankskip

OPPLÆRING FOR OLJETANKSKIP

  1. Opplæringen som kreves i punkt 2.2 og 4.3 i regel V/1-1 i forbindelse med oljetankskip, bør beskrives i en opplæringsplan som klart uttrykker målene med opplæringen for alle involverte parter. Opplæringen kan gis om bord eller på land der det er relevant. Den bør suppleres med praktisk instruksjon om bord og i et passende landbasert anlegg der det er relevant. All opplæring og instruksjon bør gis av godt kvalifisert personell med passende erfaring*.
  2. Det bør gjøres mest mulig bruk av håndbøker for drift og utstyr om bord, filmer og passende visuelle hjelpemidler, og en bør benytte anledningen til å diskutere den rollen som sikkerhetsorganisasjonen om bord på skipet bør ha, samt rollen til sikkerhetsoffiserene og sikkerhetskomiteene.

OPPLÆRING FOR KJEMIKALIETANKSKIP

  1. Opplæringen som kreves i punkt 2.2 og 6.3 i regel V/1-1 i forbindelse med kjemikalietankskip, bør beskrives i en opplæringsplan som klart uttrykker målene med opplæringen for alle involverte parter. Opplæringen kan gis om bord eller på land der det er relevant. Den bør suppleres med praktisk instruksjon om bord og i et passende landbasert anlegg der det er relevant. All opplæring og instruksjon bør gis av godt kvalifisert personell med passende erfaring.
  2. Det bør gjøres mest mulig bruk av håndbøker for drift og utstyr om bord, filmer og passende visuelle hjelpemidler, og en bør benytte anledningen til å diskutere den rollen som sikkerhetsorganisasjonen om bord på skipet bør ha, samt rollen til sikkerhetsoffiserene og sikkerhetskomiteene.

Avsnitt B-V/1-2: Veiledning om opplæring og kvalifisering av skipsførere, offiserer og mannskaper på gasstankskip

  1. Opplæringen som kreves i punkt 2.2 og 4.3 i regel V/1-2 i forbindelse med gasstankskip, bør beskrives i en opplæringsplan som klart uttrykker målene med opplæringen for alle involverte parter. Opplæringen kan gis om bord eller på land der det er relevant. Den bør suppleres med praktisk instruksjon om bord og i et passende landbasert anlegg der det er relevant. All opplæring og instruksjon bør gis av godt kvalifisert personell med passende erfaring.
  2. Det bør gjøres mest mulig bruk av håndbøker for drift og utstyr om bord, filmer og passende visuelle hjelpemidler, og en bør benytte anledningen til å diskutere den rollen som sikkerhetsorganisasjonen om bord på skipet bør ha, samt rollen til sikkerhetsoffiserene og sikkerhetskomiteene.

Avsnitt B-V/2: Veiledning i opplæring av sjøfolk på passasjerskip

LEDELSE AV BRANNSLOKKING

  1. For offiserer og mannskap på passasjerskip bør det gis ekstra opplæring som fremhever vanskelighetene med brannslokking, herunder tilgang til trange steder og hindring av at brannen sprer seg til tilstøtende steder.

SKADEKONTROLL

  1. Ved å utvikle krav til kompetanse gitt i avsnitt A-II/1, A-II/2 og A-III/2 for å oppnå det nødvendige nivået av teoretisk kunnskap, forståelse og ferdighet i skadekontroll og full vanntetthet, selskaper og opplæringsinstitusjoner bør ta hensyn til det minstemål av kunnskap, forståelse og ferdighet i skadekontroll og full vanntetthet som er oppgitt nedenfor:

Kompetanse

Minimalisere risikoen for oversvømmelse og opprettholde en beredskap for å reagere på nødssituasjoner som omfatter skade på skipets vanntetthet.

Kunnskap, forståelse og dyktighet

Planer og organisering for kontroll av skade om bord på skipet.

Systemer for kontroll av skade, utstyr (skap) og nødutganger

Nøkkelelementene i opprettholdelse av stabilitet og full vanntetthet.

Betydningen av å sikre mot oversvømmelse og opprettholde vanntette grenser.

Tiltak som må treffes om bord på et skip i tilfelle en eksplosjon, grunnstøting, kollisjon eller brann

Skadekontrollteknikker som er i samsvar med utstyret funnet om bord, herunder skipets lensesystemer og pumper.

Avsnitt B-V/a*: Veiledning om tilleggsopplæring for skipsførere og maskinsjefer på store skip og skip med usedvanlige manøvreringsegenskaper

  1. Det er viktig at skipsførere og maskinsjefer har fått relevant erfaring og opplæring før de påtar seg oppgavene som skipsfører eller maskinsjef på store skip eller på skip med usedvanlige manøvrerings- og håndteringsegenskaper som skiller seg betydelig fra dem de nylig har gjort tjeneste på. Slike egenskaper finnes generelt sett på skip som har betydelig dødvekt eller lengde, er spesialkonstruert eller har høy hastighet.
  2. Før de beskikkes til et slikt skip, må skipsførere og maskinsjefer:
    1. bli informert om skipets håndteringsegenskaper av selskapet, særlig i tilknytning til kunnskap, forståelse og dyktighet listet under skipets manøvrering og håndtering i kolonne 2 i tabell A-II/2 - Spesifikasjon av minstekrav til kompetanse for skipsførere og maskinsjefer på skip med en bruttotonnasje på 500 tonn eller mer, og
    2. være grundig kjent med bruken av alle navigasjons- og manøvreringshjelpemidler montert på det aktuelle skipet, herunder deres evner og begrensninger.
  3. Før den vordende skipsføreren først tar kommando over et av skipene omtalt ovenfor, må vedkommende ha tilstrekkelig og relevant generell erfaring som skipsfører eller maskinsjef, og enten:
    1. ha tilstrekkelig og relevant erfaring i å manøvrere samme skip under tilsyn av eller ved å manøvrere et skip med lignende manøvreringsegenskaper, eller
    2. ha deltatt på et godkjent simulatorkurs i skipshåndtering på et anlegg som kan simulere manøvreringsegenskapene til et slikt skip**.
  4. Tilleggsopplæringen og kvalifikasjonene til skipsførerne og maskinsjefene på dynamisk støttede fartøyer med høy hastighet bør være i samsvar med de relevante retningslinjene til IMOs Code of Safety for Dynamically Supported Craft og IMOs International Codes of Safety for High-Speed Craft (1994 HSC Code og 2000 HSC Code), slik det er relevant.
* Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g
** Det eller de relevante IMO-modellkursene kan være til hjelp i utarbeidelsen av kursene.

Avsnitt B-V/b**: Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i fa

Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i fast form i bulk

  1. Opplæringen bør bestå av to deler, en generell del som omfatter prinsippene som berøres, og en del som omfatter anvendelsen av disse prinsippene på skipets drift. All opplæring og instruksjon bør gis av behørig kvalifisert personell med passende erfaring og minst dekke emnene som er oppført i punkt 2 til 14 nedenfor.

PRINSIPPER

Karakteristika og egenskaper

  1. Farlige og risikofylte stoffers viktige fysiske karakteristika og kjemiske egenskaper, tilstrekkelig til å gi en grunnleggende forståelse av stoffenes iboende farer og risikoer.

Klassifisering av materialer med farlige kjemiske egenskaper

  1. IMOs klasser 4 til 9 for farlig gods og faremomentene knyttet til hver klasse, samt materialer som bare er farlige i bulk (MHB) beskrevet i International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code. 

Helsefarer

  1. Farer ved hudkontakt, innånding, svelging og stråling.

Konvensjoner, regler og rekommandasjoner

  1. Allmenn fortrolighet med de relevante kravene i kapittel II-2 og VII i SOLAS-konvensjonen av 1974, med endringer.
  2. Allmenn bruk av fortrolighet med IMOs International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code, med særlig henblikk på:
    1. sikkerheten til personell, herunder sikkerhetsutstyr, måleinstrumenter, deres bruk og praktiske anvendelse og tolking av resultater,
    2. farer ved last som har en tendens til å forskyve seg, og
    3. materialer med farlige kjemiske egenskaper.

ANVENDELSE OM BORD

Klasse 4.1 - Brannfarlige faste stoffer

Klasse 4.2 - Spontant antennelige stoffer

Klasse 4.3 - Stoffer som i våt tilstand avgir eksplosjonsfarlige gasser

  1. Føring, stuing og temperaturkontroll for å hindre oppløsning og mulig eksplosjon, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder for selvreaktive og beslektede stoffer, krav til atskillelse for å hindre oppvarming og antennelse, avgivelse av giftige eller eksplosjonsfarlige gasser og dannelse av eksplosive blandinger.

Klasse 5.1 - Oksiderende stoffer

  1. Føring, stuing og temperaturkontroll for å hindre oppløsning og mulig eksplosjon, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing og krav til atskillelse fra brennbart materiale, syrer og varmekilder for å hindre brann, eksplosjon og dannelse av giftgasser. 

Klasse 6.1 - Giftstoffer

  1. Forurensning av matvarer, arbeidsarealer og oppholdsrom i innredning og ventilasjon.

Klasse 7 - Radioaktivt materiale

  1. Transportindeks, typer av malm og konsentrater, stuing og atskillelse fra personer, ikke fremkalte fotografiske filmer, plater og matvarer, stuingskategorier, allmenne krav til stuing, særskilte krav til stuing, krav til atskillelse og avstander, atskillelse fra annet farlig gods.

Klasse 8 - Etsende stoffer

  1. Farer ved våte stoffer.

Klasse 9 - Diverse farlige stoffer og varer

  1. Eksempler og relaterte farer, farer ved materialer som er risikofylte bare i bulk (IMSBC Code), allmenne og særskilte forholdsregler ved stuing, forholdsregler ved arbeid og transport, krav til atskillelse.

Sikkerhetsforholdsregler og nødrutiner

  1. Elektrisk sikkerhet i lasterom, forholdsregler som må tas ved entring av lukkede rom der det kan være oksygenmangel, giftig eller eksplosjonsfarlig luft, mulige virkninger av brann i last av stoffer i hver klasse, bruk av nødrutiner for skip som fører farlig last, beredskapsplaner og nødrutiner som skal følges i tilfelle hendelser som involverer farlige og risikofylte stoffer, samt eventuell bruk av bestemte avsnitt i International Maritime Solid Bulk Cargoes (IMSBC) Code i dette henseende. 

Medisinsk førstehjelp

  1. IMOs veiledning for medisinsk førstehjelp til bruk i ulykker med farlig gods (Medical First Aid Guide for Use in Accidents Involving Dangerous Goods, MFAG) og bruken og anvendelsen av denne sammen med andre håndbøker og medisinsk rådgivning over radio.

**         Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g.

Avsnitt B-V/c*: Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i pa

Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i pakket form

  1. Opplæringen bør bestå av to deler, en generell del som omfatter prinsippene som berøres, og en del som omfatter anvendelsen av disse prinsippene på skipets drift. All opplæring og instruksjon bør gis av behørig kvalifisert personell med passende erfaring og minst dekke emnene som er oppført i punkt 2 til 19 nedenfor.

Prinsipper

Karakteristika og egenskaper

  1. Farlige og risikofylte stoffers viktige fysiske karakteristika og kjemiske egenskaper, tilstrekkelig til å gi en grunnleggende forståelse av stoffenes iboende farer og risikoer.

Klassifisering av farlige og risikofylte stoffer og materialer med farlige kjemiske egenskaper

  1. IMOs klasser 1—9 for farlig gods og farene som er forbundet med hver klasse.

Helsefarer

  1. Farer ved hudkontakt, innånding, svelging og stråling.

Konvensjoner, regler og rekommandasjoner

  1. Allmenn fortrolighet med relevante krav i kapittel II-2 og VII i SOLAS-konvensjonen av 1974 og i vedlegg III i MARPOL 73/78, herunder dets gjennomføring i IMDG-koden.

Bruk av og fortrolighet med “International Maritime Dangerous Goods (IMDG) Code”

  1. Allmenn kjennskap til kravene i IMDG-koden vedrørende deklarasjon, dokumentasjon, pakking, merking og skilting, pakking i fraktkonteinere og kjøretøyer, transportable tanker, trafikkonteinere og tankjøretøyer samt andre transportenheter som brukes til farlige stoffer.
  2. Kjennskap til identifikasjon, skilting og merking for stuing, sikring, avstand og atskillelse i ulike skipstyper nevnt i IMDG-koden.
  3. Sikkerheten til personell, herunder sikkerhetsutstyr, måleinstrumenter, deres bruk og praktiske anvendelse og tolking av resultater.

Anvendelse om bord

Klasse 1 - Eksplosiver

  1. De 6 fareavdelingene og 13 kompatibilitetsgruppene, emballasje og magasiner som brukes til føring av eksplosive stoffer, strukturell anvendelighet av fraktkonteinere og kjøretøyer, bestemmelser om stuing, herunder særskilte arrangementer for stuing på og under dekk, atskillelse fra farlig gods i andre klasser innenfor klasse 1 og fra ikke-farlig gods, transport og stuing på passasjerskip, lasterommenes egnethet, sikkerhetsforanstaltninger, forholdsregler som skal tas under lasting og lossing.

Klasse 2 - Gasser (komprimerte, kondenserte eller oppløst under trykk), eksplosjonsfarlige, ikke-eksplosjonsfarlige, ikke-giftige og giftige

  1. Typer av trykktanker og transportable tanker, herunder avlastnings- og lukkeinnretninger som brukes, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder eksplosjonsfarlige og giftige gasser og gasser som forurenser det marine miljøet.

Klasse 3 - Brannfarlige væsker

  1. Emballasje, tankkonteinere, transportable tanker og tankkjøretøyer, stuingskategorier, herunder særskilte krav til plastbeholdere, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder for væsker som forurenser det marine miljøet, krav til atskillelse, forholdsregler som må tas ved føring av brannfarlige væsker ved forhøyede temperaturer.

Klasse 4.1 - Brannfarlige faste stoffer

Klasse 4.2 - Spontant antennelige stoffer

Klasse 4.3 - Stoffer som i våt tilstand avgir eksplosjonsfarlige gasser

  1. Typer av emballasje, frakt og stuing med temperaturkontroll for å hindre oppløsning og mulig eksplosjon, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder for selvreaktive og beslektede stoffer, desensibiliserte eksplosiver og stoffer som forurenser det marine miljøet, krav til atskillelse for å hindre oppvarming og antennelse, avgivelse av giftige eller eksplosjonsfarlige gasser og dannelse av eksplosive blandinger.

Klasse 5.1 - Oksiderende stoffer

Klasse 5.2 - Organiske peroksider

  1. Typer av emballasje, føring og stuing med temperaturkontroll for å hindre oppløsning og mulig eksplosjon, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder for stoffer som forurenser det maritime miljøet, krav til atskillelse fra brennbart materiale, fra syrer og varmekilder for å hindre brann, eksplosjon og dannelse av giftige gasser, forholdsregler for å minimalisere friksjon og støt som kan sette i gang en oppløsningsprosess.

Klasse 6.1 - Giftstoffer

Klasse 6.2 - Smittefarlige stoffer

  1. Typer av emballasje, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder for giftige, brannfarlig væsker og stoffer som forurenser det maritime miljøet, krav til atskillelse, særskilt med henblikk på at en felles egenskap ved disse stoffene er deres evne til å forårsake død eller alvorlig helseskade, tiltak for dekontaminering i tilfelle søl.

Klasse 7 - Radioaktivt materiale

  1. Typer av emballasje, transportindeks i forhold til stuing og atskillelse, stuing og atskillelse fra personer, ikke fremkalte fotografiske filmer, plater og matvarer, stuingskategorier, allmenne krav til stuing, særskilte krav til stuing, krav til atskillelse og avstander, atskillelse fra annet farlig gods.

Klasse 8 - Etsende stoffer

  1. Typer av emballasje, stuingskategorier, allmenne forholdsregler ved stuing, herunder slike som gjelder for etsende, brannfarlige væsker og stoffer som forurenser det marine miljøet, krav til atskillelse, særskilt med henblikk på at en felles egenskap ved disse stoffene er deres evne til å forårsake meget alvorlige skader på levende vev.

Klasse 9 - Diverse farlige stoffer og varer

  1. Eksempler på farer, herunder forurensning av det maritime miljøet.

Sikkerhetsforholdsregler og nødrutiner

  1. Elektrisk sikkerhet i lasterom, forholdsregler som må tas ved entring av lukkede rom der det kan være oksygenmangel, giftig eller eksplosjonsfarlig luft, mulige virkninger av søl eller brann i last av stoffer i hver klasse, vurdering av hendelser på eller under dekk, bruk av IMOs nødrutiner for skip som fører farlig last, beredskapsplaner og nødrutiner som skal følges i tilfelle hendelser som involverer farlige stoffer.

Medisinsk førstehjelp

  1. IMOs veiledning for medisinsk førstehjelp til bruk i ulykker med farlig gods (Medical First Aid Guide for Use in Accidents Involving Dangerous Goods, MFAG) og bruken og anvendelsen av denne sammen med andre håndbøker og medisinsk rådgivning over radio.

------------

*          Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g


Avsnitt B-V/d*: Veiledning om anvendelse av bestemmelsene i STCW-konvensjonen til mobile offshore-enheter (MOUer)

  1. Bestemmelsene i STCW-konvensjonen gjelder maritimt personell på selvdrevne MOUer som legger ut på sjøreiser.
  2. Bestemmelsene i STCW-konvensjonen gjelder ikke ikke-selvdrevne MOUer eller MOUer som er fast stasjonert.
  3. Når det tas i betraktning passende krav til opplæring og sertifisering når en MOU er fast stasjonert, må registreringslandet ta hensyn til relevante IMO-anbefalinger. Særlig alle maritime mannskapsmedlemmer på selvdrevne MOUer og, der det er påkrevd, på andre enheter, må tilfredsstille kravene i STCW-konvensjonen, med endringer.
  4. Selvdrevne MOUer som legger ut på internasjonale sjøreiser, er pålagt å føre med seg dokumenter om sikker bemanning.
  5. MOUer som er fast stasjonert, er underlagt den nasjonale lovgivningen til kyststaten som eier den eksklusive økonomiske sonen (Exclusive Economic Zone, EEZ) de opererer i. Slike kyststater må også ta hensyn til relevante IMO-anbefalinger, og bør ikke fastsette strengere krav for MOUer registrert i andre land enn kravene som gjelder MOUer registrert i samme kyststat.
  6. Alt spesialpersonell ansatt om bord på MOUer (enten disse er selvdrevne eller ikke), må ha fått passende tilvenning og grunnleggende opplæring i samsvar med relevante IMO-anbefalinger.

--------

*          Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g.

Avsnitt B-V/e*: Veiledning om opplæring og kvalifikasjoner til skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen om bord på offshore forsyningsskip

  1. Det er viktig at skipsførere og offiserer involvert i forsyningsoperasjoner offshore har relevant erfaring eller opplæring før de påtar seg sine oppgaver på offshore-forsyningsskip. Fokuset bør være på driftserfaring om bord eller på en kombinasjon av driftserfaring og simulatoropplæring.
  2. Skipsførere og offiserer må forstå de enestående manøvrerings- og håndteringsegenskapene som offshore-forsyningsskip har til felles.
  3. Før de utfører forsyningsoperasjoner offshore, bør skipsfører og offiserer:
    1. ha kjennskap til offshore-industrien og vilkårene som brukes i de forskjellige operasjonene,
    2. forstå betydningen av å holde en trygg avstand til enhver tid når de arbeider på et offshore-sted/anlegg,
    3. ha kjennskap til manøvrering av fartøyer og avstandsstabilisering under forskjellige værforhold,
    4. forstå fartøyenes særskilte konstruksjonsparametrer, og
    5. forstå behovet for å ha ubegrenset oversikt og utsyn over arbeidsområder.
  4. Mens de er ombord på et offshore-forsyningsskip, bør skipsføreren og offiserene:
    1. ha kjennskap til håndteringsegenskapene og oppførselen til fartøyer utstyrt med forskjellige fremdriftsanordninger, og
    2. være i stand til å drive offshore-forsyningsskipet nær innpå et offshore-anlegg og andre fartøyer.
  5. Skipsførere bør forstå behovet for annet personell om bord som er involvert i utførelsen av forsyningsoperasjoner offshore for at disse skal bli kjent med sine oppgaver. 

Offshore-forsyningsskip som utfører ankerhåndteringsoperasjoner

  1. Det er viktig at skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen om bord på offshore-forsyningsskip involvert i ankerhåndteringsoperasjoner har relevant erfaring og opplæring.
  2. Før de utfører ankerhåndteringsoperasjoner bør skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen:
    1. være godt informert om skipets håndteringsegenskaper i forhold til ankerhåndtering, herunder, men ikke begrenset til:
      1. navigasjon og posisjonsholding,
      2. håndtering av skipet,
      3. grundig kjennskap til stabiliteten til offshore-forsyningsskip, særlig kombinasjonen av lav GZmaks, lavt åpent dekk og store ytre krefter. Bruk av lastekalkulatorer og konflikten mellom et rigid og stivt skip og godt arbeidsmiljø på dekk. Potensiell reduksjon av stabiliteten grunnet bruk av rulledempingsanordninger, og
      4. operasjoner i farlige oljefeltområder, herunder lokalisering av eventuelle rørledninger eller andre strukturer på havbunnen i området der ankre eller annet fortøyningsutstyr sannsynligvis er i bruk, og
    2. gjøres grundig kjent med bruken av alle instrumenter og systemer montert på det berørte skipet og involvert i ankerhåndtering, herunder deres evner og begrensninger, herunder, men ikke begrenset til:
      1. bruk av forskjellige propeller, konvensjonell eller asimutfremdrift,
      2. oppsamling, håndtering, tung løfting, uttauing, ankerhåndtering og legging av ankre for offshore-rigger, lektere og installasjoner,
      3. tauing av rigger, lektere og andre fartøyer,
      4. betjening av løfte- og slepevinsjer med slepekraft på opptil 600 metriske tonn
      5. detaljert grundig kjennskap til grunnlaget for drift av slepe- og ankerhåndteringsvinsjer, særlig funksjoner av lastbegrensningsanordninger og utløsningssystemer samt tilknyttet utstyr som slepebolter og stoppere, og
      6. den betydelige forskjellen mellom nødutløsning av slepekroker og slepevinsjer.
  3. Når skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen har ansvar for ankerhåndtering, må de ha tilstrekkelig og passende opplæring og erfaring som skyldes at de har vært under tilsyn under en rekke riggforflytninger, slik administrasjonen finner det tilfredsstillende. Opplæring kan suppleres med passende simulatoropplæring.

--------------

*          Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g.

Avsnitt B-V/f*: Veiledning om opplæring og erfaring for personell som betjener systemer for dynamisk posisjonering

  1. Dynamisk posisjonering er definert som et system der et selvdrevet fartøys posisjon og retning automatisk kontrolleres ved hjelp av dets egne fremdriftsenheter.
  2. Personell engasjert i drift av et system for dynamisk posisjonering (DP) må få relevant opplæring og praktisk erfaring. Teoretiske elementer i denne opplæringen må gjøre operatører for dynamisk posisjonering (DPOer) i stand til å forstå driften av DP-systemet og dets komponenter. Kunnskap, forståelse og erfaring bør sette personellet i stand til å drive fartøyer sikkert i DP med behørig hensyn til sikkerheten for livet i sjøen og beskyttelse av det maritime miljøet.
  3. Opplæringen og erfaringen bør innholdsmessig omfatte dekning av følgende komponenter i et DP-system:
    1. DP-kontrollstasjon,
    2. produksjon og styring av kraft,
    3. fremdriftsenheter,
    4. posisjonsreferansesystemer,
    5. posisjonsreferansesystemer,
    6. miljøreferansesystemer, og
    7. referansesystemer for ytre krefter, som f. eks. målere for trossespenning.
  4. Opplæring og erfaring bør dekke hele rekken av rutinemessige DP-operasjoner i tillegg til håndtering av DP-feil, svikt, hendelser og nødstilfeller, for å sikre at operasjonene fortsetter eller avsluttes trygt. Opplæring bør ikke bare begrenses til DPOer og DP-skipsførere, annet personell om bord, som f. eks. elektrotekniske offiserer og maskinister, kan trenge ekstra opplæring og erfaring for å sikre at de er i stand til å utføre sine plikter på et DP-fartøy.

    Det bør legges vekt på gjennomføring av passende DP-øvelser som en del av opplæringen og erfaringen om bord. DPOer bør ha godt kjennskap til typen av og formålet med dokumentasjon knyttet til DP-operasjoner, som f. eks. driftshåndbøker, avbruddsmodus- og effektanalyser (FMEAer) og kapasitetsdiagrammer.
  5. All opplæring bør gis av godt kvalifisert personell med passende erfaring.
  6. Når de beskikkes til et fartøy som opererer i DP-modus, må skipsføreren, DPOer og annet DP-opplært personell kjøre seg kjent med det særskilte utstyret montert på og egenskapene til fartøyet. Det bør tas særlig hensyn til hva slags arbeid fartøyet utfører og betydningen av DP-systemet for dette arbeidet.

-----------------

*          Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g.

Avsnitt B-V/g*: Veiledning om opplæring av skipsførere og offiserer for skip som opererer i polare farvann**

  1. Det er viktig at skipsførere, ansvarshavende vaktoffiserer på broen og ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt om bord på skip som opererer i polare farvann, har relevant erfaring og opplæring, som nedenfor: 
    1. Før de settes til oppgaver om bord på slike skip: 
      1. For skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen bør opplæringen gi grunnleggende kunnskap om minst emnene oppført i punkt 2 til 11 nedenfor, og
      2. For ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt bør opplæringen gi grunnleggende kunnskap om minst emnene oppført i punkt 3, 6, 10 og 11 nedenfor.
    2. Skipsførere og maskinsjefer må ha tilstrekkelig og passende erfaring med drift av skip i polare farvann.

Isens egenskaper - islagte områder

  1. Tolking av forskjellige iskart og kjennskap til begrensninger i meteorologiske og oseanografiske data, isens fysikk, dannelse, vekst, aldring og smeltetrinn, istyper og iskonsentrasjoner, isskruing, friksjon fra snødekket is, implikasjoner av sprayisdannelse og tilising, forholdsregler mot tilising og demping av følgene, isregimer i forskjellige områder og forskjellige årstider, herunder forskjellene på Arktis og Antarktis, oppfattelse av følgene av rask endring i is- og værforhold, bevegelsen til isfjell og pakkis.

Skipets ytelse i is og kaldt klima

  1. Fartøyets egenskaper, fartøytyper, skrogkonstruksjoner, krav til isforsterking, isklassen til forskjellige klasseselskaper - polarklasse og lokale regler, begrensninger av isklasser, vinterisolasjon og klargjøring av fartøy, systemytelse i lave temperaturer.
    Planlegging av reise og overfart for et skip i et islagt område*
  2. Utvikling av planlegging av trygg rute og overfart for å unngå is der det er mulig, herunder tolkning av forskjellige former for isbilder og data som hjelp til å klargjøre den strategiske planleggingen av en overfart, innseiling i isen fra åpent vann for å unngå isfjell og farlige isforhold, navigasjon, fastsettelse av når det er trygt eller ikke trygt å seile inn i områder med is eller isfjell på grunn av mørke, dønninger, tåke eller skruis.

Drift og håndtering av et skip i isen

  1. Forberedelser og risikovurdering før seiling mot isbelagte farvann, uassistert drift av fartøyer med forskjellig isklasse i forskjellige typer is, sikker hastighet i nærvær av is og isfjell, kommunikasjon med en isbryter og andre fartøyer, navigasjon i forskjellige iskonsentrasjoner og dekning, kjennskap til økningen i bevegelsesenergien, bruk av isfjell som ly og tilgang gjennom pakkis.
  2. Bruk av forskjellig type fremdriftssystem og ror, herunder kjennskap til systemets styrke og kapasitetsbegrensninger, bruk av krengnings- og trimsystemer, motorbelastninger og kjøleproblemer.

Regler og anbefalinger

  1. Lokale krav til innseiling i forskjellige områder, herunder Antarktistraktaten, internasjonale regler og anbefalinger.

Utstyrsbegrensninger

  1. Bruk av og farer forbundet med terrestriske navigasjonshjelpemidler, kompassfeil ved høye breddegrader, diskriminering av radarmål og isfunksjoner i isglitter, begrensninger ved elektroniske posisjoneringssystemer på høye breddegrader, begrensninger ved sjøkart og losbeskrivelser, begrensninger ved kommunikasjonssystemer.

Sikkerhetsforholdsregler og nødrutiner

  1. Tilgjengelighet av hydrografiske data tilstrekkelig for trygg navigering, forholdsregler ved navigasjon i dårlig kartlagte farvann, begrensninger av beredskap og ansvar for leting og redning, herunder GMDSS-område A4 og dets SAR-kommunikasjonsanlegg, kjennskap til beredskapsplaner, verdien av kontakt med andre skip og lokal SAR-organisering, oppfattelse av farer når mannskapet er utsatt for lave temperaturer, rutiner og teknikker for å forlate skipet og overleve på isen, tretthetsproblemer hos mannskapet som skyldes støy og vibrasjoner, frakt av tilleggsressurser som bunkersolje, mat og ekstra klær, kjennskap til hvor mye mer alvorlige følgene av hendelser i polare farvann kan være.
  2. Fastsettelse av trygge arbeidsrutiner, kjennskap til de vanligste skadene på skrog og utstyr og hvordan disse unngås, begrensninger ved brannslokkingssystemer.

Miljøhensyn

  1. Følsomme havområder med hensyn til utslipp, områder der skipsfart er forbudt eller bør unngås, spesielle områder i MARPOL, begrensninger for utstyr mot oljesøl, plan for håndtering av økte mengder søppel, bunnvann, slam, kloakk osv., følger av forurensing i et kaldt klima.

----------------

*          Merk: Det er ingen tilsvarende regler i konvensjonen eller i avsnitt i del A av koden for avsnitt B-V/a, B-V/b, B-V/c, B-V/d, B-V/e, B-V/f og B-V/g.

**         Se IMOs Assembly resolution A.1024(26) om Guidelines for ships operating in polar waters.

 

 

 

 


Innhold i denne delen

Avsnitt B-V/1:
Veiledning vedrørende opplæring og kvalifikasjoner for personell på tankskip
Avsnitt B-V/1-1:
Veiledning om opplæring og kvalifisering av skipsførere, offiserer og mannskaper på oljetankskip og kjemikalietankskip
Avsnitt B-V/1-2:
Veiledning om opplæring og kvalifisering av skipsførere, offiserer og mannskaper på gasstankskip
Avsnitt B-V/2:
Veiledning i opplæring av sjøfolk på passasjerskip
Avsnitt B-V/a*:
Veiledning om tilleggsopplæring for skipsførere og maskinsjefer på store skip og skip med usedvanlige manøvreringsegenskaper
Avsnitt B-V/b**:
Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i fa
Avsnitt B-V/c*:
Veiledning vedrørende opplæring av offiserer og mannskaper som har ansvar for lasting og lossing på skip som fører farlige og risikofylte stoffer i pa
Avsnitt B-V/d*:
Veiledning om anvendelse av bestemmelsene i STCW-konvensjonen til mobile offshore-enheter (MOUer)
Avsnitt B-V/e*:
Veiledning om opplæring og kvalifikasjoner til skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen om bord på offshore forsyningsskip
Avsnitt B-V/f*:
Veiledning om opplæring og erfaring for personell som betjener systemer for dynamisk posisjonering
Avsnitt B-V/g*:
Veiledning om opplæring av skipsførere og offiserer for skip som opererer i polare farvann**

Denne delen er Kapittel V, i Del B i STCW

Vis innholdsliste for hele konvensjonen
Til toppen