Veiledning knyttet til allmenne bestemmelser

Kvalifikasjoner for instruktører og personell som foretar bedømmelser

1. Hver part bør sikre at instruktører og personell som foretar bedømmelser, har passende kvalifikasjoner og erfaring for de ulike typene av og nivåene for opplæring eller bedømmelse av sjøfolks kompetanse, slik konvensjonen krever, i samsvar med retningslinjene i dette avsnitt. 
Opplæring og bedømmelse i tjenesten

2. Enhver person om bord eller i land som under tjenesten gir sjøfolk opplæring som er ment å inngå i kvalifikasjonene for å få sertifikat i henhold til konvensjonen, bør ha fått passende veiledning i instruksjonsteknikker*.
3. Enhver person som er ansvarlig for å føre tilsyn med opplæring av sjøfolk i tjenesten som er ment å inngå i kvalifikasjonene for å få sertifikat i henhold til konvensjonen, må ha passende kjennskap til instruksjonsteknikker, opplæringsmetoder og opplæringspraksis.
4. Enhver person, om bord eller i land, som foretar en bedømmelse av sjøfolks kompetanse i tjenesten som er ment å inngå i kvalifikasjonene for å få sertifikat i henhold til konvensjonen, bør ha: 
   1. fått passende veiledning i bedømmelsesmetoder og bedømmelsespraksis; og
   2. fått praktisk erfaring med bedømmelse under tilsyn av en person som er erfaren når det gjelder å foreta bedømmelse, og til dennes tilfredshet.
5. Enhver person som er ansvarlig for å føre tilsyn med bedømmelse av sjøfolks kompetanse i tjenesten som er ment å inngå i kvalifikasjonene for å få sertifikat i henhold til konvensjonen, bør fullt ut forstå bedømmelsessystemet, bedømmelsesmetodene og bedømmelsespraksis*.
Bruk av fjernundervisning og e-læring

6. Parter kan tillate opplæring av sjøfolk via fjernundervisning og e-læring i samsvar med normene for opplæring og bedømmelse fastsatt i avsnitt A-I/6 og veiledningen gitt nedenfor.
Veiledning for opplæring via fjernundervisning og e-læring

7. Hver part må sikre at eventuelle fjernundervisnings- og e-læringsprogrammer:
   1. den tilbys av en enhet som er godkjent av parten,
   2. egner seg til de valgte formålene og opplæringsoppgavene, slik at disse tilfredsstiller kompetansenivået for det emne som dekkes,
   3. har klare og utvetydige instruksjoner slik at elevene kan forstå hvordan programmet fungerer,
   4. tilbyr resultater av læringen som tilfredsstiller alle kravene om å gi den grunnleggende kunnskapen og dyktighet for emnet,
   5. er strukturert på en måte som setter eleven i stand til systematisk å tenke gjennom det vedkommende har lært både ved selvbedømmelse og øvingsoppgaver karaktersatt av lærer, og
   6. gir profesjonell lærerstøtte via telefon, faks eller e-post.
8. Selskaper må sikre at det sørges for et trygt læremiljø, og at eleven har nok tid til å studere.
9. Der e-læring er tilgjengelig, må det brukes vanlige informasjonsformater som XML (Extensible Markup Language), som er en fleksibel metode for å dele både format og data på World Wide Web, intranett og andre steder.
10. E-læringssystemet må være sikret mot klussing og forsøk på systeminnbrudd (hacking).
Veiledning for bedømmelse av en elevs fremgang og resultater fra opplæring med fjernundervisning og e-læring

11. Alle parter bør sikre at det sørges for godkjente bedømmelsesrutiner for fjernundervisnings- og e-læringsplaner, herunder:
    1. tydelig informasjon til elevene om hvordan tester og eksamener gjennomføres, og hvordan resultatene formidles,
    2. har testspørsmål som er omfattende og vil vurdere en elevs kompetanse på adekvat vis, og som passer på det nivået eksamineringen er knyttet til,
    3. rutiner på plass for å sikre at spørsmål holdes oppdatert,
    4. forholdene der eksamineringene kan finne sted, samt tilsynsrutinene som må gjennomføres,
    5. sikre rutinene for eksamineringssystemet, slik at det hindrer juks, og
    6. sikre valideringsrutiner for å registrere resultater til fordel for parten.
Register med godkjente opplæringsinstitusjoner, kurser og læreplaner
12. Alle parter må sikre at det vedlikeholdes et eller flere registre med godkjente opplæringsinstitusjoner, kurser og læreplaner, og at disse gjøres tilgjengelige for selskaper og andre parter på forespørsel.

1. Når kvalitetsstandarder i henhold til bestemmelsene i regel I/8 og avsnitt A-I/8 skal anvendes på administreringen av en parts sertifiseringssystem, må parten ta hensyn til eksisterende nasjonale og internasjonale modeller og innarbeide følgende sentrale elementer:
   1. en uttrykt kvalitetspolitikk, og med hvilke midler en slik politikk skal gjennomføres,
   2. et kvalitetssystem som omfatter organisasjonsstrukturen, ansvarsområder, rutiner, prosesser og ressurser som er nødvendige for kvalitetsstyring,
   3. de driftsmessige teknikkene og aktivitetene som skal sikre kvalitetskontroll,
   4. systematiske overvåkingsordninger, herunder interne evalueringer av kvalitetssikringen, som skal sikre at alle definerte mål nås, og
   5. ordninger for periodiske eksterne evalueringer av kvaliteten som beskrevet i punktene nedenfor.
2. Når slike kvalitetsstandarder etableres for administreringen av det nasjonale sertifiseringssystemet, må administrasjonene søke å sikre at ordningene som benyttes:
   1. er tilstrekkelig fleksible til å gjøre det mulig for sertifiseringssystemet å ta hensyn til næringens varierende behov, og at de letter og oppmuntrer til bruk av ny teknologi,
   2. dekker alle administrative forhold som iverksetter de ulike bestemmelsene i konvensjonen, særlig regel I/2 til regel I/15 og andre bestemmelser som gjør administrasjonen i stand til å utstede sertifikater for tjeneste og gi dispensasjoner, samt å trekke tilbake sertifikater, gjøre sertifikater ugyldige og sette sertifikater midlertidig ut av kraft,
   3. omfatter administrasjonens ansvarsområder med hensyn til godkjenning av opplæring og bedømmelse på alle nivåer, fra kurs på høyskolenivået og kurs for oppdatering av sjøfolks kompetansesertifikater til korte yrkesrettede kurs, og
   4. innbefatte ordninger for intern kvalitetssikringsgjennomganger i henhold til punkt 1.4 som innebærer et omfattende selvstudium av de administrative rutinene på alle nivåer for å måle oppnåelsen av definerte mål, og som grunnlag for den uavhengige eksterne evalueringen som er påkrevd i henhold til avsnitt A-I/8 nr. 3.

Modell for kvalitetsstandarder for bedømmelse av kunnskaper, forståelse, ferdigheter og kompetanse

3. I modellen for kvalitetsstandarder for bedømmelse av kunnskaper, forståelse, ferdigheter og kompetanse må anbefalingene i dette avsnitt være innarbeidet innenfor den allmenne rammen av enten:
   1. en nasjonal plan for offisiell godkjenning av utdanning og opplæring eller for kvalitetsstandarder, eller
   2. en alternativ modell for kvalitetsstandarder som kan aksepteres av organisasjonen.
4. Modellen for kvalitetsstandarder ovenfor må omfatte:
   1. en kvalitetspolitikk, herunder en forpliktelse fra utdanningsinstitusjonens eller enhetens side til å oppfylle dens erklærte formål og målsettinger og til derav følgende godkjenning fra den relevante myndigheten for akkreditering eller kvalitetsstandarder,
   2. de kvalitetsledelsesfunksjonene som bestemmer og gjennomfører kvalitetspolitikken, knyttet til sider ved arbeidet som innvirker på kvaliteten på det som tilbys, herunder bestemmelser for å fastsette progresjon innenfor et kurs eller program,
   3. dekning i kvalitetssystemet, når det er relevant, av den faglige og administrative organisasjonsstrukturen, ansvarsforholdene, rutinene, prosessene og ressursene i form av tilsatte og utstyr,
   4. kvalitetsstyringsfunksjonene som på alle nivåer skal anvendes på undervisnings-, opplærings-, prøvings- og bedømmelsesaktivitetene, og på organisering og gjennomføring av disse, for å sikre deres formålstjenlighet og oppnåelsen av deres definerte mål,
   5. de interne kvalitetssikringsprosessene og -gjennomgangene som overvåker i hvilken grad institusjonen eller opplæringsenheten når målene i de læreplanene den gjennomfører, og effektivt overvåker de rutinene for kvalitetskontroll som den benytter seg av, og
   6. ordningene som er laget for periodiske eksterne evalueringer av kvalitetspolitikken i henhold til regel I/8 nr. 2 og beskrevet i de følgende punktene, der resultatet av kvalitetssikringsgjennomgangen danner grunnlaget og utgangspunktet.
5. Når kvalitetsstandarder for utdannings-, opplærings- og bedømmelsesprogrammer skal etableres, bør organisasjonene som er ansvarlige for gjennomføringen av disse programmene ta hensyn til følgende:
   1. Når det foreligger bestemmelser for etablert nasjonal offisiell godkjenning, eller kvalitetsstandarder for utdanning, bør slike bestemmelser benyttes for kurs der konvensjonens krav til kunnskap og forståelse er innarbeidet. Kvalitetsstandardene bør anvendes både på virksomhetens ledelsesnivå og dens operative nivå, og må ta hensyn til hvordan den blir ledet, organisert, utført og evaluert for å sikre at de identifiserte målene nås.
   2. Når ervervelse av en særskilt ferdighet eller utførelse av en tildelt oppgave er det primære målet, bør kvalitetsstandardene ta hensyn til om det er virkelig utstyr eller simulatorutstyr som benyttes for dette formålet, og i hvilken grad de som foretar bedømmelsen, har relevante kvalifikasjoner og relevant erfaring for å sikre at de fastsatte kravene tilfredsstilles.
   3. De interne evalueringene av kvalitetssikringen bør inneholde et omfattende selvstudium av programmet på alle nivåer for å overvåke oppnåelse av definerte mål gjennom anvendelsen av kvalitetsstandarder. Disse kvalitetssikringsgjennomgangene bør rette seg mot planleggingen, utformingen, presentasjonen og evalueringen av læreplaner så vel som undervisnings-, lærings- og kommunikasjonsaktiviteter. Resultatene danner grunnlaget for den uavhengige evalueringen som er fastsatt i avsnitt A-I/8 nr. 3.

Den uavhengige evalueringen

6. Enhver uavhengig evaluering bør omfatte en systematisk og uavhengig undersøkelse av alle aktiviteter i kvalitetsarbeidet, men gyldigheten av de definerte målene bør ikke evalueres. . Evalueringsgruppen bør:
   1. foreta evalueringen i samsvar med dokumenterte rutiner,
   2. sikre at resultatene fra hver evaluering dokumenteres og gjøres kjent for de som er ansvarlige for det evaluerte området, og
   3. sjekke at tiltak for å fjerne eventuelle mangler iverksettes til rett tid.
7. Formålet med evalueringen er å foreta en uavhengig vurdering av effektiviteten i kvalitetsstandardordningene på alle nivåer. Når det dreier seg om en utdannings- eller opplæringsinstitusjon, bør det benyttes et anerkjent organ for akademisk akkreditering eller kvalitetsnormering, eller en offentlig etat. Evalueringsgruppen bør få tilstrekkelig forhåndsinformasjon til å gi den et overblikk over oppgavene i det aktuelle evalueringsarbeidet. Når det dreier seg om en større utdanningsinstitusjon eller læreplan, angir følgende punkt hvilken informasjon som bør gis:
   1. institusjonens formålsparagraf,
   2. detaljerte opplysninger om faglige strategier og opplæringsstrategier som benyttes,
   3. et organisasjonskart og informasjon om sammensetningen av komiteer og rådgivende organer,
   4. opplysninger om tilsatte og elever/studenter,
   5. en beskrivelse av anlegg og utstyr til bruk i opplæringen, og
   6. en kort omtale av politikken og prosedyrene for:
      1. opptak av elever/studenter,
      2. utviklingen av nye kurs og gjennomgangen av eksisterende kurs,
      3. eksamenssystemet, herunder klageadgang og ny prøve,
      4. rekruttering, opplæring, utvikling, vurdering og forfremmelse av tilsatte,
      5. tilbakemelding fra elever/studenter og fra næringen, og
      6. de tilsattes deltakelse i forskning og utvikling.

Rapporten

8. Før sluttrapporten leveres, bør evalueringsgruppen sende en delrapport til ledelsen der den bes om å kommentere resultatene. Når kommentarene er mottatt, bør evalueringsgruppen levere sin sluttrapport, som bør:
   1. ta med kortfattede bakgrunnsopplysninger om institusjonen eller opplæringsprogrammet,
   2. vær fullstendig, rettferdig og nøyaktig,
   3. fremheve institusjonens sterke og svake sider,
   4. beskrive evalueringsprosedyren som er fulgt,
   5. dekke de ulike bestanddelene som er omtalt i punkt 4,
   6. angi graden av oppfyllelse eller manglende oppfyllelse av konvensjonens krav og kvalitetsstandardenes effektivitet med hensyn til å sikre oppnåelse av definerte formål og målsettinger, og
   7. gjøre klart rede for områdene der det er avdekket mangler, komme med forslag til forbedringer og gi eventuelle andre kommentarer som evalueringsgruppen anser som relevante.

Legeundersøkelse og sertifikater

1. Når parter fastsetter standarder og bestemmelser for sjøfolks helsetilstand, må de ta hensyn til minstekravene til funksjonsdyktighet definert i tabell B-I/9 og veiledningen gitt i dette avsnittet med tanke på de forskjellige pliktene sjøfolk har.
2. Når parter fastsetter standarder og bestemmelser for sjøfolks helsetilstand, må de følge veiledningen i publikasjonen Guidelines for Conducting Pre-sea and Periodic Medical Fitness Examinations for Seafarers fra ILO/WHO, herunder alle senere versjoner, og eventuelle andre gjeldende internasjonale retningslinjer utgitt av Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO), FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) eller Verdens helseorganisasjon (WHO).
3. Passende kvalifikasjoner og erfaring for leger som utfører helseundersøkelser på sjøfolk, kan omfatte kvalifikasjoner for yrkesrelatert helse eller maritim helse, erfaring med å arbeide som skipslege eller rederilege, eller arbeid under tilsyn av en person med kvalifikasjonene eller erfaringen nevnt ovenfor.
4. Lokalene der helseundersøkelsene utføres, bør ha fasiliteter og utstyr som kreves for å utføre helseundersøkelser på sjøfolk.
5. Administrasjoner må sikre at anerkjente leger nyter godt av full faglig uavhengighet i utøvelsen av sitt medisinske skjønn når de foretar medisinske undersøkelser.
6. Personer som ber om legeerklæring må legge frem relevante identitetspapirer for godkjent lege for å fastslå sin identitet. De må også levere inn sin forrige legeerklæring.
7. Alle administrasjoner har skjønnsmessig myndighet til å innvilge en forandring eller et frafall av krav for alle standarder definert i tabell B-I/9 nedenfor basert på vurderingen av en medisinsk evaluering og eventuelt annen relevant informasjon om en persons tilpasning til tilstanden og påviste evne til å utføre tildelte oppgaver om bord på en tilfredsstillende måte.
8. Normene for helsetilstand må så langt mulig definere objektive kriterier med hensyn til sjøtjeneste og ta hensyn til tilgang til medisinske fasiliteter og medisinsk ekspertise om bord på skipet. De må særlig angi nærmere de forholdene som sjøfolk med potensielt livstruende medisinske tilstander kontrollert av medisiner kan tillates å fortsette tjeneste til sjøs under.
9. De medisinske standardene må også identifisere særskilte medisinske tilstander, som f. eks. fargeblindhet, som kan gjøre sjøfolk uskikket til å inneha bestemte stillinger om bord på skip.
10. Minstekravene for hvert øye til synsevne i tjenesten må være minst 0,1 for synsvidde uten hjelpemiddel.
11. Personer som må bruke briller eller kontaktlinser for å utføre sine oppgaver, må ha en eller flere reservebriller, alt etter behov, som er lett tilgjengelig om bord på skipet. Behov for å bruke visuelle hjelpemidler for å tilfredsstille kravene må være registrert på den utstedte legeerklæringen.
12. Testing av fargesyn må skje i samsvar med International Recommendation for Colour Vision Requirements for Transport, utgitt av Commission Internationale de l'Eclairage (CIE 143-2001, herunder eventuelle senere versjoner) eller tilsvarende testmetoder.

Tabell B-I/9

Vurdering av minstekrav til funksjonsdyktighet for sjøfolk ved opptak og i aktiv tjeneste³

1. Når simulatorer benyttes til opplæring eller bedømmelse av kompetanse, bør følgende retningslinjer tas i betraktning ved gjennomføringen av all slik opplæring eller bedømmelse.

Opplæring og bedømmelse av radarobservasjon og plotting*

2. Opplæring i og bedømmelse av radarobservasjon og plotting bør:
   1. omfatte bruk av radarsimuleringsutstyr, og
   2. rette seg etter normer som ikke er svakere enn de som er oppført i punkt 3 til 17 nedenfor.
3. Demonstrasjoner av og øvelse i radarobservasjon bør, der det er relevant, utføres på vanlig fungerende maritimt radarutstyr, herunder bruk av simulatorer. Plotteøvelser bør helst foregå i sanntid for å øke elevenes forståelse av farene ved uforsvarlig bruk av radardata, og for å forbedre deres plotteteknikker, slik at disse ligger på det nivået som er nødvendig for sikker utførelse av manøvrer for å unngå sammenstøt under reelle driftsforhold til sjøs.

Generelt

Teoretisk kunnskap om faktorer som innvirker på funksjon og nøyaktighet

4. Det bør oppnås en elementær forståelse av radarens funksjonsprinsipper sammen med fullt praktisk kjennskap til:
   1. bestemmelse av rekkevidde og peiling, egenskaper ved radaranlegget som bestemmer kvaliteten på radarbildet, radarantenner, poldiagrammer, virkningene av effekt som utstråles i retninger utenfor hovedstrålen, en ikke-teknisk beskrivelse av radarsystemet, herunder variasjoner med hensyn til funksjonene ulike typer av radaranlegg er utstyrt med, overvåkingsfunksjoner for radarytelse og utstyrsfaktorer som innvirker på største og minste oppdagelsesrekkevidde,
   2. den gjeldende ytelsesspesifikasjonen for marine radaranlegg, vedtatt av organisasjonen^**;
   3. virkningene av plasseringen av radarantennen, skyggesektorer og buer med nedsatt følsomhet, falske ekko, virkningene av antennehøyde på oppdagelsesrekkevidder og av plassering av radaranlegg og lagring av reservedeler nær magnetiske kompass, herunder magnetisk trygge avstander, og
   4. strålingsfarer og forsiktighetsregler som må følges i nærheten av antenner og åpne bølgeledere.

Oppdagelse av feilaktig gjengivelse av informasjon, herunder falske ekko og sjørefleks

5. Kjennskap til begrensningene som gjelder for måloppdagelse, er avgjørende for at en observatør skal være i stand til å vurdere farene ved ikke å oppdage mål. Følgende faktorer bør tillegges vekt:
   1. utstyrets ytelsesnorm,
   2. innstilling av lystetthet, styrke- og videoprosessorkontroll,
   3. radarhorisont,
   4. målenes størrelse, form, posisjon og sammensetning,
   5. virkninger av skipets bevegelse i sjøen,
   6. overføringsforhold,
   7. meteorologiske forhold, sjørefleks og regnrefleks,
   8. innstillinger for å hindre refleks,
   9. skyggesektorer, og
   10. interferens mellom radarer.
6. Det bør utvikles kunnskap om faktorer som kan føre til feiltolkninger, herunder falske ekko, virkninger av kraftledningsmaster og store konstruksjoner i nærheten, virkninger av kraftledninger som krysser elver og elvemunninger, ekko fra fjerne mål som forekommer på andre eller senere lysspor.
7. Det bør utvikles kunnskap om fortolkningshjelpemidler, herunder hjørnereflektorer og radarfyr, oppdagelse og gjenkjennelse av mål på land, virkninger av topografiske forhold, virkninger pulslengde og strålebredde, mål som vises tydelig og utydelig på radar, faktorer som innvirker på målenes ekkostyrke.

8. Det bør utvikles kunnskap om:
   1. ulike typer radarskjermmoduser, ustabilisert relativ bevegelse med skipets baug opp, stabilisert relativ bevegelse og sann bevegelse med skipets baug opp, kurs opp og nord opp,
   2. virkninger av nøyaktighetsfeil i vist informasjon, virkninger av å overføre kompassfeil på skjermbilder med stabilisert og sann bevegelse, virkninger av å overføre loggfeil på et skjermbilde med sann bevegelse samt virkningene av unøyaktige manuelle fartsinnstillinger på et skjermbilde med sann bevegelse,
   3. metoder for å oppdage unøyaktige fartsangivelser på kontrollinstrumenter for sann bevegelse, virkningene av mottakerstøy som innskrenker muligheten for å vise svake ekko i skjermbildet, og virkningene av metning på grunn av mottakerstøy, osv.; innstilling av betjeningskontrollinstrumenter, kriterier som angir optimale innstillingsposisjoner, viktigheten av riktig rekkefølge på innstillingene samt virkningene av feilinnstilte kontrollinstrumenter, oppdagelse av feilinnstillinger og korrigering av:
      1. kontrollinstrumenter som innvirker på oppdagelsesrekkevidder, og
      2. kontrollinstrumenter som innvirker på nøyaktigheten,
   4. farene ved å benytte radarutstyr med feilinnstilte kontrollinstrumenter, og
   5. behovet for hyppig og regelmessig sjekk av anleggets funksjon, og forholdet mellom radaranleggets funksjonsindikator og rekkeviddefunksjonen.

Rekkevidde og peiling

9. Det bør utvikles kunnskap om:
   1. metodene for å måle rekkevidder, faste rekkeviddemarkører og variable rekkeviddemarkører,
   2. nøyaktigheten av hver metode og den relative nøyaktigheten av de ulike metodene,
   3. hvordan rekkeviddedata vises, rekkevidder med oppgitte mellomrom, digitalt telleverk og gradert skala,
   4. metodene for å måle peilinger, roterbar markør på gjennomsiktig plate som dekker skjermen, elektronisk peilingsmarkør og andre metoder,
   5. nøyaktigheter og unøyaktigheter i peilingen forårsaket av parallakse, forskyvning av orienteringsmarkør, feilinnstilling av senter,
   6. hvordan peilingsdata vises, gradert skala og digitalt telleverk, og
   7. nødvendigheten av regelmessig sjekk av nøyaktigheten av rekkevidder og peilinger, metoder for å oppdage unøyaktigheter og rette eller innberegne unøyaktigheter.

Plotteteknikker og begreper om relativ bevegelse

10. Det bør gis øvelse i manuelle plotteteknikker, herunder bruk av refleksjonsplottere, med det formål å sørge for grundig kjennskap til innbyrdes forbundete bevegelser mellom eget skip og andre skip, herunder virkningene av manøvrering for å unngå sammenstøt. På tidlige trinn i denne opplæringen bør det utformes enkle plotteøvinger som gir en god forståelse av plottegeometri og begreper om relativ bevegelse. Øvingenes vanskelighetsgrad bør øke gjennom hele opplæringskurset til eleven har mestret alle sider ved emnet. Kompetanse kan best økes ved å utsette eleven for sanntidsøvinger som skjer på en simulator eller ved bruk av andre effektive midler.

Identifikasjon av kritiske ekko

11. Det bør utvikles en grundig forståelse av:
    1. posisjonsbestemmelse ved bruk av radar fra landmål og sjømerker,
    2. nøyaktigheten av posisjonsbestemmelse ved bruk av rekkevidder og peilinger,
    3. viktigheten av å kryss-sjekke radarens nøyaktighet mot andre navigasjonshjelpemidler, og
    4. verdien av å registrere rekkevidder og peilinger med hyppige og regelmessige mellomrom når radar benyttes som hjelpemiddel til å unngå sammenstøt.

Andre skips kurs og fart

12. Det bør utvikles en grundig forståelse av:
    1. de ulike metodene for å få kunnskap om andre skips kurs og fart ved bruk av registrerte rekkevidder og peilinger, herunder:
       1. plotting ved ustabilisert relativ bevegelse,
       2. plotting ved stabilisert relativ bevegelse, og
       3. plotting ved sann bevegelse, og
    2. forholdet mellom visuelle observasjoner og radarobservasjoner, herunder detaljer om og nøyaktigheten av beregninger av andre skips kurs og fart, og oppdagelse av endringer i andre skips bevegelser.

13. Det bør utvikles en grundig forståelse av:
    1. bruken av registrerte data for å:
       1. foreta måling av avstand til og peiling av nærmeste passeringspunkt,
       2. beregne tiden til nærmeste passeringspunkt, og
    2. betydningen av hyppige og regelmessige observasjoner.

14. Det bør utvikles en grundig forståelse av:
    1. virkningene av endringer i andre skips kurs og/eller fart på deres spor over skjermbildet,
    2. forsinkelsen fra endring av kurs eller fart foretas og til oppdagelse av denne endringen, og
    3. farene ved små endringer sammenlignet med betydelige endringer i kurs eller fart i forhold til hyppighet og nøyaktighet av oppdagelse.

15. Grundig kjennskap til virkningene av eget skips bevegelser på et skjermbilde som viser relativ bevegelse, og virkningene av andre skips bevegelser og fordelene ved kompasstabilisering av et skjermbilde som viser relativ bevegelse.
16. Når det gjelder skjermbilder som viser sann bevegelse, skal det utvikles grundig kjennskap til:
    1. virkningene av unøyaktigheter i:
       1. angivelser av fart og kurs, og
       2. kompasstabiliseringsdata som basis for et skjermbilde som viser stabilisert relativ bevegelse,
    2. virkningene av eget skips endringer i kurs eller fart, eller begge deler, på andre skips spor på skjermbildet, og
    3. forholdet mellom fart og observasjonshyppighet.

17. Det bør foreligge grundig kjennskap til forholdet mellom De internasjonale reglene til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer, og bruken av radar, herunder:
    1. tiltak for å unngå sammenstøt, farene ved antakelser grunnet i utilstrekkelig informasjon og farene ved små endringer i kurs eller fart,
    2. fordelene med trygg fart når radar benyttes for å unngå sammenstøt,
    3. forholdet mellom farten og tid og avstand til nærmeste passeringspunkt og manøvreringsegenskapene til de ulike typene av skip,
    4. betydningen av at radarobservasjonsrapporter og rutiner for radarrapportering er godt beskrevet,
    5. bruk av radar i klarvær for å oppnå en forståelse av dens muligheter og begrensninger, sammenligne radarobservasjoner og visuelle observasjoner og foreta en vurdering av den relative nøyaktigheten av informasjonen,
    6. nødvendigheten av tidlig bruk av radar i klarvær om natten og når det er tegn som tyder på at sikten kan forverres,
    7. sammenligning av bildet som trer frem på radarskjermen med kart for området, og
    8. sammenligning av virkningene av forskjeller mellom skalaer for ulik rekkevidde.

Praksis

Oppsett og opprettholdelse av skjermbilder

32. Evne til å demonstrere:
    1. korrekt startprosedyre for å få optimalt skjermbilde for ARPA-informasjon,
    2. valg av bilderepresentasjon, skjermbilder for stabilisert relativ bevegelse og for sann bevegelse,
    3. korrekt innstilling av alle stillbare kontrollinstrumenter for radarskjermen for optimal visning av data,
    4. valg, der dette er aktuelt, av nødvendige fartsinndata til ARPA,
    5. valg av ARPA-plottekontroller, manuell/automatisk målangivelse, vektor-/grafisk presentasjon av data,
    6. valg av tidsskala for vektorer/grafikk,
    7. bruk av radarskala for ulik rekkevidde når ARPA benytter automatisk målangivelse, og
    8. funksjonstester av følerne for radar-, kompass- og fartsinndata, og av ARPA.

Driftstester av systemer

33. Ferdighet i å foreta systemtester og bestemme nøyaktigheten av ARPA-data, herunder forsøksmanøverfunksjonen, ved å sjekke mot grunnbildet i radarplottingen.

Innhenting av informasjon fra ARPA-skjermbildet

34. Demonstrere ferdighet i å få informasjon både ved skjermmodus for relativ bevegelse og ved skjermmodus for sann bevegelse, herunder:
    1. identifikasjon av kritiske ekko,
    2. fart og retning på målets relative bevegelse,
    3. tid og antatt avstand til målets nærmeste passeringspunkt,
    4. målenes kurs og fart,
    5. oppdagelse av endringer i målenes kurs og fart og begrensningene i slik informasjon,
    6. virkninger av endringer i eget skips kurs eller fart eller begge deler, og
    7. betjening av forsøksmanøverfunksjonen.

Anvendelse av De internasjonale reglene for forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer

35. Analyse av potensielle kollisjonssituasjoner fra informasjonen som vises, beslutning om og gjennomføring av tiltak for å unngå nestenkollisjoner i samsvar med gjeldende Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, som endret.

OPPLÆRING I OG BEDØMMELSE AV PRAKTISK BRUK AV ELEKTRONISKE KART- OG INFORMASJONSSYSTEMER (ECDIS)

Innledning

36. Når det brukes simulatorer til opplæring i og bedømmelse av praktisk bruk av elektroniske kart- og informasjonssystemer (ECDIS), må følgende midlertidige veiledning tas i betraktning i all slik opplæring og bedømmelse.
37. Opplæring i og bedømmelse av praktisk bruk av ECDIS må:
    1. omfatte bruk av ECDIS-simuleringsutstyr, og
    2. rette seg etter krav som ikke er svakere enn de som er oppført i punkt 38 til 65 nedenfor.
38. Simuleringsutstyr for ECDIS bør, i tillegg til å tilfredsstille alle relevante ytelsesnormer som er oppført i avsnitt A-I/12 i STCW-koden, med endringer, kunne simulere navigasjonsutstyr og kontrollutstyr på broen for skipets drift som tilfredsstiller alle ytelsesnormer som er vedtatt av organisasjonen, innarbeide utstyr som genererer dybdemålinger og:
    1. .1 skape et driftsmiljø i sanntid, herunder navigasjonskontroll og sambandsinstrumenter og utstyr som er tilpasset navigasjons- og vaktholdsoppgavene som skal utføres og manøvreringsferdighetene som skal bedømmes, og
    2. .2 gi en realistisk simulering av "eget skips" egenskaper i åpen sjø, i tillegg til virkningene av vær, tidevannsstrøm og strømforhold.
39. Demonstrasjoner av og øvelse i ECDIS bør, når det er relevant, utføres ved hjelp av simulatorer. Opplæringsøvelser bør fortrinnsvis utføres i sanntid for å øke elevenes bevissthet om farene ved uriktig bruk av ECDIS. Akselerert tidsskala må bare brukes til demonstrasjoner.

Generelt
Formålene med et opplæringsprogram for ECDIS

40. ECDIS-eleven må være i stand til å:
    1. betjene ECDIS-utstyret, bruke ECDIS’ navigasjonsfunksjoner, velge ut og bedømme all relevant informasjon samt treffe korrekte tiltak når utstyret svikter,
    2. opplyse om de viste dataenes potensielle feil og de vanlige feiltolkningene, og
    3. forklare hvorfor en ikke kan stole på ECDIS som det eneste pålitelige navigasjonshjelpemiddelet.

Teori og demonstrasjon

41. Da trygg bruk av ECDIS krever kunnskap og forståelse av grunnprinsippene som styrer ECDIS-data og deres presentasjonsregler i tillegg til potensielle feil i viste data og ECDIS-relaterte begrensninger og potensielle farer, bør det gis en rekke forelesninger som dekker den teoretiske forklaringen. Så langt mulig bør slike leksjoner presenteres i en kjent sammenheng og gjøre bruk av praktiske eksempler. De bør innarbeides ytterligere under simulatorøvelser.
42. For trygg bruk av ECDIS-utstyr og ECDIS-relatert informasjon (bruk av navigasjonsfunksjonene i ECDIS, valg og bedømmelse av all relevant informasjon, tilvenning til ECDIS’ grensesnitt mellom bruker og maskin) bør praktiske øvelser og opplæring på ECDIS-simulatorer utgjøre hovedinnholdet i kurset.
43. Det bør defineres en aktivitetsstruktur for å definere opplæringens målsettinger. Det bør utarbeides en detaljert redegjørelse av læremålene for hvert emne i denne strukturen.

Simulatorøvelser

44. Øvelser bør gjennomføres på individuelle ECDIS-simulatorer eller altdekkende navigasjonssimulatorer, herunder ECDIS, for å sette elever i stand til å skaffe seg de nødvendige praktiske ferdighetene. For navigasjonsøvelser i sanntid anbefales det navigasjonssimulatorer for å dekke navigasjonssituasjonen i hele sin kompleksitet. Øvelsene bør tilby opplæring i bruk av de forskjellige skalaene, navigasjonsmodusene og visningsmodusene som foreligger, slik at elevene vil være i stand til å tilpasse bruken av utstyret til bestemte situasjoner.
45. Valget av øvelser og scenarier styres av de simulatorfasilitetene som er tilgjengelige. Hvis en eller flere ECDIS-arbeidsstasjoner og en altdekkende simulator er tilgjengelige, kan arbeidsstasjonene primært brukes til elementære øvelser i bruken av ECDIS-fasiliteter og til øvelser i planlegging av en reise, mens altdekkende simulatorer primært kan brukes til øvelser knyttet til funksjoner for overvåking av reiser i sanntid, så virkelighetstro som mulig i forbindelse med den samlede arbeidsbelastningen på en brovakt. Øvingenes vanskelighetsgrad bør øke gjennom hele opplæringsprogrammet til eleven har mestret alle sider ved emnet.
46. Øvelser bør være mest mulig realistiske. For å få til dette bør scenarioene anbringes i et fiktivt havområde. Situasjoner, funksjoner og handlinger for forskjellige læremålsetninger som opptrer i forskjellige havområder, kan integreres i en øvelse og oppleves i sanntid.
47. Hovedmålsetningen med simulatorøvelser er å sikre at elever forstår sitt ansvar i den praktiske bruken av ECDIS i alle sikkerhetsrelevante aspekter, og er grundig kjent med systemet og utstyret som brukes.

Hovedtyper av ECDIS-systemer og deres skjermbildeegenskaper

48. Eleven bør få kunnskap om de viktigste typene av ECDIS som er i bruk, deres forskjellige visningsegenskaper, datastruktur og en forståelse av:
    1. forskjeller på vektor- og rasterkart,
    2. forskjeller på ECDIS og ECS,
    3. forskjeller på ECDIS og RCDS^*;
    4. egenskaper til ECDIS og deres forskjellige løsninger, og
    5. egenskaper til systemer for særlige formål (uvanlige situasjoner/krisesituasjoner).

Farer ved overdreven tillit til ECDIS

49. Opplæringen i praktisk bruk av ECDIS bør rette seg mot:
    1. ECDIS’ begrensninger som navigasjonsverktøy,
    2. potensiell fare for at systemet fungerer feil,
    3. systembegrensninger, bl.a. ved følerne,
    4. hydrografisk dataunøyaktighet, begrensninger ved elektroniske vektor- og rasterkart (ECDIS vs RCDS og ENC vs RNC), og
    5. potensiell fare for menneskelige feil.

Detektering av feilrepresentert informasjon

50. Kjennskap til utstyrets begrensninger og detektering av feilrepresentert informasjon er avgjørende for trygg bruk av ECDIS. Følgende faktorer bør tillegges vekt under opplæring:
    1. utstyrets ytelsesnormer,
    2. representasjon av radardata på et elektronisk kart, eliminering av avvik mellom radarbildet og det elektroniske kartet,
    3. mulige projeksjonsavvik mellom et elektronisk kart og papirkart,
    4. mulige skalaavvik (overskalering og underskalering) ved visning av et elektronisk kart i forhold til dets opprinnelige skala,
    5. virkningene av å bruke forskjellige referansesystemer for posisjonering,
    6. virkningene av å bruke forskjellige horisontale og vertikale data,
    7. virkninger av skipets bevegelse i sjøen,
    8. ECDIS-begrensninger i visningsmodus for rasterkart,
    9. potensielle feil i visningen av:
       1. eget skips posisjon,
       2. radardata og ARPA- og AIS-informasjon,
       3. forskjellige geodetiske koordinatsystemer, og
    10. verifisering av resultatene av manuell eller automatisk datakorreksjon:
        1. sammenligning av kartdata og radarbilde, og
        2. kontroll av eget skips posisjon ved å bruke andre uavhengige systemer for posisjonsbestemmelse.
51. Falsk tolkning av dataene og korrekte tiltak truffet for å unngå tolkningsfeil må forklares. Konsekvensene av følgende bør fremheves:
    1. å overse overskalering av visningen,
    2. ukritisk godtakelse av eget skips posisjon,
    3. forveksling av visningsmodus,
    4. forveksling av kartskala,
    5. forveksling av referansesystemer,
    6. forskjellige presentasjonsmåter,
    7. forskjellige former for vektorstabilisering,
    8. forskjellene mellom sann nord og gyronord (radar),
    9. bruk av samme datareferansesystem,
    10. bruk av korrekt kartskala,
    11. bruk av den best egnede føleren i forhold til en gitt situasjon og gitte omstendigheter,
    12. innskriving av de korrekte verdiene for sikkerhetsdata:
        1. eget skips sikkerhetsprofil,
        2. sikkerhetsdybde (trygt farvann), og
        3. hendelser, og
    13. riktig bruk av alle tilgjengelige data.
52. Forståelse av at RCDS bare er et navigasjonshjelpemiddel, og at ECDIS-utstyret må brukes sammen med en passende portefølje av oppdaterte papirkart når RCDS-modus er i bruk:
    1. forståelse av forskjellene på å benytte RCDS-modus som beskrevet i SN.1/Circ.207/Rev.1 "Differences between RCDS and ECDIS", og
    2. ECDIS skal i enhver modus brukes i opplæring med en passende portefølje av oppdaterte kart.

Faktorer som innvirker på funksjon og nøyaktighet

53. Det bør utvikles en elementær forståelse av ECDIS-prinsippene sammen med fullt praktisk kjennskap til:
    1. start og oppsett av ECDIS, tilkopling av datafølere: mottakere for satellitt- og radionavigasjonssystemer, radar, gyrokompass, log, ekkolodd, disse følernes nøyaktighet og begrensninger, herunder virkninger av målefeil og nøyaktigheten av skipets posisjon, manøvrering basert på nøyaktigheten til kursindikatorens ytelse, kompassfeil basert på nøyaktigheten av kursangivelsen, grunt farvann basert på nøyaktigheten av loggytelse, loggkorreksjon basert på nøyaktigheten av hastighetsberegning, forstyrrelse (sjøforhold) basert på nøyaktigheten av en ekkoloddytelse, og
    2. gjeldende ytelsesnormer for visning av elektroniske kart og informasjonssystemer vedtatt av organisasjonen^*.

Praksis

Oppsett og opprettholdelse av skjermbilde

54. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. korrekt startprosedyre for å få optimalt skjermbilde for ECDIS-informasjon,
    2. valg av visningspresentasjon (standardvisning, visningsbasis, all annen informasjon som vises enkeltvis på forespørsel),
    3. korrekt innstilling av alle stillbare kontrollinstrumenter for radar/ARPA for optimal visning av data,
    4. valget av en hensiktsmessig konfigurasjon,
    5. valget, der dette er aktuelt, av nødvendige fartsinndata til ECDIS,
    6. valget av tidsskalavektorer, og
    7. ytelseskontroller for posisjon, radar/ARPA, kompass, følere for hastighetsinndata og ECDIS.

Praktisk bruk av elektroniske kart

55. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. de viktigste egenskapene ved visning av ECDIS-data og valg av riktig informasjon for navigasjonsoppgaver,
    2. de automatiske funksjonene som kreves for å overvåke skipets sikkerhet, som visning av posisjon, kurs/gyrokurs, hastighet, sikkerhetsverdier og tid,
    3. de manuelle funksjonene (med markør, elektronisk peilelinje, rekkevidderinger),
    4. velge og modifisere innholdet på elektroniske kart,
    5. skalering (herunder underskalering og overskalering),
    6. zooming,
    7. innstilling av eget skips sikkerhetsdata,
    8. bruk av dag- eller nattvisningsmodus,
    9. lesing av alle kartsymboler og forkortelser,
    10. bruk av forskjellige typer markører og menylinjer for å innhente navigasjonsdata,
    11. å se på et område i forskjellige retninger og vende tilbake til skipets posisjon,
    12. å finne det relevante området ved hjelp av geografiske koordinater,
    13. visning av uunnværlige datalag som passer til en navigasjonssituasjon,
    14. valg av passende og utvetydige data (posisjon, kurs, hastighet, osv.),
    15. innføring av sjømannens merknader,
    16. bruk av presentasjon med nord-opp-orientering og andre typer orientering, og
    17. bruk og modus for sann og relativ bevegelse.

Planlegging av seilingsrute

56. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. lasting av skipets egenskaper inn i ECDIS,
    2. valg av havområde for planlegging av seilingsruten:
       1. gjennomgang av farvannene som overfarten må skje i, og
       2. endring av kartskala,
    3. kontroll av at korrekte og oppdaterte kart er tilgjengelig,
    4. planlegging av seilingsrute ved hjelp av ECDIS ved hjelp av grafisk redigeringsprogram idet det tas hensyn til kompasslinje og seiling i stor sirkel:
       1. bruk av ECDIS-databasen for å innhente navigasjonsrelaterte, hydrometeorologiske og andre data,
       2. hensyntaken til svingradius og ror-over-punkter/linjer når de uttrykkes på en kartskala,
       3. markering av farlige dybder og områder samt visning av sikkerhetsdybdekoter,
       4. markering av rutepunkter med de seilingsdybdekotene og ruteavvik i tillegg til ved å legge til, skifte ut og slette vendepunkter,
       5. hensyntaken til trygg hastighet,
       6. kontroll av seilingsrute planlagt på forhånd for å se om navigasjonen er sikker, og
       7. generering av alarmer og advarsler,
    5. planlegging av seilingsrute med beregning i tabellformat, herunder:
       1. valg av rutepunkter,
       2. tilbakekalling av rutepunktlisten,
       3. planleggingsnotater,
       4. justering av en planlagt seilingsrute,
       5. kontroll av seilingsrute planlagt på forhånd for å se om navigasjonen er sikker,
       6. planlegging av alternativ seilingsrute,
       7. lagring av planlagte seilingsruter, lasting og nedlasting eller sletting av seilingsruter,
       8. å lage en grafisk kopi av skjermbildet og skrive ut en seilingsrute,
       9. redigering og endring av den planlagte ruten,
       10. innstilling av sikkerhetsverdier i samsvar med fartøyets størrelse og manøvreringsparametere,
       11. planlegging av tilbakeseilingsrute, og
       12. sammenknytting av flere seilingsruter.

Overvåking av seilingsrute

57. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. bruk av uavhengige data for å kontrollere skipets posisjon eller alternative systemer innenfor ECDIS,
    2. bruk av fremoverblikkfunksjonen:
       1. endre kart og deres skalaer,
       2. gjennomgang av navigasjonskartene,
       3. vektortidsvalg,
       4. forutsigelse av skipets posisjon for et tidsintervall,
       5. endring av den forhåndsplanlagte seilingsruten (modifikasjon av seilingsruten),
       6. innlegging av uavhengige data for vinddrift og strømkompensering,
       7. reagere riktig på alarmen,
       8. innlegging av korreksjoner for avvik i det geodetiske fikspunktet,
       9. visning av tidsmarkører på et skips seilingsrute,
       10. innlegging av skipets manuelt, og
       11. måling av koordinater, kurs, peiling og distanser på et kart.

Alarmhåndtering

58. Kunnskap og evne til å tolke og reagere riktig på alle typer systemer, f. eks. navigasjonsfølere, indikatorer, data og kartalarmer samt indikatoradvarsler, herunder svitsjing av signalsystemet for lydalarm og visuell alarm, må utvikles i tilfelle:
    1. fravær av det neste kartet i ECDIS-databasen,
    2. kryssing av en sikkerhetsprofil,
    3. overskridelser av seilingskorridorens grenser,
    4. avvik fra planlagt seilingsrute,
    5. å nærme seg et rutepunkt,
    6. å nærme seg et kritisk punkt,
    7. avvik mellom beregnet og faktisk ankomsttid til et rutepunkt,
    8. informasjon om underskalering eller overskalering,
    9. å nærme seg en isolert navigasjonsfare eller et fareområde,
    10. kryssing av et nærmere angitt område,
    11. valg av et annet geodetisk fikspunkt,
    12. å nærme seg andre skip,
    13. vaktavslutning,
    14. vekslingstidsur,
    15. systemtestsvikt,
    16. feilfunksjon av posisjoneringssystemet brukt i ECDIS,
    17. svikt i bestikkoppgjør, og
    18. manglende evne til å bestemme fartøyets posisjon ved hjelp av navigasjonssystemet.

Manuell korreksjon av et skips posisjon og bevegelsesparametere

59. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i manuell korreksjon av:
    1. skipets posisjon i bestikkoppgjør når satellitt og radionavigasjonssystemets mottaker er slått av,
    2. skipets posisjon når de automatisk innhentede koordinatene er unøyaktige, og
    3. verdier for kurs og hastighet.

Registrering i skipsloggen

60. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. automatisk registrering av reise,
    2. rekonstruksjon av tidligere kurs som tar i betraktning:
       1. registreringsmedier,
       2. registreringsintervaller,
       3. verifisering av databasen som er i bruk,
    3. visning av poster i den elektroniske skipsloggen,
    4. umiddelbar registrering i den elektroniske skipsloggen,
    5. endring av skipets tid,
    6. innlegging av flere data,
    7. utskrift av innholdet i den elektroniske skipsloggen,
    8. oppsett av tidsintervaller for automatisk registrering,
    9. sammensetning av reisedata og rapportering, og
    10. grensesnitt med en ferdsskriver (VDR).

Oppdatering av kart

61. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. utføring av manuell oppdatering av elektroniske kart. Det må rettes særlig oppmerksomhet mot referanseellipsoid samsvar og mot samsvar med måleenhetene som brukes på et kart og i korrekt tekst,
    2. utførelse av halvautomatisk oppdatering av elektroniske kart ved hjelp av data innhentet på elektroniske medier i elektronisk kartformat, og
    3. utføring av automatisk oppdatering av elektroniske kart ved hjelp av oppdateringsfiler innhentet via elektroniske datakommunikasjonslinjer.
62. I scenarioene der det brukes data som ikke er oppdatert, til å skape en kritisk situasjon, må elevene utføre en situasjonsbetinget oppdateringer av kartet.

Praktisk bruk av ECDIS når radar/ARPA er tilkoplet

62. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. tilkopling av ARPA til ECDIS;
    2. angivelse av målets hastighetsvektorer,
    3. angivelse av målets kurs,
    4. arkivering av målets kurs,
    5. visning av målenes tabell,
    6. kontroll av justeringen av radaroverlegg mot kartlagte geografiske egenskaper,
    7. simulering av en eller flere manøvrer,
    8. korreksjoner på eget skips posisjon ved hjelp av et referansepunkt innfanget av ARPA, og
    9. korreksjoner ved hjelp av ARPAs markør og menylinje.

Se også avsnitt B-I/12, Veiledning i bruk av simulatorer (vedrørende radar og ARPA), særlig punkt 17 til 19 og 36 til 38.

Praktisk bruk av ECDIS når AIS er tilkoplet

63. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. grensesnitt med AIS,
    2. tolkning av AIS-data,
    3. angivelse av målets hastighetsvektorer,
    4. angivelse av målets kurs, og
    5. arkivering av målets kurs.

Operasjonell varsling, fordeler og begrensninger

64. Elever må få en forståelse av bruksmåter for samt fordeler og begrensninger ved operasjonell varsling på ECDIS-anlegg og korrekt innstilling av slik varsling, der det er relevant, for å unngå spuriøs interferens.

Driftstester av systemer

65. Det bør utvikles kunnskap og ferdigheter i:
    1. metoder for å teste ARPA-systemer for feilfunksjoner, herunder funksjonell selvtesting,
    2. forholdsregler som må tas etter at en feilfunksjon oppstår, og
    3. adekvate reserveordninger (ta over og navigere ved hjelp av reservesystem).

Utspørringsøvelse

66. Instruktøren bør analysere resultatet av alle øvelser fullført av alle elever og skrive dem ut. Tiden brukt på utspørringen bør oppta mellom 10 % og 15 % av den totale tiden brukt på simulatorøvelser.

ANBEFALTE YTELSESNORMER FOR IKKE-OBLIGATORISKE TYPER AV SIMULERING

67. Ytelsesnormer for ikke-obligatorisk simuleringsutstyr som benyttes til opplæring og/eller bedømmelse av kompetanse eller demonstrasjon av ferdigheter, er oppført nedenfor. Slike simuleringsformer omfatter, men er ikke begrenset til, følgende typer:
    1. navigering og vakthold,
    2. behandling av skipet og manøvrering,
    3. lasting, lossing og stuing,
    4. radiokommunikasjon, og
    5. drift av hoved- og hjelpemaskineriet.

Simulering av navigering og vakthold

68. Simuleringsutstyr for navigering og vakthold bør, i tillegg til å tilfredsstille alle relevante ytelsesnormer som er oppført i avsnitt A-I/12, kunne simulere navigasjonsutstyr og kontrollutstyr på broen for skipets drift som tilfredsstiller alle ytelsesnormer som er vedtatt av organisasjonen^*, innarbeide utstyr som genererer dybdemålinger og:
    1. skape et driftsmiljø i sanntid, herunder navigasjonskontroll og sambandsinstrumenter samt utstyr som er tilpasset navigasjons- og vaktholdsoppgavene som skal utføres og manøvreringsferdighetene som skal bedømmes,
    2. gi et realistisk visuelt dag- og nattscenario, herunder stillbar sikt, eller om natten bare slik det fortoner seg fra broen, med et minste horisontalt synsfelt tilgjengelig for den som gjennomgår opplæringen, for overblikk over sektorene som er tilpasset navigasjonens og vaktholdets oppgaver og målsetning, og
    3. gi en realistisk simulering av eget skips dynamikk i åpen sjø, herunder virkningene av vær, tidevannsstrøm, strøm og gjensidig påvirkning mellom skip, og
    4. på realistisk vis simulere prosedyrer for VTS-kommunikasjon mellom skip og land.

Simulering av behandling og manøvrering av skip

69. I tillegg til å oppfylle ytelsesnormene som er oppført i punkt 37, bør simuleringsutstyr for behandling av skip:
    1. gi et realistisk visuelt scenario slik det fortoner seg fra broen om dagen eller natten med stillbar sikt over et minste horisontalt synsfelt tilgjengelig for den som gjennomgår opplæringen, for overblikk over sektorene som er tilpasset opplæringens oppgaver og målsetning når det gjelder behandling og manøvrering av skip^**, og
    2. gi en realistisk simulering av "eget skips" dynamikk ved farvannsbegrensningen, herunder grunt farvann og nærliggende bredder (kanalvirkning).
70. Bemannede skalamodeller benyttes til simulering av behandling og manøvrering av skip, i tillegg til ytelsesnormene som er oppført i punkt 68.3 og 69.2, bør slikt utstyr:
    1. omfatte skaleringsfaktorer som gir nøyaktig presentasjon av dimensjoner, områder, volum og deplasement, fart, svingetid og svingradius for et virkelig skip, og
    2. omfatte kontroller for ror og maskiner med korrekt tidsskala.

Simulering av lasting, lossing og stuing

71. Utstyr for simulering av lasting og lossing bør være i stand til å simulere laste- og losseutstyr som tilfredsstiller alle relevante ytelsesnormer vedtatt av organisasjonen^***, og omfatter utstyr som:
    1. skaper et effektivt driftsmiljø, herunder lastkontrollstasjon med instrumentering som er tilbasset den bestemte type av lastsystem som modelleres,
    2. modellere laste- og lossefunksjoner og stabilitets- og belastningsdata som er tilpasset laste- og losseoppgavene som skal utføres og ferdighetene som skal bedømmes, og
    3. simulere laste-, losse- og ballastoperasjoner og relevante tilknyttede beregninger for stabilitet, trim, krengning, langskips styrke, vribelastning og stabilitet i skadet tilstand.

Simulering av GMDSS-kommunikasjon

72. Utstyr for simulering av GMDSS-kommunikasjon bør være i stand til å simulere GMDSS-kommunikasjonsutstyr som tilfredsstiller alle relevante ytelsesnormer vedtatt av organisasjonen^**, og omfatter utstyr som:
    1. simuler drift av VHF-, VHF-DSC-, NAVTEX-, EPIRB- og vaktmottakerutstyr slik det begrensede operatørsertifikatet (Restricted Operator's Certificate - ROC) krever,
    2. simuler drift av jordstasjonene for skip INMARSAT-A, -B og -C, og av MF/HF NBDP-utstyr, MF/HF-DSC-utstyr, VHF- og VHF-DSC-utstyr samt NAVTEX-, EPIRB- og vaktmottakerutstyr, slik det generelle operatørsertifikatet (General Operator's Certificate - GOC) krever,
    3. kan benytte stemme med bakgrunnsstøy i kommunikasjonen,
    4. har en funksjon for kommunikasjon med utskrift av tekst, og
    5. skaper et driftsmiljø i sanntid som består av et integrert system som omfatter minst én stasjon for instruktør/vurderingsmann og minst to GMDSS-stasjoner på skip eller i land.

Simulering av drift av hoved- og hjelpemaskineriet

73. Utstyret for simulering av maskinrommet bør være i stand til å simulere et system med hoved- og hjelpemaskineri og omfatte utstyr som:
    1. skaper et sanntidsmiljø for drift til sjøs og i havn med sambandsutstyr og simulering av passende utstyr og kontrollpaneler for hoved- og hjelpefremdriftsmaskineri,
    2. simulerer relevante delsystemer som bør omfatte, men ikke være begrenset til, hoved- og fordelingssystemer for kjeler, styremaskin og elektrisk kraft, herunder nødkraftforsyning og systemer for brennstoff, kjølevann, kjøling, lense- og ballastsystemer,
    3. overvåker og evaluerer maskinytelse og fjernmålingssystemer,
    4. simulerer feilfunksjoner i maskineriet,
    5. gir mulighet til endringer i varierende ytre forhold for å påvirke de simulerte operasjonene: vær, skipets dypgang, sjø- og lufttemperatur,
    6. gir mulighet for endringer i ytre forhold som styres av instruktøren: damp til dekk, damp til oppholdsrom, luft til dekk, isforhold, dekkskraner, stor kraft, baugtrykk, belastning på skipet,
    7. gir mulighet for endringer i simulatordynamikk som styres av instruktøren: nødkjøring, prosessreaksjoner, skipets reaksjoner, og
    8. har en funksjon for å isolere visse prosesser, som for eksempel fart, elektrisk anlegg, dieseloljesystem, smøreoljesystem, tungoljesystem, sjøvannssystem, dampanlegg, avgasskjele og and turbindrevet generator for utførelse av bestemte opplæringsoppgaver.