Normer knyttet til vakthold

Avsnitt A-VIII/1: Skikkethet for tjeneste

1. Administrasjoner skal ta i betraktning den faren som tretthet utgjør for sjøfolk, særlig for dem som er pålagt arbeidsoppgaver knyttet til sikker og trygg drift av et skip.
2. Alle personer som er pålagt tjeneste som ansvarshavende vaktoffiser eller som et mannskapsmedlem som er med på en vakt, samt de som har arbeidsoppgaver knyttet til angitt arbeid med trygghet, hindring av forurensning og sikkerhet, skal ha en hvileperiode på ikke mindre enn:
   1. minst 10 timers hvile i en hvilken som helst periode på 24 timer, og
   2. 77 timer i en hvilken som helst periode på 7 døgn.
3. Hviletiden kan deles inn i ikke mer enn to perioder, der den ene skal være minst 6 timer lang, og intervallene mellom påfølgende hvileperioder skal ikke være større enn 14 timer.
4. Kravene til hvileperioder fastsatt i nr. 2 og 3 behøver ikke å opprettholdes i krisesituasjoner eller under andre presserende driftsvilkår. Mønstringer, brannslokking og livbåtøvelser foreskrevet i nasjonale lover og forskrifter og i internasjonale dokumenter skal gjennomføres på en måte som reduserer forstyrrelsen av hvileperiodene minst mulig, og som ikke fører til tretthet.
5. Administrasjoner skal kreve at det skal slås opp vaktlister der de er lett tilgjengelige. Listene skal utarbeides i et standardisert format på det eller de arbeidsspråkene som gjelder på skipet og på engelsk.
6. Når en sjømann er på hvilende vakt, f.eks. når et maskinrom ikke har tilsyn, skal sjømannen ha en adekvat kompenserende hvileperiode hvis den normale hvileperioden blir forstyrret av utrykning til arbeid.
7. Administrasjoner skal kreve at det føres journal over sjøfolks daglige hviletid i et standardisert format^*, på det eller de arbeidsspråkene som brukes på skipet og på engelsk, for å gjøre det mulig å overvåke og verifisere at bestemmelsene i dette avsnittet overholdes. Sjøfolkene skal få et eksemplar av journalene som gjelder dem personlig, og dette skal ha påtegning fra skipsfører eller fra en person som er godkjent av skipsføreren og av sjøfolkene.

   * IMO/ILO Guidelines for the development of tables of seafarers' shipboard working arrangements and formats of records of seafarers' hours of work or hours of rest kan brukes.

8. Intet i dette avsnittet skal tolkes slik at det hemmer skipsførerens rett til å kreve at en sjømann arbeider den tiden som er nødvendig for skipets umiddelbare sikkerhet, personer om bord eller last, eller i den hensikt å gi bistand til andre skip eller personer i havsnød. Følgelig kan skipsføreren oppheve hviletidsplanen og kreve at en sjømann arbeider så mange timer som det er nødvendig til en normal situasjon er gjenopprettet. Så snart det er praktisk mulig etter at den normale situasjonen er gjenopprettet, skal skipsføreren sikre at sjøfolk som har utført arbeid i en planlagt hvileperiode, får en adekvat hvileperiode.
9. Enkelte kan tillate unntak fra hviletiden pålagt i nr. 2.2 og 3 ovenfor, forutsatt at hviletiden ikke er mindre enn 70 timer i en periode på 7 dager.

   Unntak fra den ukentlige hviletiden fastlagt i nr. 2.2 skal ikke tillates i mer enn to påfølgende uker. Intervallene mellom to perioder med unntak om bord skal ikke være mindre enn to ganger unntakets varighet.

   Hviletiden fastlagt i nr. 2.1 kan deles inn i ikke mer enn tre perioder, og en av disse skal være minst 6 timer lang, mens ingen av de to andre skal være mindre enn en time. Intervallene mellom påfølgende perioder skal ikke overskride 14 timer. Unntak skal ikke være lenger enn to perioder på 24 timer i en periode på 7 dager.

   Unntak skal så langt mulig ta hensyn til veiledningen om forebyggelse av tretthet i avsnitt B-VIII/1.

10. Hver administrasjon skal for å forebygge alkoholmisbruk fastsette en grense på ikke mer enn 0,05 % alkohol i blodet (BAC), eller 0.25 mg/l alkohol i pusten eller en alkoholmengde som fører til slike alkoholkonsentrasjoner for skipsførere, offiserer og andre sjøfolk mens de utfører pålagte plikter knyttet til trygghet, sikkerhet og marine miljøer.

Avsnitt A-VIII/2: Vaktordninger og prinsipper som skal iakttas

Del 1: Sertifikater

1. Ansvarshavende vaktoffiser på brovakt eller dekksvakt skal være behørig kvalifisert i samsvar med bestemmelsene i kapittel II eller kapittel VII i forhold til pliktene knyttet til brovakt eller dekksvakt.
2. Ansvarshavende vaktoffiser på maskinvakt skal være behørig kvalifisert i samsvar med bestemmelsene i kapittel III eller kapittel VII i forhold til pliktene knyttet til maskinvakt.

Del 2: Planlegging av reise

Generelle krav

3. Den ønskede reisen skal være planlagt på forhånd idet det tas hensyn til all relevant informasjon, og enhver fastsatt kurs skal kontrolleres før reisen begynner.
4. Maskinsjefen skal i samråd med skipsføreren på forhånd avgjøre den ønskede reisens behov, idet det tas hensyn til krav til drivstoff, vann smøremidler, kjemikalier, forbruksvarer og andre reservedeler, verktøy, materiell og alt annet som kreves.

Planlegging før hver reise

5. Før hver reise skal føreren på hvert skip forvisse seg om at den ønskede seilingsruten fra avgangshavnen til første anløpshavn planlegges ved hjelp av adekvate og passende sjøkart og andre nautiske publikasjoner som er nødvendig for den ønskede reisen, og som inneholder nøyaktig, fullstendig og oppdatert informasjon om navigasjonsmessige begrensninger og faremomenter som er av permanent eller forutsigbar karakter, og som er relevante for sikker navigering av skipet.

Verifikasjon og fremvisning av planlagt seilingsrute

6. Når planlegging av seilingsruten er verifisert basert på all relevant informasjon, skal den planlagte seilingsruten vises klart på passende sjøkart og være kontinuerlig tilgjengelig for ansvarshavende vaktoffiser, som skal verifisere hver kurs som skal følges, før denne tas i bruk under reisen.

Avvik fra planlagt seilingsrute

7. Dersom det under en reise tas en avgjørelse om å endre den neste anløpshavnen på den planlagte seilingsruten, eller dersom det er nødvendig for skipet å avvike betydelig fra den planlagte seilingsruten av andre grunner, skal en endret seilingsrute være planlagt før det foretas betydelige avvik fra den opprinnelig planlagte seilingsruten.

Del 3: Prinsipper for vakthold i sin alminnelighet

8. Vakter skal utføres basert på følgende prinsipper for administrasjon av bro og maskinrom:
   1. det skal sikres gode ordninger for vaktpersonale i samsvar med situasjonene,
   2. alle begrensninger i kvalifikasjoner eller skikkethet hos enkeltpersoner skal tas i betraktning når vaktpersonale utplasseres,
   3. det skal sørges for at vaktpersonalets individuelle roller, ansvar og grupperoller blir forstått,
   4. skipsføreren, maskinsjefen og den ansvarshavende vaktoffiseren skal holde en skikkelig vakt og gjøre mest mulig effektiv bruk av de tilgjengelige ressursene som f.eks. informasjon, installasjoner/utstyr og annet personale,
   5. vakthavende personale skal forstå funksjoner og betjening av installasjoner/utstyr, og være kjent med hvordan dette behandles,
   6. vakthavende personale skal forstå informasjon og hvordan de skal reagere på informasjon fra stasjoner/installasjoner/utstyr,
   7. informasjon fra stasjoner/installasjoner/utstyr skal gjøres tilgjengelig for alt vakthavende personale,
   8. vakthavende personale skal opprettholde en passende utveksling av kommunikasjon i alle situasjoner, og
   9. vakthavende personale skal gi beskjed til skipsfører/maskinsjef/ansvarshavende vaktoffiser uten å nøle når det er tvil om hvilke tiltak som skal treffes av hensyn til sikkerheten.

Del 4: Vakthold underveis

Prinsipper som gjelder allment for vakthold

9. Partene skal gjøre selskaper, skipsførere, maskinsjefer og vakthavende personell oppmerksomme på følgende prinsipper, som skal iakttas for å sikre at trygge vakter opprettholdes til alle tider.
10. Føreren på hvert skip har plikt til å forvisse seg om at vaktordningene er adekvate for å opprettholde en trygg brovakt eller lastvakt. Under skipsførerens overordnede ledelse er vakthavende offiserer på broen ansvarlige for å navigere skipet trygt i de tidsrom de har vakt, der de skal være særskilt opptatt av å unngå sammenstøt og grunnstøting.
11. Maskinsjefen på hvert skip har i samråd med skipsføreren plikt til å forvisse seg om at vaktordningene er adekvate for å opprettholde en trygg maskinvakt.

Vern av det marine miljøet

12. Skipsføreren, offiserer og menige mannskaper skal være klar over de alvorlige virkningene forurensning av det marine miljøet forårsaket av drift eller uhell kan ha, og skal ta alle mulige forholdsregler for å hindre slik forurensning, særlig innenfor rammen av relevante internasjonale regler og havneregler.

Del 4-1: Prinsipper som skal iakttas for brovakt

13. Ansvarshavende vaktoffiser på broen er skipsførerens stedfortreder og har til enhver tid det primære ansvar for en sikker navigering av skipet og for at Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer, blir overholdt.

Utkikk

14. Det skal holdes forsvarlig utkikk til alle tider i samsvar med regel 5 i Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, som endret, og med følgende formål:
    1. opprettholdelse av en permanent tilstand av årvåkenhet ved bruk av syn og hørsel og andre tilgjengelige midler med hensyn til enhver betydelig endring av driftsmiljøet,
    2. fullstendig bedømmelse av situasjonen og risikoen for sammenstøt, grunnstøting og andre farer for navigering, og
    3. oppdagelse av skip og fly i nød, skipbrudne personer, vrak, gjenstander i sjøen og andre farer for sikker navigering.
15. Utkikken må være i stand til å vie sin fulle oppmerksomhet til oppgaven med å holde forsvarlig utkikk, og skal ikke utføre eller bli satt til å utføre andre plikter som kan komme i konflikt med denne oppgaven.
16. Pliktene til utkikken og rormannen er atskilte, og rormannen skal ikke betraktes som utkikk under styringen, unntatt på små skip der det er fritt utsyn i alle retninger fra styreposisjonen og det ikke foreligger nedsatt nattsyn eller noen annen hindring med hensyn til å holde en forsvarlig utkikk. Ansvarshavende vaktoffiser på broen kan være eneste utkikk i dagslys under forutsetning av at det ved alle slike anledninger:
    1. er foretatt en omhyggelig vurdering av situasjonen og fastslått uten tvil at det er trygt å gjøre dette
    2. tas fullt hensyn til alle relevante faktorer, herunder, men ikke begrenset til:
       • værsituasjonen,
       • sikt,
       • trafikktetthet,
       • nærhet til farer for navigeringen, og
       • oppmerksomheten som kreves når det navigeres i eller nær trafikkseparasjonssystemer, og
    3. finnes bistand som er umiddelbart tilgjengelig og som kan tilkalles til broen når hvilket som helst endring i situasjonen krever det.
17. Når det tas en avgjørelse om at sammensetningen av brovakten er tilstrekkelig til å sikre at det kan holdes en forsvarlig utkikk, skal skipsføreren ta hensyn til alle relevante faktorer, herunder de som er beskrevet i dette avsnitt i koden, samt følgende faktorer:
    1. sikt, værsituasjon og sjøtilstand,
    2. trafikktetthet og andre aktiviteter som forekommer i områder der fartøyet seiler,
    3. oppmerksomheten som kreves, når det navigeres i eller nær trafikkseparasjonssystemer eller andre seilingsruteordninger,
    4. den ekstra arbeidsbelastningen som utgjøres av skipets funksjoner, umiddelbare driftskrav og påregnede manøvrer,
    5. skikkethet for tjeneste for hvert av besetningsmedlemmene som kan tilkalles, og som inngår i vakten,
    6. kjennskap til og tillit til den yrkesmessige kompetansen til skipets offiserer og mannskaper,
    7. erfaringen hver ansvarshavende vaktoffiser på broen har, samt den enkelte offisers fortrolighet med skipets utstyr, rutiner og manøvreringsegenskaper,
    8. aktiviteter som finner sted om bord på skipet til enhver tid, herunder aktiviteter knyttet til radiokommunikasjon, og tilgjengelighet av bistand som omgående kan tilkalles til broen om det kreves,
    9. driftsmessig status for instrumenter og kontroller på broen, herunder alarmsystemer,
    10. ror- og propellstyring og skipets manøvreringsegenskaper,
    11. størrelsen på skipet og synsfeltet fra kommandoposisjonen,
    12. utformingen av broen, i den utstrekning en slik utfordring kan hindre en person som inngår i vakten, å oppdage en hvilken som helst utvikling utenfor broen ved bruk av syn eller hørsel, og
    13. enhver annen relevant standard, rutine eller veiledning vedrørende vaktordninger og skikkethet for tjeneste som er vedtatt av organisasjonen.

Vaktordninger

18. Når en bestemmer sammensetningen av brovakten, som kan innbefatte kvalifiserte menige mannskaper, skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
    1. ikke på noe tidspunkt skal broen være ubemannet,
    2. værforholdene, sikten og hvorvidt det er dagslys eller mørke,
    3. nærhet til farer for navigeringen som kan gjøre det nødvendig for ansvarshavende vaktoffiserer å utføre ekstra navigasjonsplikter,
    4. bruk av og driftsklar tilstand for navigasjonshjelpemidler så som ECDIS, radar eller elektroniske posisjonsgivende innretninger, samt alt annet utstyr som har betydning for sikker navigering av skipet,
    5. hvorvidt skipet er utstyrt med automatisk styring,
    6. hvorvidt det skal utføres plikter knyttet til radiotjeneste,
    7. alarmer, indikatorer og kontroller for ubemannede maskinrom (UMS) som finnes på broen, rutiner for deres bruk og begrensninger, og
    8. alle uvanlige krav som kan bli stilt til brovakten som følge av særskilte omstendigheter ved skipets drift.

Overtakelse av vakt

19. Ansvarshavende vaktoffiser skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom det er grunn til å tro at sistnevnte ikke er i stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal skipsføreren underrettes.
20. Avløsende offiser skal forvisse seg om at alle som inngår i den aktuelle vakten, er fullt i stand til å utføre sine plikter, særlig med hensyn til deres tilpasning til nattsyn. Avløsende offiserer skal ikke ta over en vakt før synet deres er fullstendig tilpasset lysforholdene.
21. Før de tar over vakten, skal avløsende offiserer forvisse seg om skipets antatte eller sanne posisjon og bekrefte dets rute, kurs og fart samt UMS-kontroller på tilbørlig vis, og de skal merke seg alle farer for navigeringen som kan påregnes i løpet av vakten.
22. Avløsende offiserer skal personlig forvisse seg om følgende forhold
    1. stående ordrer og andre av skipsførerens særskilte instruksjoner vedrørende navigeringen av skipet,
    2. posisjon, kurs, fart og skipets dypgang,
    3. rådende og ventede forhold hva angår tidevann, strøm, vær, sikt og virkningen av disse faktorene på kurs og fart,
    4. rutiner for bruk av hovedmaskineri til å manøvrere når hovedmaskineriet kontrolleres fra broen, og
    5. navigasjonssituasjonen, herunder, men ikke begrenset til:
       1. driftsklar tilstand for alt navigasjons- og sikkerhetsutstyr som er i bruk eller som med sannsynlighet vil bli brukt i løpet av vakten,
       2. feil ved gyrokompass og magnetisk kompass,
       3. tilstedeværelsen av og bevegelsen til skip i sikte eller som vites å være i nærheten,
       4. forholdene og farene som man med sannsynlighet vil møte i løpet av vakten, og
       5. de mulige virkningene av krenging, trim, vannets saltholdighet og skipets bevegelse i vannet ("squat") på klaringen under kjølen.
23. Dersom ansvarshavende vaktoffiser på broen på noe tidspunkt skal avløses når en manøver eller annen handling for å unngå en fare finner sted, skal avløsningen av denne vaktoffiseren utsettes til denne handlingen er fullført.

Utøvelse av brovakt

24. Den ansvarshavende vaktoffiseren skal:
    1. holde vakt på broen,
    2. under ingen omstendighet forlate broen før behørig avløsning har funnet sted, og
    3. hele tiden være ansvarlig for sikker navigering av skipet, selv om skipsføreren befinner seg på broen, inntil vedkommende offiser er særskilt informert om at skipsføreren har påtatt seg ansvaret for vakten og dette er forstått av begge.
25. På vakten skal kursen som holdes, samt posisjon og fart kontrolleres med passende mellomrom ved hjelp av alle tilgjengelige og nødvendige navigasjonshjelpemidler for å sikre at skipet følger den planlagte kursen.
26. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal ha fullt kjennskap til plasseringen og betjeningen av alt sikkerhets- og navigasjonsutstyr om bord på skipet, og skal være oppmerksom på og ta hensyn til slikt utstyrs driftsbegrensninger.
27. Ansvarshavende vaktoffiser på broen skal ikke være beskikket til eller påta seg noen plikter som ville komme i konflikt med sikker navigering av skipet.
28. Når det benyttes radar, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen til alle tider ha i minne nødvendigheten av å oppfylle de gjeldende bestemmelsene om bruk av radar i Internasjonale regler for forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, som endret og i kraft.
29. I nødsfall skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen ikke nøle med å bruke ror, maskineri og lydsignalapparater. Likevel skal endringene i maskinturtall varsles på forhånd når dette er mulig, eller det skal gjøres effektiv bruk av UMS-maskinstyreorganer som finnes på broen i samsvar med gjeldende rutiner.
30. Ansvarshavende vaktoffiserer på broen skal kjenne sitt skips håndteringsegenskaper, herunder stoppdistanser, og forstå at andre skip kan ha andre håndteringsegenskaper.
31. På vakten skal det gjøres forsvarlige opptegnelser av bevegelser og aktiviteter knyttet til navigeringen av skipet.
32. Det er særlig viktig at ansvarshavende offiser på broen til alle tider forvisser seg om at det holdes forsvarlig utkikk. På et skip med et eget kartrom kan ansvarshavende vaktoffiser foreta kortvarige besøk på kartrommet når dette er absolutt påkrevd for den nødvendig utførelsen av navigasjonsplikter, men skal først forvisse seg om at det er trygt å gjøre dette, og at det holdes forsvarlig utkikk.
33. Driftsprøving av skipets navigasjonsutstyr skal foretas på sjøen så ofte som praktisk mulig og slik omstendighetene tillater, særlig før det ventes farlige situasjoner som har betydning for navigeringen. Når det er relevant, skal denne prøvingen alltid registreres. Slik prøving skal også foretas før ankomst til eller avgang fra havn.
34. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal foreta regelmessige kontroller for å forvisse seg om at:
    1. personen som styrer skipet eller autopiloten holder riktig kurs,
    2. standard kompassfeil bestemmes minst én gang i løpet av vakten og etter enhver større kursendring når dette er mulig; standard- og gyrokompassene sammenliknes ofte, og datterkompassene synkroniseres med moderkompassene,
    3. autopiloten testes manuelt minst én gang i løpet av vakten,
    4. posisjonslanterner og signallamper og annet navigasjonsutstyr fungerer skikkelig,
    5. radioutstyret fungerer skikkelig i samsvar med nr. 86 i dette avsnittet, og
    6. kontrollene, alarmene og indikatorene for ubemannede maskinrom (UMS) fungerer skikkelig.
35. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal ha i minne at gjeldende krav i Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (SOLAS), 1974^* må oppfylles til alle tider. Den ansvarshavende vaktoffiseren skal ta hensyn til:
    1. behovet for å sette en person til å styre skipet og gå over til manuell styring i god tid for å gjøre det mulig å håndtere en potensielt farlig situasjon på en sikker måte, og
    2. at det med et skip på autopilot er særdeles farlig å la en situasjon utvikle seg til et punkt der den ansvarshavende vaktoffiseren er uten bistand, og må bryte kontinuiteten i utkikken for å treffe nødtiltak.
36. Ansvarshavende vaktoffiserer på broen skal være helt fortrolige med bruken av alle elektroniske navigasjonshjelpemidler som finnes om bord, herunder deres muligheter og begrensninger, og skal bruke hvert av disse hjelpemidlene etter behov og skal ha i minne at ekkoloddet er et verdifullt navigasjonshjelpemiddel.
37. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal alltid bruke radar når det er eller ventes å bli nedsatt sikt, og til alle tider i sterkt trafikkerte farvann i det det tas tilstrekkelig hensyn til radarens begrensninger.
38. Når radar er i bruk, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen sikre at radarskalaene som benyttes, endres med tilstrekkelig hyppige mellomrom slik at ekko oppdages så tidlig som mulig. Offiseren skal ha i minne muligheten for at små eller svake ekko ikke oppdages.
39. Når radar er i bruk, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen alltid velge en passende radarskala og følge nøye med på skjermen, og offiseren skal sikre at plotting eller systemisk analyse blir påbegynt i god tid.
40. Ansvarshavende vaktoffiser på broen skal underrette skipsføreren omgående:
    1. dersom det er eller ventes å bli nedsatt sikt,
    2. dersom trafikkforholdene eller andre skips bevegelser gir grunn til uro,
    3. dersom det oppstår vansker med å holde kursen,
    4. dersom land eller et seilingsmerke ikke er i sikte, eller det ikke lykkes å lodde dybden innen den tiden dette skulle ha skjedd,
    5. dersom det uventet skjer at land eller et seilingsmerke er i sikte, eller det inntreffer en endring i dybdemålingene,
    6. ved maskinhavari, svikt i fjernkontroll av fremdriftsmaskinen, styremaskinhavari eller svikt i annet absolutt nødvendig navigasjonsutstyr, en alarm eller en indikator,
    7. dersom radioutstyret har en feilfunksjon,
    8. i hardt vær, dersom det er tvil om muligheten for værskade,
    9. dersom skipet står overfor en fare for navigeringen, så som is eller et vrak, og
    10. i enhver annen nødssituasjon eller dersom det er tvil.
41. Uten hensyn til kravet om omgående å underrette skipsføreren under de nevnte omstendighetene skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen dessuten ikke nøle med å treffe umiddelbare tiltak for å ivareta skipets sikkerhet når omstendighetene krever det.
42. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal gi vaktgående personell alle relevante instrukser og opplysninger som vil sikre at det holdes en trygg vakt, herunder forsvarlig utkikk.

Vakthold under ulike forhold og i ulike områder

Klarvær

43. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal foreta hyppige og nøyaktige kompasspeilinger av skip som nærmer seg, slik at risikoen for sammenstøt kan oppdages tidlig, og være bevisst på at en slik risiko noen ganger kan eksistere også når peilingen har endret seg merkbart, særlig når man nærmer seg et svært stort skip eller et slep, eller når avstanden til skipet man nærmer seg, er liten. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal også ta tidlige og klare forholdsregler i samsvar med gjeldende Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer, og deretter kontrollere at slike tiltak har den ønskede virkningen.
44. I klarvær skal den ansvarshavende vaktoffiseren alltid prøve ut radaren når det er mulig.

Nedsatt sikt

45. Når det er, eller ventes å bli, nedsatt sikt, skal det fremste ansvaret til den ansvarshavende vaktoffiseren på broen være å tilfredsstille de relevante reglene i Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, med endringer, med særlig hensyn til å bruke tåkelur, gå med sikker fart og ha maskinene klare til øyeblikkelig manøvrering. Dessuten skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen:
    1. underrette skipsføreren,
    2. sette forsvarlig utkikk,
    3. tenne posisjonslanterner, og
    4. betjene og bruke radaren.

Når det er mørkt

46. Skipsføreren og ansvarshavende offiser på broen skal, når de planlegger utkikkstjeneste, ta behørig hensyn til utstyret og navigasjonshjelpemidlene som står til disposisjon på broen, deres begrensninger, rutiner og iverksatte beskyttelsestiltak.

Kystfarvann og sterkt trafikkerte farvann

47. Det sjøkartet om bord skal benyttes som har størst målestokk, egner seg for området og er korrigert i henhold til den sist tilgjengelige informasjonen. Posisjonsbestemmelse skal foretas med hyppige mellomrom, og alltid med bruk av mer enn én metode når forholdene tillater det. Dersom det brukes ECDIS, skal det benyttes elektroniske sjøkart med korrekt brukskode (skala), og skipets posisjon skal kontrolleres av et uavhengig middel for posisjonsbestemmelse ved passende mellomrom.
48. Den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal klart identifisere alle relevante seilingsmerker.

Navigering med los om bord

49. Losenes plikter og forpliktelser til tross, deres nærvær om bord fritar ikke skipsføreren eller den ansvarshavende vaktoffiseren på broen fra deres plikter og forpliktelser med hensyn til skipets sikkerhet. Skipsføreren og losen skal utveksle informasjon om navigasjonsrutiner, lokale forhold og skipets egenskaper. Skipsføreren og/eller den ansvarshavende vaktoffiseren på broen skal samarbeide med losen og hele tiden føre nøye kontroll med skipets posisjon og bevegelse.
50. Dersom den ansvarshavende vaktoffiseren på broen er i noen som helst tvil når det gjelder losens handlinger eller hensikter, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen be om avklaring fra losen, og er det fortsatt tvil, skal den ansvarshavende vaktoffiseren underrette skipsføreren og treffe de tiltak som måtte være nødvendige før skipsføreren innfinner seg.

Skip for anker

51. Dersom skipsføreren mener det er nødvendig, skal det holdes kontinuerlig brovakt når skipet ligger for anker. Når skipet ligger for anker, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på broen:
    1. bestemme og plotte skipets posisjon på det relevante sjøkartet så snart det er praktisk mulig,
    2. når forholdene tillater det, skal offiseren med tilstrekkelig hyppige mellomrom kontrollere om skipet stadig er sikkert oppankret ved å ta peilinger av faste seilingsmerker eller lett gjenkjennelige landemerker,
    3. forvisse seg om at det holdes forsvarlig utkikk,
    4. forvisse seg om at det foretas periodiske inspeksjonsrunder på skipet,
    5. observere meteorologiske forhold og tidevannsforhold samt sjøens tilstand,
    6. underrette skipsføreren og treffe alle nødvendig tiltak dersom skipet dregger,
    7. forvisse seg om at hovedmaskineriet og øvrig maskineri holdes driftsklart i samsvar med skipsførerens instrukser,
    8. underrette skipsføreren dersom sikten forverres,
    9. forvisse seg om at skipet viser riktige lanterner og gir korrekte lydsignaler i samsvar med alle gjeldende regler, og
    10. ta forholdsregler for å verne miljøet mot forurensing fra skipet og følge gjeldende regler om forurensing.

Del 4-2: Prinsipper som skal iakttas ved maskinvakt

52. Betegnelsen maskinvakt slik den anvendes i del 4-2, 5-2 og 5-4 i dette avsnitt, betyr enten en person eller en gruppe personell som vakten består av, eller en ansvarsperiode for en offiser der offiserens fysiske nærvær i maskinrom kan være eller ikke være påkrevd.
53. Ansvarshavende vaktoffiser på maskinvakt er maskinsjefens stedfortreder og har det fremste ansvaret til alle tider for sikker og effektiv drift og vedlikehold av maskineri som har betydning for skipets sikkerhet, og er ansvarlig for nødvendig inspeksjon, betjening og prøving av alt maskineri og utstyr som tilhører maskinvaktens ansvarsområde.

Vaktordninger

54. Sammensetningen av maskinvakten skal til alle tider være tilstrekkelig til å ivareta sikker drift av alt maskineri som har betydning for skipets drift i enten automatisk eller manuell modus, og kan være tilpasset rådende omstendigheter og forhold.
55. Når det skal tas avgjørelse om sammensetningen av maskinvakten, som kan innbefatte kvalifiserte mannskaper, skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
    1. skipstype og maskineriets type og tilstand,
    2. tilstrekkelig tilsyn til alle tider for maskineri som har betydning for sikker drift av skipet,
    3. enhver særskilt driftsmodus som er diktert av forhold som vær, is, forurenset vann, grunt farvann, nødssituasjoner, begrensning av skade eller forurensning,
    4. maskinvaktens kvalifikasjoner og erfaring,
    5. sikkerhet for menneskeliv, skip, last og havn, samt vern av miljøet,
    6. etterlevelse av internasjonale, nasjonale og lokale bestemmelser, og
    7. opprettholdelse av skipets normale drift.

Overtakelse av vakt

56. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom det er åpenbar grunn til å tro at sistnevnte ikke er i stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal skipsføreren underrettes.
57. Avløsende offiser på maskinvakt skal forvisse seg om at alle som er med i den nye maskinvakten, virker fullt i stand til å utføre sine plikter effektivt.
58. Før de tar over maskinvakten, skal avløsende offiserer minst forvisse seg om følgende forhold:
    1. stående ordrer og maskinsjefens særskilte instrukser vedrørende driften av skipets systemer og maskineri,
    2. arten av alt arbeid som utføres på maskineri og systemer, personellet som gjør arbeidet, og potensielle faremomenter,
    3. nivå og eventuelt tilstand for vann eller rester i rennesteiner, ballasttanker, sloptanker, reservetanker, ferskvannstanker, kloakktanker og særskilte krav med hensyn til bruk eller fjerning av innholdet i disse,
    4. tilstand og nivå for brennolje i reservetankene, bunnfellingstanken, dagtanken og andre oppbevaringsanlegg for brennolje,
    5. særskilte krav knyttet til fjerning av kloakk fra sanitærsystemene,
    6. tilstand og driftsmodus for ulike hoved- og hjelpesystemer, herunder fordelingssystemer for elektrisk kraft,
    7. når det er relevant, tilstand for overvåkings- og reguleringsutstyr, samt hvilket utstyr som betjenes manuelt,
    8. når det er relevant, tilstand og driftsmodus for automatisk kjelekontrollutstyr så som flammekontrollsystemer, grensekontrollsystemer, forbrenningskontroll, kontrollsystemer for regulering av brennoljetilførsel og annet utstyr knyttet til drift av dampkjeler,
    9. potensielle ugunstige forhold som følge av dårlig vær, is, forurenset vann eller grunt farvann,
    10. særskilte driftsmåter diktert av utstyrssvikt eller ugunstige forhold ved skipets tilstand,
    11. rapporter fra maskinmannskapet om oppgavene de er satt til å utføre,
    12. tilgjengelighet av brannslokkingsmidler, og
    13. hvor fullstendig maskindagboken er ført.

Utøvelse av maskinvakt

59. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal påse at de etablerte vaktordningene opprettholdes og at mannskaper som inngår i maskinvakten bidrar til sikker og effektiv drift av fremdriftsmaskineriet og hjelpeutstyret under ledelse av maskinoffiseren.
60. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal hele tiden være ansvarlig for arbeidsoperasjoner i maskinrommet, selv om maskinsjefen befinner seg i maskinrommet, inntil vedkommende offiser er særskilt informert om at maskinsjefen har påtatt seg ansvaret for vakten og dette er forstått av begge.
61. Alle som inngår i maskinvakten, skal være fortrolige med de vaktholdspliktene de skal utføre. Når det gjelder skipet de gjør tjeneste om bord på, skal alle som inngår i maskinvakten, dessuten ha kjennskap til:
    1. bruken av egnede interne sambandssystemer,
    2. rømningsveier fra maskinrom,
    3. alarmsystemene for maskinrom, samt være i stand til å skille mellom de ulike alarmene med særlig oppmerksomhet rettet mot alarmen for brannslokkingsmidler, og
    4. antall, plassering og typer av utstyrsenheter for brannslokking og skadekontroll i maskinrom, dessuten deres bruk og de ulike sikkerhetsreglene som skal iakttas.
62. Alt maskineri som ikke fungerer tilfredsstillende, og som ventes å feilfungere, eller som krever særskilt behandling, skal identifiseres sammen med alle tiltak som allerede er iverksatt. Det skal utarbeides planer for videre tiltak dersom dette er påkrevd.
63. Når maskinrom er bemannet, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt til alle tider være rede og i stand til å betjene fremdriftsmaskineriet for å ivareta behovet for endringer i retning eller fart.
64. Når maskinrommene periodevis er ubemannet, skal maskinoffiseren på beredskapsvakt være umiddelbart tilgjengelig og kunne tilkalles til maskinrommene.
65. Alle ordrer fra broen skal utføres omgående. Endringer i retning eller fart for hovedfremdriftsenhetene skal registreres med mindre en administrasjon har avgjort at et bestemt skips størrelse og egenskaper gjør det upraktisk å foreta slike registreringer. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal sikre at kontrollene for hovedfremdriftsenheten er under kontinuerlig tilsyn ved beredskap eller manøvrering når de er i modus for manuell drift.
66. Nødvendig oppmerksomhet skal vies pågående vedlikehold av og støtte for alt maskineri, herunder mekaniske, elektriske, hydrauliske og luftdrevne systemer, deres kontrollapparatur og tilknyttede sikkerhetsutstyr, alt utstyr til systemer som betjener oppholdsrom, samt registrering av bruk av lagervarer og reservedeler.
67. Maskinsjefen skal forvisse seg om at den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt er informert om alt forebyggende vedlikehold, all skadekontroll og alle reparasjoner som skal foretas i løpet av maskinvakten. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal ha ansvaret for å isolere, å sørge for omløp for og tilpasse alt maskineri som det skal arbeidet på, og som tilhører maskinvaktens ansvarsområde, og skal føre oversikt over alt arbeid som utføres.
68. Når maskinrommet er satt i beredskap, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt påse at alt maskineri og utstyr som kan bli brukt under manøvrering, er klart til bruk omgående, og at en tilstrekkelig kraftreserve er tilgjengelig for styremaskinen og andre behov.
69. Ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt skal ikke utføre eller bli satt til å utføre plikter som kan komme i konflikt med deres tilsynsplikter når det gjelder hovedfremdriftssystemer og hjelpeutstyr. De skal uavbrutt føre tilsyn med hovedfremdriftsanlegget og hjelpesystemer inntil de blir behørig avløst, og de skal med jevne mellomrom inspisere maskineriet de har ansvaret for. De skal også sørge for at det gås et tilstrekkelig antall runder i maskinrom og styremaskinrom for å observere og rapportere feilfunksjoner ved utstyret eller utstyrshavari, å foreta eller lede rutinemessige justeringer, nødvendig vedlikehold og alle andre nødvendige oppgaver.
70. Ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt skal instruere alle andre personer som inngår i maskinvakten for å informere dem om potensielt farlige forhold som kan virke negativt inn på maskineriet eller bringe menneskeliv eller skip i fare.
71. Ansvarshavende vaktoffiser på maskinvakt skal forvisse seg om at det føres tilsyn med maskinrommet, og skal sørge for at det settes inn nytt vaktpersonell dersom personell på maskinvakten blir ute av stand til å ivareta sine plikter. Maskinvakten skal ikke la maskinrom være uten tilsyn på en måte som vil hindre manuell betjening av maskinanlegg eller trotler.
72. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal treffe nødvendige tiltak for å begrense virkningene av skader som skyldes utstyrshavari, brann, vanninntrengning, brudd, sammenstøt, grunnstøting eller andre årsaker.
73. Før vakten avsluttes, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt påse at alle hendelser knyttet til hoved- eller hjelpemaskineriet som har funnet sted i løpet av maskinvakten, er registrert på en passende måte.
74. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal samarbeide med enhver maskinist som har ansvar for vedlikeholdsarbeid ved alt forebyggende vedlikehold, all skadekontroll og alle reparasjoner. Dette skal omfatte, men ikke nødvendigvis være begrenset til:
    1. å isolere og sørge for omløp for maskineri det skal arbeides på,
    2. å tilpasse resten av anlegget slik at det fungerer tilfredsstillende og sikkert mens vedlikeholdet pågår,
    3. å føre oversikt i maskindagboken eller et annet passende dokument over utstyret som det arbeides på og personellet som har tatt del i arbeidet, samt hvilke sikkerhetstiltak som ble ivaretatt og av hvem, som en hjelp for avløsende offiserer og for å kunne dokumentere arbeidet, og
    4. å teste og sette i drift det reparerte maskineriet eller utstyret når det er nødvendig.
75. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal forvisse seg om at alle mannskaper i maskinrommet som utfører vedlikeholdsplikter, er tilgjengelige for å bistå ved manuell betjening av maskineriet i tilfelle svikt i det automatiske utstyret.
76. Den ansvarshavende offiseren på maskinvakt skal ha i minne at endringer i fart som skyldes feilfunksjon ved maskineriet, eller ethvert tap av styring, kan bringe sikkerheten for skip og liv på sjøen i fare. Broen skal umiddelbart underrettes i tilfelle brann og før det treffes tiltak i maskinrom som kan forårsake reduksjon i skipets fart, nær forestående svikt i styresystemet, stans i skipets fremdriftssystem eller en hvilken som helst endring i generering av elektrisk kraft eller en lignende trussel mot sikkerheten. Denne underretningen skal om mulig gis før endringene foretas, for å gi broen så mye tid som mulig til å treffe et hvilket som helst mulig tiltak for å unngå en potensiell sjøulykke.
77. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal uten opphold underrette maskinsjefen:
    1. når det oppstår en maskinskade eller feilfunksjon som kan utgjøre en fare for sikker drift av skipet,
    2. når det oppstår en eller annen feilfunksjon som antas å kunne forårsake skade på eller havari av fremdriftsmaskineri, hjelpemaskineri eller overvåkings- og styresystemer, og
    3. i enhver nødssituasjon eller dersom det er tvil om hvilken avgjørelse som skal tas, eller hvilke tiltak som skal treffes.
78. Uavhengig av kravet om å underrette maskinsjefen under omstendighetene nevnt ovenfor skal den ansvarshavende vaktoffiseren ikke nøle med å treffe tiltak omgående for å ivareta skipets sikkerhet, maskineri og mannskap når omstendighetene krever det.
79. Den ansvarshavende vaktoffiseren skal gi vaktpersonellet alle relevante instrukser og opplysninger som sikrer at det holdes en trygg maskinvakt. Rutinemessig vedlikehold av maskineriet, utført som forefallende arbeid som del av et trygt vakthold, skal innpasses som en fast del av vaktrutinen. Omfattende reparasjonsvedlikehold som medfører reparasjoner på elektrisk, mekanisk, hydraulisk, luftdrevet eller tilhørende elektronisk utstyr over hele skipet, skal utføres med den ansvarshavende maskinvaktoffiserens og maskinsjefens vitende. Det skal føres oversikt over disse reparasjonene.

Maskinvakt under ulike forhold og i ulike områder

Nedsatt sikt

80. Ansvarshavende vaktoffiser på maskinvakt skal påse at luft- og damptrykk holdes kontinuerlig oppe, slik at lydsignalet kan gis og at ordrer fra broen vedrørende endringer i fart og retning omgående etterkommes til alle tider, og dessuten slik at hjelpemaskineriet som brukes til manøvrering, lett kan benyttes.

Kystfarvann og sterkt trafikkerte farvann

81. Den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt skal påse at alt maskineri som har betydning for manøvreringen av skipet, omgående kan settes i modus for manuell drift når offiseren underrettes om at skipet er i sterkt trafikkert farvann. Den ansvarshavende vaktoffiseren skal også påse at en tilstrekkelig kraftreserve er tilgjengelig for styring og andre manøvreringsbehov. Nødstyring og annet hjelpeutstyr skal være klart til øyeblikkelig bruk.

Skip for anker

82. Når skipet er for anker i åpen sjø, skal maskinsjefen samrå seg med skipsføreren om den maskinvaktordningen som er benyttet under reisen, skal opprettholdes eller ikke.
83. Når et skip er for anker på åpen red, eller i nesten hver praktiske forstand må sies å være oppankret ”i sjøen”, skal den ansvarshavende vaktoffiseren på maskinvakt påse at:
    1. det holdes en effektiv maskinvakt,
    2. det foretas periodisk inspeksjon av alt maskineri som er i drift og i beredskap,
    3. hoved- og hjelpemaskineri holdes klart til øyeblikkelig bruk i samsvar med ordrer fra broen,
    4. det iverksettes tiltak for å verne miljøet mot forurensing fra skipet, og at gjeldende regler for hindring av forurensing følges, og
    5. alle skadekontrollsystemer og brannslokkingsanlegg er driftsklare.

Del 4-3: Prinsipper som skal iakttas for radiovakt

Generelle bestemmelser

84. Administrasjonene skal instruere selskaper, skipsførere og personell som utfører radiovakthold, om å overholde følgende bestemmelser for å sikre at det holdes en tilstrekkelig sikker radiovakt mens et skip er på sjøen. Det skal tas hensyn til radioreglementet når denne kode følges.

Vaktordninger

85. Når radiovaktordninger bestemmes, skal skipsføreren på hvert seilende skip:
    1. påse at radiovakten holdes i samsvar med de relevante bestemmelsene i radioreglementet og SOLAS-konvensjonen,
    2. påse at de primære radiovaktholdspliktene ikke blir skadelidende på grunn av at radiotrafikk som ikke er relevant for sikker bevegelse av skipet og sikker navigering, vies oppmerksomhet, og
    3. ta hensyn til radioutstyret som er installert om bord og dets driftsmessige status.

Utøvelse av radiovakt

86. Radiooperatøren som utfører radiovaktholdsplikter, skal:
    1. påse at det holdes vakt på frekvenser som er spesifisert i radioreglementet og SOLAS-konvensjonen, og
    2. jevnlig kontrollere driften av radioutstyret og dets kraftkilder i løpet av vakten og underrette skipsføreren om alle observerte tilfeller av svikt i dette utstyret.
87. Kravene i radioreglementet og SOLAS-konvensjonen om føring av radiotelegraf- eller radiodagbok på tilbørlig vis skal oppfylles.
88. Føring av radiodagbok i samsvar med kravene i radioreglementet og SOLAS-konvensjonen er ansvaret til den radiooperatøren som er pålagt det primære ansvaret for radiosamband i nødssituasjoner. Følgende forhold skal journalføres sammen med tidspunktene da de fant sted:
    1. et sammendrag av nødmeldinger, hastemeldinger og sikkerhetsmeldinger over radio,
    2. viktige hendelser knyttet til radiotjenesten,
    3. skipets posisjon minst en gang om dagen når det er relevant, og
    4. et sammendrag av tilstanden til radioutstyret, herunder utstyrets kraftkilder.
89. Radiojournalene skal oppbevares på det stedet nødkommunikasjon over radio skjer, og skal gjøres tilgjengelige:
    1. for inspeksjon av skipsføreren, og
    2. for inspeksjon som foretas av en hvilken som helst av administrasjonens bemyndigede tjenestemenn og av enhver behørig bemyndiget inspektør som utøver kontroll i henhold til artikkel X i konvensjonen.

Del 5: Vakthold i havn

Prinsipper som gjelder alt vakthold

Generelt

90. På ethvert skip som er trygt fortøyd eller ligger trygt for anker under normale forhold i havn, skal skipsføreren sørge for at det holdes en egnet og effektiv vekt for å ivareta sikkerheten. Særkrav kan være nødvendige for særskilte typer av fremdriftssystemer eller hjelpeutstyr om bord på skip og for skip som fører risikofylte, farlige, giftige eller meget brannfarlige materialer eller andre særskilte typer av last.

Vaktordninger

91. Dekkvaktsordninger i havn skal til alle tider være tilstrekkelige for å:
    1. ivareta sikkerheten for menneskeliv, skip, havn og miljø, og ivareta sikker drift av alt maskineri som er knyttet til lasting og lossing,
    2. oppfylle internasjonale, nasjonale og lokale regler, og
    3. opprettholde orden og normale rutiner om bord på skipet.
92. Skipsføreren skal bestemme sammensetningen og varigheten av dekksvakten på grunnlag av fortøynings- og ankringsforholdene, skipets type og arten av plikter.
93. Dersom skipsføreren finner det nødvendig, skal en kvalifisert offiser lede dekksvakten.
94. Det nødvendige utstyret skal være tilrettelagt på en slik måte at det gir effektivt vakthold.
95. Maskinsjefen skal i samråd med skipsføreren påse at maskinvaktordningene er tilstrekkelige til å opprettholde en sikker maskinvakt i havn. Når det skal tas avgjørelse om sammensetningen av maskinvakten, der det kan inngå egnede maskinmannskaper, skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
    1. på alle skip med en fremdriftskraft på 3 000 kW og mer skal maskinvakten alltid ledes av en offiser;
    2. på skip med en fremdriftskraft på mindre enn 3 000 kW kan det holdes maskinvakt uten at en offiser leder vakten dersom skipsføreren tillater det og det skjer i samråd med maskinsjefen, og
    3. offiserer som leder en maskinvakt, skal ikke utføre eller bli satt til å utføre noen som helst oppgave eller plikt som vil kunne komme i konflikt med deres tilsynsplikt når det gjelder skipets maskineri.

Overtakelse av vakt

96. De ansvarshavende vaktoffiserene på dekksvakt eller på maskinvakt skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom de har grunn til å tro at sistnevnte klart er ute av stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal skipsføreren eller maskinsjefen underrettes om dette. Avløsende dekksoffiserer eller maskinoffiserer skal forvisse seg om at alle som inngår i den aktuelle vakten, virker fullt i stand til å utføre sine plikter effektivt.
97. Dersom det utføres en viktig arbeidsoperasjon på det tidspunktet da vaktskiftet på dekk eller i maskinen finner sted, skal denne fullføres av offiseren som skal avløses, unntatt når skipsføreren eller maskinsjefen gir ordre om noe annet.

Del 5-1: Overtakelse av dekksvakten

98. Før overtakelsen av dekksvakt skal avløsende offiser være underrettet om følgende forhold av den ansvarshavende offiseren på dekksvakt:
    1. vanndybden der skipet ligger, skipets dypgang, nivå og tidspunkt for høy- og lavvann, sikringen av fortøyningene, ankerplasseringen og hvor mye kjetting som er ute, samt andre forhold ved fortøyningene som er av betydning for skipets sikkerhet; hovedmaskineriets tilstand og dets beredskap i nødsituasjoner,
    2. alt arbeid som skal utføres om bord på skipet, art, mengde og plassering av last som er tatt om bord eller som enda befinner seg om bord, samt lasteavfall om bord etter at skipet er ferdig losset,
    3. vannstanden i rennesteiner og ballasttanker,
    4. lanterner, lys eller lydsignaler som vises eller gis,
    5. antallet besetningsmedlemmer som kreves om bord, samt nærvær av andre personer om bord,
    6. brannslokkingsutstyrets tilstand,
    7. alle særskilte havneregler,
    8. skipsførerens stående og særskilte ordrer,
    9. sambandslinjene som er tilgjengelige mellom skipet og personell på land, herunder havnemyndigheter, i tilfelle det skulle oppstå en nødssituasjon eller være behov for bistand,
    10. alle andre forhold av betydning for sikkerheten til skipet, dets mannskap og last eller for vern av miljøet mot forurensning, og
    11. fremgangsmåten ved varsling av rette myndighet i tilfelle av miljøforurensning som skyldes virksomhet på skipet.
99. Før de overtar en dekksvakt, skal avløsende offiserer verifisere at:
    1. fortøyningene og ankerkjettingene er tilstrekkelig sikret,
    2. de foreskrevne lanterner eller lyd- og lyssignaler vises eller gis korrekt,
    3. sikkerhetstiltak og brannvernforskrifter iakttas,
    4. de er oppmerksomme på enhver risikofylt eller farlig last som lastes eller losses, samt tiltak som skal iverksettes i tilfelle av søl eller brann, og
    5. ingen ytre vilkår eller forhold setter skipet i fare, og at eget skip ikke utgjør en fare for andre skip.

Del 5-2: Overtakelse av maskinvakten

100. Før overtakelsen av maskinvakten skal avløsende offiser være underrettet om følgende forhold av den ansvarshavende offiseren på maskinvakt:
     1. stående ordrer for dagen, særskilte ordrer vedrørende skipets drift, vedlikehold, reparasjoner av skipets maskineri eller kontrollutstyr,
     2. arten av alt arbeid som utføres på maskineri og systemer om bord på skipet, personellet som gjør arbeidet, og potensielle faremomenter,
     3. nivå og eventuelt tilstand for vann eller rester i rennesteiner, ballasttanker, sloptanker, reservetanker, og særskilte krav til bruk eller fjerning av innholdet i disse,
     4. særskilte krav knyttet til fjerning av kloakk fra sanitærsystemene,
     5. tilstand og beredskapsnivå for bærbart brannslokkingsutstyr og faste brannslokkingsinstallasjoner og branndeteksjonssystemer,
     6. autoriserte reparatører om bord sysselsatt med maskinrelatert arbeid, deres arbeidssteder og reparasjonsfunksjoner samt annet autorisert personell om bord og det nødvendige mannskapet,
     7. havneforskrifter vedrørende skipets avløpsvann, krav til brannslokking og skipets beredskap, særlig under potensielt dårlige værforhold,
     8. sambandslinjene som er tilgjengelige mellom skipet og personell på land, herunder havnemyndigheter, i tilfelle det skulle oppstå en nødssituasjon eller være behov for bistand,
     9. alle andre forhold av betydning for sikkerheten til skipet, dets mannskap og last eller for vern av miljøet mot forurensning, og
     10. fremgangsmåten ved varsling av rette myndighet i tilfelle av miljøforurensning som skyldes maskinrelatert arbeid.
101. Avløsende offiserer skal forvisse seg om at de har fått alle nødvendige opplysninger om forholdene som er omtalt ovenfor fra offiserene de avløser før de overtar en maskinvakt, og:
     1. være fortrolige med eksisterende og potensielle kraft-, varme og lyskilder samt fordelingen av disse,
     2. kjenne til tilgjengeligheten av tilstanden for skipets drivstoff, smøremidler og alle vannforsyninger, og
     3. være rede til å gjøre skipet og dets maskineri klart for beredskaps- eller nødssituasjoner så langt det lar seg gjøre, og slik det er påkrevd.

Del 5-3: Utøvelse av dekksvakt

102. Den ansvarshavende vaktoffiseren på dekksvakt skal:
     1. gå runder med jevne mellomrom for å inspisere skipet,
     2. være særskilt oppmerksom på:
        1. tilstanden til og sikringen av landgang, ankerkjetting og fortøyninger, særlig ved tidevannsskifte eller ved kaiplass med sterk stigning og fall, og når det er nødvendig, treffe tiltak for å sikre at de er i normalt god stand,
        2. dypgang, klaring under kjølen og skipets allmenne tilstand for å unngå farlig slagside eller trim under arbeid med last eller ballast,
        3. værforhold og sjøgang,
        4. iakttakelse av alle regler vedrørende sikringstiltak og brannvern,
        5. vannstanden i rennesteiner og tanker,
        6. alle personer om bord og hvor de befinner seg, særlig personer som befinner seg i avsides eller innelukkede rom, og
        7. visning av lanterner og lyssignaler, samt bruk av lydsignaler, i relevante situasjoner,
     3. i dårlig vær, eller ved mottak av et stormvarsel, treffe de nødvendige tiltak for å beskytte skipet, personer om bord og last,
     4. ta alle nødvendige forholdsregler for å hindre forurensning av miljøet fra skipet,
     5. når det oppstår en nødssituasjon som truer skipets sikkerhet, slå alarm, underrette skipsføreren og treffe alle tiltak som er mulige for å hindre skade på skipet, dets last og personer om bord, og om nødvendig be om hjelp fra myndigheter i land eller fra skip i nærheten,
     6. være klar over skipets stabilitetstilstand, slik at brannvesenet i land kan orienteres om den omtrentlige mengden vann som kan pumpes om bord uten fare for skipet,
     7. tilby hjelp til skip eller personer i nød,
     8. ta nødvendige forholdsregler for å forebygge ulykker eller skade når propellene skal tørnes, og
     9. .9 å føre inn i den aktuelle dagboken alle viktige hendelser som angår skipet.

Del 5-4: Utøvelse av maskinvakt

103. Ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt skal vie følgende forhold særskilt oppmerksomhet:
     1. iakttakelse av alle ordrer, særskilte driftsrutiner og regler vedrørende risikofylte forhold og forebygging av disse innenfor alle områdene vaktoffiseren har ansvaret for,
     2. instrumenterings- og kontrollsystemer, overvåking av all kraftforsyning, alle komponenter og systemer som er i drift,
     3. teknikkene, metodene og rutinene som er nødvendige for å hindre overtredelse av forurensningsregler gitt av lokale myndigheter, og
     4. rennesteinenes tilstand.
104. Ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt skal:
     1. slå alarm i nødssituasjoner når de mener situasjonen krever det, og treffe alle mulige tiltak for å hindre skade på skip, personer om bord og last,
     2. være oppmerksom på dekksoffiserens behov knyttet til utstyret som trengs til lasting eller lossing, og dessuten kravene som ballastsystemer og andre kontrollsystemer for skipets stabilitet stiller,
     3. foreta hyppige inspeksjonsrunder for å fastslå mulige tilfeller av feilfunksjon eller svikt, og omgående iverksette tiltak i slike tilfeller for å ivareta sikkerheten for skip, laste- og losseoperasjoner, havn og miljø,
     4. påse at det tas de nødvendige forholdsregler på vaktoffiserenes ansvarsområde for å forebygge ulykker eller skade på skipets ulike elektriske, elektroniske, hydrauliske, luftdrevne og mekaniske systemer, og
     5. påse at det føres tilfredsstillende oversikt over alle viktige hendelser som angår drift, tilpassing eller reparasjon av skipets maskineri.

Del 5-5: Vakt i havn på skip som fører farlig last

Generelt

105. Skipsføreren på hvert skip som fører farlig last, enten den er eksplosiv, brannfarlig, giftig, helsefarlig eller miljøskadelig, skal påse at trygge vaktordninger opprettholdes. På skip som fører risikofylt last på annen måte enn i bulk, skal denne sikres ved at en behørig kvalifisert offiser eller offiserer og eventuelt mannskaper er umiddelbart tilgjengelig om bord, også når skipet er trygt fortøyd eller trygt oppankret i havn.
106. På skip som fører risikofylt last på annen måte enn i bulk, skal skipsføreren ta alle mulig hensyn til den farlige lastens art, mengde, innpakning og stuing, samt til alle særskilte forhold om bord til vanns og på land.

Del 5-6: Lastvakt

107. Offiserer med ansvar for planlegging og gjennomføring av lastoperasjoner skal påse at slike operasjoner gjennomføres trygt ved å kontrollere særskilte faremomenter, blant annet når personell som ikke er knyttet til skipet, er involvert."