– Det meste er satt på vent. Ingenting er avlyst, men utsatt. Ting tar veldig lang tid når alt skal foregå digitalt, sier Haakon Storhaug (avbildet over), seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet og leder for enkelte norske delegasjoner i IMO. 

Under normale omstendigheter ville IMO-delegater fra 174 medlemsland møttes i London for å utvikle og opprettholde regelverk for den internasjonale skipsfarten. Men annerledesåret 2020 er alt annet enn «business as usual». 

Storhaugs IMO-bakgrunn strekker seg tilbake til 90-talletDa jobbet han for ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) i Genève.  

Siden 2008 har han vært delegat for Norge og kjenner systemet og organisasjonen godt. Han har jobbet med mange komplekse saker og problemstillinger, men året 2020 kan ikke sammenlignes med noe annet år.  

Ulike tidssoner 

Å gjennomføre debatter på digitale flater har vært tidkrevende og tungt, men å finne møtetid som passer 174 ulike medlemsland har nærmest vært en umulig oppgave. 

– Det klarer vi rett og slett ikke. Enkelte, for eksempel delegater i Vancouver og Australia, må ta natten i bruk for å kunne være med, sier han. 

Men Storhaug klager ikke. Han og de andre delegatene er vant til at saker i IMO tar tid. Mang en gang har det gått med dager, kvelder og sene netter i IMO-salen. Men han legger ikke skjul på at koronasitasjonen begynner å tære på. 

– Jeg savner fysiske møter, det er helt klart å foretrekke. Det har vist seg at virtuelle møter kan fungere, men jeg gleder meg til vi kommer i normal gjenge igjen, sier han. Personlig kontakt og samtaler i pausene er det vi savner mest. Det er ofte da man får avklart en del ting.  

For mange er tekniske utfordringer nok i disse dager. Hakkete linjer og varierende forbindelser med delegater der noen snakker engelsk og andre må ha det oversatt til sitt språk, er IMO-hverdagen kort oppsummert. 

– Det er harde prioriteringer, og det får ofte direkte konsekvenser for produsenter som kommer opp med nye produkter. Alt henger sammen, og alt påvirkes, sier Storhaug. 

På hjemmekontor – i London 

Det kan Lars Christian Espenes skrive under på. Den tidligere seksjonssjefen i Sjøfartsdirektoratet, som  har tittelen «Technical OfficerSubdivision for Protective Measures, Marine Environment Division»fikk permisjon fra jobben i direktoratet høsten 2019 og meldte flytting til London og IMO. 

LCE_hjemmekontor.jpg
HJEMME - I LONDON: Lars Christian Espenes.                                  Foto: Privat

 

– Et halvt år inn i jobben slo koronapandemien inn for fullt og stengte nær sagt alt. Vi sitter alle på hjemmekontor og møtene foregår digitalt, forteller han. 

Foruten noen få komitémøter er alle IMO-møtene i London satt på vent på ubestemt tidSelv om han aller helst ville hatt fysiske møtersynes Espenes det har vært greit å gjennomføre mindre IMO-møter digitalt. 

– Er møtene godt planlagt, og formannen har informasjonen som trengs, fungerer digitale møter godt, sier Espenes. 

Men det er ikke til å legge skjul på at tiden i London har blitt ganske annerledes enn det han og familien så for seg. 

– Man mister så klart den daglige kontakten med kollegaer og den internasjonale samhandlingen, men det er likevel mye kjekt som skjer, og mulighetene denne jobben gir, er fortsatt gode, sier han. 

I hverdagen får han fulgt opp skolejentene på fem og sju år på en helt annen måte enn før covid-19. Da syklet han fra London-hjemmet klokken 06.15 og var ikke hjemme igjen før 17.30 på ettermiddagen. 

– Jeg brukte en del tid  sykkel og kollektivtransport. Nå som jeg sitter på hjemmekontor, får jeg vært mer til stede hjemme, samtidig som jobben blir utført slik den skal. Det er jo det positive i denne situasjonensmiler han.