Ankerutrustning på nye fartøy under 24 meter

Sjøfartsdirektoratet vurderer ankerutrustningen som en del av sikkerhetsutrustningen på et fartøy. Vi har i senere år hatt flere alvorlige hendelser hvor fartøy har fått maskinhavari, og hvor ankerutrustningen har berget fartøy fra grunnstøting og mulig forlis. Å ha et ankerarrangement som kan holde fartøyet i posisjon også i dårlig vær er derfor viktig for sikkerheten for fartøy og mannskap.

Endringen innebærer at det fremover stilles strengere krav til ankerutrustning. Fram til nå har det vært krav til ankerutrustning for fartøy med største lengde fra 15 meter til lengde L på 24 meter, bare som en funksjon av fartøyets største lengde. Dette er en svakhet sammenlignet med regelverket som gjelder for fartøy over 24 meter lengde L, hvor kravet til ankerutrustning er en funksjon av fartøyets deplasement og vindfang. Vi har vurdert kravet til ankervekt med dagens store deplasementsfartøy å være for lavt for fartøy med største lengde fra 15 meter til lengde L på 24 meter. Det har vært en utvikling i de senere årene mot breiere, dypere og høyere fartøy med større deplasement og vindfang. Dette medfører at eksisterende krav i mindre grad ivaretar behov for ankerutrustning. Etter gjeldende bestemmelser vil et fartøy på 15 meter største lengde få et krav om å ha kun ett anker med en vekt på minimum 72 kilo, uavhengig av deplasement og vindfang.

Krav til ankerutrustning for fiskefartøy under 24 meter bør samsvare med tilsvarende regelverk for lasteskip med lengde L under 24 meter. Med denne endringen blir reglene for fiskefartøy og lasteskip under 24 meter harmonisert.

Siden det kan bli svært kostbart å gjennomføre tilsvarende krav til ankerarrangement på eksisterende fartøy og det kan medføre omfattende ombygginger og utfordringer med å få plass til nytt ankerarrangement gjelder endringen bare for nybygg. Endringen vil ikke få noen konsekvenser for eksisterende fartøy, med mindre det gjøres vesentlige ombygginger av et eksisterende fartøy, som påvirker kravet til ankerutrustning, for eksempel en forlengelse av fartøyet.

Nødstopp for lensepumper på overbygget arbeidsdekk og produksjonsdekk

Sjøfartsdirektoratet åpner for at lensepumper nå alternativt kan arrangeres slik at de kan startes og stoppes manuelt lokalt samt startes og stoppes automatisk ved hjelp av nivåkontakt i hver lensebrønn tilknyttet brønnens pumpe. Dette kan gi økt sikkerhet ved vedlikeholdsarbeid og lignende, da den som utfører arbeidet har større kontroll over utilsiktet oppstart av pumpen. Nivåbryter for automatisk start og stopp skal ikke være den samme som gir alarm i styrehus ved høy vannstand. Sjøfartsdirektoratet åpner for dette etter innspill fra næringen opp for en alternativ utforming i tillegg til dagens krav, som gjør at rederiene får et større handlingsrom til å finne hensiktsmessige løsninger ut ifra egne behov.

Kraftapparat til side- og hekkluker

Sideluker og hekkluker på åpne shelterdekkere må innen tidsfristen anordnes med bl.a. kraftapparat og betjeningsanordninger. Endringen gjelder også for eksisterende fartøy, som skal ha dette på plass innen første sertifikatfornyelse etter 1. juli 2022.

Endringen skjer blant annet på bakgrunn av Sikkerhetstilråding SJØ nr. 2016/05T fra Statens havarikommisjon for transport (SHT), der SHT uttrykker at de er usikker på om Sjøfartsdirektoratets regelverk og tilsyn med åpne shelterdekkere i tilstrekkelig grad ivaretar disse forutsetningene for sikker drift. Ulykken med fartøyet Østbanken som saken refererer til førte til at fartøyet ble tapt og mannskapet på fartøyet ble reddet under svært dramatiske omstendigheter med helikopter. Utfallet kunne fort vært at hele mannskapet på fem personer kunne omkommet som følge av hendelsen.

Ny kode for intaktstabilitet

Henvisningen til Intaktstabilitetskoden IMO Res.A 749 (18) erstattes av International code on intact stability, 2008.

Endringen innebærer at største krengevinkel forårsaket av konstant vind ikke skal overskride 16° eller 80% av vinkelen der dekket kommer i vann, gjøres om til et obligatorisk krav. I Res.A 749 (18) er 16° angitt som en anbefalt grense for denne vinkelen.

Dette kan innebære at nye fartøyer utformet med stort areal eksponert for vind (store overbygg) kan få skjerpede krav til stabilitet. I praksis viser det seg at det per i dag er veldig få nye fartøy årlig som har et så stort vindfang at denne endringen vil være utslagsgivende for designet av fartøyet. For de nybygg eller ombygginger som blir berørt av endringen kan kravet påvirke behovet for innebygget fast ballast eller utformingen av den delen av fartøyet som er eksponert for vind. Selve utregningen av kriteriene blir gjort i et dataprogram basert på data som allerede er lagt inn og bør derfor ikke medføre økte kostnader av betydning.

Frityrkoker og Sauna

Sjøfartsdirektoratet innfører krav om at frityrkoker som monteres om bord på fartøy etter ikrafttredelsesdato skal være utstyrt med fast brannslokningsanlegg med gass eller brannslokningsanlegg som gir tilsvarende beskyttelse, da varm olje medfører store utfordringer ved manuell slokking med håndholdte slokkere.

Det har i de senere årene også blitt mer utbredt å ha sauna om bord i fiskefartøy. Sjøfartsdirektoratet har sett behovet for å samordne krav til dette rommet med tilsvarende krav i SOLAS for andre fartøytyper. Del B av forskriften er ellers lik kravene i SOLAS.

Du kan lese mer om endringen i rundskriv RSR 18 - 2020 som du finner her.