Plasseringene på denne listen baserer seg på tilbakeholdelser innen havnestatssamarbeidet, som består av 27 medlemsland (EU/EØS-landene, Canada og Russland).
– Vår topplassering viser at vi har seriøse rederi med fokus på sikkerhet i den norske flåten. Videre spiller flaggstaten og topprangerte anerkjente klasseselskap en rolle. Samspillet mellom disse aktørene er viktig, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad.
Norske skip har lav risiko
I tillegg ligger Norge som flaggstat inne på United States Coast Guard sin liste (Qualship21), og er også høyt rangert på havnestatssamarbeidet Tokyo MoU sin hviteliste. Det norske flagget betyr kvalitet verden over.
– Det å ligge på hvitelisten er et av kriteriene for at fartøy skal kunne bli et såkalt lavrisikoskip i havnestatskontroll-systemet. Det betyr blant annet lengre intervall mellom inspeksjonene og «lettere» inspeksjoner, sier avdelingsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Alf Tore Sørheim.
Han påpeker videre at den norske kvalitetsflåten selvfølgelig skal ha æren, med rederi og sjøfolk som tar sikkerhet på alvor. Men samspillet mellom rederi, Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapene er også en viktig brikke i dette resultatet.
Sikrer kvalitet
Havnestatskontroll er tilsyn på utenlandske skip, og er et svært viktig verktøy for å sikre kvaliteten på skip som seiler på verdenshavene. Tilsynet skal passe på at skipene seiler i samsvar med internasjonale regler om trygghet, hindre forurensning og sjøfolks arbeids- og levevilkår.
Årlig blir rundt 20.000 skip kontrollert gjennom Paris MoU-systemet. Kontrollene fordeles mellom de 27 medlemslandene, basert på hvor mange utenlandske skipsanløp de har.
Paris MoU gir hvert år ut ei rangeringsliste, kalt «BGW list» (Black, Grey, White List), som er en oversikt over flaggstater som blir vurdert som kvalitetsflagg (White List), til flagg som blir vurderte som risikoflagg (Black List). Listen oppdateres 1 juli hvert år.