For å etterkomme påleggene har rederiene hatt ulike alternativer:
- Fjerne kartmaskinen og navigere fartøyet utelukkende på offisielle oppdaterte papirkart
- Erstatte kartmaskinen med en rattmerket kartmaskin.
Et siste alternativ er å søke om dispensasjon for å kunne ha om bord en kartmaskin som ikke er rattmerket. Fra næringen har tilbakemeldingen blant annet vært at disse påleggene ikke synes å ivareta sikkerheten og at det blir som å gå baklengs inn i fremtiden.
Sjøfartsdirektorater vil med dette orientere om hvilket regelverk som gjelder for passasjerskip i innenriksfart, og hvordan pågående og eventuelt nye tilfeller, vil håndteres av oss fremover.
Hvorfor krav til rattmerket kartmaskin?
For å finne svaret på dette må vi inn i to av de forskriftene som er en del av direktoratets rikholdige forskriftsverk. Vi må også kikke innom et rundskriv.
La oss begynne med kravet til kart. Kravet om at passasjerskip skal ha om bord sjøkart som man kan navigere etter, finner vi i forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv. § 16. Etter denne bestemmelsen skal man ha:
«oppdaterte offisielle sjøkart og nautiske publikasjoner for den planlagte reisen om bord, slik at posisjonene kan plottes og overvåkes under hele reisen. Elektronisk visnings- og informasjonssystem for sjøkart (ECDIS) med reservesystem kan benyttes for å oppfylle kravet om oppdaterte offisielle sjøkart». (Vår understrekning og utheving.)
Bestemmelsen sier at passasjerskip i innenriksfart skal ha sjøkart om bord, og at ECDIS med reservesystem kan oppfylle dette kravet. Andre måter å oppfylle kravet på, er å kun benytte papirkart eller papirkart i kombinasjon med en rattmerket kartmaskin.
Kravet til rattmerking finner vi ikke i forskrift om navigasjonshjelpemidler for skip mv., men i forskrift om skipsutstyr. Denne forskriften gjelder for utstyr som skal plasseres eller er plassert om bord på passasjerskip, på eller etter nærmere angitte datoer som står i et vedlegg til forskriften. I forskriften stilles det krav til utforming, konstruksjon og yteevne, samt prøvingsstandarder for skipsutstyr. Det følger også av forskriften at skipsutstyr som oppfyller kravene i forskriften, skal rattmerkes.
I vedlegg IV til forskriften er det en oversikt over hvilke typer skipsutstyr som skal være rattmerket, og fra hvilken dato dette kravet gjelder. For passasjerskip med passasjersertifikat, passasjerskip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip (EU) og for alle hurtiggående fartøy viser tabellen dette:
For passasjerskip i innenriksfart er det altså krav til oppdaterte offisielle sjøkart om bord, og dersom dette kravet oppfylles ved å benytte kartmaskin så må man bruke en kartmaskin som er rattmerket.
Da forskriften om skipsutstyr kom i 2016, utga Sjøfartsdirektoratet et rundskriv, RSR 13-2016. I dette rundskrivet står det også tydelig at:
«[n]år det gjelder passasjerskip stilles det krav om rattmerket utstyr når skipsutstyr plasseres om bord for bruk. For passasjerskip gjøres det ikke forskjell på om utstyret er påkrevd eller frivillig plassert for bruk om bord.»
Det betyr altså at selv om kravet til kart ikke må oppfylles ved å bruke kartmaskin, så vil kravet til at det brukes utstyr som er rattmerket gjelde så lenge man velger å ta slikt utstyr om bord.
Mulig å søke om dispensasjon
Rederier med passasjerskip i innenriksfart som ønsker å oppfylle kravet om sjøkart ved å bruke kartmaskin, men som opplever utfordringer med å installere en rattmerket kartmaskin, kan søke om dispensasjon fra kravet til bruk av rattmerket kartmaskin. Dette følger av forskrift om skipsutstyr § 16. Det må sendes inn en skriftlig søknad, og etter forskriften kan Sjøfartsdirektoratet gi dispensasjon «dersom det er nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig».
Hva som i det enkelte tilfelle vil anses som «nødvendig og sikkerhetsmessig forsvarlig» må vurderes helt konkret. Vår praksis så langt viser at plassmangel på bro kan være et argument for å gi dispensasjon. Økonomiske hensyn, dvs. at det er billigere å gå til innkjøp av en ikke-rattmerket kartmaskin, er ikke relevant i vurderingen.
I dispensasjonssakene vil det også gå et skille mellom de som søker om å benytte en kartmaskin som er godkjent av Teknisk kontrollorgan i henhold til våre rundskriv RSV 14-2022 og RSV 16-2022, og de som søker om å benytte kartmaskiner som ikke har slik godkjenning. De to rundskrivene gjelder henholdsvis lasteskip med største lengde (L) under 24 meter og fiskefartøy med største lengde (L) under 24 meter.
Sjøfartsdirektoratet har imidlertid anvendt prinsippene i disse rundskrivene, også i dispensasjonssøknader som gjelder passasjerskip med plassmangel i styrehuset. Vår praksis viser ellers at søknader som omfatter kartmaskiner uten noen form for godkjenning, som hovedregel ikke innvilges. Kun i helt særlige tilfeller der fartøyet opererer i et område der det ikke finnes offisielle sjøkart, hverken på papir eller kartmaskin som enten er rattmerket (ECDIS) eller godkjent av Teknisk kontrollorgan, har det tidligere blitt gitt dispensasjon.
Hvordan håndteres kravet til rattmerket utstyr fremover?
Sjøfartsdirektoratet vil fortsette å føre tilsyn med om kravet til rattmerking av kartmaskiner er oppfylt. Dersom det avdekkes forhold som ikke er i tråd med forskriftskravene, vil det bli gitt pålegg om utbedring. Sjøfartsdirektoratet er kjent med at det blant annet kan være tidkrevende å få på plass nytt utstyr om bord, og vi har derfor besluttet at rederiene gis frist ut 2024 for å utbedre forholdet.
Når det gjelder passasjerskip som allerede har fått pålegg om utbedring, vil utbedringsfristen forlenges slik at fristen også for disse settes til 31. desember 2024.
Fra og med 2025 vil pålegg som gjelder ikke-rattmerket kartmaskin gis med en utbedringsfrist på tre måneder.