Klokka har akkurat passert ni, og Alf Tore Sørheim er på sitt tredje møte denne morgenen. Dagen før returnerte han fra Bergen etter å ha vært med på «One Ocean Week» og Flaggfrokost med næringen.
– Kalenderen ser faktisk ikke så aller verst ut altså, nikker han bekreftende til seg selv, før han tar en god slurk, svart kaffe.
– Men det endrer seg jo fra dag til dag, ler han.
Karmøybuen har fungert i stillingen som sjøfartsdirektør i litt over tre uker nå. Nyheten om direktørskifte har lagt seg, men det var slettes ingen rolig inngang til den «stille uke» da departementet spurte om han kunne overta etter Hareide med umiddelbar virkning like før påske.
– En brå og uventet overgang, det kan man trygt si. Men jeg føler at jeg har funnet formen på et tidlig stadium, og opplever at jeg har god støtte fra 358 dyktige kollegaer – en fantastisk gjeng å ha i ryggen, understreker Sørheim.
Lang fartstid i direktoratet
Han er lun og trygg i væremåten. Fremstår rolig, kontrollert og balansert.
– Atten år på samme arbeidsplass har helt klart gjort sitt, konkluderer han.
Og det er også noe av grunnen til at han føler seg trygg på å ta steget opp i lederstolen nå som muligheten bød seg.
Sørheim har maritim bakgrunn, og er utdannet nautiker. Han har jobbet i marinen, på skoleskip og minejakt-fartøy. Han har vært NK på flere av dem med personalledelse og ansvar for ulike operasjoner om bord. Han har også navigert marinefartøy med stoppeklokke rundt halsen og uten moderne navigasjonshjelpemidler.
– Det var viktig å få farvannet, kysten og skipet litt under huden. Å kunne seile uten moderne navigasjonshjelpemidler er ekstremt viktig, forteller han. Dagens teknologi innen navigasjonsutstyr er veldig viktig for sikkerheten, men det er også nødvendig å kunne komme seg frem dersom disse er nede for telling. Dette øvde vi mye på i marinen, sier han.
På det største fartøyet var de 55 kollegaer om bord, og Sørheim var nestkommanderende. Han minnes en jobb der han skulle få «alle» med seg, og jobbe mot et felles mål. Han har tatt med seg mange gode erfaringer og minner fra den tiden.
– Du hanskes jo med ulike folk med ditto ulik bakgrunn. I tillegg skal alle fungere sammen – ikke bare når du jobber, men også når du er gått av vakt. 24/7-livet om bord på kan være utfordrende, men det var også noe jeg trivdes svært godt med. Jeg har stor respekt for sjøfolk og jobben som gjøres, sier han.
Veien til Sjøfartsdirektoratet startet tilbake i 2006. Sørheim fikk tilbud om et vikariat, og startet på det som skulle vise seg å bli en lang karriere i direktoratet. Han ble ansatt som saksbehandler, og jobbet blant annet med å lage sjekklister og oppdatere ulike maler slik som fartøysertifikater. Kort tid etter ble han ansatt som overingeniør og ble en del av gjengen på inspeksjon og beredskap, og som den gang var underlagt avdelingen «kontroll og inspeksjon».
Det samme året startet flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund, og flere valgte å slutte for å unngå pendling fra øst til vest. Og da stillingen som havnestatskoordinator ble ledig, var ikke Sørheim sen med å søke – og lande den.
– Jeg fikk jobbe internasjonalt, og var en av nøkkelpersonene i Paris MoU arbeidet i Norge. Særlig inspirerende var det å vite at Norge var, og fortsatt er, en pådriver for et felles tilsynssystem for kontroll av utenlandske skip i fellesskapets havner, sier han. Dette samarbeidet har betydd mye for sikkerheten til sjøs.
Stillingen som havnestatskoordinator hadde han i seks år, før han ble underdirektør på avdeling for inspeksjon, revisjon og beredskap i 2012, og seks år senere fikk jobben som avdelingsdirektør for operativt tilsyn.
– Jeg har vært leder for flere avdelinger de siste årene, og jeg har trivdes godt med det. Det som driver meg, er samfunnsoppdraget vårt. Vi jobber for å redde liv, og skal sørge for at en av Norges viktigste og største næringer, er sikre og gode arbeidsplasser. Jeg brenner virkelig for det vi holder på med, slår han fast.
Ingen pauseknapp
Han har stor respekt for stillingen han nå har tiltrådt, men er tydelig på at han fungerer, og at han ikke vet hvor lenge det blir.
– Men jeg har ingen planer om å trykke på pauseknappen for det om. Vi skal ha fokus på det viktige nullvisjonsarbeidet vårt, og jobbe med kontinuerlige forbedringer. Samfunnssikkerhet og beredskap er blitt en del av hverdagen til hver og en av oss. I tillegg skal vi være gode støttespillere for de som jobber med ny teknologi, og være en pådriver for det grønne skiftet – noe jeg absolutt mener vi både er rigget, og klare for. Men det viktigste av alt, er at alle i næringen skal ha en trygg og god arbeidsplass å gå til. Opplever du det, blir det også med ett en sikrere arbeidsplass. Fokusområdet vårt, psykososialt arbeidsmiljø, skal løftes og belyses hvor enn vi er, understreker han.
Sørheim blir synlig beveget av sine egne ord og alt han ønsker å få til. Han setter seg litt tilbake i stolen, og drar på smilebåndet.
– Jeg har jo en å hoppe etter når det kommer til å holde gode og inspirerende taler, men det er jo viktig å ha noe strekke seg etter også, sier han.
Og med en direktørtittel følger det naturlig nok med litt flere møter, mottakelser i inn- og utland, konferanser og møter med næringen.
– Er dressjakkelageret utvidet nå?
– Jeg har slengt inn en ekstra jakke og skjorte i skapet der, ja, men jeg er nok mer gensertypen. Så ofte jeg kan, smiler han.
Det speiler han også på fritiden. Han liker ikke å ha for mye på programmet når han har fri, og han er heller ikke typen som bestiller en «to-ukers til Syden» for å slappe av - slik kona gjerne vil. Da frister turer i nærområdet på Karmøy mer. Og nå som de tre guttene deres er blitt tre voksne karer, er det labrador-retrieveren «Teddy» som får all oppmerksomheten. Stort sett i alle fall.
– Han må jo konkurrere litt med de som bor 25 små, skritt unna huset vårt da, smiler Sørheim, som er stolt bestefar til to små.
Departementet styrer prosessen
Den videre prosessen med å lande ny sjøfartsdirektør, er det Nærings- og fiskeridepartementet som rår over. Hvor lenge Sørheim blir sittende som fungerende, er det ingen som vet, men at det fort kan bli både høst og et nytt år før ny sjøfartsdirektør er utnevnt av kongen i statsråd, er ikke usannsynlig.
I tillegg til å være kaptein på sjøfartsskuta, har han et mål som han ikke har greid å gjennomføre på disse årene han har vært i direktoratet. Det håper han å få til nå.
– Besøke kontoret vårt i Hammerfest. Det er den eneste lokasjonen vår som jeg ikke har fått vært innom. Sist gang tok flyet så vidt nedi, men måtte avbryte. Får jeg Hammerfest, har jeg alle, avslutter han.