IMPORT: Hvert år importeres fritidsbåter til Norge som ikke oppfyller krav til CE-merking. Da kan de heller ikke selges her i landet.
Fritidsbåter med skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter skal være CE-merket før de kan settes på markedet eller tas i bruk for første gang i EØS-området. Fritidsbåter som importeres fra land utenfor EØS må derfor som hovedregel CE-merkes før disse kan settes på markedet, eller tas i bruk i Norge.
Tilfellet som førte til destruering av 10 aluminiumsbåter uten tilstrekkelig CE-dokumentasjon et sted i Norge er et typisk tilfelle; privatpersoner eller mindre foretak importerer båter fra Kina eller en annen såkalt «tredjestat» (land utenfor EØS), for å selge disse til kunder i Norge. Når Sjøfartsdirektoratet ber importøren fremvise dokumentasjon på at båtene oppfyller krav til CE-merking leverer ikke vedkommende på dette.
– Dette er dokumentasjon importører i utgangspunktet skal ha, eller forsikre seg om at eksisterer, før de importerer båtene. I ytterste konsekvens er det straffbart i henhold til produktkontrolloven å sette produkter på det norske markedet som ikke oppfyller kravene, sier underdirektør Rune Vikse i avdeling Operativt tilsyn i Sjøfartsdirektoratet.
Direktoratet kan pålegge importør å tilbakekalle alle produktene hen har solgt. Da er alternativene for eksempel utbedring av mangler, salg utenfor EØS, eller destruering.
Et annet alternativ er pålegg om tilbaketrekking, som i praksis betyr import- og salgsforbud.
Hva skjer?
Sjøfartsdirektoratet jobber sammen med Tolletaten for å sikre at båtene på markedet i Norge er trygge og oppfyller de grunnleggende kravene. Et annet mål er å luke ut tilfeller der noen har «tatt snarveier».
Tolletaten gjennomførte i 2022 i underkant av 50 000 automatiske kontroller av importerte fritidsbåter. 13 500 ble tatt ut til manuell kontroll og 55 saker ble sendt videre til Sjøfartsdirektoratet. Dette tallet ligger på mellom 20 og 80 saker i året.
Hvis man velger å importere et produkt fra en tredjestat er man definert som importør til EØS-markedet. Da skal man forsikre seg om at produsenten har oppfylt det hen skal, at den tekniske dokumentasjonen foreligger og sette seg inn i gjeldende regelverk og krav.
Hva skal man se etter?
Som båtkjøper bør man forsikre seg om at produktet man kjøper er merket med produsentskilt som viser kontaktinfo til produsent og/eller importør, i tillegg til annen informasjon om antall personer og motorkraft. Båten skal også være merket med et såkalt «win-nummer», et unikt ID-nummer for den spesifikke båten.
Med produktet skal det også følge en samsvarserklæring som blant annet viser hvilke tekniske standarder produsenten har brukt for å oppfylle kravene til CE-merking.
– Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med fritidsbåter gjennom CE-merkingen for at forbrukeren skal være trygg på at produktet oppfyller minimumskravene. CE-merking er ikke noe kvalitetsstempel i seg selv. Det er ikke det som gjør båten trygg, men oppfyllelsen av kravene som gjør at båten kan CE-merkes, sier Vikse.
Sjøfartsdirektoratet publiserer informasjon om farlige produkter på nettsiden Farligeprodukter.no, under sport, vann og fritid og søkeordet «fritidsbåt».