Arbeidet med å få på plass en internasjonal regulering av ballastvann har tatt lang tid. Allerede i 1970 erkjente man at overføring av fremmede arter via skips ballastvann var et potensielt problem, men det var først på slutten av 1980-årene at problemet ble tatt opp i IMO. I 1991 vedtok IMO ikke-bindende retningslinjer for håndtering av ballastvann, og i 2004 ble ballastvannkonvensjonen vedtatt.
Mer enn tolv år senere er nå kravene for ikrafttredelse oppfylt. Den 8. september overleverte Finlands ambassadør dokumentet med Finlands godkjenning til IMOs generalsekretær Kitack Lim. Dermed har 52 stater ratifisert konvensjonen. Dette tilsvarer 35,1441% av verdens handelstonnasje. Kravet for ikrafttredelse var 30 stater tilsvarende 35% av tonnasjen. Konvensjonen trer i kraft 12 måneder etter at kravet er oppfylt, dvs. 8. september 2017. En viktig grunn til at prosessen har tatt så lang tid har vært at konvensjonen og de tilhørende retningslinjene ble vedtatt før de ulike testmetodene og prosedyrene var skikkelig på plass.
Viktig norsk rolle
Norge og Sjøfartsdirektoratet har spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av konvensjonen. Norge var et av initiativlandene for å få i gang arbeidet med konvensjonen og var et av de første landene som ratifiserte konvensjonen. I IMO har arbeidet med ballastvann og revidering av ulike retningslinjer knyttet til konvensjonen vært sentralt i miljøkomiteen (MEPC) gjennom mange år. Sjøfartsdirektoratet har sammen med DNV-GL og andre norske samarbeidspartnere spilt en meget aktiv rolle. I miljøsaker er det Klima- og miljødepartementet som er direktoratets fagdepartement.
- For oss i Sjøfartsdirektoratet er det gledelig å se at våre bidrag til dette internasjonale arbeidet endelig gir konkrete resultater. Ikke minst gledelig er det for vårt felles marine miljø, som vi vet kan bli sterkt skadelidende av fremmede arter, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
Næringsminister Monica Mæland ser muligheter for norske leverandører i konvensjonen.
- Norske selskaper har vært i front når det gjelder utvikling av rensesystemer for ballastvann, og det er svært gledelig at konvensjonen nå trer i kraft, sier hun.
Spredning av skadelige fremmede organismer utgjør en av de alvorligste økologiske truslene på jorda, og medfører store økonomiske kostnader. Et meget viktig redskap for å forhindre spredning av fremmede arter fra internasjonal skipsfart er nå endelig på plass. Et stort skritt er dermed tatt for å stoppe overføring av potensielt skadelige og invaderende arter og dermed forhindre at disse forårsaker skader som kan gi store økologiske, økonomiske og helsemessige konsekvenser. I følge konvensjonen må skip nå håndtere ballastvannet sitt slik at potensielt skadelige organismer blir fjernet eller uskadeliggjort før ballastvannet slippes ut.