I mars i år ble det innført nye utslippskrav for skip som seiler i verdensarvfjordene som omfatter kloakk, gråvann og maksimalt svovelinnhold i drivstoff og nitrogenoksider (NOx). I tildelingsbrevet for 2019 fra Klima- og miljødepartementet (KLD) har Sjøfartsdirektoratet fått i oppdrag å utrede utvidelse av kravene for å redusere utslipp i verdensarvfjordene til andre norske farvann.

Vil reduserer utslippene 

Målsetningen med en eventuell utvidelse av kravene vil være å begrense utslipp fra cruisetrafikk og annen skipsrelatert turistvirksomhet i de aktuelle områdene. Samtidig skal det forhindre at forurensningen fra skip som ikke møter kravene som gjelder i verdensarvfjordene, forflyttes til andre områder hvor disse kravene ikke gjelder. Man ønsker altså å vurdere områder med forholdsvis stor miljøbelastning fra cruisetrafikk og alternative fjorddestinasjoner (lekkasjekandidater) som kan tilby mange av de samme opplevelsene som verdensarvfjordene kan tilby. 

Sjøfartsdirektoratet har engasjert DNV GL til å gjennomføre en utredning som skal etablere en oversikt over miljøfotavtrykk fra dagens cruiseflåte og hvilke områder de seiler i. Ved bruk av AIS-data vil det bli laget oversiktskart som viser utslipp under seiling og i havn som skal danne basis for identifisering av områder med høye utslipp og potensielle lokale miljø- og helseeffekter.

 

Objektive kriterier 

I arbeidet vil det også bli etablert noen objektive kriterier for hvilke områder som skal bli nærmere vurdert som aktuelle lekkasjekandidater og kriteriene for identifisering av områdene vil kunne baseres på:

  • Opplevelseskriterier (eks. naturskjønnhet, severdigheter)
  • Tilgjengelighetskriterier (eks. anløpsmuligheter, havnefasiliteter, sikre ankringsområder (vær og vindutsatt), manøvreringsmuligheter)
  • Anløpskriterier (eks. tidligere cruiseanløp, ny destinasjon for de cruiseskipene som har kansellert seilinger i verdensarvfjordene)

Sjøfartsdirektoratet planlegger å avholde et arbeidsmøte med interessenter for å presentere funnene i rapporten og hvilke områder som kan være aktuelle å vurdere nærmere med tanke på strengere utslippskrav. Et slikt arbeidsmøte vil kunne bidra med nyttige innspill som tas med videre i neste trinn av prosjektet hvor vi vil se nærmere på konsekvensene av å innføre kravene som er etablert i verdensarvfjordene i andre aktuelle områder.

Som følge av Stortingsvedtaket om nullutslipp i verdensarvfjordene senest fra 2026, har Sjøfartsdirektoratet i tildelingsbrevet for i år også blitt bedt om å Utrede konsekvensene av å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferjer i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026. I Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart er et Nullutslippsskip definert som et fartøy som har redusert utslipp av klimagasser med minst 95 prosent sammenlignet med konvensjonell teknologi. I og med at nullutslipp ikke har blitt definert i dette Stortingsvedtaket, har Sjøfartsdirektoratet blitt enig med KLD om at vi i dette arbeidet benytter både denne forståelsen av nullutslipp, samt en bokstavelig forståelse, med null utslipp av alle utslippskomponenter. 

 

Konsekvensvurdering

 I det pågående arbeidet vil vi se på hvilke tekniske løsninger og drivstofftyper som kan være aktuelle for de ulike skipssegmenter som opererer i verdensarvfjordene, og diskutere implikasjonene et slikt krav vil ha på skipene som opererer i området. Vi vil også se på modenheten av de ulike løsningene og om de vil være kommersielt tilgjengelig før 2026 slik at de aktuelle skipene kan bygges eller ombygges til nullutslippsskip. Vi vil også belyse sikkerhetsaspekter og kompleksiteter av tiltak, fordeler og ulemper med de ulike løsningene, samt se på tiltakenes avhengighet av lokal infrastruktur og hvilke planer som foreligger for relevant infrastruktur i området.

Vi tar sikte på å legge frem en utredning om konsekvensene av dette tiltaket i løpet av november i år.