1.Innledning
Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til endring i forskrift 4. september 1987 nr. 856 om bygging av flyttbare innretninger på høring.
Høringsfristen er 2. oktober 2018, og innspill sendes til post@sdir.no
Spørsmål om høringen kan rettes til:
Åse Waage awa@sdir.no
Andreas Otterå aot@sdir.no
Nina Hanssen Åse nha@sdir.no
2. Nærmere om forslaget
I perioden 20. desember 2017 til 18. februar 2018 hadde Sjøfartsdirektoratet forslag til endringer i § 10 nr. 1.1.2, § 10 nr. 1.1.3 og § 13 nr. 2.1 på høring. Vi mottok flere innspill som vi er enige i, og vi sender derfor forslag til endringer på ny høring.
I tillegg til forslagene i § 10 foreslår vi endringer i § 6 som må ses i sammenheng med forslagene i § 10 nr. 1.1.2 og 1.1.3. Videre i § 6 b forslår vi krav til flyttbare innretninger som skal installere maritime batterisystemer. Når det derimot gjelder forslaget i § 13 nr. 2.1, er innholdet likt som i forrige høringsrunde.
Vi foreslår også endringer for å gjøre begrepsbruken konsekvent. Videre foreslår vi språklige endringer i definisjonsbestemmelsen i § 1.
3. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forslaget
Til § 1
§ 1 nr. 4
Vi foreslår her språklige endringer, hvor vi bytter ut begrepet «funksjonsbelastninger» med «funksjonslaster» og «belastninger» med «laster».
§ 1 nr. 5
Her foreslår vi en språklig endring hvor uttrykket «stedlig belastning» byttes med «miljølaster». Vi har også tatt med «is- og snølaster».
§ 1 nr. 6
Vi foreslår å definere «midlere vannstand».
Til § 6
§ 6 nr. 1.1
Her foreslår vi kun språklige endringer.
§ 6 nr. 2.2.1
Hvordan miljølastene skal kombineres reguleres i dag i § 10 nr. 1.2. Overskriften i denne paragrafen er ikke særlig dekkende, og vi foreslår derfor å flytte kravet til § 6 nr. 2.2.1. Forslaget innebærer at kravet vil samsvare med sikkerhetsnivået for ALS-vurderingen som Petroleumstilsynet viser til for faste innretninger på sokkelen. Etter vår vurdering vil det ikke være hensiktsmessig å innføre et nytt sikkerhetsnivå som vil være marginalt forskjellig fra ALS-vurderingen, og som vil påføre næringen unødvendig ekstraarbeid.
Bakgrunnen for at Sjøfartsdirektoratet foreslår kravene i § 6 nr. 2.2.1 er at det er stor sannsynlighet for kollaps av struktur som konsekvens av bølgeslag i dekksboksen på en oppjekkbar innretning. På bakgrunn av den potensielt katastrofale konsekvensen ser vi det som fornuftig å løfte sikkerhetsnivået for oppjekkbare innretninger. Kravet innebærer en innskjerping av struktur-kravet for oppjekkbare innretninger, men det er ikke gitt at det nye kravet vil bli dimensjonerende når det gjelder struktur da sikkerheten er satt til 1,0, under forutsetning at det er positivt air gap, (slik som kravet er i dag).
§ 6 nr. 2.2.4
Etter vår vurdering vil det ikke være en sikkerhetsforbedring å ha tilstrekkelig air gap og styrke, dersom den oppjekkbare inretningen kantrer som følger av lastene. Vi foreslår derfor et krav hvor det skal gjøres en vurdering av veltemomentet fra miljølaster med sannsynligheter fra tabellen i nr. 2.2.1 med en sikkerhet på 1,0. Heller ikke her er det gitt at det nye kravet vil bli dimensjonerende for veltemomentet, da sikkerheten er satt til 1,0, under forutsetning at det er positivt air gap.
§ 6 nr. 2.2.6, 2.2.10 og 5,2
Her er det kun foreslått språklige endringer.
Til overskriften i § 6 b og nr. 2 og nr. 3
Overskriften i § 6 b foreslås endret for å passe bedre med innholdet i bestemmelsen.
Vi ser at det er behov for å regulere batterisystemer på flyttbare innretninger, både fordi næringen har økende interesse på dette området og det blir mer vanlig med batterier som krever at vi adresserer sikkerhetsaspektet rundt dette. Bruk av maritime batterisystemer medfører andre risikofaktorer enn konvensjonell kraftgenerering. Batterier kan, avhengig av kjemi og design, utvikle betydelige mengder brennbare gasser med risiko for både eksplosjon og brann. Interne feil på battericellene kan oppstå uavhengig av sikkerhetssystemene til batterisystemet.
Installasjon av batterisystem om bord på en flyttbar innretning krever derfor andre sikkerhetstiltak for å oppnå et likeverdig sikkerhetsnivå, sammenlignet med det som gjelder for konvensjonell kraftgenerering.
Vi foreslår at dersom maritime batterisystem, for fremdrift eller hvor batterikapasiteten er over 20 kWh, skal installeres på en flyttbare innretning, må dette gjøres i henhold til DNVGL-RU-SHIP Del 6 Kapittel 2 seksjon 1 «Battery power», eller et regelsett med samme sikkerhetsnivå fra et annet MOU-klasseselskap.
Forslaget om krav til A-60 isolasjon av alle skott og dekk i batterirommet er strengere enn regelen i DNV GL sin standard. Dette begrunner vi blant annet med at risikobildet er annerledes på en flyttbare innretning enn på et skip, og standarden er i utgangspunktet en skipsstandard. Det er flere eksterne risikofaktorer på en flyttbar innretning som kan påvirke batteriet som en kraftkilde til sikkerhetskritisk utstyr. Og høye temperaturer fra en hendelse i et batterirom vil kunne være en potensiell tennkilde som må håndteres på en annen måte på en flyttbar innretning.
Til § 10
§ 10 nr. 1.1.2
(Gjelder halvt nedsenkbare innretninger).
Forslagene i § 10 nr. 1.1.2 er basert på innspill fra begge de foregående høringsrundene. I et brev fra direktoratet som ble sendt til næringen 28. september 2016 oppfordret vi rederier med norskflaggede halvt nedsenkbare innretninger å utarbeide ny dokumentasjon for operasjonstilstanden, og at innretningen alltid skal ha positivt air gap i operasjonstilstand. Denne anbefalingen ble også formidlet av Petroleumstilsynet til alle innretninger på norsk sokkel, uavhengig av flaggstat og klasseselskap. På bakgrunn av dette foreslår vi ordlyden i første punktum, som også var på høring i forrige runde. Merk imidlertid at muligheten som ble skissert i brevet vårt om at operasjonstilstanden kan ha negativt air gap dersom det kan bevises tilstrekkelig struktur- og posisjoneringsegenskaper, ikke blir foreslått i forskriftsutkastet. Dette fordi det er veldig mange andre aspekter enn de to som her var nevnt som er av betydning for sikkerheten til personell og innretning. Et eksempel er at personell kan bli eksponert for konsekvensene av bølgeslag, dersom de befinner seg ute på dekk som en følge av operasjonen.
Tilbakemeldingene vi har fått fra næringen er at alle norskflaggede halvt nedsenkbare innretninger har fulgt vår anbefaling, og har positivt air gap når innretningen er i operasjonstilstand.
I andre punktum foreslår vi å tilføye et avsnitt om run-up langs søylene, og at arbeidsområder, ferdselsområder, rømningsveier eller sikkerhetsutstyr skal være beskyttet mot run-up. Dette for å beskytte personell som kan befinne seg ute på dekk når innretningen er i operasjonskondisjon, og å sikre sikkerhetskritisk utstyr som kan være i drift i denne kondisjonen.
Når det gjelder kravet som er foreslått i siste punktum om at kriteriene skal utarbeides etter metode i OTG-13, er vi kjent med at disse beregningene ikke blir helt fysisk korrekte for disse vurderingene, og at metoden ikke nødvendigvis er konservativ. Vi mener likevel at det totale sikkerhetsnivået vil være fornuftig ettersom det gjennom OTG-13 kreves 100-års returperiode, som kan være konservativt. Det å kreve langtidsanalyser fra næringen mener vi er unødvendig ressurskrevende. Vi ser imidlertid at det her er rom for ytterligere presiseringer for å sikre likebehandling, men mener dette er noe næringen selv må bidra til å finne beste metode for etablering av disse kriteriene gjennom oppdatering av OTG-13 i WaDeck JIP-en.
§ 10 nr. 1.1.3
(Gjelder halvt nedsenkbare innretninger).
I forrige høringsrunde fikk vi innspill om at vi ikke hadde foreslått et krav om at det skal gjøres en vurderinger av vertikale bølgeslagskrefter. Vi foreslår å henvise til
DNVGL RP-C205, eller alternativ retningslinje med tilsvarende sikkerhetsnivå, slik at vertikale bølgeslagskrefter inkluderes i vurderingen.
I tillegg foreslår vi et krav om at det ikke skal kunne komme grønn sjø på dekk som følge av bølgeslag. Konsekvensene av grønn sjø på dekk er etter vår vurdering umulig å forutse, ettersom flere momenter kan påvirke konsekvensen av at sjø slår inn på dekk. Det er veldig avhengig av hvordan dekkslasten er plassert og hva som blir truffet (eventuelt blir slått løst).
§ 10 nr. 1.2
(gjelder oppjekkbare innretninger)
I andre punktum foreslår vi at det skal være positiv klaring til miljøkondisjon som beskrevet i § 6 2.2.1, og det gis derfor en henvisning til grensetilstand 2 for vannstand i tabellen i § 6 nr. 2.2.1.
Til § 13 nr. 2.1
Dette forslaget var med i forrige høringsrunde, men vi foreslår her noen språklige forbedringer. Forslaget innebærer at minimum lanternehøyde endres fra 12 meter til 6 meter over havflaten som vil samsvare med Kystverkets «Bestemmelser om merking av permanent plasserte innretninger i petroleumsvirksomheten» nr. 4.1, fastsatt 20. desember 2013. I tillegg foreslår vi en endring for å tilpasse høydekravet til den typen innretning det her er snakk om.
Til § 21 nr. 1.1
Her foreslår vi kun språklig endring.
4. Administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget
Vår vurdering er at forslagene styrker sikkerheten for flyttbare innretninger.
Til § 6 nr. 2.2.1 og 2.2.4
Etter vår vurdering vil forslagene ikke gi negative økonomiske konsekvenser verken for næringen eller administrasjonen, da vi ikke ser at dette vil være dimensjonerende under forutsetning at den oppjekkbare innretningen har positivt air gap.
Dersom air gap er dimensjonert mot maksimal bølgehøyde i forhold til 100 års bølge, og ingen andre forhold har krevd et høyere air gap, vil det foreslåtte nye kravet bli dimensjonerende for oppjekkbare innretninger. Den oppjekkbare innretningen vil dermed få en reduksjon i maksimalt havdyp den kan operere på, men § 10 nr. 1.2 har allerede et krav om positivt air gap til 10.000 års-bølge.
Til § 6 b
Etter vår vurdering vil forslaget ikke ha annen konsekvens enn at næringen vil få konkrete forskriftskrav å forholde seg til. Vi er ikke kjent med at denne typen batterisystemer allerede er installert på norskflaggede innretninger. Det vil derfor ikke være behov for ombygginger.
Til § 10
Forslaget i § 10 nr. 1.1.2 om at innretningen skal ha positivt air gap i operasjonstilstand vil kunne få økonomiske konsekvenser for innretninger med lite air gap i operasjonstilstand. Disse innretningene vil kunne risikere å måtte avslutte operasjonen for å gå til sikkerhetskondisjon oftere enn innretninger med høyere air gap.
Ettersom de norskflaggede innretningene allerede har fulgt anbefalingen om at innretningen skal ha positivt air gap i operasjonstilstand, så vil forslaget i nr. 1.1.2 etter vår vurdering ikke gi ytterligere negative økonomiske konsekvenser verken for næringen eller administrasjonen.
Istedenfor en anbefaling vil et slikt krav bidra til å sikre likebehandling på sokkelen gjennom rammeforskriften 1 § 3.
Forslaget i nr. 1.1.3 vil etter vår vurdering ikke gi økonomiske konsekvenser for næringen fordi forslaget viser til en standard for håndtering av vertikale bølgeslag som næringen har benyttet i lengre tid.
Når det gjelder forslaget i nr. 1.2 er det vår vurdering at dette ikke medfører økonomiske konsekvenser for næringen, ettersom kravet til positivt air gap mot 10.000 års-bølge allerede ble innført i forrige endring av forskriften. Forslaget inneholder en presisering av vannstand gjennom henvisningen til tabellen i § 6 nr. 2.2.1, men intensjonen er nå fulført med tilleggene i § 6 nr. 2.2.1 og § 6 nr. 2.2.4.
Til § 13
Forslaget i § 13 nr. 2.1 vil etter vår vurdering redusere behovet for dispensasjoner og derfor spare næringen og Sjøfartsdirektoratet for arbeid med dispensasjonssøknader.
Vedlegg
- Forslag til forskrift om endringer i forskrift om bygging av flyttbare innretninger.
- Høringsliste.
- Proposed Regulation concerning amendments to the Regulations on the construction of mobile offshore units