Tolkningspresisering
Dette veiledningsrundskrivet har samme innhold som tidligere rundskriv RSV 16-2012, som var gyldig til 31.12.2017.
Gjeldende bestemmelser for norske fiske- og fangstfartøy sier at navigatøren skal ha tilgang til nødvendige ajourførte/oppdaterte kart for den planlagte reisen. Med ajourførte kart menes kart som er produsert/distribuert av offisiell sjøkartmyndighet og som er oppdatert på bakgrunn av seneste data fra ansvarlig sjøkartmyndighet.
I Norge er Statens kartverk Sjø offisiell sjøkartmyndighet. Som offisiell sjøkartmyndighet er de ansvarlig for datainnsamling, produksjon og tilgjengeliggjøring av analoge og digitale kart og nautiske publikasjoner, samt oppdateringer til disse.
Kart distribueres i dag i papirformat (papirkart) og i elektronisk format, såkalte ENC-er (Electronic Navigational Charts). Oppdateringer formidles gjennom ”Etterretninger for Sjøfarende” for ajourføring av papirkart, og med «ER-meldinger» (Electronic Revisions) for ajourføring av ENC-er.
Kravet om tilgjengelige kart om bord i norske fiske- og fangstfartøy anses oppfylt om fartøyet er utrustet som følger:
1. Fartøyet har oppdaterte papirkart som dekker området for den planlagte reisen, eller
2. Fartøyet er utstyrt med typegodkjent ECDIS (Electronic Chart Display and Information System) med tilhørende ENC-er for farvannet som fartøyet seiler i, og
a. Fartøyet er utstyret med en reserveløsning, som kan være:
i. én ekstra ECDIS reserveløsning, inklusive ENC-er, eller
ii. oppdaterte papirkart
Fartøy som seiler i områder som ikke er dekket av ENC skal være utrustet med oppdaterte papirkart.
Bakgrunn
Sjøfartsdirektoratet har hatt en del henvendelser angående krav til kart om bord på norske fiske- og fangstfartøy, og i denne sammenheng har det også blitt stilt spørsmål om hvilke krav som stilles til kart, hvilke oppdateringskrav som gjelder og hvilke elektroniske løsninger som kan benyttes.
Bakgrunnen for kravet til reservearrangement ved bruk av ECDIS er behovet for å sikre at navigatøren til enhver tid har tilgang til nødvendige kart, som beskrevet i § 10-4 i forskrift 13. juni 2000 nr. 660, § 21 i forskrift 11. februar 1997 nr. 127 og § 85 i forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde. Kravet om en adekvat reserveløsning kommer til uttrykk i International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS), V/19.2.1. Det henvises i denne sammenheng også til IMO-resolusjon A.817(19), som endret ved resolusjonene MSC.64(67) - vedlegg 5 og MSC.86/70 - vedlegg 4. Sjøfartsdirektoratet har i IMO-notifikasjon 4. mai 2001, SLS. 14/circ. 174 uttalt at et reservearrangement dersom ECDIS med ENC benyttes, tolkes til å være enten en ECDIS inklusive ENC-er eller papirkart.
Rettslig grunnlag:
• Forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største lengde på 15 meter og derover § 10-4.
• Forskrift 11. februar 1997 nr. 127 om navigasjonshjelpemidler og broarrangementer på fiske- og fangstfartøy § 21.
• Forskrift 22. november 2013 nr. 1404 om fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde § 85.