Forskriften trer i kraft 18. januar 2016.
Høring
Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. har vært på høring fra 16. oktober 2015 til 4. januar 2016. Noen mindre endringer i ordlyden er gjort i forhold til utkastet som ble sendt på høring. Det er Sjøfartsdirektoratets vurdering at disse endringene ikke krever ny offentlig høring.
Av 62 høringsinstanser ble det mottatt svar fra 12. 9 høringsinstanser hadde ingen merknad. I tillegg ble det mottatt ett høringssvar fra privatperson som ikke sto på høringslisten. Dette høringssvaret inneholdt generelle kommentarer til forskriften og om behovet for markedstilsyn.
Merknadene fra høringsrunden og Sjøfartsdirektoratets kommentarer til disse følger vedlagt i en høringsmatrise.
Bakgrunnen for forskriften
Nytt fritidsbåtdirektiv (2013/53/EU) ble vedtatt 20. november 2013. Frist for implementering er 18. januar 2016. Gjeldende direktiv 94/25/EC oppheves fra 18. januar 2016. I en overgangsfase fram til18. januar 2017 skal det være mulig å sette produkter på markedet og ta disse i bruk etter direktiv 94/25/EC. Forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. oppheves.
Det nye direktivet har til hensikt å rette opp uklarheter og gjøre fritidsfartøy sikrere og mer miljøvennlige, og samtidig sørge for at markedet fungerer optimalt. Direktivet følger de generelle prinsippene for CE-merking som følger av beslutning 768/2008/EC. Direktivet må også ses i
sammenheng med beslutning 765/2008/EC som styrker og utfyller rammeverket for markedsovervåkning for produkter som faller inn under virkeområdet for harmonisert regelverk i EØS.
Nærmere om forskriften
Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. har hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) §§ 4 og 8 samt lov 16. juni 1994 nr. 20 om teknisk kontrollorgan, jf. delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, delegeringsvedtak 9. mai 2003 nr. 567 og delegeringsvedtak 22. september 2003 nr.1924.
Generelt
Virkeområdet for forskriften fremgår av § 1. Produktene som omfattes er fritidsfartøy, vannscootere, fremdriftsmotorer og komponenter som omsettes separat. I tillegg omfatter forskriften delvis ferdigbygde fritidsfartøy og vannscootere. Større ombygging av fritidsfartøy, vannscootere og fremdriftsmotorer omfattes også.
Forskriften er mer omfattende enn tidligere forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv. Kravene er beskrevet mer presist og det har kommet nye krav. Markedsaktørene produsent, representant, importør og distributør er definert og forpliktelsene fremgår klarere. Distributør er en ny rolle som tidligere ikke har hatt noen forpliktelser. I tillegg har rollen privat importør blitt introdusert.
Markedsdeltakeres og private importørers forpliktelser
Forpliktelsene til markedsdeltakerne fremgår av kapittel 2. Produsenten er ansvarlig for at produktet er i samsvar med kravene i forskriften. Dersom produsenten befinner seg utenfor EØS, vil importøren være ansvarlig for at produktet oppfyller kravene i forskriften. Aktører i EØS som importerer produkter fra annen EØS-stat eller som er forhandler av produkter defineres som distributør.
Distributørens forpliktelser fremgår av § 12. Ansvaret omfatter både formelle dokumentasjonskrav og iverksettelse av tiltak dersom produktet utgjør en risiko.
Produkt som ikke er CE-merket som er produsert utenfor EØS og som omfattes av kravet til CE- merking, kan importeres privat til EØS for eget bruk av fysisk eller juridisk person etablert i EØS som ikke driver kommersiell virksomhet. Aktører som driver kommersiell virksomhet kan dermed kun omsette produkter som er CE-merket av produsenten. Privat importør er ansvarlig for at produktet oppfyller kravene, jf. § 14.
Samsvarsvurdering
Fremgangsmåter for samsvarsvurdering fremgår av kapittel 3. Det er ulike moduler som kan benyttes i forbindelse med produksjonen. Disse modulene fremgår av vedlegg 5 til 16. Tidligere modul Aa blir erstattet av modul A1. Modul C1 er ny.
Det fremgår av § 16 at samsvarsvurdering av ferdig produkt som ikke er CE-merket må utføres i henhold til § 20, jf. vedlegg 17. Dette tilsvarer stort sett slik ordningen med etterkontroll har vært, men det presiseres når denne typen samsvarsvurdering skal benyttes. Forskriften gir også tydeligere regler for hvordan prosessen skal gjennomføres. Et teknisk kontrollorgan må vurdere om produktet oppfyller kravene i forskriften. Teknisk kontrollorgan skal utarbeide en samsvarsrapport for den vurderingen som er utført og utstede et sertifikat.
Krav til konstruksjon
Konstruksjonskategoriene fremgår av vedlegg A nr. 1. Betegnelsen på kategoriene bortfaller, uten at dette vil ha noe praktisk betydning. For konstruksjon av vannscooter fremgår det nå at kun kategori C og D kan benyttes.
De materielle kravene til konstruksjon av fritidsfartøy og vannscootere fremgår av forskriftens vedlegg 1 del A. Enkelte av punktene inneholder endringer som kan påvirke fartøyets konstruksjon. Ett eksempel er punkt 2.3 om beskyttelse mot å falle over bord og bergingsutstyr. Her er koblingen til konstruksjonskategori fjernet. Det er presisert at en person som befinner seg i vannet skal kunne gripe tak i eller utløse bergingsutstyr uten hjelp.
Krav til eksosutslipp
Utslippskravene for fremdriftsmotorer blir strengere. De nye grensene fremgår av vedlegg 1 C punkt 2.2 tabell 2 for motorer med kompresjonstenning og tabell 3 for motorer med gnisttenning.
Teknisk kontrollorgan
Kapittel 4 regulerer kravene til teknisk kontrollorgan som utpekes i henhold til lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger. Myndigheten til å utpeke tekniske kontrollorgan er lagt til departementet, sjøfartsdirektoratet har fått delegert myndigheten til utpeke teknisk kontrollorgan som gjennomfører samsvarsvurdering av produkter som omfattes av forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.
Tilsyn og kontroll av produkter som settes på EØS-markedet
Produsenten er ansvarlig for at produktene oppfyller forskriftens krav. Produsenten er ansvarlig for oppfølging av produksjonen i henhold til et kvalitetssikringssystem. Oppfølging og etterlevelse kan også skje gjennom sertifisering av produksjonen hvor en kontinuerlig dokumenterer etterlevelse av eget kvalitetssikringssystem godkjent av teknisk kontrollorgan.
Sjøfartsdirektoratet gjennomfører sine kontroller på messer og lignende hvor flere tilbydere samles. Tilsynet kan være uanmeldt eller varslet. Basert på blant annet bekymringsmeldinger, aktørens historikk og risikovurdering gjennomføres et mer inngående tilsyn av enkeltaktører. Tilsyn kan også gjennomføres med utgangspunkt i felles tiltak innen EU. Basert på risikovurdering vil produsentene bli tettere fulgt opp. Det legges opp til utstrakt egenkontroll for aktuelle aktører.
Overtredelser kan møtes med reaksjoner i form av pålegg om utbedring, importforbud, tvangsmulkt eller straff. Sjøfartsdirektoratet kan kun håndtere deler av reaksjonene. Ved overtredelse av vilkår, påbud eller forbud kan departementet ilegge tvangsmulkt. Myndighet til å ilegge tvangsmulkt er ikke delegert til Sjøfartsdirektoratet. RAPEX-melding er et verktøy som kan benyttes for å trekke tilbake farlige produkter fra EØS-markedet. ICSMS benyttes som kommunikasjonskanal i forhold andre myndigheter i EØS for å informere om formelle eller materielle mangler ved produktet.
Overgangsordning
I en overgangsfase fram til 18. januar 2017 er det mulig å sette produkter på markedet og ta disse i bruk etter forskrift 20. desember 2004 nr. 1820 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy mv.
Utenbords framdriftsmotorer med gnisttenning med en effekt på høyst 15 kW, som oppfyller grenseverdiene i trinn I for eksosutslipp fastsatt i vedlegg 1 del B nr. 2.1 , og som blir produsert av små og mellomstore bedrifter som definert i kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF kan sette produkter på markedet til og med 17. januar 2020 i henhold til kravene i forskrift 20. desember 2004 nr. 1820.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Konsekvenser for markedsaktørene
NORBOAT har 51 båtbyggere som medlem. Dette gir en indikasjon på hvor mange båtbyggere som er aktive i Norge. Det antas at det er ca. 12000 arbeidsplasser i Norge knyttet til produksjon av fritidsfartøy. Ifølge NORBOAT vil ikke endringene i forskriftens vedlegg 1 del A få store konsekvenser for båtprodusentene. For motorprodusentene vil strengere utslippskrav medføre konsekvenser. Ettersom det ikke finnes norske motorprodusenter, har strengere utslippsgrenser liten betydning for markedsaktører i Norge.
På bakgrunn av økte krav til produsent er det likevel naturlig å anta at nye krav vil medføre økte kostnader for produsenten, noe som kan gi utslag i økte priser for sluttbruker. Dette vil redusere konsumentoverskuddet til sluttbruker ved transaksjonen, dersom vi forutsetter at skjerpede sikkerhetskrav og mindre utslippsbelastning ikke medfører økt betalingsvillighet for sluttbruker. Dette vil kunne påvirke omsatt volum i markedet, da høyere pris på fritidsbåter kan medføre reduksjon i salget av nye båter, og en krymping av markedet. I hvor stor grad dette vil ha en effekt, avhenger blant annet av prispåslag, konkurransesituasjon i markedet og konsuments etterspørselselastisitet. Den komplementære konsekvensvurderingen gjennomført av Arcadis Belgium fant i en undersøkelse at noen av båtmotorprodusentene forventet å utligne forventet prisøkning ved å tilby mer verdifulle motorer. Dette gjaldt ifølge Arcadis Belgium i stor grad amerikanske og japanske produsenter.
Forskriften stiller flere nye krav til produsent, blant annet i form av nye reguleringer av produsentens forpliktelser, og nye krav til teknisk utførelse. I tillegg vil disse bli berørt av en del administrativt merarbeid, blant annet identifisering av markedsdeltakere.
Eksempel på krav til produsenter er motorprodusenter som blant annet må forholde seg til nye merkingskrav, nye grenseverdier for eksosutslipp og nye kriterier for prøvingsdrivstoffer som brukes til prøving av eksosutslipp. Det er nærliggende å tro at dette vil medføre økte kostnader for produsenten.
Graden av eventuelle merkostnad ved å tilpasse seg for eksempel nye grenseverdier for eksosutslipp vil avhenge av flere faktorer. I følge EU-kommisjonens konsekvensvurdering vil på generelt grunnlag de fleste produsenter få økte faste kostnader, i forbindelse med utvikling, produksjon, validering, og sertifisering av nye motorer. Disse kostnadene vil være tilknyttet nyutvikling, og vil sannsynligvis avta etter noen år, med unntak av enkelte som vil komme igjen over tid (f.eks. fornying av sertifiseringer). I tillegg vil tiltaket medføre variable kostnader. Dette er kostnader forbundet med produksjonen av hver enkelt enhet. Det er antatt at disse vil synke over tid etter hvert som produsenten spesialiserer seg på å produsere nye produkter og tar i bruk ny teknologi. En eventuell kostnadsøkning vil til dels kunne reduseres ved at forskriften innfører en overgangsfase.
Forskriften innebærer strengere krav til importør og distributør. Disse må blant annet ha bedre kontroll på hvorvidt produktet oppfyller kravene i forskriften. Dette vil ha visse økonomiske konsekvenser for importør og distributør i form av merarbeid tilknyttet produktkontroll. Forskriften medfører også strengere krav til dokumentasjon, noe som blant annet vil gjøre det mer omstendelig å importere fartøy som ikke er CE-merket.
Forskriften innebærer nye forpliktelser for distributør som blant annet vil få konsekvenser som tilsynsobjekt.
Alle markedsdeltakere skal på anmodning kunne identifisere alle markedsdeltakere som har levert et produkt til dem, og alle markedsdeltakere som de har levert et produkt til, innen en tidsramme på 10 år. Dette vil medføre økt administrativt arbeid for alle markedsdeltakere.
Samfunnsmessige konsekvenser
Strengere krav til sikkerhet, utslipp og støyforurensning vil ha en positiv effekt på samfunnet, i form av redusert sannsynlighet for ulykker, og mindre forurensning.
Dyrere fritidsfartøy vil ha en negativ effekt på samfunnet i form av redusert konsument-/produsentoverskudd, potensielt redusert salg, og eventuelt lavere momsinntekter.
Overslag i Arcadis Belgium konsekvensvurdering viser noe bortfall av arbeidsplasser som følge av endringene. Det er derimot stor varians i anslagene, og disse gjelder for EU som helhet. Vi har ikke gjennomført tilsvarende undersøkelser for å se på eventuell jobbtap for norske bedrifter.
I følge EU-kommisjonens konsekvensvurdering vil en økning i kostnaden ved å produsere fritidsbåter til dels medføre en økning i prisen på fritidsbåter. Dette vil resultere i mindre etterspørsel, noe som i utgangspunktet vil medføre tap av arbeidsplasser.
Nye krav kan få større konsekvenser for små bedrifter sammenlignet med større bedrifter. Små bedrifter har ikke samme tilgang på finansiering og likviditet som større selskap. Endringer som følge av nye krav, både for båtprodusenter og motorprodusenter vil derfor kunne ha en større effekt på mindre bedrifter, sammenlignet med større. Dette er fordi mindre selskaper ikke har den samme muligheten til å spre faste kostnader over et stort produksjonsvolum, og på denne måten nyttiggjør seg av stordriftsfordeler. En mulig konsekvens av dette er at mindre bedrifter må begrense produksjonen, da kostnadene assosiert med å utvikle nye produkter for å overholde det nye regelverket blir for store. Dette vil ifølge EU-kommisjonens konsekvensvurdering kunne medføre tap av profitt og markedsandeler for mindre bedrifter. Overgangsperioden vil bidra til å redusere denne effekten.
Konsekvenser for myndighetene
Bruk av Sjøfartsdirektoratets tilsynssystem for blant annet lettere tilgang til statistisk materiale og som et samlet system for tilsyn av fritidsfartøy, krever at det må lages rutiner og tilpasninger for å kunne benytte tilsynssystemet på en effektiv måte. Dette kan medføre merarbeid og kostnader for Sjøfartsdirektoratet.
Et bedre system for å avdekke avvik antas å synliggjøre flere saker som i sin tur krever ressurser i form av oppfølging for Sjøfartsdirektoratet.
Når nytt direktiv trer i kraft må tekniske kontrollorgan (TKO) utpekes på nytt. Det vil medføre kostnader for Sjøfartsdirektoratet avhengig av hvor mange søknader direktoratet mottar. Direktiv 2013/53/EU artikkel 29 stiller nye krav angående opplysningsplikten til utpekende myndighet.
I artikkel 42 har det kommet inn et nytt krav om at TKO skal møtes i sektorgrupper som tidligere var frivillig. Dette vil medføre merkostnad for utpekte tekniske kontrollorgan i forbindelse med reise, og opphold. Tilsynsmyndighetene må følge opp at TKO stiller på sektorgruppemøtene.
Artikkel 51 stiller nye rapporteringskrav til kommisjonen, hvor medlemsstatene hvert femte år skal fylle ut et spørreskjema utstedt av kommisjonen om anvendelsen av det nye direktivet. Dette vil medføre noe økt arbeidsbelastning for Sjøfartsdirektoratet.
I tillegg gir direktivet kommisjonen myndighet til å vedta delegerte rettsakter. Disse står nærmere beskrevet i artikkel 47. Tilsvarende gir artikkel 49 kommisjonen rett til å vedta gjennomføringsrettsaker på en del områder. Dette gir ingen direkte økonomiske konsekvenser, men kan gi potensielle fremtidige konsekvenser dersom kommisjonen utarbeider nye bestemmelser («Implementing act») som må implementeres i norsk rett.
Oppsummert vil forskriften medføre strengere utslippsregler for motorer, noe mer administrativt arbeid, og eventuelle kostnader forbundet med produksjon av fritidsfartøy. Dette kan medføre en økning i prisen på fritidsbåter. En eventuell prisøkning kan redusere omsatt volum i markedet som kan få innvirkning på antall sysselsatte knyttet til produksjon av fritidsfartøy. I tillegg kan det medføre redusert konsument- og produsentoverskudd, samt momsinntekter til staten.
Kravet om lavere eksosutslipp vil medføre en samfunnsøkonomisk gevinst. Det samme vil fokuset på økt sikkerhet. Overgangsperioden vil sannsynligvis medføre at overgangskostnadene blir fordelt på en større tidsperiode, noe som vil redusere de økonomiske konsekvensene.
Nytteeffekten antas å være større enn totalkostnaden.