Forskriften trer i kraft 1. februar 2016.
Last ned rundskriv RSR 03-2016 med forskrift og høringsmatrise som pdf
Høring
Forskriftsutkastet var på høring fra 23. september til 1. desember 2015. Sjøfartsdirektoratet mottok ni høringssvar, hvor seks av høringsinstansene hadde merknader til utkastet.
Sammenlignet med forskriftsutkastet har Sjøfartsdirektoratet gjort endringer i forskriften som fastsettes ved rundskrivet her. Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering tilsier verken omfanget eller innholdet i endringene at det kreves ny offentlig høring. Mesteparten av endringen er gjort etter innspill fra næringen.
Bakgrunnen for ny ballastforskrift
Ballastforskriften er i stor grad en videreføring av gjeldende rett slik den fulgte av forskrift 20.desember 1991 nr. 879 (heretter omtalt som forskrift 879/91), men består også av lempinger og enkelte presiseringer fra tidligere, og noen nye krav.
Forskrift 879/91 rettet seg først og fremst mot halvt nedsenkbare innretninger, og inneholder ikke krav som er tilpasset innretninger med skipsskrog, sirkulære skrog og oppjekkbare innretninger. Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering har det vært behov for å ha tydelige regler også for disse gruppene av flyttbare innretninger. Ballastforskriften inneholder derfor krav som er tilpasset andre typer flyttbare innretninger enn halvt nedsenkbare. Innretninger med sirkulære skrog var ikke nevnt særskilt i forskriftsutkastet, men etter innspill fra høringsrunden har vi også gjort tilpasninger i ordlyden for denne type innretning.
Det har også vært behov for å ta inn deler av MODU-koden punkt 4.10.7 i ballastforskriften, da vurdering av korrosjon og annen forringelse er krav som ikke har vært regulert tidligere.
I tillegg er ballastforskriften gitt ny struktur med språklige endringer og enkelte presiseringer sammenlignet med forskrift 879/91.
Forskriftsspeil
| Forskrift 879/91 | Ballastforskriften |
|---|---|
| § 1 Virkeområde | § 1 |
| § 2 Definisjoner | Ikke videreført |
| § 3 Plikter | Ikke videreført. Følger av skipssikkerhetsloven § 6 |
| § 4 Fravik | § 20 |
| § 4 A Gjensidig aksept | Ikke videreført |
| § 5 Dokumentasjon | Ikke videreført. Følger av skipssikkerhetsloven § 45 |
| § 6 | Opphevet |
| § 7 Krav om ballastsystem | |
| 1. | Ikke videreført |
| 2. | § 3 (4) |
| § 8 Krav om analyse | Ikke videreført. Dekkes av risikoanalyseforskriften da ballastsystemet er definert som et sikkerhetskritisk driftsystem i § 25.1. i risikoanalyseforskriften |
| § 9 Krav til enkeltkomponenter | § 15 |
| § 10 Intern kommunikasjon | § 14 |
| § 11 Kapasitetskrav | |
| 1. | § 4 (1) |
| 2. | § 4 (2) |
| 3. | § 4 (3) |
| 4. | § 4 (4) |
| § 12 Krav til funksjon etter feil | |
| 1. | § 3 (1) |
| 2. | § 3 (3) |
| 3. | § 3 (2) |
| § 13 Ventiler, lufterør og sugeledninger | |
| 1. | § 8 (3) og § 16 |
| 2. | § 2 og § 12 (1) |
| 3. | § 12 (2) |
| 4. | § 13 (1) |
| § 14 Generelle krav | |
| 1. | § 8 (1) |
| 2. | § 8 (3) |
| § 15 Ballastkontroll | |
| 1. | § 7 (2) |
| 2. | Ikke videreført |
| § 16 Plassering av ballastkontrollen | § 7 (1) |
| § 17 Nødstopp | § 9 (2) og (3) |
| § 18 Lokal betjening | § 5 (1) og (2) |
| § 19 Krav til funksjon etter feil | |
| 1. | § 8 (2) |
| 2. | § 8 (4) |
| § 20 Krav til tankpeilesystem | § 10 |
| § 21 Indikatorsystem for dypgående | § 11 |
| § 22 Operasjonsinstruks | § 19 |
| § 23 ikrafttredelse | § 22 |
Oversikt over hvor MODU-kodens punkter finnes i ballastforskriften
| MODU-koden | Ballastforskriften |
|---|---|
| 4.10.1 | Ikke tatt inn, fordi det anses som unødvendig. |
| 4.10.2 | § 4 (1) |
| 4.10.3 | § 3 (1) |
| 4.10.4 | § 4 (2) - (4) |
| 4.10.5 | § 3 (3) |
| 4.10.6 | § 3 (2) |
| 4.10.7 | § 13 (2) og § 15 |
| 4.10.8 | § 16 og § 8 (3) |
| 4.10.9 | § 12 |
| 4.10.10 | § 5 (1) a, § 6 (1) og § 7 |
| 4.10.11 | § 5 (1) c |
| 4.10.12 | § 8 (2) |
| 4.10.13 | § 8 (4) |
| 4.10.14 | § 10 |
| 4.10.15 | § 11 |
| 4.10.16 | Dekkes i DSBs forskrift om maritime elektriske anlegg. |
| 4.10.17 | § 8 (3) |
| 4.10.18 | § 9 |
| 4.10.19 | § 14 |
Kommentarer til de enkelte bestemmelsene
Til § 1 Virkeområde
Til forskjell fra forskrift 879/91 § 7, som inneholder et krav om at innretningen skal ha ballastsystem, har ballastforskriften ikke et slikt generelt krav. I § 1 presiseres det istedenfor at forskriften først kommer til anvendelse for innretninger med ballastsystem.
Til § 2 Plassering av rør- og operasjonssystemer
Bortsett fra krav for lufterør, jf. § 13 nr. 2 i forskrift 879/91 er det nytt at dette kravet tas inn i ballastforskriften. Dette er et krav som allerede er regulert i stabilitetsforskriften § 23 andre ledd.
For å hindre at f.eks. en kollisjon medfører at ballastsystemet ødelegges, er det viktig at rør og styresystemer plasseres utenfor skadeområder. Hva som skal anses som skadeområde følger av stabilitetsforskriften 1 § 25 til § 27.
Til § 3 Redundans og sikring av ballastsystemet
Paragrafen viderefører gjeldende rett.
Sammenlignet med forskriftsutkastet har direktoratet gjort noen språklige endringer i første ledd.
I andre ledd unntas innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten.
I høringsrunden fikk direktoratet innspill på at henvisning i forskriftsutkastet til § 3 (3) gjorde bestemmelsen vanskelig å lese. For å rette på dette har Sjøfartsdirektoratet endret oppsettet i § 3 og ordlyden. Dette har medført at § 3 (3) i forskriftsutkastet er blitt § 3 (2) i ballastforskriften, og § 3 (2) i utkastet har blitt § 3 (3).
Til § 4 Kapasitetskrav
Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett.
Kravet i første ledd skal forstås slik at tidskravet ikke gjelder for pre-lastingsoperasjoner på oppjekkbare innretninger.
Istedenfor å videreføre ordlyden «opprett tilstand» jf. forskrift 879/91 § 11 nr. 2 har direktoratet i andre ledd tatt inn ordlyden «null grader krengning». Dette er et dimensjoneringskrav som er beskrivende for den aktuelle tilstanden som innretningen skal oppnå. Endring av ordlyden gir en nødvendig tolkningspresisering basert på erfaringer direktoratet har gjort seg de siste årene. Endringen er ikke ment å endre gjeldende rett, og er etter direktoratets vurdering i tråd med slik ordlyden i forskrift 879/91 § 11 nr. 2 er blitt tolket. «Null grader krengning» er også etter direktoratets vurdering en mer presis oversettelse av MODU-koden punkt 4.10.4.
Når det gjelder ordlyden «…ved skade som nevnt i stabilitetsforskriften § 21» gis det her uttrykk for et kapasitetskrav, og ikke et krav om hva som skal gjennomføres etter innretningen er skadet. Kravet er dermed kun dimensjonerende for ballastsystemets kapasitet.
Tredje ledd viderefører gjeldende rett, men med språklig endring for å tydeliggjøre at skade kun gjelder for vannfylling. Ordlyden «…hvilken som helst pumpe» er her ment å vise til alle pumper som kan brukes som ballastpumper, og ikke bare dedikerte ballastpumper. Det gis unntak for skipsskrog og innretninger med sirkulær skrog, der ballastsystemet ikke er sikkerhetskritisk for stabiliteten, og for oppjekkbare innretninger. Det er dermed ikke krav til at disse innretningene skal ha kapasiteter til å rette opp innretningen til null grader etter skade, når en hvilken som helst pumpe allerede har feilet.
Kravet i fjerde ledd retter seg kun mot halvt nedsenkbare innretninger. Første punktum gir ikke et absolutt krav da det i andre punktum åpnes det for at motfylling kan utføres forutsatt at det foreligger prosedyrer som dekker styrke og stabilitet.
Operasjonsdypgang, forflytningsdypgang og sikkerhetstilstand blir definert i forskrift 879/91 § 2. Sjøfartsdirektoratet har ikke sett behov for å videreføre definisjonene, men legger til grunn at begrepene også skal forstås slik i denne forskriften.
Til § 5 Kontrollnivå
Sammenlignet med forskriftsutkastet er overskriften i § 5 endret.
Forskrift 879/91 § 18 regulerer krav til lokal betjening. Paragrafen videreføres til dels i første og andre ledd, med et tillegg i første ledd bokstav b om at ballastsystemet skal kunne opereres fra et sekundært nivå. Det er viktig at kontrollsystemene til ballastsystemet er redundante, og at systemet bidrar til at det ikke oppstår stabilitetsproblem som følge av at ballastsystemet ikke lar seg kontrollere. Sammenlignet med forskriftsutkastet er det gjort språklige endringer i første ledd. Automasjonsnivå i første ledd bokstav a dekker både nye og gamle systemer uavhengig om de er programvarebaserte.
I første ledd bokstav c gis det unntak fra kravet i bokstav c for innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten. Sammenlignet med utkastet som var på høring har vi her lagt til innretninger med sirkulære skrog i unntaket da det var en forglemmelse å ikke ta dette med i utkastet. Direktoratet mener at det ikke er kritisk for innretninger med skipsskrog eller sirkulære skrog at de har dette siste operasjonsnivået. Disse typer innretninger har gjerne ikke mulighet til betjening av ballastssystemet på laveste nivå, da ventiler ofte er plassert inne i tanker. Det er også lite sannsynlig at ballastsystemet på slike innretninger vil medføre kantring av innretningen, og kravet anses dermed ikke relevant. Direktoratet har også valgt å ikke fastsette et slikt unntak for oppjekkbare innretninger, slik det var foreslått i høringsutkastet. For at det tiltenkte sikkerhetsnivået skal oppnås mener Sjøfartsdirektoratet at unntak for oppjekkbare innretninger i § 5 første ledd bokstav c slik som foreslått i høringen ikke kan innføres. Kravet om lokal betjening (laveste nivå) vil dermed gjelde for oppjekkbare innretninger, noe som blir en videreføring av gjeldende rett.
I andre ledd er det tatt inn et krav som skal bidra til at ballastsystemet kan brukes uansett om feil forekommer i høyere nivå. Dersom det for eksempel skulle oppstå en software-feil skal kravet medføre at feilen ikke skjer på flere nivåer.
Kravet i tredje ledd er nytt, og sammenlignet med forskriftsutkastet er det gjort noen språklige endringer av ordlyden. Pumper og ventiler skal plasseres slik at mannskapet skal ha lett tilgang til ventilene og pumpene i en krisesituasjon.
Fjerde ledd er også nytt. En skal ha enkel tilgang til nødvendig utstyr.
Til § 6 Plassering av høyeste- og sekundært nivå
Sjøfartsdirektoratet stiller her krav til alle lokasjoner med ballastkontroll på høyeste og sekundært nivå. Kravet til sekundært nivå innføres for å sikre at ventilstyringskabinett eller tilsvarende løsninger ikke plasseres i pongtonger eller tilsvarende lokasjoner.
Til § 7 Ballastkontrollen
Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett, men med en endring i andre ledd bokstav g om at det skal finnes to uavhengige metoder for krenge- og trimindikering. Sammenlignet med forskriftsutkastet har direktoratet presisert i overskriften at det her gjelder på høyeste nivå.
Til § 8 Kontroll- og indikeringssystemer
Sammenlignet med forskriftsutkastet har direktoratet endret på ordlyden i første ledd til hoved- og nødkraft. Formålet med bestemmelsen er det samme.
Paragrafens første, andre og tredje ledd viderefører gjeldende rett, med kun språklige endringer.
Fjerde ledd viderefører forskrift 879/91 § 19 nr. 2 første og andre setning, mens siste setning videreføres ikke direkte. Det er gitt unntak for skipsskrogsinnretninger og innretninger med sirkulær skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten. Unntaket gjelder derimot ikke sjøinntaksventiler. Direktoratet har også valgt å ikke fastsette et slikt unntak for oppjekkbare innretninger, slik det var foreslått i høringsutkastet. For at det tiltenkte sikkerhetsnivået skal oppnås mener Sjøfartsdirektoratet at unntak for oppjekkbare innretninger i § 8 fjerde ledd slik som foreslått i høringen ikke kan innføres. Kravet om at ventiler skal feile til lukket stilling vil dermed gjelde for oppjekkbare innretninger, noe som blir en videreføring av gjeldende rett.
Til § 9 Nødstopp
I første ledd er det tatt inn et nytt krav i tråd med praksis om at nødstoppen skal ha en fysisk aktiveringsknapp. Ettersom nødstoppen skal brukes i kritiske situasjoner, skal en ikke måtte lete i et datasystem etter den rette funksjonen.
I andre og tredje ledd videreføres i stor grad gjeldende rett, men med noen språklige endringer.
I fjerde ledd gis det unntak for skipsskrogsinnretninger og innretninger med sirkulær skrog, med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten, og oppjekkbare innretninger. Sjøfartsdirektoratet begrunner dette med at innretninger med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten ikke har behov for å hurtig resette ballastsystemet til sikker stilling. Oppjekkbare innretninger benytter ikke ballastsystemet i normal driftstilstand og tillegg vil riktig ballastering inngå i den spesielt planlagte forflytningsopperasjonen der ballastering er aktuelt. Direktoratet ser det derfor ikke som like sannsynlig at oppjekkbare innretninger skal miste oversikten av en pågående ballastoperasjon slik som en innretning som kontinuerlig kjører ballast i vanlig driftsoperasjoner.
Til § 10 Tankpeilesystem
Bestemmelsen tilsvarer forskrift 879/91 § 20, med noen språklige endringer.
Tankespeilsystemet skal bidra til å kontinuerlig holde oversikt over innretningens stabilitet. Det er viktig at korrekte målinger vises ettersom dette gir oversikt over kondisjonen til innretningen, noe som er avgjørende i stabilitetssammenheng. Eksempler på væskenivå i andre tanker kan være brennolje, ferskvanns- og borevanns/væsketanker som, når de fylles eller tømmes virker inn på innretningens stabilitet.
Forskrift 879/91 § 20 bokstav a krever en sekundær metode for tankpeiling. Direktoratet har i andre ledd endret ordlyden sammenlignet med forskrift 879/91 fra «metode» til «system», da det er vanlig å ha to like system som fungerer uavhengig av hverandre. Begrepsendringen samsvarer med dagens praksis, og direktoratet mener at endringen ikke vil gå ut over sikkerheten såfremt en har gode metoder for kalibrering.
Til § 11 Indikatorsystem for dypgående
Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, men til forskjell fra forskriftsutkastet har direktoratet gitt en tolkningspresisering for innretninger med sirkulært skrog.
Til § 12 Lufterør
Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende rett.
Direktoratet har etter innspill fra høringsrunden slettet andre ledd i utkastet til § 12 ettersom dette allerede blir dekket i § 2. Denne bestemmelsen, sammen med at § 2 også dekker lufterør, er en videreføring av gjeldende rett.
Andre ledd er nytt i ballastforskriften, men kravet i seg selv er ikke nytt ettersom det allerede er regulert gjennom stabilitetsforskriften § 21 nr.1. Direktoratet mener likevel det er nyttig å ha kravet i ballastforskriften for å gi en bedre oversikt over alle krav som gjelder ballastsystem.
Til § 13 Sugeledninger og ballastrør
Første ledd viderefører gjeldende rett, men med en språklig endring sammenlignet med forskriftsutkastet. Kravet skal bidra til å sikre at en får mest mulig vann ut av ballasttanken.
Andre ledd er nytt og gjennomfører MODU-koden 4.10.7 andre setning. Bestemmelsen skal bidra til å ivareta og forenkle vedlikehold.
Til § 14 Intern kommunikasjon
Paragrafen tilsvarer forskrift 879/91 § 10 med unntak av ordet installert. Sammenlignet med forskriftsutkastet har vi slettet kravet om at kommunikasjonssystemet må være fastmontert. Grunnen til dette er at plasseringene av lokal kontroll er ofte spredt.
Til § 15 Krav til enkeltkomponenter
Bestemmelsen viderefører gjeldende rett, men med noe enklere formulering sammenlignet med forskriftsutkastet. Vi har følgende MOU-klasseinstitusjoner: ABS, DNV GL og LRS.
Til § 16 Merking
Første punktum viderefører gjeldende rett, men med et nytt krav om at lufterør og ballastrør også skal være enkle å identifisere. Ventiler inkluderer her også solenoidventiler ol.
I andre setning oppstilles et nytt krav som skal sikre rask og enkel identifikasjon av pumper og ventiler, hvilken funksjon de har og hvilken tank de hører til. Dette er særlig viktig i en krisesituasjon hvor enkel identifikasjon kan være avgjørende.
Til § 17 Overflatebehandling av ballasttanker
Kravet i denne paragrafen er nytt, og skal blant annet bidra til å forhindre korrosjon.
Krav til overflatebehandling av ballasttanker følger av SOLAS kapittel II-1 regel 3-2 for skip. Sjøfartsdirektoratet mener dette er et krav som også bør gjelde for flyttbare innretninger, og etter hva direktoratet er kjent med er det allerede eksisterende innretninger som har utført overflatebehandling av ballasttankene sine i tråd med MSC.2015 (82). Til tross for dette oppstiller vi et unntak i andre ledd, slik at kravet i første ledd retter seg kun mot nye innretninger.
Til § 18 Permanent tilkomst i ballasttanker
Paragrafen inneholder et nytt krav, som også er det samme kravet som stilles til skip. Permanent innvendig tilkomster skal bidra til at en lettere kan få inspisert hele tanken og at vedlikehold blir enklere.
FPSO’er og FSO’er skal bruke de samme kravene som gjelder for oljetankskip i tabell 1, mens øvrige innretninger kan velge tabell etter hva som blir mest hensiktsmessig i forhold til design.
Andre ledd gir unntak for innretninger som er sertifisert før 1. februar 2016 eller som har inngått kontrakt om bygging før 1. februar 2016. Eksisterende innretninger kan etter dette unnlate å følge kravet i første ledd.
§ 19 Operasjonsprosedyre
Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett, men med nye krav i første ledd bokstav c og tredje ledd. I tillegg er det lagt til en presisering i første ledd bokstav b om at prosedyren skal dekke operasjon på alle de tre nivåene etter at feil har oppstått.
Formålet med paragrafen er å hindre at manglende informasjon om hvordan ballastsystemet fungerer og skal brukes medfører uønskede hendelser. Det er derfor gitt presisering i forhold til gjeldende rett om at det også skal gis en beskrivelse av bruk av nødstopp. Direktoratet mener at dette vil være med på å sikre en lav terskel for bruk.
I tredje ledd er det i tillegg til gjeldende rett tatt inn et nytt krav om tiltak etter skade i vannlinjen. Det er her også sagt at dette skal angis i beredskapsdokumentet, ikke i operasjonsinstruks som i forskrift 879/91. Grunnen til tilleggskravet for halvt nedsenkbare innretninger i tredje ledd andre punktum er at motfylling etter skade samt tiltak etter skade i vannlinjen ikke har det samme risikopotensialet på oppjekkbare innretninger, sirkulære skrog og skipsskrog som på halvt nedsenkbare innretninger. På halvt nedsenkbare innretninger kan en risikerer at motfyllingen påvirker dypgangen i så stor grad at skroget imploderer. Skade i vannlinje vil gi tap av vannlinjeareal som vil gi drastisk svekkelse av stabilitetsegenskaper samt kunne innføre andre negative effekter som plutselig dumping av vann i skadede avdelinger. Feil bruk av ballastering i slike tilfeller vil derfor gjøre situasjonen verre og må derfor beskrives i et beredskapsdokument.
§ 20 Dispensasjon
Ordlyden i § 20 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å gi dispensasjon fra forskriftens krav. Det er et vilkår etter første ledd at det er rederiet selv som skriftlig søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden skal inneholde informasjon og begrunnelser som direktoratet kan vurdere på bakgrunn av hensyn og interesser som kravene som det søkes dispensasjon fra skal ivareta. Hvorvidt det skal treffes et vedtak som unntar rederiet fra bestemte forpliktelser, avgjøres etter en konkret vurdering.Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet skal dispensere.
Rederiene som søker om dispensasjon har ikke et krav på å få dette innvilget, selv om vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen er oppfylt. Utgangspunktet er at kravene i forskriften skal oppfylles. Kun i ekstraordinære tilfeller, der gode grunner tilsier det og det anses sikkerhetsmessig forsvarlig, vil det være åpning for å treffe et dispensasjonsvedtak. Sjøfartsdirektoratet vil følge en dispensasjonspraksis i tråd med den praksisen vi har i dag.
Dersom det oppstår konflikt mellom kravene fastsatt i forskriften og kyststatens krav så vil en søknad om dispensasjon vurderes etter kriteriene i bokstav a.
Kriteriene i bokstav c er ment å presisere at forskriftskravene ikke skal være til hinder for innovative løsninger såfremt samme sikkerhetsnivå som i kravene i forskriften blir opprettholdt.
Etter andre ledd skal uttalelse fra verneombud legges ved rederiets dispensasjonssøknad. Dette innebærer ikke en begrensning i om dispensasjonssøknad kan ha betydning for sikkerheten eller arbeidsmiljøet, men at uttalelser fra verneombud alltid skal vedlegges rederiets søknad. En søknad om dispensasjon vil ikke bli behandlet av direktoratet før uttalelsene fra verneombud er mottatt. Vi presiserer likevel at ordlyden i andre ledd ikke oppstiller et krav om å ha verneombud. Dersom verneombud ikke finnes, f.eks. i byggefasen, hvor det ennå ikke er ansatt et verneombud for den spesifikke innretningen, vil ikke kravet være aktuelt. Det vil da være ønskelig at uttalelser fra hovedverneombud vedlegges dersom det finnes slik i rederiet.
Til § 21 Overgangsbestemmelse
Fram til nå har det i Sjøfartsdirektoratets forskrifter for flyttbare innretninger vært en ordning som har gitt en valgmulighet for eksisterende innretninger om å forholde seg til nytt eller gammelt regelverk fram til neste sertifikatfornyelse. Etter denne ordningen har gammel forskrift først blitt opphevet fem år etter ny forskrift er trådt i kraft. Istedenfor denne ordningen, hvor en da får to forskrifter samtidig i en periode, gis for den nye ballastforskriften en ny ordning i overgangsregel i § 21. Dette er ikke en endring i praksis, men vil etter direktoratets vurdering gjøre regelverket mer oversiktlig og praktisk for både næringen og for oss. Etter ordlyden kan innretninger som omfattes av § 21 velge å følge kravene i vedlegg I fram til neste sertifikatfornyelse istedenfor å følge §§ 2 til 19. Vedlegg I består av kravene i forskrift 879/91, mens selve forskrift 879/91 oppheves samtidig med at ny forskrift trer i kraft, jf. § 22.
Merk at etter sertifikatfornyelse kan vedlegg I ikke lenger benyttes.
Til § 22 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. februar 2016, samtidig som forskrift 879/91oppheves.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Utgangspunktet er at direktoratets regelverk skal bli enklere å bruke.
Sjøfartsdirektoratet legger videre til grunn at en ny og endret struktur vil bidra til å gjøre vedlikeholdet av regelverket mindre resurskrevende for det offentlige. De nye kravene som foreslås vil etter Sjøfartsdirektoratets vurdering medføre et minimum av kostnader for rederiene.
I den grad rederier og andre i sine styrende dokumenter har vist til forskriften som foreslås opphevet, innebærer forskriften at rederier vil måtte ta kostnadene knyttet til å innarbeide og oppdatere nye henvisninger.
Til § 6 Plassering av høyeste- og sekundært nivå
Det er kun krav til plassering av sekundært nivå som er nytt. Sjøfartsdirektoratet mener at innretninger vi har ført tilsyn med i hovedsak er konstruert i samsvar med kravet, og at det derfor ikke får særlig konsekvens.
Til § 7 Ballastkontroll på høyeste nivå
Det nye kravet i andre ledd bokstav g har liten økonomisk konsekvens for næringen for her foreslås to istedenfor en, og etter hva vi vet så er dette noe alle har siden det har vært praksis å ha. Hvis noen likevel ikke skulle ha en manuell metode i tillegg til elektronisk, kan en manuell metode sikres til et svært lite beløp.
Til § 13 Sugeledninger og ballastrør
Kravet i andre ledd er et designkrav som etter direktoratets vurdering vil gi minimale eller ingen kostnad. Kravet følger også av MODU-koden og direktoratet legger derfor til grunn at dette er noe næringen mest sannsynlig allerede tar høyde for.
Til § 16 Merking
I andre setning fremgår det nytt krav om «tag-merking» som vil medføre noe kostnad dersom kravene ikke allerede er oppfylte som følge av rederiets/operatørs interne krav. Sjøfartsdirektoratet kan imidlertid ikke se grunn til at dette kravet skal være vanskelige eller særlig kostbart å gjennomføre. Noe av kostnaden vil dessuten bli spart inn ved at vedlikeholdsarbeid blir forenklet. Samlet mener direktoratet at nytten av tiltaket vil være større enn kostnaden.
Til § 17 Overflatebehandling
Bestemmelsene retter seg bare mot nye innretninger jf. andre ledd.
Dette er som nevnt allerede et internasjonalt krav for skip, og verftene er dermed vant til å levere i henhold til resolusjonen. Sjøfartsdirektoratet mener at det derfor er snakk om minimale kostnader som vil gi sikrere drift i innretningens levetid og derfor vil kostnadene hentes inn.
Til § 18 Permanent tilkomst i ballasttanken
Det er gitt unntak for eksisterende innretninger.
Dette er som nevnt allerede et internasjonalt krav for skip, og verftene er dermed vant til å levere i henhold til resolusjonen. Sjøfartsdirektoratet mener at det derfor er snakk om minimale kostnader, samt at dette vil gi sikrere drift i innretningens levetid.
Til § 19 Operasjonsprosedyre
Her er det kun snakk om å tilføre dokumentasjon til allerede styrende dokumentasjon dersom en ikke allerede har inkludert dette. Kostnaden vil derfor være minimal.
Administrativt vil noen nye krav gi merarbeid, mens andre endringer vil gi redusert antall dispensasjonssøknader.
Vedlegg:
- Forskrift 27.januar 2016 om ballastsystem på flyttbare innretninger
- Høringsmatrise