1. Innledning
Sjøfartsdirektoratet har endret følgende forskrifter:
- Forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger (slepeforskriften)1
- Forskrift 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger2
- Forskrift 22. april 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger3
Forskriftsutkastet var på offentlig høring fra 18. mars til 18. juni 2016 og vi mottok fem høringssvar, hvor to hadde merknader. Vi har gjort noen mindre endringer etter høringen. Disse endringene er kun redaksjonelle, og det er etter vår vurdering åpenbart at ny offentlig høring ikke er nødvendig.
En oversikt over merknadene fra høringsrunden og våre kommentarer er vedlagt.
2. Nærmere om endringsforslagene
Det var behov for å gjøre de aktuelle forskriftene mer brukervennlige og oppdaterte, og på den måten skape et bedre arbeidsverktøy for brukerne. Endringene innebærer ingen nye materielle krav.
I slepeforskriften er det gjort språklige endringer i overskriften til kapittel 2, i § 5 tredje ledd, § 7 andre ledd og en presisering i § 7 fjerde ledd. I § 8 er begrepet bruddlast erstattet med bruddstyrke. Dette for at begrepsbruken i paragrafen skal være konsekvent. Vi har også endret oppsettet i vedlegg I til forskriften etter flere innspill fra næringen.
I bemanningsforskriften er §§ 2, 3, 7 nr. 2 og 9 opphevet. Det er også gjort endringer i §§ 5, 6, 8, 10 og 11.
Endringer i risikoanalyseforskriften er begrenset til å gjelde henvisning til riktige klasseinstitusjoner i § 2 nr. 8 og 9, ny formulering i § 4, en språklig endring i § 23 nr. 2 andre punktum og endringer i § 25 nr. 1 og 2. 2
Alle endringsforslagene kommenteres nærmere nedenfor.
3. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene
3.1 Slepeforskriften
Til § 7
Andre ledd
I § 7 andre ledd er «ståltau» erstattet med «wire» i og med at «wire» er brukt i forskriften forøvrig.
Fjerde ledd
Det er tatt inn en presisering om at alt løst utstyr som skal inngå i slepearrangementet må være egnet for slepeoperasjonen. Med dette mener vi at de løse delene som skal brukes i slepearrangementet må være laget slik at de fra produsent er beregnet til å inngå som en del av slepearrangementet.
Til § 8
I tredje, fjerde, femte ledd bokstav, sjette og åttende ledd har vi erstattet begrepet bruddlast med bruddstyrke. Ytterligere endringer som er gjort i paragrafen er kun språklige for å bedre forståelsen.
Til vedlegg I
Vi har mottatt flere innspill på at det ikke kommer klart til uttrykk at vedlegg I i forskriften er den opphevede forskriften 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger. Siden opprinnelig oppsett fra den opphevede forskriften ble brukt, inkludert paragraftegn og kapitteloverskrifter, var det lett å ta feil fra egentlige forskriftskrav og vedlegget. Vi har derfor endret oppsettet i vedlegg I.
3.2 Bemanningsforskriften
Til § 1 nr. 3
Paragraf 1 nr. 3 er opphevet. Bestemmelsen ga bare informasjon om hva som reguleres i forskriften. Det er unødvendig å ha dette med i virkeområdebestemmelsen ettersom bestemmelsen ikke tilføyer noe utover det som reguleres i den enkelte paragraf.
Til § 2
Definisjonsbestemmelsen i § 2 er opphevet ettersom flere av definisjonene er overflødige. Definisjon av plattformsjef i § 2 er flyttet til § 8 ny nr. 6 og omformulert som krav.
Til § 3
Paragraf § 3 er opphevet. Det er ikke lenger behov for å ha denne bestemmelse i forskriften. Direktoratet har ikke hatt et eget sakkyndig råd for flyttbare innretninger på over åtte år. Vi har kontaktmøter med næringen ved behov, hvor spørsmål som gjelder flyttbare innretninger diskuteres. Rederier og andre kan også ta opp problemstillinger direkte uten involvering av andre deler av næringen dersom det ikke er nødvendig. I tillegg kan saker av prinsipiell betydning forelegges Rådet for maritime sertifikater og bemanning. Videre kan vi ikke se at det har vært prinsipielle problemstillinger om bemanningsoppgaver på norske flyttbare innretninger som har vært nødvendig å diskutere med næringen på minst ti år. Historikk utover ti siste årene har vi ikke sett på.
Til § 5
Etter første ledd er det et vilkår at det er rederiet selv som skriftlig søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden skal inneholde informasjon og begrunnelser som direktoratet kan vurdere på bakgrunn av hensyn og interesser som kravene som det søkes dispensasjon fra skal ivareta. Hvorvidt det skal treffes et vedtak som unntar rederiet fra bestemte forpliktelser, avgjøres etter en konkret vurdering. Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet skal dispensere.
Rederiene som søker om dispensasjon har ikke et krav på å få dette innvilget, selv om vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen er oppfylt. Utgangspunktet er at kravene i forskriften skal oppfylles. Kun i ekstraordinære tilfeller, der gode grunner tilsier det og det vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig, vil det være åpning for å treffe et dispensasjonsvedtak. Sjøfartsdirektoratet vil følge en dispensasjonspraksis i tråd med den praksisen vi har i dag.
Etter andre ledd skal uttalelse fra verneombud legges ved rederiets dispensasjonssøknad. Dette innebærer ikke en begrensning i om dispensasjonssøknad kan ha betydning for sikkerheten eller arbeidsmiljøet, men at uttalelser fra verneombud alltid skal vedlegges rederiets søknad. En søknad om dispensasjon vil ikke bli behandlet av direktoratet før uttalelsene fra verneombud er mottatt. Vi presiserer likevel at ordlyden i andre ledd ikke oppstiller et krav om å ha verneombud. Dersom verneombud ikke finnes, f.eks. i byggefasen, hvor det ennå ikke er ansatt et verneombud for den spesifikke innretningen, vil ikke kravet være aktuelt. Det vil da være ønskelig at uttalelser fra hovedverneombud vedlegges dersom det finnes slik i rederiet.
Til overskriften i kapittel III og § 6 nr. 1.3
Ordlyden «drift» er erstattet med «operasjon og forflytning». I tillegg har vi også tatt inn «arbeidskonflikt» i overskriften. Disse endringene samsvarer med oppbygningen i bemanningsoppgaven som Sjøfartsdirektoratet utsteder, som er delt inn i operasjon, forflytning og arbeidskonflikt.
Til § 7 nr. 2
Vi har ikke noen norske flyttbare innretninger som har bemanningsoppgave datert før 1996, og bestemmelsen oppheves.
Til § 8 nr. 1
Endringen i § 8 nr. 1 gjort fordi det er naturlig at verneombud inkluderes når det skal settes bemanning. Verneombudet skal ivareta interessene til de som har sitt arbeid om bord i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til de som har sitt arbeid om bord sin sikkerhet og helse er behørig ivaretatt. Det er også en del av verneombudets oppgaver å delta på risikovurderinger vedrørende arbeidet om bord. (Jf. forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de som har sitt arbeid om bord på skip § 5-6.)
I tillegg har vi forenklet ordlyden.
Til § 8 nr. 2
Begrepet «fremdriftsmaskineriets effekt» er fjernet fordi dette ikke er relevant. Kvalifikasjonskravene til stillinger på flyttbare innretninger skiller ikke på framdriftsmaskineriets effekt.
I tillegg har vi byttet ut strekpunkter med bokstavinndeling.
Til § 8 nr. 3
Her gjøres en endring hvor vi henviser til risikoanalyseforskriften § 25 i § 8 nr. 3.2. Dette fordi de samme begrepene er omtalt i de to forskriftene, og vi ønsker derfor en bedre overensstemmelse. Samtidig er det tatt inn tilføyelser i risikoanalyseforskriften § 25 (se kommentarene under), men disse vil ikke endre innholdet i bemanningsforskriften § 8 nr. 3.
Det er også tatt inn språklige forbedringer av de andre punktene i bestemmelsen.
Til § 8 nr. 6
Bestemmelsen gir krav til plattformsjef. Hvilke kvalifikasjoner plattformsjefen skal ha følger allerede av kvalifikasjonsforskriften4 §§ 70 - 72. Siden vi opphever § 9 mener vi det vil være nødvendig å stille krav til at det er plattformsjef med bestemte kvalifikasjoner som skal være øverste myndighet om bord.
Til § 9
Det er ikke alltid det passer med en slik organisasjonsplan som det vises til i § 9, og paragrafen oppheves.
Til § 10
Her er det tatt inn en tilføying i § 10 nr. 1 om at forslag om bemanning under havneopphold også gjøres i samråd med verneombud i tillegg til plattformsjefen. Se forklaring til § 8 nr. 1.
Videre er det leddene i paragrafen nummerert.
Til § 11
Her er det tatt inn en tilføying i nr. 1 om at forslag om bemanning under verkstedsopphold og opplag gjøres i samråd med verneombud i tillegg til plattformsjefen. Se forklaring til § 8 nr. 1.
Videre er leddene i paragrafen nummerert.
3.3 Risikoanalyseforskriften
Til § 2 nr. 8 og 9
Sammenlignet med høringen har vi oppdatert definisjonene i § 2 nr. 8 og 9 slik at det henvises til riktige klasseinstitusjoner.
Til § 4
Se begrunnelsen under punkt 3.2.
Til § 23 nr. 2 andre punktum
Endringen her er kun språklig.
Til § 25
I § 25 nr. 1 gis en ikke-uttømmende liste over sikkerhetskritiske driftssystemer. Sett i sammenheng med de andre sikkerhetskritiske driftssystemene som nevnes er det likevel vår vurdering at helikopterdekk og drikkevannsanlegg også bør nevnes.
I § 25 nr. 2 har vi endret strekpunktet «nødkommuniksasjonssystemer» til «kommunikasjonssystemer». Dette fordi vi mener nødkommunikasjonssystemer blir for snevert i denne sammenheng. Ordlyden skal forstås slik at det er de kommunikasjonssystemene som brukes i forbindelse med sikring og bekjempelse som omfattes. Endringen må også sees i sammenheng
med endringen i bemanningsforskriften hvor § 8 nr. 3 hvor det henvises til risikoanalyseforskriften.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene gir ingen negative økonomiske konsekvenser verken for næringen eller administrasjonen.
Fotnoter
- Heretter omtalt som slepeforskriften.
- Heretter omtalt som bemanningsforskriften.
- Heretter omtalt som risikoanalyseforskriften.
- Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk