Opplæring

  1. Alle som søker om sertifikat for ansvarshavende vaktoffiser på broen, bør ha fullført et planlagt og strukturert opplæringsprogram som er utformet for å bistå en vordende offiser med å tilfredsstille kravene til kompetanse i samsvar med tabell A-II/1.
  2. Strukturen i opplæringsprogrammet bør være beskrevet i en opplæringsplan som klart uttrykker for alle berørte parter målene for hvert trinn i opplæringen om bord og på land. Det er viktig at både den som tar offisersutdanning, veiledere og personell på skipet og i selskapet har klart for seg hvilken kompetanse som kreves oppnådd ved programmets avslutning, og hvordan dette skal oppnås gjennom en kombinasjon, opplæring og praktisk erfaring om bord og på land.
  3. Den obligatoriske fartstiden er av største betydning for å lære jobben som sjøoffiser og for å tilfredsstille de generelle kravene til kompetanse. Dersom fartstiden er skikkelig planlagt og oppbygd, vil den gjøre vordende offiserer i stand til tilegne seg og praktisere ferdigheter, og vil gi mulighet for demonstrasjon og bedømmelse av oppnådd kompetanse.
  4. Når fartstiden er del av et godkjent opplæringsprogram, bør følgende prinsipper iakttas: 
    1. Opplæringsprogrammet om bord bør være en integrert del av den totale opplæringsplanen.
    2. Opplæringsprogrammet om bord bør være ledet og samordnet av selskapet som er driftsansvarlig for skipet der fartstiden skal opptjenes.
    3. Den vordende offiseren bør gis en opplæringsbok* som gjør det mulig å føre en fortløpende samlet oversikt over praktisk opplæring og erfaring til sjøs. Opplæringsboken bør utformes på en slik måte at den kan gi detaljert informasjon om oppgaver og plikter som bør ivaretas, og hvordan arbeidet med å fullføre dem skrider frem. Når den er behørig utfylt, vil opplæringsboken gi enestående bevis på at det er fullført et strukturert program for opplæring om bord, som kan tas i betraktning i prosessen med å evaluere kompetansen for utstedelse av et sertifikat.
    4. Den vordende offiseren bør til alle tider kunne identifisere to personer som har direkte ansvar for ledelsen av opplæringsprogrammet om bord.
    5. Den ene av disse er en kvalifisert seilende offiser, omtalt som "skipets opplæringsoffiser", som under skipsførerens overoppsyn bør organisere og føre tilsyn med opplæringsprogrammet under hele reisens varighet. Den andre bør være en person som er utpekt av selskapet, i det følgende kalt "selskapets opplæringsoffiser", som bør ha et allment ansvar for opplæringsprogrammet og for samordning med høgskoler og opplæringsinstitusjoner.
    6. Selskapet bør sikre at det settes av passende tidsrom til gjennomføring av opplæringsprogrammet om bord innenfor rammen av de krav skipets normale drift stiller.

Roller og ansvarsområder

  1. Dette avsnittet sammenfatter rollene og ansvarsområdene til personer som er involvert i organisering og ledelse av opplæring om bord:
    1. Selskapets opplæringsoffiser skal være ansvarlig for:
      1. generell administrasjon av opplæringsprogrammet,
      2. overvåking av den vordende offiserens progresjon gjennom hele opplæringsprogrammet, og
      3. å gi nødvendig veiledning og forvisse seg om at alle som er involvert i opplæringsprogrammet, gjør sin del.
    2. Skipets opplæringsoffiser skal være ansvarlig for:
      1. å organisere programmet for praktisk opplæring til sjøs,
      2. som en del av tilsynsfunksjonen å sikre at opplæringsboken føres fortløpende slik den skal, og at alle andre krav tilfredsstilles, og
      3. så langt det er praktisk mulig, å sikre at tiden som den vordende offiseren tilbringer om bord, er så nyttig som mulig med hensyn til opplæring og erfaring, og er i tråd med målene for opplæringsprogrammet, progresjonen i opplæringen og skipets driftsmessige begrensninger.
    3. Skipsførerens ansvarsområder skal være å:
      1. utgjøre et bindeledd mellom skipets opplæringsoffiser og selskapets opplæringsoffiser i land,
      2. stå for kontinuiteten i opplæringen dersom skipets opplæringsoffiser går av vakt i løpet av reisen, og
      3. sikre at alle parter gjennomfører opplæringsprogrammet om bord effektivt.
    4. Den vordende offiserens ansvarsområder skal være å:
      1. nøye følge det fastsatte opplæringsprogrammet,
      2. gjøre det meste ut av mulighetene som byr seg, i eller utenfor arbeidstiden, og
      3. holde opplæringsboken oppdatert og sikre at den alltid er tilgjengelig for undersøkelse.

Innføring

  1. På begynnelsen av programmet og ved starten av hver reise på et nytt skip bør vordende offiserer få alle opplysninger og all veiledning med hensyn til hva som forventes av dem, og hvordan opplæringsprogrammet vil bli organisert. Innføringen er en god anledning til å orientere de vordende offiserene om viktige sider ved oppgavene de skal ivareta, med særlig vekt på trygge arbeidsrutiner og vern av det maritime miljøet.

Opplæringsprogram om bord

  1. Opplæringsboken bør blant annet inneholde en rekke oppgaver eller plikter som bør utføres som en del av det godkjente opplæringsprogrammet om bord. Slike oppgaver eller plikter bør være knyttet til minst følgende områder: 
    1. styresystemer,
    2. generelt sjømannskap,
    3. fortøyning, ankring og havneoperasjoner,
    4. redningsredskaper og brannslokkingsutstyr,
    5. systemer og utstyr,
    6. arbeid med lasten,
    7. arbeid på broen og vakthold, og
    8. kunnskap om maskinrommet.
  2. Det er svært viktig at den vordende offiseren får tilstrekkelig mulighet til å skaffe seg erfaring fra brovakt under tilsyn, særlig på de siste trinnene i opplæringsprogrammet om bord.
  3. Jobbutførelsen til den vordende offiseren for hver av oppgavene og pliktene som er oppført i opplæringsboken, bør attesteres ved at en kvalifisert offiser påfører sine initialer når denne mener at vedkommende har oppnådd tilstrekkelig dyktighet. Det er viktig å forstå at den vordende offiseren kan bli nødt til å demonstrere ferdighet ved flere anledninger før en kvalifisert offiser er overbevist om at vedkommende har nådd et tilfredsstillende nivå.

Tilsyn og kontroll

  1. Veiledning og gjennomgang er avgjørende for å sikre at de vordende offiserene er fullt klare over sin progresjon, og å gjøre dem i stand til å ta del i avgjørelser om sitt fremtidige program. For å være effektive bør gjennomgåelser være knyttet til informasjon som er tilegnet gjennom opplæringsboken og andre passende kilder. Opplæringsboken bør undersøkes og formell påtegning foretas av skipsføreren og skipets opplæringsoffiser i begynnelsen av, under og på slutten av hver reise. Opplæringsboken bør også undersøkes og påtegnes av selskapets opplæringsoffiser mellom reisene.

Bedømmelse av evner og ferdigheter i vakthold på broen

  1. Alle som søker om sertifikat der det kreves spesialopplæring og særskilt bedømmelse av evner og ferdigheter i vaktholdsplikter på broen, bør ved å foreta en demonstrasjon enten på en simulator eller om bord på et skip som del av et godkjent opplæringsprogram om bord, være pålagt å godtgjøre at de har tilegnet seg ferdighetene i og evnen til å virke som ansvarshavende vaktoffiser på broen på minst følgende områder, nemlig å:
    1. forberede og gjennomføre en reise, herunder:
      1. tolke og anvende informasjon som hentes fra sjøkart,
      2. bestemme posisjonen i kystfarvann,
      3. anvende basisinformasjon som er hentet fra tidevannstabeller og andre navigasjonspublikasjoner,
      4. sjekke og betjene utstyr på broen,
      5. sjekke magnetiske kompass og gyrokompass,
      6. vurdere tilgjengelig meteorologisk informasjon,
      7. bruke himmellegemer til å bestemme posisjonen,
      8. påvise misvisning med astronomiske og terrestriske midler, og
      9. utføre beregninger for reiser som gjelder inntil 24 timer,
    2. betjene og anvende informasjon som er hentet fra elektroniske navigasjonssystemer,
    3. betjene radar, ARPA og ECDIS og anvende radarinformasjon for navigering og unngåelse av sammenstøt,
    4. betjene fremdrifts- og styresystemer for å kontrollere retning og fart,
    5. gjennomføre rutiner og rutiner for brovakten,
    6. gjennomføre manøvrer som er nødvendige for å redde personer som er falt over bord,
    7. sette i gang nødvendige tiltak i tilfelle en nær forestående nødssituasjon (f.eks. brann, sammenstøt, grunnstøting) og tiltak umiddelbart etter en nødssituasjon,
    8. sette i gang nødvendige tiltak i tilfelle feilfunksjon ved eller svikt i større utstyrsenheter eller anlegg (f.eks. styremaskin, kraft, navigasjonssystemer),
    9. utføre radiokommunikasjon og lydsignalisering i normale situasjoner og nødssituasjoner, og
    10. overvåke og betjene sikkerhets- og alarmsystemer, herunder internt samband.
  2. Bedømmelse av evner og ferdigheter i vakthold på broen bør:
    1. skje på grunnlag av kriteriene for evaluering av kompetanse for navigeringsfunksjonen som er oppført i tabell A-II/1,
    2. sikre at kandidaten utfører sine vaktholdplikter på broen i samsvar med Prinsipper som skal iakttas for brovakt (avsnitt A-VIII/2, del 4-1) og Veiledning om brovakt (avsnitt B-VIII/2, del 4-1).

Evaluering av kompetanse

  1. Kravene til kompetanse som skal oppfylles for å få sertifikat for ansvarshavende vaktoffiser på broen, er oppført i tabell A-II/1. Tabellen spesifiserer kravene til kunnskaper og ferdigheter og anvendelsen av disse kunnskapene og ferdighetene i arbeidsutførelsen som kreves om bord på skip.
  2. Bredde i kunnskapene er en underforstått del av kompetansebegrepet. Bedømmelse av kompetanse bør derfor omfatte mer enn de umiddelbare faglige kravene som arbeidsutførelsen stiller, ferdighetene som kreves og oppgavene som skal utføres, og bør gjenspeile den større bredden i kunnskaper som er nødvendig for fullt ut å tilfredsstille forventningene til en skipsoffiser når det gjelder kompetent arbeidsutførelse. Dette omfatter relevant kunnskap, teori, prinsipper og kognitive ferdigheter som i varierende grad er basis for alle kompetansenivåer. Det omfatter også dyktighet med hensyn til hva som må gjøres, hvordan og når det må gjøres, og hvorfor det bør gjøres. Når slik kompetanse anvendes riktig, vil den bidra til å sikre at kandidaten kan:
    1. arbeide kompetent på ulike skip og under en rekke ulike omstendigheter,
    2. forutse, forberede seg på og håndtere nødssituasjoner, og
    3. tilpasse seg nye og endrede krav.
  3. Kriteriene for evaluering av kompetanse (kolonne 4 i tabell A-II/1) identifiserer de viktigste sidene ved kompetent arbeidsutførelse og er i hovedsak resultatbasert. De formuleres på en slik måte at de kan benyttes som grunnlag for bedømmelsen av en kandidats arbeidsutførelse, og de bør være tilstrekkelig dokumentert i opplæringsboken.
  4. Evaluering av kompetanse er en prosess som består i å:
    1. samle et tilstrekkelig, gyldig og pålitelig materiale som viser kandidatens kunnskap, forståelse og dyktighet med hensyn til å utføre oppgavene og pliktene og ivareta ansvarsområdene som er oppført i kolonne 1 i tabell A-II/1, og
    2. vurdere dette materialet opp mot kriteriene spesifisert i standarden.
  5. Ordningene for evaluering av kompetanse bør utformes slik at det tas hensyn til ulike bedømmelsesmetoder som kan gi ulike typer dokumentasjon om kandidatens kompetanse, f.eks.:
    1. direkte observasjon av arbeidsaktiviteter (herunder fartstid),
    2. tester av ferdigheter/dyktighet/kompetanse,
    3. prosjekter og oppdrag,
    4. dokumentasjon fra tidligere erfaring, og
    5. skriftlige, muntlige og datamaskinbaserte spørreteknikker*.
  6. En eller flere av de fire første metodene ovenfor bør nesten alltid benyttes for å skaffe frem dokumentasjon for evne, i tillegg til passende spørreteknikker som gir dokumentasjon om støttekunnskaper og forståelse.

Opplæring i astronomisk navigering

  1. Følgende områder sammenfatter den anbefale opplæringen i astronomisk navigering:
    1. korrekt justering av sekstanten for justerbare feil,
    2. fastsettelse av korrekt avlesning av sekstantens høyde for himmellegemer,
    3. nøyaktig beregning av siktreduksjon ved hjelp av en foretrukket metode,
    4. beregning av tiden for solens middagshøyde,
    5. beregning av breddegrad etter polstjernen eller ved hjelp av solens middagshøyde,
    6. nøyaktig plotting av posisjonslinje(r) og posisjonsfiksering,
    7. bestemmelse av tid for synlig oppgående og nedgående sol ved hjelp av en foretrukket metode,
    8. identifikasjon og valg av de mest egnede himmellegemene i perioden med halvmørke,
    9. fastsettelse av kompassfeil etter asimut eller etter amplitude ved hjelp av en foretrukket metode,
    10. nautisk astronomi som krevet for å støtte den obligatoriske kompetansen i punkt 19.1 til 19.9 ovenfor.
  2. Opplæring i astronomisk navigering kan omfatte bruk av elektronisk almanakk og programvare for beregning av astronomisk navigering.