Storhaug har lang erfaring fra internasjonale forhandlinger i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, både som delegasjonsleder og som delegasjonsmedlem, og har god innsikt i den internasjonale reguleringen av sjøfolks arbeids- og levevilkår. Siden 2007 har han koordinert Sjøfartsdirektoratets arbeid opp mot IMO.  

– Her er det bare å gratulere Haakon. Dette er et resultat av den imponerende innsatsen han har lagt ned i IMO gjennom årene, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, og påpeker at dette er en fjær i hatten også for Sjøfartsdirektoratet og Norge.  

– Hva tenker du om selv om din nye rolle, Haakon Storhaug?  

– For det første er det en ære å bli valgt til ledervervet for HTW. Det er en anerkjennelse av at Norge har et aktivt engasjement i IMO, og på det personlige planet er det en anerkjennelse av et mangeårig arbeid i IMO og ILO med sikkerhet og arbeids -og levevilkår for sjøfolk og fiskere. Man blir valgt for ett år av gangen, og maksimum er som regel fem sesjoner, sier Storhaug. Det blir en overgang fra å argumentere effektivt for norske standpunkter, til å finne frem til underkomiteens samlede synspunkter i de ulike sakene. 

Haakon Storhaug har lang erfaring med arbeid i IMO.  FOTO: Steinar Haugberg, Sjøfartsdirektoratet.

Spennende utfordringer

Han ser frem til å lede underkomiteen fremover, og forteller at de går mange spennende utfordringer i møte.  

– Jeg vil spesielt trekke frem tre utfordringer: revisjon av STCW, det menneskelige element og økt samarbeid med ILO og FAO, sier han. HTW vil nemlig få i oppdrag å gjennomføre en større revisjon av STCW-konvensjonen, som trolig blir satt på agendaen av Sjøsikkerhetskomiteens neste sesjon i april 2022. HTW vil også få en viktig rolle i å formulere IMOs arbeid innen det menneskelige element, som hittil har begrenset seg i praksis til ISM-koden.  

– IMO har hatt policy på det menneskelige element helt siden 90-tallet, men siden IMOs strategiske plan fikk inn et såkalt strategic direction om å adressere det menneskelige element, er det nå satt nytt fokus på dette i IMO, forklarer han. Det tredje spennende området er det økende samarbeidet med andre FN-organisasjoner, som FAO og ILO.  

– Dette er en erkjennelse av at vi ikke kan jobbe i isolasjon fra hverandre da normene som utvikles i alle disse organisasjonene gjelder samme objekt, nemlig skipene og de som jobber om bord, sier Storhaug.  

Intensive møter

Han forteller at ledere av komiteer og underkomiteer må forberede seg godt, i god tid før møtene. IMOs fagfolk lager en slags dreiebok for å sikre at alle dokumenter blir behandlet av underkomiteen. På forrige møte, som var Storhaugs første som komiteleder, var det litt over 30 dokumenter som ble sendt inn, samt en rekke dokumenter som ikke ble behandlet på sesjonen før, på grunn av pandemien. 

– I praksis måtte vi gjennom alle sakene med tilhørende dokumenter på ca. 9 timer fordelt over tre dager. Min oppgave var å lede diskusjonene frem til konklusjoner alle kan leve med. Av og til må man skuffe noen land som har sendt inn forslag, eller som det ikke blir tid til å høre deres innlegg på grunn av tidsmangel i disse tider med videomøter, forteller Storhaug. På grunn pandemien gikk møtet digitalt, noe som bød på utfordringer.  

– Det var en utfordring at videoforbindelsen fra min pc ikke var helt god, slik at simultantolkene ikke kunne lese leppene mine, som de tydeligvis gjør i tillegg til å høre etter hva jeg sier og leser opp. Jeg er meget imponert over kunnskapene og evnene til simultantolkene, sier han.  Også etter møtene er avsluttet må han være tilgjengelig for å sikre at den endelige rapporten, som går til Sjøsikkerhetskomiteen, er korrekt. 

Mens Storhaug leder komiteen, vil Norges delegasjon til forhandlingene ledes av Sjøfartsdirektoratets Torstein D. Selsås.